11.10.2002 høringsnoat

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

HØRINGSNOTAT
Kredittilsynet, 18. september 2002.

1 Innledning

Etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (vpfl.) § 6-3, skal forvaltningsselskapet gi andelseierne skriftlig bekreftelse på at deres andelsrett i fondet er registrert dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev. I tillegg mottar alle andelseiere oversikt over sine beholdninger gjennom likningsoppgave ved hvert årsskifte i og med at forvaltningsselskapene i medhold av ligningsloven § 6-6 litra c med tilhørende forskrift har plikt til å oversende dette til andelseier. I tillegg har forvaltningsselskapene i medhold av verdipapirfondloven kapittel 7 en viss informasjonsplikt hovedsakelig om verdipapirfondet som sådan.

Det følger av § 6-3 annet ledd at det i tillegg til ovennevnte informasjon skal gis periodisk informasjon til andelseieren om det som angår vedkommendes andelsbeholdning og beholdningsendringer. Finansdepartementet har i Ot.prp. nr. 98 (2000-2001), uttalt at informasjonen bør være av en slik karakter at den bedrer muligheten for å sammenlikne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer. Departementet antar at slik informasjon er nødvendig ettersom sparing i verdipapirfond i større grad er blitt et viktig alternativ til tradisjonell sparing i bank.

Ut fra verdipapirfondlovens bestemmelse om god forretningsskikk kan det utledes at forvaltningsselskap har en viss informasjonsplikt overfor kunder av foretaket. Dette gjelder dels informasjon i forkant av kjøp om risiko forbundet med plassering av andeler i verdipapirfond, samt annen informasjon som har betydning for den som vurderer å kjøpe fondsandeler. Etter Kredittilsynets vurdering er det imidlertid behov for mer konkrete regler når det gjelder den informasjon forvaltningsselskapet, eller et av dets salgsledd, skal gi den kunden som tilbys fondsandeler.

Kredittilsynet legger med dette fram forslag til forskrift om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering. Forskriften er hjemlet i verdipapirfondloven §§ 1-5 annet ledd, 6-3 annet ledd og 7-1 siste ledd.

Vpfl. § 1-5 annet ledd lyder som følger:
”Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om virksomhet som er undergitt denne lov.”

Vpfl. § 6-3 annet ledd lyder som følger:
”Andelseierne skal periodevis få skriftlig informasjon om sin beholdning av andeler i fondet og verdien av denne, verdiutviklingen på én andel i perioden og inneværende år samt avkastningen for andelseier i perioden og inneværende år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik rapportering, herunder fastsette krav til hvor hyppig slik rapportering skal skje.”

Vpfl. § 7-1 i f lyder som følger :
”Departementet kan gi forskrifter om supplerende innhold og hyppigere rapportering

for rapporter som nevnt i første ledd nr. 2.” I første ledd nr. 2 heter det: ”Forvaltningsselskapet skal påse at det for vært verdipapirfond som det forvalter utarbeides: rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned og senest innen en måned etter utløpet av rapportperiodene…”.

Framstillingen nedenfor baseres på at det er i to ulike situasjoner informasjon skal gis, ved salg og ved etterfølgende rapportering. I begge situasjonene er det snakk om forvaltningsselskapets informasjonsplikt, men siden informasjonsbehovet kan være noe forskjellig i de to situasjonene er det hensiktsmessig med en inndeling av de to ulike situasjonene i to ulike kapitler i forskriften. Framstillingen nedenfor tar derfor utgangspunkt i forskriftutkastets inndeling. I punkt 2.1 omtales salgssituasjonen. I punkt 2.2 omtales situasjonen etter at kunden har blitt andelseier og har behov for mer løpende informasjon om sin andelsbeholdning.

2. Formål og virkemidler

Hovedformålet med forskriften er at andelseierne på en enkel måte skal kunne sammenlikne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer samt at de ved kjøp av fondsandeler skal få informasjon om hvilken risiko sparing i fond utgjør sammenliknet med andre sparealternativer. Dette har sin bakgrunn i at sparing i verdipapirfond er et viktig alternativ til bankinnskudd for en stadig større del av befolkningen, jf. Ot.prp. nr. 98 (2000-2001) side 49 annen spalte.

