11.09.2002 Høringsnotat

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

HØRINGSNOTAT
Kredittilsynet 03.09.02

1. Innledning
Kredittilsynet legger frem forslag til endring av § 12-2 sjette ledd i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).

Kredittilsynet foreslår i det følgende å endre § 12-2 sjette ledd i verdipapirhandelloven slik at taushetsplikten i lov av 23. juni 1996 nr. 37 om telekommunikasjon (teleloven) § 9-3 første ledd ikke blir til hinder for at Kredittilsynet får opplysninger om registrert navn, adresse, telefonnummer, eller datakommunikasjonsadresse.

2. Bakgrunnen for lovendringsforslaget
Sommeren 2000 ble det på flere diskusjonsforum på internett lagt ut informasjon av en slik karakter at Kredittilsynet hadde grunn til å tro at det forelå brudd på verdipapirhandelloven (vphl.), særlig forbudet mot kursmanipulering i vphl. § 2-6.

Kredittilsynet ba derfor med hjemmel i vphl. § 12-2 sjette ledd de aktuelle nettstedene om tilgang på IP-nummerene (Internett Protokoll Nummer) til de personene som hadde lagt innlegg ut på nettstedet. Under prosessen ble det reist spørsmål om Kredittilsynet hadde krav på denne type informasjon.

Etter brevveksling mellom Kredittilsynet, Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet konkluderer Samferdselsdepartementet med at taushetsplikten i teleloven § 9-3 første ledd var til hinder for at Kredittilsynet får opplysninger om IP-nummer og sluttbrukere fra de aktuelle nettstedene. På denne bakgrunn uttrykker Kredittilsynet i brev av 14. mars 2001 til Finansdepartementet et ønske om at det blir foretatt lovendringer slik at informasjon om IP-nummer og sluttbrukere også kan utleveres til Kredittilsynet.

Etter brevveksling mellom Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet ble Kredittilsynet anmodet i brev av 3. mai 2002 fra Finansdepartementet om å utarbeide forslag til lovendringer samt utkast til høringsnotat som kan sendes på høring. Finansdepartementet ber i samme brev Kredittilsynet om å samordne dette arbeidet med Post- og teletilsynet i den grad det anses hensiktsmessig, dette siden det for tiden arbeides med en større lovrevisjon av telelovgivningen.

Kredittilsynet har etter samråd med Post- og teletilsynet vurdert hvorvidt et eventuelt forslag til lovendring bør foretas i teleloven eller verdipapirhandelloven. Kredittilsynet har falt ned på et forslag om å foreta endringer i sistnevnte lov.

Kredittilsynet foreslår å endre § 12-2 sjette ledd i verdipapirhandelloven slik at taushetsplikten i lov av 23. juni 1996 nr. 37 om telekommunikasjon (teleloven) § 9-3 første ledd ikke blir til hinder for at Kredittilsynet får opplysninger som nevnt i teleloven § 9-3 tredje ledd i saker hvor det er mistanke om overtredelse av bestemmelsene om innsidehandel i vphl. § 2-1, behandling av innsideopplysninger i vphl. § 2-2 og kursmanipuleringsforbudet i vphl. § 2-6.

3.Gjeldende rett
Når en internettabonnent foretar en konkret kobling til internett tildeles han en vertsadresse som referer seg til et underliggende IP-nummer. Abonnenter som har et fastlinjetilknytning, har et fast IP-nummer og kan, såfremt IP-nummeret er kjent uten videre identifiseres ved hjelp av en egen internettjeneste, med mindre vedkommende har inngått avtale om hemmelig telefonnummer. Abonnenter som ikke har fastlinjetilknytning kan ikke uten videre identifiseres. Dette siden slike abonnenter får tildelt et nytt, såkalt dynamisk IP-nummer, hver gang de kobler seg til nettet. Bakgrunnen for at abonnenten får tildelt et nytt nummer for hver tilkobling, er at ISPen (Internet Service Provider) bare disponerer et begrenset antall IP-nummer i forhold til antallet abonnenter. Selv om en bruker med dynamisk IP-nummer ikke uten videre kan identifiseres, kan ISPen normalt bringe vedkommendes identitet på det rene på grunnlag av IP-nummeret og nøyaktig tidspunkt for tilkobling.

