05.07.2002 høringsnotat 2

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

VEDLEGG 2
4.7.2002

1. Innledning

Motpartseksponeringen og kapitalkravet for derivater kan reduseres gjennom motregningsavtaler. Kredittilsynet har funnet det hensiktsmessig å foreslå to mindre justeringer i forskrift av 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitaldekningsforskriften) § 6a vedrørende muligheten til å hensynta motregningsavtaler i kapitaldekningsberegningene. Den ene endringen omhandler muligheten til å ta hensyn til motregningsavtaler ut over de som er nevnt i Verdipapirhandelloven § 10-1 når motpartens hjemland anerkjenner slike motregningsavtaler. Den andre endringen gjelder hvilken dokumentasjon som skal sendes inn til Kredittilsynet før motregning kan benyttes i kapitaldekningssammenheng.

Om hvilke motregningsavtaler som anerkjennes
Motregningsadgangen i kapitaldekningsforskriften er begrenset til kontrakter som faller inn under verdipapirhandelloven § 10-1 som regulerer motregningsadgangen etter norsk rett. Institusjonene kan imidlertid ha motregningsavtaler med utenlandske motparter som omfatter andre kontrakter enn de som er nevnt i verdipapirhandelloven, typisk derivater på egenkapitalinstrumenter. Dersom det er anledning til å motregne slike kontrakter i motpartens jurisdiksjon, mener Kredittilsynet dette bør kunne tas hensyn til ved beregning av kapitaldekningen. Det foreslås derfor å endre ordlyden i forskriften slik at denne også omfatter kontrakter som kan motregnes etter utenlandsk rett. Foreløpig er det tre institusjoner som hensyntar motregningsavtaler i kapitaldekningsrapporteringen. Kredittilsynet tror effekten på kapitaldekningen av endringen som foreslås, vil være beskjeden.

Om dokumentasjonskravene for å kunne hensynta motregning
Etter kapitaldekningsforskriften § 6a, må institusjoner som ønsker å ta hensyn til effekten av motregning, sende inn juridiske uttalelser om motregningsavtalenes gyldighet i de respektive landene. Internasjonalt er det blitt vanlig å benytte standardiserte ISDA 1International Swaps and Derivatives Association-avtaler ved handel med derivater. ISDA har publisert juridiske uttalelser om motregningsadgangen i de ulike landene. Kredittilsynet ser det ikke som hensiktsmessig å motta en rekke likelydende kopier av slike juridiske uttalelser, og mener det bør være tilstrekkelig at institusjonene meddeler Kredittilsynet at de faktisk besitter slike uttalelser. Kredittilsynet kan med hjemmel i Kredittilsynsloven § 4 nr. 3 be om innsyn i avtalene og de juridiske uttalelsene.

2. Om hvilke motregningsavtaler som anerkjennes
Motregning etter Verdipapirhandelloven § 10-1 omhandler varederivater, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Den viktigste kategorien derivater som faller utenfor Verdipapirhandelloven § 10-1, synes å være egenkapitalrelaterte derivater som for eksempel opsjoner og terminer på aksjeindekser.

I brev fra Finansdepartementet av 21. juni 2000 ble Kredittilsynet bedt om å vurdere følgende:

”Videre vil det etter departementets oppfatning være naturlig i den grad det fortsatt opprettholdes visse forskjeller mellom motregningsadgangen iht. til verdipapirhandelloven kap. 10 med tilhørende forskrifter, og hva som er vanlig internasjonalt, å vurdere å endre kapitaldekningsforskriften § 6a. Departementet ber Kredittilsynet vurdere dette nærmere i tilknytning til utarbeidelse av forskrift til verdipapirhandelloven § 10-1.”

Finansdepartementets henvendelse hadde bakgrunn i FNHs høringsuttalelse av 12. april 2000 om forslag til implementering av Rådsdirektiv 98/33/EF om endring av rådsdirektiv 89/647/EØF om kredittinstitusjoners kapitaldekning. I FNHs høringsuttalelse heter det at i den grad det opprettholdes visse forskjeller mellom motregningsadgangen iht. vphl. kap 10 og hva som er vanlig internasjonalt, bør kapitaldekningsforskriften § 6a endres. Kredittilsynet tolket FNH dithen at det var ønskelig å åpne for motregning etter kapitaldekningsforskriften

§ 6a utover motregningsadgangen etter verdipapirhandelloven § 10-1. I brev av 19. mai 2000 til Finansdepartementet ønsket ikke Kredittilsynet å gi sin tilråding til dette forslaget. Etter Kredittilsynets vurdering, burde motregning etter kapitaldekningsforskriften § 6a være begrenset til godkjente motregningsavtaler som nevnt i verdipapirhandelloven §10-1.