Kredittilsynet mener det er viktig at den informasjon som gis er utformet på en slik måte at andelseierne enkelt kan sette seg inn i den. Dette forutsetter blant annet at den er oversiktlig, kortfattet og framstilt på en lettfattelig måte. Et viktig virkemiddel vil således være å hindre at den informasjon som er essensiell for andelseieren, forsvinner i en mengde annen informasjon. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at forskriftens innholdsbestemmelser regulerer hva informasjonen til den enkelte andelseier skal bestå av. For å lette sammenlikningen mellom ulike fond, vil det for lettere å kunne sammenlikne disse, være hensiktsmessig at den informasjon som gis for de ulike verdipapirfondene er mest mulig identisk. På denne bakgrunn har Kredittilsynet utarbeidet veiledende standardskjema som forvaltningsselskapene kan benytte som informasjon. Skjemaene følger med forskriftsforslaget til orientering i høringsrunden.

Forskriften tar sikte på å gi den alminnelige småsparer enkel informasjon. Det antas at den mer avanserte fondssparer vil kunne ha mer nytte av allerede eksisterende kanaler for informasjon.

Kredittilsynet har vært i tvil om de krav til informasjon som her stilles, skal gjøres gjeldende også for utenlandske fond som markedsføres i Norge i henhold til vpfl. §§ 6-13 og 6-14. I forslaget som her framlegges har Kredittilsynet valgt å avgrense til norskregistrerte fond. Kredittilsynet ser at det formelt er anledning til å stille de samme krav til utenlandskregistrerte fond i henhold til forskriftshjemmelen § 6-15. Imidlertid ser Kredittilsynet at det kan være visse praktiske problemer med å pålegge utenlandskregistrerte fond tilsvarende plikt. Umiddelbart kan konkurransehensyn tilsi at like krav stilles. På den annen side kan nettopp god informasjon gjøre det mer forutsigbart for andelseiere å kjøpe fond underlagt regelverket, og dermed gi disse et fortrinn. Utenlandskregistrerte fond har uansett muligheten til å gi tilsvarende informasjon.

Kredittilsynet har vurdert hvorvidt kurtasjekostnader burde oppgis som en del av kostnadene. Kredittilsynet har kommet fram til at kurtasjekostnader ikke skal oppgis som en del av transaksjonskostnaden. Fordi det kan gi insentiv til å handle på ”spread” slik at kostnadene ikke framkommer som en del av transaksjonskostnadene. Det å kreve at kurtasjekostnader skal oppgis vil kunne gi et uriktig bilde av transaksjonskostnadene ved sammenlikning av et fond som handler på ”spread” med et fond som betaler kurtasje. Fordi kostnadene ved å handle på ”spread” ikke vil framgå som en del av transaksjonskostnadene.

2.1 Salgssituasjonen

I tillegg til de mer generelle bestemmelsene om god forretningsskikk som gjelder ved salg av fondsandeler, er det som nevnt etter Kredittilsynets vurdering et reellt behov for mer konkrete regler når det gjelder forvaltningsselskapenes informasjonsplikt ved selve salgssituasjonen. Det vil si når en kunde tilbys fondsandeler av forvaltningsselskapet eller et av dets salgsledd, jf. vpfl. § 6-8 eller verdipapirhandelloven § 7-1 tredje ledd nr. 3. I denne innledende delen av handelen, altså før vedkommende er blitt andelseier, er det spesielt viktig at vedkommende får informasjon om hvilken risiko plassering av midler i fond innebærer.

Kredittilsynets erfaring er at den informasjon som ytes i forkant av kjøp av verdipapirfondsandeler ofte er mangelfull nettopp når det gjelder informasjon knyttet til risiko.

Etter Kredittilsynets vurdering er det hensiktsmessig at kunde som vurderer å plassere midler i fond får informasjon som gjør det lettere å sammenlikne sparing i verdipapirfond med bankinnskudd. I tillegg gir dette et grunnlag for å sammenlikne ulike fond. Informasjonen bør således inneholde informasjon om det enkelte fond når det gjelder verdiutvikling, kostnader og risiko. Alle disse faktorer er relevante når man vurderer sparing i fond i forhold til tradisjonell banksparing. Når det gjelder avkastning og risiko foreslår Kredittilsynet at det i informasjonen er en sammenlikning av avkastningen og risiko på en fondsandel med NIBOR rente minus 0,5 prosent for siste periode, jf. forskriftutkastet § 3-2, de fem siste år og de ti siste år eller eventuelt siden fondets oppstart dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år. Dette skal gi kunden et reellt bilde av hvor stor risikoen i fondet er sammenliknet med bankinnskudd. Kredittilsynet har vært i tvil med hensyn til hvilken rente som er mest egnet som sammenlikningsgrunnlag. NIBOR rente 1Renten som er valgt er NIBOR rente minus 0,5 prosent som over tid antas å ligge opp under den rente som oppnås ved innskudd på høyrentekonto i bank. <o:p></o:p></span></p> <p class=MsoNormal><span style='font-size:12.0pt;mso-bidi-font-size:10.0pt; font-family:

