11.11.2002 høringsnotat

INNHOLD:

1. INNLEDNING

Den 21. januar 2002 ble det vedtatt to endringsdirektiv til direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Som følge av det ene endringsdirektivet, direktiv 2001/107/EF, har Kredittilsynet ved brev av 20. juni 2002 til Finansdepartementet fremsatt forslag til endringer i verdipapir­fondloven. Direktiv 2001/107/EF gjelder i hovedsak rammevilkår for forvaltningsselskapene. Nærværende høringsnotat omhandler det andre endringsdirektivet, direktiv 2001/108/EF. Dette direktivet gjelder hovedsakelig investeringsområdet for de produkter som forvaltnings­selskap for verdipapir­fond tilbyr, plasseringsregler samt informasjonsplikt. Formell implementeringsfrist for direktivet er 13. august 2003 og ikrafttredelsesfrist er 13. februar 2004.

UCITS-direktivet fastsetter felles minimumsregler for godkjennelse av forvaltningsselskap og de verdipapirfond som skal forvaltes. Formålet med direktivets harmoniserte minimumsregler for godkjennelse, tilsyn, struktur, virksomhet og opplysningsplikt, er at forvaltnings­selskapene innenfor EØS-området, (i direktivet omtalt som investeringsforetak), selv skal ha adgang til å markedsføre sine fond i de øvrige EØS-land uten noen ytterligere tillatelse fra vertsstaten. Direktivet med senere endringsdirektiv, medfører at verdipapirfond som Kredittilsynet har godkjent som verdipapirfond etablert i samsvar med direktivet, skal ha fri adgang til å tilby sine andeler i alle land innenfor EØS. Godkjennelsen vil følgelig være gyldig i alle stater innenfor EØS.

Når direktivet innfører minimumsregler, har Norge adgang til å stille strengere vilkår i sin lovgivning både mht rammevilkår for forvaltningsselskapene og til verdipapirfondene. Direktivet er derfor ikke til hinder for at det innføres strengere regler i Norge med hensyn til hvilke betingelser produktene skal oppfylle for at disse skal kunne tilbys i andre EØS-land.

UCITS-direktivet er heller ikke til hinder for at den enkelte hjemstat har regler som tillater avvik fra for eksempel investeringsalternativene i direktivet. Verdipapirfond som ikke etableres i henhold til direktivet, må eventuelt godkjennes som et såkalt nasjonalt fond. Et slikt verdipapirfond kan ikke selges utenfor Norge direkte fra forvaltningsselskapet bare på grunnlag av notifisering. I de senere år har Kredittilsynet godkjent en rekke verdipapirfond som såkalte ”fond i fond”, dvs fond som plasserer alle sine midler i andre verdipapirfond. Dette har til nå ikke vært omfattet av UCITS-direktivet. I praksis er alle ”fond i fond” godkjent som nasjonale fond, hvilket igjen betyr at forvaltningsselskapene ikke selv har kunnet markedsføre og selge disse fondene i utlandet. På samme måte har norske indeksbaserte fond, dvs fond som investerer sine midler i finansielle instrumenter knyttet til en indeks, vært godkjent som nasjonale fond. Dette skyldes at investeringsgrensene angitt i loven ofte ikke kan overholdes ved investeringer i henhold til en indeks.

Forvaltningsselskapenes adgang til å markedsføre norske fond i utlandet antas å ha konkurransemessig betydning for å kunne opprettholde et velfungerende miljø for norske forvaltnings­selskap. Det legges derfor til grunn at det eksisterer et behov for at norske fond skal kunne tilbys i andre land grensekryssende gjennom et ”UCITS-pass”. I tillegg vil Kredittilsynet understreke det behov norske forvaltningsselskap har for å kunne tilby tilsvarende fond i Norge som utenlandske forvaltningsselskap vil kunne tilby grensekryssende til norske kunder. I tillegg anses det å være av betydning for det norske verdipapir- og sparemarked at det norske regelverket for verdipapirfond er harmonisert med de fleste andre europeiske land.