FNH har i brev av 21. desember 2000 utdypet problemstillingen som FNH drøftet i brev 12. april 2000. Opplysningene innebærer at Kredittilsynet har revurdert denne problemstillingen, jf. også Finansdepartementets forespørsel om å utrede dette spørsmålet.

FNH viser til at dagens rettstilstand innebærer at norske institusjoner får redusert sin reelle kredittrisiko på utenlandske motparter i større grad enn det kapitaldekningsforskriften § 6a anerkjenner, fordi forskriftens § 6a kun viser til det norske regelverket for motregning.

Verdipapirhandelloven § 10-1 regulerer hvilke type kontrakter en norsk finansinstitusjon kan inngå motregningsavtaler for uten at dekningsloven §§ 7-3 og 8-1 kommer til anvendelse på den norske partens konkursbo eller bo under offentlig administrasjon. Verdipapirhandelloven § 10-1 er ikke til hinder for at norske institusjoner kan inngå motregningsavtaler med utenlandske institusjoner, der motregningsadgangen overfor et eventuelt utenlandsk konkursbo omfatter flere instrumenter enn hva som følger av vphl.

§10-1. Kapitaldekningsforskriften § 6a er imidlertid utformet slik at adgangen til å ta hensyn til motregning ved beregning av kapitalkravet, kun gjelder derivater som er omfattet av motregningsretten overfor norske konkursbo i henhold til verdipapirhandelloven § 10-1.

Kapittel 6a i kapitaldekningsforskriften er en implementering av Annex III pkt. 3 ”Contractual Netting” i det konsoliderte bankdirektiv 2000/12/EC. Både kapitaldekningsforskriften og direktivet stiller krav til at institusjonens fordringer og forpliktelser skal være begrenset til nettosummen etter gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor. Den norske implementeringen har imidlertid begrenset godkjente motregningsavtaler (som kapitaldekningsreduserende) etter verdipapirhandelloven § 10-1, uavhengig av om motparten er lokalisert i en jurisdiksjon med en mer omfattende motregningsrett enn den norske, jf. FNHs henvendelse. På denne måten kan en si gjennomføringen i norsk rett er strengere enn direktivkravet. Direktivet angir imidlertid minstekrav og det er ikke til hinder for at nasjonale myndigheter kan gjennomføre bestemmelsene strengere enn disse minstekravene. Gjennomføringen i norsk rett er derfor ikke i strid med direktivet.

Kredittilsynet har foretatt en gjennomgang av kapitaldekningsregelverket i Danmark, Sverige og Storbritannia. Kapitaldekningsregelverket i disse landene hensyntar motregningsadgang både etter nasjonal og internasjonal rett.

I Norge er det kun tre institusjoner som per i dag tar hensyn til motregningsavtaler i kapitaldekningssammenheng. Kredittilsynet har innehentet opplysninger som viser at disse inngår motregningsavtaler med utenlandske motparter utover de rente-, valuta- og varerelaterte kontraktene som fremgår av verdipapirhandelloven § 10-1. Kredittilsynet har ikke tilstrekkelige informasjon til å kunne beregne virkningen på kapitalkravet. Kapitalkravet for motpartsrisiko for derivater er i utgangspunktet lavt, slik at en åpning for å hensynta motregningsavtaler med utenlandske motparter vil ha begrenset virkning på kapitalkravet.

Kredittilsynet har gjort grove anslag som viser at effekten av en endring i regelverket som omtalt over, vil være liten.

Etter Kredittilsynets vurderinger foreligger det ingen hindringer for å utvide kapitaldekningsforskriften § 6a til også å hensynta motregningsavtaler etter internasjonal rett. Kredittilsynet synes det er rimelig å støtte FNHs synspunkter om at kapitaldekningskravet bør reflektere den reelle kredittrisikoen knyttet til motregningsavtalene. Når motregningsavtalen er gyldig etter lovgivningen i den stat motparten befinner seg, er det etter vår forståelse vanskelig å argumentere mot at motregningsavtalen ikke skal hensyntas ved beregning av kapitalkravet.

Kredittilsynet påpeker at et slikt forslag ikke vil kreve endringer i verdipapirhandelloven § 10-1 siden forslaget ikke berører den norske konkurslovgivningen. Forslaget vil kun kreve endringer i kapitaldekningsforskriften § 6a. Det gjøres oppmerksom på at Kredittilsynet har til vurdering hvorvidt det skal foreslås å utvide motregningsadgangen etter verdipapirhanddelloven § 10-1. En slik endring vil ikke få betydning for ordlyden i kapitaldekningsforskriften; En eventuell utvidelse av motregningsadgangen etter verdipapirhandelloven, vil medføre at endringen som foreslås her vil få mindre betydning, ettersom avviket mellom motregningsadgangen etter norsk og internasjonal rett da vil bli mindre.