Videre er det også viktig at kunden får informasjon om risikoen ved investeringen. Dersom det finnes en sammenliknbar referanseindeks for fondet, skal denne sammenliknes med fondet både i forhold til avkastning og risiko.

2.2 Løpende informasjon til andelseierne

Det er viktig at den enkelte andelseier på en enkel måte får tilgang til løpende informasjon om sin andelsbeholdning for på den måten lettere kunne foreta en løpende og kritisk vurdering av sine verdiplasseringer. Det avgjørende for andelseier er således at informasjonen er konsentrert om den konkrete andelseierens beholdning, avkastning og risiko.

Det følger direkte av verdipapirfondloven § 6-3 annet ledd at forvaltningsselskapene plikter å gi andelseier skriftlig informasjon om andelseiers beholdning og verdien av denne, verdiutviklingen på én andel i løpet av informasjonsperioden og inneværende år samt hvilken avkastning den enkelte andelseier har hatt i løpet av en periode og inneværende år.

Etter Kredittilsynets vurdering er det hensiktsmessig med løpende informasjon, slik at vedkommende kan sammenlikne avkastning, risiko og kostnader med bankinnskudd. I tillegg er det viktig at informasjonen gjør at andelseierne på en enkel måte også kan sammenlikne ulike fond i forhold til avkastning, risiko og kostnader. For å lette andelseierens mulighet til å sammenlikne sparing i verdipapirfond med bankinnskudd, foreslår Kredittilsynet at rapporten også inneholder en sammenlikning av avkastningen og risiko på én fondsandel med en rente som er representativ for å kunne sammenliknes med høyrenteinnskudd i bank for rapporteringsperioden og for de fem siste år eller eventuelt siden fondets oppstart dersom fondet har eksistert i mindre enn fem år. For avkastningen skal den samme sammenlikning også foretas for inneværende år. For de tilsvarende perioder bør det etter Kredittilsynets mening gis informasjon om andelseierens konkrete kostnader. Her som i salgssituasjonen, vil kostnadselementet være en relevant faktor i vurderingen av sparing i fond sammenliknet med andre sparealternativer. Etter Kredittilsynet mening er det nyttig for andelseiere i en del fond også å kunne sammenlikne sparing i verdipapirfond med en sammenliknbar referanseindeks. Med sammenliknbar referanseindeks menes en indeks det er naturlig å sammenlikne fondets investeringer med.

Også i dag har den enkelte andelseier mulighet for å foreta en kritisk sammenlikning av ulike spareformer på egenhånd. Det er imidlertid en kjensgjerning at slik informasjon ikke er like lett forståelig for den alminnelige fondssparer. Informasjonen blir ofte for generell og overordnet slik at svært mange andelseiere ikke makter å holde den totale oversikt over sin beholdnings utvikling og hvilken avkastning vedkommendes andeler faktisk har hatt sammenliknet med alternative plasseringer. I tillegg ser man i praksis at enkelte fondsforvaltere framhever fondets avkastning i perioder hvor avkastningen har vært svært bra. En slik framstilling kan i verste fall gi et feilaktig inntrykk av at det er mer fordelaktig å spare i verdipapirfond enn hva som er reelt. Det er grunn til å tro at dersom forvaltningsselskapene pålegges å rapportere for fastsatte perioder, vil kunden få et mer reelt bilde av fondets avkastning samt at avkastningen er knyttet til andelseierens beholdning. Det blir dermed lettere for andelseierne å foreta en selvstendig og kritisk vurdering av sine plasseringer på bakgrunn av den mottatte informasjonen. Informasjonen gis andelseierne regelmessig, og på den måten blir andelseieren i stand til løpende å foreta en slik vurdering.