Kredittilsynet kan i følge verdipapirhandelloven § 12-2 sjette ledd pålegge enhver å gi opplysninger ved mistanke om overtredelser av vphl. § 2-1 første ledd (innsidehandelsforbudet), § 2-2 første ledd (behandling av innsideopplysninger) og § 2-6 (forbudet mot kursmanipulering), med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Denne vide opplysningsplikten gjelder altså bare ved mistanke om overtredelser av noen av de mest alvorlige bruddene på verdipapirhandelloven. Opplysninger som er innhentet i medhold av vphl. § 12-2 sjette ledd kan videre bare benyttes i den sak de er innhentet for.

Opplysningsplikten overfor Kredittilsynet går således lengre enn de regler som gjelder for politiet, ettersom politiet ikke kan pålegge noen å avgi forklaring, jf. straffeprosessloven § 230 første ledd.

Det følger av teleloven § 9-3 første ledd at tilbyder av tilgang til telenett eller teletjenester samt teleinstallatør plikter å bevare taushet om innholdet av telekommunikasjon og andres bruk av telekommunikasjon. I brev fra Samferdselsdepartementet til Post- og teletilsynet av 2. mars 2001 legger departementet til grunn at diskusjonsforum som for eksempel Hegnar Online og Sol Børs er å betrakte som tilbyder av teletjenester jf. teleloven § 1-6 bokstav d.

Videre følger det av teleloven § 9-3 tredje ledd at taushetsplikten likevel ikke er til hinder for at opplysninger om registrert navn, adresse, telefonnummer eller datakommunikasjonsadresse gis til politi og påtalemyndighet. Teleloven § 9-3 tredje ledd slik det lyder i dag kom til etter en lovendring i 1998. Bakgrunnen for endringen var hovedsaklig et ønske om at politiet og påtalemyndigheten skulle får tilgang på såkalte ”hemmelige telefonnummer” i sitt arbeid. I Rt. 1999 s. 1944 gjorde Høyesterett det klart at også opplysninger om identiteten bak dynamiske IP-nummer kunne innhentes med hjemmel i teleloven § 9-3 tredje ledd. Det ble samme sted gjort klart at trafikkdata ikke kan innhentes med hjemmel i bestemmelsen. Ei heller kan det gis opplysninger som nevnt i teleloven § 9-3 tredje ledd hvis opplysningene samtidig avslører trafikkdata.

I brev fra Samferdselsdepartementet til Post- og teletilsynet av 2. mars 2001 legger departementet til grunn at taushetsplikten i teleloven § 9-3 første ledd er til hinder for at nettsteder som tilbyr teletjenester, utleverer informasjon som nevnt i teleloven § 9-3 første ledd, deriblant dynamiske IP-nummer til Kredittilsynet, også i de tilfeller hvor Kredittilsynet ber om opplysninger i saker som nevnt i verdipapirhandelloven § 12-2 sjette ledd.

Slik Samferdselsdepartementet tolker teleloven § 9-3 tredje ledd gir bestemmelsen politiet og påtalemyndigheten en videre adgang til å få opplysninger enn Kredittilsynet.

Før lovendringen i 1998 hadde politiet og påtalemyndigheten også mulighet til å få opplysninger som nevnt i teleloven § 9-3 tredje ledd ved å anmode om samtykke fra Samferdselsdepartementet, jf straffeprosessloven § 118. En lignende mulighet har formodentlig Kredittilsynet etter kredittilsynsloven § 5 annet ledd, jf. tvistemålsloven § 204.

