Høringsbrev

Høring - forskrift om opplysningsplikt mv. for krisesentre til barnevernet

Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om opplysningsplikt mv. for krisesentre til barneverntjenesten på høring, vedlegg 2. Forskriften er utarbeidet med hjemmel i barnevernloven § 6-4 a tredje ledd. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges eventuelle underordnede organer. Høringsfristen er 2. mai 2006.

Barnevernloven ble vedtatt endret med ny § 6-4 a 20. desember 2005, jf Ot.prp nr. 14 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 111 (2004-2005) Om lov om endring i barnevernloven (opplysningsplikt mv. for krisesenter til barneverntenesta). Ved kgl.res. samme dag, ble det besluttet at lovendringen trer i kraft 1. juli 2006. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

§ 6-4 a Opplysningsplikt mv. for krisesentre

Medarbeidere ved private krisesentre som får driftskostnadene dekket av det offentlige har opplysningsplikt etter § 6-4. Medarbeiderne har taushetsplikt om de forhold de får kjennskap til i forbindelse med barneverntjenestens innhenting av opplysninger.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121, dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelsen kan få slik følge.

Departementet skal i forskrift bestemme hvilke krisesentre og medarbeidere som skal omfattes. Departementet kan videre gi forskrift om innholdet i opplysningsplikten og taushetsplikten.

Innføring av opplysningsplikt for krisesentrene krever i henhold til legalitetsprinsippet en klar lovhjemmel. På bakgrunn av at krisesentervirksomheten ikke er lovregulert, finnes det heller ingen legaldefinisjon av hva som er et krisesenter. I lovteksten vises det til krisesentre som får driftskostnadene dekket av det offentlige, og at det skal presiseres i forskrift hvilke krisesentre som skal omfattes.

Videre skal det presiseres i forskriften hvilke medarbeidere som omfattes. Selv om hele eller deler av personalet ved mange krisesentre er ansatte i vanlig forstand, er det fortsatt noen private sentre som er avhengige av frivillige, ulønnede medarbeidere for å kunne gi et døgnåpent tilbud. De frivillige medarbeiderne kommer i kontakt med brukerne på samme måte som det ansatte personalet, og det kan være tilfeldig om det er de ansatte eller de frivillige som får kjennskap til opplysninger som kan utløse opplysningsplikt til barnevernet. Departementet mener derfor at de frivillige også må omfattes av opplysningsplikten.

Departementet er av den oppfatning at medarbeidere som utelukkende har praktiske oppgaver, som for eksempel rengjøring eller vaktmesterhold, ikke bør omfattes av opplysningsplikten.

Rundskriv Q-24, mars 2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten og Veileder Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien, juni 2005, gir utdypende informasjon om opplysningsplikten etter barnevernloven § 6-4, og vil få tilsvarende anvendelse for krisesentrene.

Departementet mener at den lovpålagte taushetsplikten krisesentrene nå får om forhold de blir kjent med i forbindelse med at barnevernet innhenter opplysninger, reguleres tilstrekkelig i § 6-4 a. Taushetsplikt utover dette reguleres etter gjeldende regler og retningslinjer, i form av selvpålagt og avtalebasert taushetsplikt, retningslinjer for statstilskudd, personopplysningsloven og retningslinjer fra Datatilsynet.

Departementet finner derfor ikke at det er behov for nærmere regulering av innholdet i opplysningsplikten og taushetsplikten i forskrift.

For øvrig vil det være viktig at krisesentrene utarbeider gode rutiner i forbindelse med innføring av opplysningsplikten. Det vil også være nødvendig å endre taushetserklæringen medarbeiderne ved krisesentrene underskriver. I taushetserklæringen må det opplyses om at medarbeiderne har lovpålagt taushetsplikt om de forhold de får kjennskap til i forbindelse med barneverntjenestens innhenting av opplysninger, og at overtredelse av denne taushetsplikten er straffbart.

Med hilsen