Etter dette er det Kredittilsynets oppfatning at den norske lovgivningen om verdipapirfond bør utformes slik at den i størst mulig grad er i samsvar med endringsdirektivet. Kredittilsynet kan heller ikke se tungtveiende argumenter for å innføre strengere regler i verdipapirfondloven enn det endringsdirektivet legger opp til.

Kredittilsynet har vurdert endringsdirektivet og foretatt en vurdering av om og hvordan de enkelte endringsartikler kan gjennomføres. Det legges til grunn at implementering av direktivet hovedsakelig bør gjennomføres ved endringer i lov om verdipapirfond. Det er utarbeidet forslag til lovendringer. Implementeringen kan særlig innenfor investeringsområdet derivater, gjennomføres ved endring i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater av

8. juli 2002 nr. 800 (derivatforskriften). Det er foreløpig ikke utarbeidet forslag til endringer i forskrift. I den grad det er nødvendig å foreta forskriftsendringer, er dette kommentert i foreliggende høringsnotat.

2. DIREKTIVENDRINGER SOM MEDFØRER AT NORSK REGELVERK MÅ ENDRES

2.1 Endringer i investeringsområdet

UCITS-direktivet angir investeringsområdet for verdipapirfond i artikkel 19. Med investerings­område menes i denne sammenheng hvilke typer finansielle instrumenter og andre finansielle aktiva et verdipapirfond kan plassere midler i. I tillegg henføres under dette punkt hvilke markeder de ulike investeringsalternativ må være knyttet til, dvs hvor omsetningen skal foregå for at verdipapirfondet skal følge direktivet.

2.1.1 Pengemarkedsinstrumenter

Til nå har det alminnelige investeringsområdet for verdipapirfond vært knyttet til verdipapirer uten noen nærmere definisjon. Endringsdirektivet definerer nå verdipapirer som ”omsettelige verdipapirer”. Pengemarkedsinstrumenter faller utenfor denne definisjonen. Hovedregelen har dessuten vært at verdipapirer må være notert på eller omsettes på et regulert marked. På bakgrunn av at pengemarkedsinstrumenter som regel omsettes i et unotert marked, har derfor pengemarkedsinstrumenter utgjort et begrenset investeringsområde etter direktivet.

Direktivet åpner nå for investeringer i pengemarkedsinstrumenter og inntar i art. 1 nr. 9 en definisjon av ”pengemarkedsinstrumenter”. Instrumentene er definert slik at disse normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid. Definisjonen skal omfatte pengemarkedsinstrumenter som omsettes både på regulert og uregulert marked. Sistnevnte følger av artikkel 19 nr. 1 h). I henhold til verdipapirfondloven § 4-5 første ledd

nr. 3 er pengemarkedsinstrumenter en type finansielle instrumenter fondet kan plassere midler i uten at dette er nærmere definert. Kredittilsynet kan heller ikke se at det er nærmere holde­punkter i forarbeidene for hva som menes med pengemarkedsinstrumenter. Kredittilsynet vil foreslå at en tilsvarende definisjon av pengemarkedsinstrumenter som i direktivet, inntas i verdipapirfondloven § 4-5.

Direktivet presiserer i artikkel 19 nr. 1 bokstav a-c at det kan investeres i pengemarkeds­instrumenter på linje med verdipapirer i det regulerte markedet. Dette følger av verdipapir­fondloven § 4-6 første ledd nr. 1-3.