Det er her som i salgssituasjonen viktig at andelseieren får informasjon om risikoen ved investeringen. Dersom det finnes en referanseindeks det er relevant å sammenlikne fondet med, skal det gjøres på samme måte som med bankrenta både i forhold til avkastning og risiko.

I Ot.prp. nr. 98 (2000-2001) har Finansdepartementet uttalt at: ” Frekvens for slike utsendelser bør imidlertid kunne avhenge av type fond.”. Kredittilsynet har ikke funnet grunn til å regulere ulik frekvens for rapporteringen. Denne rapporteringen vil være tjenelig for alle typer fond. Dessuten er det ikke lagt opp til spesielt hyppig rapportering, bare to ganger i året.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

At det i forskriften legges opp til å styrke kravene til innholdet av den informasjonen forvaltningsselskapene for verdipapirfond skal gi sine kunder og fondets andelseiere, vil medføre visse administrative og økonomiske konsekvenser for selskapene. Informasjon om avkastningen til den enkelte andelseier i perioden oppgitt i prosent av netto andelsverdi, er etter Kredittilsynets forståelse ikke tilgjengelig informasjon i forvaltningsselskapene i dag. Det vil derfor innebære økte økonomiske ressurser for forvaltningsselskapene å få videreformidlet slike data. Dette vil imidlertid være en type kostnad som reduseres etter hvert som et slikt system er etablert.

For å sikre at den samme type informasjon når ut til de som i henhold til forskriften har krav på informasjon, vil Kredittilsynet utarbeide veiledende standardoppsett for informasjon i samsvar med forskriften som forvaltningsselskapene bør benytte. Disse standardskjemaene vil begrense ressursbruken i forvaltningsselskapene noe.

Forslaget om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering, vil på kort sikt gi høyere kostnader for forvaltningsselskapene. I hvilken grad kostnadene vil ha betydning for provisjoner og gebyrer som belastes kundene vil avhenge av konkurransesituasjonen. Imidlertid kan økt konkurranse i fondsforvaltningsmarkedet som en følge av bedre informasjon, bidra til at den samlede effekten likevel blir positiv. For øvrig antas ikke forslaget å medføre endringer i myndighetenes oppgaver. Forslaget kan ha en positiv effekt i tilsynsmyndighetens arbeid. Den informasjonen forvaltningsselskapene på bakgrunn av forskriftsforslaget vil gi ut vedrørende de enkelte verdipapirfond, vil være et nyttig redskap i Kredittilsynets tilsynsarbeid når det gjelder å vurdere forvaltningen av fond og kvaliteten på informasjon til andelseierne.

4. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-1:
Informasjonen skal utformes på en lettfattelig, kortfattet og oversiktelig måte. Kredittilsynet vil utarbeide veiledende standardskjema for henholdsvis salgssituasjonen og løpende rapportering. Slik at informasjonen som skal gis etter forskriften gis på en samlet og enhetlig måte. Informasjonen kan gis samtidig med annen informasjon, men ikke i samme skjema.

Til § 2-1:
Informasjon skal gis i forbindelse med tilbud av fondsandeler fra forvaltningsselskapet eller dets salgsledd. For å oppnå en mest mulig ensartet informasjon er bestemmelsen uttømmende med hensyn til hva informasjonen til den enkelte andelseier skal inneholde.

Netto andelsverdi framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i etter at samtlige kostnader som påløper fondet er trukket ifra. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for den avkastning verdipapirfondet har oppnådd i perioden. Ved beregning av avkastning skal alle kostnader som de enkelte andelene er belastet i perioden trekkes fra.

Avkastningstall skal være annualisert for å kunne sammenliknes med NIBOR rente minus 0,5 prosent. Avkastningstall skal ikke være annualiserte når perioden er under ett år. Både rente og fondsavkastning skal for sammenlikninger under ett år beregnes gjennomsnittlig kvartalsvis.

Nr. 4
Det skal framgå av informasjonen hvilken risikoprofil fondet har. Det skal fremgå at desto høyere risiko fondet har, desto større er usikkerheten knyttet til verdien på et framtidig tidspunkt.

Nr. 5
Formålet med bestemmelsen er å få fram at svingninger i avkastning er et mål på risiko, og dette må klart framgå av informasjonen. Det er viktig at informasjonen gjør at andelseieren på en enkel måte får et inntrykk av hvor stor risikoen ved sparing i fondet er sammenliknet med sparing i bank. Kredittilsynet ser det slik at den enkleste framstillingen av risikoen er å illustrere den i et linjediagram med gjennomsnittlig avkastning hvert kvartal som målepunkt i diagrammet. Se forskriften § 2-1 fjerde ledd.

