Høringsbrev

Høringsinstanser

HØRING - forskrift om universitets- og høgskolelovens anvendelse for Forsvarets høyskoler

INNLEDNING

Ny § 1. nr. 3 i lov om universiteter og høgskoler lyder: Kongen kan bestemme at deler av loven skal gjelde for andre statlige institusjoner som gir utdanning på faglig nivå med universiteter og høgskoler. Bestemmelsen ble tilføyd gjennom endringer i loven 28. juni 2002, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Hensikten med tilføyelsen i § 1 er at statlige institusjoner som gir høyere utdanning, kan likestilles med utdanningsinstitusjoner under loven og med private høyskoler med eksamensrett, ved at de delvis kan omfattes av loven.

Utdannings- og forskningsdepartementet sender nå på høring et forslag om at deler av loven skal gjelde for høyskoler som sorterer under Forsvarsdepartementet. Dette gjelder Forsvarets krigsskoler (Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Krigsskolen) og Hærens ingeniørhøgskole. Vedlagte utkast til forskrift fastslår hvilke deler av loven som skal gjelde for Forsvarets høyskoler.

BAKGRUNN

I St.meld. nr. 22 (1992-93) Om utdanning i Forsvaret heter det: "Utdanningen ved krigsskolene bør legges opp slik at den kan gi formell kompetanse på linje med sivile høgskoler".

I Innst. S. nr. 167 (1992-93) uttaler Stortingskomiteen: "Komiteen ser det som viktig at krigsskoleutdanningen godkjennes som høgskoleutdanning, og at Forsvaret utvikler en krigsskolemodell som gjør dette mulig".

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) - Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 - heter det:
"Krigsskoleutdanningen har på 1990-tallet beveget seg i retning av en sterkere akademisering. Skolene har tatt sikte på å tilby forskningsbasert undervisning innenfor sentrale fagområder. Flere sivile akademikere er blitt ansatt, samarbeidet med sivile akademiske institusjoner er utvidet, og en rekke offiserer har mottatt stipendier for å gjennomføre høyere sivile studier. Det er en klar ambisjon at militær høyskoleutdanning skal akkrediteres på nivå med nasjonale og internasjonale universiteter og høyskoler. I et lengre tidsperspektiv tas det sikte på en tilpassing til en ny framtidig universitets- og høyskolemodell, jamfør Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets pågående arbeid. Parallelt med dette utreder Forsvaret for tiden det reelle utdanningsbehovet, den framtidige utdanningsordning og -modell, samt en ytterligere samordning av skoler innen og på tvers av forsvarsgrenene."

I Innst.S. nr. 342 (2000-2001) uttaler Stortingskomiteen:
"komiteen anser også at militær utdanning fra krigsskolenivå og oppover, snarest mulig må aksepteres på linje med sivile utdanninger."

Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Krigsskolen (Hæren) gir militær profesjonsutdanning på høgskolenivå for de tre forsvarsgrenene. Eksamen fra de tre utdanningsinstitusjonene har tidligere ikke gitt noen akademisk grad eller uttelling som er i samsvar med utdanningenes omfang og nivå, og studentene har måttet søke om godkjenning og innpassing ved en institusjon under loven for å kunne få en slik grad. Utdanningsprogrammene fra de tre institusjonene er blitt vurdert i forkant av Stortingets behandling av ny lov om universiteter og høgskoler. Den faglige vurderingen er foretatt av en sakkyndig komite nedsatt av Norgesnettrådet.
På bakgrunn av vurderingen anbefalte departementet i brev til institusjonene 21. mai 2002, at utdanningen ved krigsskolene gis uttelling etter tid-for-tid-prinsippet, (jf. § 47) med 20 vekttall (60 studiepoeng) per år.

Hærens ingeniørhøgskole (HIS) følger rammeplanen for ingeniørutdanning gitt av departementet (UFD). HIS har i en årrekke fulgt de delene av den tidligere universitetsloven som gjaldt for de statlige høyskolene. Ved vedtakelsen av ny lov om universiteter og høgskoler i 1995 ble høyskolene under UFD nevnt ved navn. HIS, som ligger under Forsvarsdepartementet, var ikke omfattet. Etter at høgskoleingeniør ble beskyttet tittel i desember 1993 har studenter fra HIS derfor måttet søke om godkjenning av sin utdanning og få tildelt graden ved en sivil høyskole under loven.

HØRINGSUTKASTET

I utkastet til forskrift angis de bestemmelsene i loven som skal gjelde for Forsvarets høyskoler, og det er inntatt enkelte definisjoner for å harmonisere loven med Forsvarets særskilte styringssystem.

Store deler av loven foreslås gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler. Dette gjelder:
Kapittel 1 om virkeområde og formål (med unntak av § 2, nr. 3 og 6)
Kapittel 3 omakkreditering og evaluering
Kapittel 5, § 19 nr. 2 om studentrepresentasjon
Kapittel 7 om studentorgan
Kapittel 9, § 37 om opptak
Kapittel 10 om læringsmiljø, grader og eksamen (med unntak av §§ 44 og 54)
Kapittel 11 om søksmål
Kapittel 12, § 57 om enerett til bruk av visse stillingstitler

Begrunnelsen for at Forsvarets høyskoler i forskriften er unntatt fra enkelte av lovens bestemmelser, er generelt Forsvarets egenart og Forsvarets behov for å ha felles bestemmelser for hele virksomheten. I Forsvaret finnes det egne bestemmelser, som på utdanningsområdet har samme intensjon og stort sett tilsvarende innhold som loven. I utkastet kommenteres særskilt de bestemmelsene i loven som ikke foreslås gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Når loven skal gjelde for Forsvarets høyskoler vil dette kunne kreve noen tilpasninger for de aktuelle institusjonene. Disse justeringene vil være av mindre omfang, og antas å kunne dekkes innenfor rammen av tildelte midler til Forsvarets drift av høyskolene. Det forutsettes at det etableres ett tett samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet for å sikre størst grad av parallellitet.

I høringsrunden forut for endringen i lov om universiteter og høgskoler § 1 nr. 3, var det ingen eller mindre merknader til at loven skulle kunne gjøres delvis gjeldende for Forsvarets høyskoler. Høringsfristen settes derfor til kun seks uker. Merknader må være departementet i hende senest 28. februar 2003.

Med hilsen