Selv om Kredittilsynet ikke har noe absolutt krav på informasjon etter reglene i tvistemålsloven, antas det at slik informasjon regelmessig vil gis ved begjæring som er saklig begrunnet. De endringen som foreslås i verdipapirhandelloven § 12-2 sjette ledd synes således snarere å være et spørsmål om hvilken fremgangsmåte som skal benyttes ved innhentingen av informasjon, enn et spørsmål om Kredittilsynet skal ha adgang til denne type informasjon.

3. Erfaringer
En av Kredittilsynets viktigste oppgaver i verdipapirmarkedet er å påse at adferdsreglene i verdipapirhandelloven overholdes, jf. verdipapirhandelloven § 12-1 annet ledd. For at dette skal kunne skje på en effektiv måte, er det av stor betydning at Kredittilsynet har adekvate hjemler til å innhente opplysninger.

I forbindelse med undersøkelser av mulige brudd på verdipapirhandellovens bestemmelser om kursmanipulering, misbruk av innsideopplysninger og brudd på reglene om behandling av innsideopplysninger har Kredittilsynet regelmessig behov for å identifisere personer som benytter såkalte dynamiske IP-nummer ved innlegg på ulike diskusjonsforum på internett.

Fra Kredittilsynets praksis kan nevnes at det i enkelte saker er avdekket klare tilfeller av kursmanipulering eller forsøk på dette, ved at personer anonymt har lagt ut uriktige opplysninger av kurssensitiv karakter om børsnotert selskaper på nettsteder. Aksjene i de aktuelle selskapene er ofte gjenstand for liten omsetning, noe som gjør det enklere å påvirke kursen.

Kredittilsynet har videre erfart at presis informasjon om pågående kontraktsforhandlinger av kurssensitiv karakter har blitt offentliggjort på slike nettsteder før markedet for øvrig er orientert gjennom børsens meldingssystem. Slike informasjonslekkasjer gjennom internett er indikasjoner på at det foreligger overtredelser av den taushetsplikt som følger av verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd. For de involverte selskaper, kan slike lekkasjer få alvorlige konsekvenser, f.eks. ved at forhandlingsmotparten tolker lekkasjen som brudd på konfidensialitetserklæring, som igjen gir adgang til å bringe forhandlingene til opphør.

I ett tilfelle av informasjonslekkasje via internett ble det avdekket at vedkommende som la ut informasjonen hadde foretatt transaksjoner på bakgrunn av disse opplysningene, noe som ga Kredittilsynet grunn til å mistenke vedkommende for ulovlig innsidehandel.

Kredittilsynet har grunn til å tro at overtredelser som nevnt over forekommer i et ikke ubetydelig omfang, og da særlig kursmanipulering eller forsøk på dette. Dagen rettstilstand slik den oppfattes av Samferdselsdepartementet vanskeliggjør Kredittilsynets initielle undersøkelser av alvorlige overtredelser av verdipapirhandelloven.

Kredittilsynet er etter dette kommet til at verdipapirhandelloven bør endres slik at det gjøres klart at taushetsplikten i teleloven § 9-3 første ledd ikke er til hinder for at informasjon om dynamiske IP-nummer og sluttbruker kan utleveres Kredittilsynet.

4. Forslag til lov om endringer i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

I

I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 12-2 sjette ledd skal lyde:

Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd eller § 2-6, kan enhver pålegges å måtte gi de opplysninger tilsynet krever, med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Taushetsplikten i teleloven § 9-3 første ledd er i saker som nevnt i forrige punktum, ikke til hinder for at det gis opplysninger om registrert navn, adresse, telefonnummer, eller datakommunikasjonsadresse. Opplysninger innhentet i medhold av dette ledds første og annet punktum kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Den som begjæres avhørt, har rett til å la seg bistå av advokat. Den som begjæres avhørt, kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vedkommende selv eller noen vedkommende står i forhold til som nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse.

II

Endringsloven trer i kraft straks.