Nr.6
Informasjon om kostnader skal gis for siste kalenderår fordi det er usikkerhet knyttet til hva transaksjonskostnader vil bli i framtiden. Er det endringer i kostnader knyttet til fastsatte provisjoner som forvaltningsgodtgjørelse, tegnings- og innløsningskostnader, skal det opplyses om dette. Kostnadene skal oppgis samlet og spesifisert. Forvaltningsgodtgjørelsen inneholder alle kostnadene unntatt transaksjonsdrevne kostnader og tegnings- og innløsningskostnader. Med transaksjonsdrevne kostnader menes kurtasjekostnader, bankgebyrer og depotkostnader som påløper ved utføring av transaksjoner for fondet. Den eneste kostnaden som ikke inngår i totalkostnaden er kurtasjekostnader.

Det skal framgå i prosent hva en andel koster i provisjoner.

Til § 2-2:
Bestemmelsen skal sikre at kunden får den samme type informasjon selv om vedkommende ikke handler direkte med forvaltningsselskapet, men med et av dets salgsledd. Forvaltningsselskapene er ansvarlig for at salgsleddene til enhver tid oppfyller forskriften.

Til § 2-3:
Informasjon som nevnt i forskriftutkastet § 2-1 skal bare gis ved første gangs tegning. Dette innebærer at løpende spareavtaler og ytterligere kjøp i det aktuelle fondet holdes utenfor. Eier man allerede andeler i fondet, vil andelseier motta løpende informasjon i tråd med forskriftutkastets kapittel 3.

Til § 3-1:

For å oppnå en mest mulig ensartet informasjon er bestemmelsen uttømmende med hensyn til hva informasjonen til den enkelte andelseier skal inneholde.

Netto andelsverdi skal benyttes ved beskrivelse av verdien til én andel, ved beskrivelse av verdien av beholdningen av andeler, ved beskrivelse av verdiutviklingen på én andel, ved framstilling av risikoen til investeringen og ved beskrivelse av avkastning for en andelseier.

Netto andelsverdi framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i etter at samtlige kostnader som påløper fondet er trukket ifra. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for den nettoavkastning verdipapirfondet har oppnådd i perioden. Ved beregning av avkastning skal alle kostnader som andelen er belastet i perioden trekkes fra.

Avkastningstall skal være annualisert for å kunne sammenliknes med høyrenteinnskudd i bank. Renten som skal brukes er NIBOR renten minus 0,5 prosent. Avkastningstall skal ikke være annualiserte når perioden er under ett år. Både rente og fondsavkastning skal for sammenlikninger under ett år beregnes gjennomsnittlig kvartalsvis.

Nr. 5
Det er hensiktsmessig at informasjonen inneholder en sammenlikning med avkastningen til en referanseindeks som det er naturlig å sammenlikne fondet med.

Nr. 6
Formålet med bestemmelsen er å få fram at svingninger i avkastning er et mål på risiko, og dette må klart framgå av informasjonen. Det er viktig at informasjonen gjør at andelseieren på en enkel måte får et inntrykk av hvor stor risikoen ved sparing i fondet er sammenliknet med sparing i bank. Kredittilsynet ser det slik at den enkleste framstillingen av risikoen er å illustrere den i et linjediagram med gjennomsnittlig avkastning hvert kvartal som målepunkt i diagrammet. Se forskriften § 3-1 tredje ledd.

Nr. 7
Kostnadene skal oppgis samlet og spesifisert. Forvaltningsgodtgjørelsen inneholder alle kostnadene unntatt transaksjonsdrevne kostnader og tegnings- og innløsningskostnader. Med transaksjonsdrevne kostnader menes kurtasjekostnader, bankgebyrer og depotkostnader som påløper ved utføring av transaksjoner for fondet. Den eneste kostnaden som ikke inngår i totalkostnaden er kurtasjekostnader. Ett argument for å holde meglerkurtasje utenfor er at inkludering av kurtasje vil gi insentiver til å handle mer på ”spread”, for å redusere totalkostnaden i forhold til konkurrerende fond.