Utkast til forskriftstekst følger vedlagt.

3. Om dokumentasjonskravene for å kunne hensynta motregning

Forskrift av 22.10.1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak § 6a åpner for at institusjonene kan hensynta motregningsavtaler ved beregning av kapitaldekningen. Forskriften angir tre vilkår (Kredittilsynets uthevning):

.

Institusjonen må ha inngått en motregningsavtale med sin motpart som skaper én enkelt juridisk forpliktelse som omfatter samtlige transaksjoner i derivater, slik at institusjonen ved motpartens manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil ha en fordring på eller forpliktelse til å betale nettosummen av transaksjonenes positive og negative markedsverdi.

.

Kredittilsynet må ha mottatt skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonens fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:

a)

gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor,

b)

lovgivningen som regulerer de aktuelle transaksjoner, og

c)

lovgivningen som regulerer enhver kontrakt eller avtale som er nødvendig for å gjennomføre motregningsavtalen.

3.

Institusjonen må ha fastsatt rutiner som sikrer at motregningsavtalens juridiske gyldighet vurderes løpende i lys av eventuelle endringer i aktuell lovgivning.

Foreløpig er det tre norske finansinstitusjoner som hensyntar motregningsavtaler ved beregning av kapitaldekningen: DnB, Nordea Bank Norge og Eksportfinans.

ISDA (International Swaps and Derivatives Association) har utarbeidet en standard for motregningsavtaler og publisert to såkalte Master Agreements som det er vanlig å benytte. For hvert land har ISDA innhentet juridiske uttalelser om motregningsadgang.

Dersom forskriftens ordlyd skal oppfylles, må institusjoner som vil benytte motregningsadgang sende inn juridiske betekninger for de enkelte motparters jurisdiksjoner. De største bankene har motparter i mange land. I de fleste tilfellene vil institusjonene ta utgangspunkt i ISDAs standardavtaler.

Kredittilsynet har på denne bakgrunn vurdert hvorvidt det er nødvendig at tilsynet mottar likelydende kopier av disse juridiske uttalelsene fra hver institusjon som vil benytte motregning i kapitaldekningssammenheng.

Rådsdirektiv 2000/12/EU anneks III punkt 3 b) ii, sier at ” kredittinstitusjonen må ha stilt til rådighet for vedkommende myndigheter skriftlige, juridisk velbegrunnede uttalelser(..)”.

I den svenske forskriften (FFFS 2000:6, 4 kap 8§) heter det at ”institutet skal (…) anmäla til finansinspektionen at juridisk bindande avtal om netting finns mellom institutet og en motpart”. I Storbritannia sier FSA at ”a bank must confirm to the FSA that it has legal opinions confirming the enforceability of the netting agreement”. Av dette kan man tolke at de juridiske uttalelsene ikke nødvendigvis må sendes inn til tilsynsmyndighetene, men at institusjonene må bekrefte overfor tilsynsmyndighetene at de finnes og kunne fremlegge disse på forespørsel.

Kredittilsynet kan med hjemmel i Kredittilsynsloven § 4 nr. 3 be om innsyn i avtalene og de juridiske uttalelsene. Kredittilsynet foreslår derfor å endre forskrift av 22.10.1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak § 6a punkt 2 slik at ordlyden blir:

2.

Institusjonen må ha meddelt Kredittilsynet at den besitter skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonens fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:

Utkast til forskrift om endring av forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak

§ 6a første ledd nr. 1 og 2 skal lyde:

Ved konvertering av derivater til kredittrisiko som nevnt i § 6 annet ledd punkt 8 (konvertering etter markedsverdimetoden), godkjennes bilaterale motregningsavtaler som nevnt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 10-1, samt motregningsavtaler som reguleres i en annen jurisdiksjon og som i denne juridiksjonen kan gjøres gjeldene i en konkurs, som risikoreduserende på følgende vilkår:

1.

Institusjonen må ha inngått en motregningsavtale med sin motpart som skaper én enkelt juridisk forpliktelse som omfatter samtlige transaksjoner i derivater, slik at institusjonen ved motpartens manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil ha en fordring på eller forpliktelse til å betale nettosummen av transaksjonenes positive og negative markedsverdi.

2. Institusjonen må ha meddelt Kredittilsynet at den besitter skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonens fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:

a) gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor,

b) lovgivningen som regulerer de aktuelle transaksjoner, og

c) lovgivningen som regulerer enhver kontrakt eller avtale som er nødvendig for å gjennomføre motregningsavtalen.

VEDLEGG