Til § 3-2:

Andelseierne skal få oversendt informasjonsrapport for sin andelsbeholdning etc. to ganger per kalenderår med et halvt års mellomrom.

Til § 3-3:

Selv om forvaltningsselskapet overlater til et verdipapirregister å utarbeide og oversende informasjonen, er det forvaltningsselskapet som har ansvaret for at dette faktisk blir gjennomført i samsvar med forskriften, jf. ”..på vegne av..”.

5. Forslag til forskrift om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering

Forskrift om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 1-5 annet ledd, 6-3 annet ledd,

jf. § 7-1 siste ledd.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser.

§ 1-1Virkeområde og formål

Forskriften gjelder forvaltningsselskaper for verdipapirfonds plikt til å gi tilstrekkelig og skriftlig informasjon i forbindelse med salg av fondsandeler samt etterfølgende informasjon som angår andelseierens beholdning i fondet.

Informasjonen som nevnt i første ledd skal gis samlet slik at andelseier på en enkel måte blir i stand til å sammenlikne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer.

Kredittilsynet har utarbeidet veiledende standardskjema som kan benyttes.

§ 1-2Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

  • forvaltningsselskap: selskap som driver verdipapirfondsforvaltning
  • andelseier: enhver som eier part i et verdipapirfond
  • kunde: enhver som tilbys fondsandeler av forvaltningsselskap eller et av dets salgsledd

Kapittel 2. Informasjon i salgssituasjonen.

§ 2-1Krav til informasjon
Forvaltningsselskapet skal påse at kunden når denne tilbys fondsandeler får skriftlig informasjon om følgende:

  • fondets gjennomsnittlige avkastning oppgitt i kroner og i prosent av netto andelsverdi siste periode, jf. § 3-2, siste fem år og de siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år,
  • gjennomsnittlig avkastning for hvert enkelt år siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år vises ved søylediagram,
  • fondets avkastning sammenliknet med NIBOR rente minus 0,5 prosent siste periode, jf. § 3-2, siste fem år og de siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år vist i tabell,
  • fondets risikoprofil,
  • fondets risiko sammenliknet med NIBOR rente minus 0,5 prosent siste periode, jf. § 3-2, siste fem år og de siste ti år, eller siden fondets oppstart dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år, og
  • de kostnader en fondsandel ble belastet i løpet av foregående kalenderår oppgitt i prosent av netto andelsverdi, samt tegningskostnader og innløsningskostnader. Dersom det er besluttet endringer i forvaltningsgodtgjørelsen, tegningskostnader og innløsningskostnader må disse framkomme,
  • at historiske tall er ingen garanti for framtidig avkastning.
  • Med avkastning menes avkastning etter fradag for kostnader som andelen er belastet i perioden. Gjennomsnittet skal beregnes geometrisk.Dersom det finnes en sammenliknbar referanseindeks for fondet, skal fondets avkastning som nevnt i første ledd nr. 3, sammenliknes også med denne.
  • Risikoen ved de to alternative plasseringene som nevnt i første ledd nr. 5, skal sammenliknes ved hjelp av et linjediagram med gjennomsnittlig avkastning hvert kvartal som målepunkt i diagrammet. Dersom fondet har en sammenliknbar referanseindeks skal risikoen sammenliknes også med den. Følgende tekst skal inn i informasjonen: ”Nedenstående linjediagram viser variasjonene i avkastningen de siste ti år ved investeringer i henholdsvis fondet og høyrenteinnskudd i bank. Svingningene viser hvor positiv og negativ avkastningen har vært i perioden. Positiv avkastning øker verdien på ditt innskudd, mens negativ avkastning reduserer verdien på ditt innskudd. Desto høyere svingningene har vært, jo høyere har usikkerheten med hensyn til avkastning vært. Er svingningene i avkastningen stor, så vil usikkerheten med hensyn til hvor mye du kan få utbetalt på et gitt framtidig tidspunkt øke.” I tillegg skal det opplyses om følgende: ”I norske banker er innskudd på inntil 2 millioner garantert av banksikringsfondet.”.

De kostnader som skal oppgis i henhold til første ledd nr. 6, oppgis i prosent av netto andelsverdi og omfatter følgende: forvaltningsgodtgjørelse, tegningskostnader, innløsningskostnader og transaksjonsdrevne kostnader unntatt kurtasjekostnader. Kostnadene skal oppgis både som en totalkostnad og spesifisert. Det skal framgå at kurtasjekostnaden ikke er oppgitt som en del av totalkostnaden. Verdien av én andel fratrukket innløsningsverdien skal oppgis.

§ 2-2
Plikten til å gi informasjon ved salg av fondsandeler som nevnt i §§ 1-1 og 2-1 gjelder tilsvarende dersom salget forestås av andre enn forvaltningsselskapet i samsvar med lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 6-8 eller dersom salget videreformidles i henhold til lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 7-1 tredje ledd nr. 3.

§ 2-3
Skriftlig informasjon som nevnt i § 2-1 skal overrekkes den enkelte kunde før vedkommende kjøper andeler i fondet ved første gangs tegning. Er avtale om tegning av andeler gjort pr. telefon, skal informasjon som nevnt i § 2-1 være kunden i hende så snart som mulig eller senest innen 14 dager etter tegningstidspunktet.

Kapittel 3. Løpende informasjon til andelseiere.

§ 3-1Krav til informasjon
Forvaltningsselskapet skal påse at den enkelte andelseier får skriftlig informasjon om følgende:

  1. andelseierens beholdning av andeler i fondet og verdien av denne ved utløpet av perioden,
  2. gjennomsnittlig verdiutviklingen på én andel i perioden, inneværende år og de siste fem år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn fem år
  3. avkastningen justert for tegningsgebyrer for den enkelte andelseieren i perioden og inneværende år oppgitt i prosent av netto andelsverdi,
  4. gjennomsnittlig avkastning til fondet hvert enkelt år siste fem år eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn fem år vises ved søylediagram,
  5. fondets avkastning sammenliknet med NIBOR rente minus 0,5 prosent i perioden, inneværende år og de fem siste år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn fem år. Dersom det finnes en sammenliknbar referanseindeks skal fondets avkastning sammenliknes også med denne,
  6. fondets risiko sammenliknet med NIBOR rente minus 0,5 prosent i perioden og de fem siste år, eller siden fondets oppstart dersom fondet har eksistert i mindre enn fem år, og
  7. de kostnadene én andel har blitt belastet i perioden,
  8. at historiske tall er ingen garanti for framtidig avkastning.

Med verdiutvikling menes avkastning etter fradag for kostnader som andelen er belastet i perioden . Gjennomsnittet skal beregnes geometrisk.

Risikoen ved de to alternative plasseringene som nevnt i første ledd nr. 6, skal sammenliknes ved hjelp av et linjediagram med gjennomsnittlig avkastning hvert kvartal som målepunkt i diagrammet. Dersom fondet har en sammenliknbar referanseindeks skal risikoen sammenliknes også med den. Følgende tekst skal inn i informasjonen: ” Nedenstående linjediagram viser variasjonene i avkastningen de siste fem år ved investeringer i henholdsvis fondet og høyrenteinnskudd i bank. Svingningene viser hvor positiv og negativ avkastningen har vært i perioden. Positiv avkastning øker verdien på ditt innskudd, mens negativ avkastning reduserer verdien på ditt innskudd. Desto høyere svingningene har vært, jo høyere har usikkerheten med hensyn til avkastning vært. Er svingningene i avkastningen stor, så vil usikkerheten med hensyn til hvor mye du kan få utbetalt på et gitt framtidig tidspunkt øke.” I tillegg skal det opplyses om følgende: ” I norske banker er innskudd på inntil 2 millioner garantert av banksikringsfondet.”.

De kostnader som skal oppgis i henhold til første ledd nr. 7, oppgis i prosent av netto andelsverdi og omfatter følgende: forvaltningsgodtgjørelse, tegningskostnader, innløsningskostnader og transaksjonsdrevne kostnader unntatt kurtasjekostnader. Kostnadene skal oppgis både som en totalkostnad og spesifisert. Det skal framgå at kurtasjekostnaden ikke er oppgitt som en del av totalkostnaden. Verdien av én andel fratrukket innløsningsverdien skal oppgis.

§ 3-2
Skriftlig informasjon som nevnt i § 3-1 skal oversendes den enkelte andelseier for årets første og for årets andre halvår. Slik informasjon skal gis senest én måned etter utløpet av hver periode.

§ 3-3
Bestemmelsen i § 3-1 er ikke til hinder for at et verdipapirregister kan gi slik informasjon på vegne av forvaltningsselskapet.