Direktivet angir i artikkel 19 nr. 1 bokstav h) investeringsområdet når det gjelder andre pengemarkedsinstrumenter enn de som handles på et regulert marked. Som nevnt defineres pengemarkedsinstrumenter bl.a. ved at instrumentene skal være likvide. Direktivet angir vilkår for disse uregulerte pengemarkedsinstrumentene som gjelder krav til utsteder av instrumentene. For at verdipapirfondloven skal bli i samsvar med direktivet og åpne for plassering i unoterte pengemarkedsinstrumenter, må vilkårene for investeringer i det unoterte markedet tas inn i verdipapirfondloven. Ettersom dette gjelder betingelser for å kunne investere i pengemarkedsinstrumenter i det unoterte markedet, foreslår Kredittilsynet at vilkårene tas inn i § 4-6 som er en bestemmelse om markeder.

Når det gjelder et verdipapirfonds plasseringer i unoterte pengemarkedsinstrumenter som ikke faller inn under de instrumentene som er omhandlet i art. 19 nr. 1 bokstav h), men som oppfyller ovennevnte krav til at instrumentene handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid, vil plasseringene måtte skje i henhold til gjeldende bestemmelse om at inntil 10 % av fondets eiendeler likevel kan plasseres i andre finansielle instrumenter, jf. § 4-6 nåværende annet ledd (10 %-regelen). Som følge av forslaget om en egen bestemmelse i § 4-6 for uregulerte pengemarkedsinstrumenter, må det gjøres en tilføyelse i

10 %-regelen med henvisning til det aktuelle ledd i § 4-6, idet 10 %-regelen i dag bare henviser til første ledd. Utover dette vil verdipapirfond som investerer i unoterte pengemarkeds­instrumenter eventuelt kunne godkjennes som nasjonale fond.

Som nevnt foreslås en definisjon av pengemarkedsinstrumenter i samsvar med direktivet. Investeringer i pengemarkedsinstrumenter forutsetter at betingelsene i definisjonen om at instrumentene normalt handles i pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid, er oppfylt for at et verdipapirfond skal følge UCITS-direktivet. Kredittilsynet vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å etablere pengemarkedsfond som ikke oppfyller alle kravene i definisjonen av pengemarkedsinstrumenter, for eksempel når det gjelder likviditet.

Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas en bestemmelse i § 4-5 som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker

§ 4-5 mht. vilkårene for pengemarkedsinstrumenter. I tilfelle vil det være snakk om et nasjonalt fond. En lignende bestemmelse finnes i dag i siste ledd § 4-6, § 4-8 og § 4-9. Det vises til tilsvarende problemstilling under avsnittet om verdipapirfondsandeler.

2.1.2 Regulert marked

Artikkel 19 nr. 1 regulerer investeringsområdet for ”transferable securities”, dvs omsettelige verdipapirer i det regulerte markedet. Som nevnt i foregående avsnitt, er investeringsområdet i det regulerte markedet utvidet til også å omfatte pengemarkedsinstrumenter. Markedene er angitt i tre alternativer som frem til nå har vært: a) børs innenfor EØS, b) et annet regulert marked innenfor EØS og c) et tilsvarende marked utenfor EØS. Direktivet bokstav d) inneholder en særregel for verdipapirer som er nyutstedte.

Foruten tilføyelsen om pengemarkedsinstrumenter, er direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav a) endret slik at verdipapirene og pengemarkedsinstrumentene som fondet investerer i etter denne bestemmelsen, skal omsettes på et regulert marked, til forskjell fra i dag hvor dette er begrenset til notering på børs. Definisjonen av regulert marked knyttes opp mot direktiv 93/22/EØF Investeringstjenestedirektivet (ISD). Bokstav a) vil følgelig, som i dag, gjelde et marked i en EØS-stat. Direktivets bokstav b) sammenholdt med bokstav a) innebærer at bokstav b) gjelder verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, som omsettes på et annet regulert marked innenfor EØS enn på de regulerte markeder tilsvarende definisjonen i ISD som faller inn under bokstav a).

Verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 og 2 beskriver hvilke markeder innenfor EØS de finansielle instrumenter skal være knyttet til. Nr. 1 gjelder børs og nr. 2 et annet regulert marked.

Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 endres tilsvarende som artikkel 19 bokstav a) for å skille de regulerte markeder som faller inn under ISDs definisjon av regulert marked fra de andre regulerte markeder innenfor EØS. Endringen vil medføre at i tillegg til børser vil autoriserte markedsplasser falle inn under første ledd nr. 1.

2.1.3 Verdipapirfondsandeler

Det følger av direktivet artikkel 19 nr. 1 at det kan investeres i verdipapirfondsandeler. Fonds­andeler har til nå vært regulert i en særskilt artikkel og ikke vært del av det alminnelige investeringsområdet. Verdipapirfond har kun hatt mulighet for å investere inntil 5 % av fondets eiendeler i andre verdipapirfondsandeler. Endringsdirektivet åpner opp for at fondets verdi i sin helhet kan investeres i fondsandeler. Dette gjelder imidlertid bare investeringer i andre fondsandeler som oppfyller UCITS-direktivet. Når det gjelder investeringer i fondsandeler som ikke følger direktivet, innføres i henhold til artikkel 24 nr. 2 en øvre grense på 30 % av det investerende fondets verdi.

Adgangen til å plassere midler i andre verdipapirfondsandeler følger allerede direkte av verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 2. Imidlertid stiller direktivet opp nærmere vilkår for å kunne investere i andre fondsandeler som beskrives nedenfor.

Det skal kunne plasseres i fondsandeler, enten disse fondene følger direktivet eller ikke gjør det (UCITS og non-UCITS fond). Investeringer i fond som ikke oppfyller direktivet, kan ha hjemstat innenfor eller utenfor EØS. Det er særlige betingelser for plassering i fondsandeler som ikke følger direktivet. Vilkårene er at

• fondet må være underlagt tilsyn tilsvarende som innenfor EØS, og det skal være etablert et tilsynssamarbeid,

• andelshaverne i fondet må være like godt beskyttet som etter UCITS-direktivet, spesielt når det gjelder bestemmelsene om oppbevaring av midler, lånopptak, långivning og handel med finansielle instrumenter fondet ikke eier og
• fondet som det investeres i skal være underlagt rapporteringskrav.

I tillegg er det et vilkår at underfondet, som er det fondet det plasseres i, enten dette er et UCITS eller non-UCITS fond, maksimalt skal kunne investere 10 % i andre verdipapirfond, enten disse fondene igjen er UCITS eller non-UCITS fond.

Kredittilsynet legger til grunn at det er nødvendig å innta nevnte betingelser for plassering i andre fondsandeler, direkte i lovteksten. For så vidt gjelder investeringer i verdipapirfondsandeler utenfor EØS-området, vil Kredittilsynet foreslå en forskriftshjemmel slik at det eventuelt kan gis nærmere regler for slike investeringer. Innholdsmessig hører betingelsene for å plassere et fonds midler i verdipapirfondsandeler inn under § 4-5 om investeringsområde. Kredittilsynet foreslår at bestemmelsene inntas her.

Artikkel 24 nr. 3 inneholdt tidligere begrensninger mht. et verdipapirfonds mulighet for å investere midler i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap. Dette har vært implementert i verdipapirfondloven § 4-5 tredje ledd siste punktum, hvoretter plassering i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap, har forutsatt tillatelse fra Kredittilsynet. Direktivet inneholder ikke lenger begrensninger mht investeringer i verdipapir­fond forvaltet av samme forvaltningsselskap. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at

§ 4-5 gjeldende tredje ledd siste setning oppheves. Når det ikke lenger vil kreves tillatelse for investeringer innenfor samme forvaltningsselskap, synes det unødvendig at gjeldende bestemmelse i § 4-5 tredje ledd første setning sier at det kan plasseres i verdipapir­fonds­andeler forvaltet av et annet forvaltningsselskap. Dersom bestemmelsen i tredje ledd siste setning oppheves, vil Kredittilsynet foreslå at også første setning oppheves.

Når et fond investerer i andeler i fond forvaltet av samme forvaltningsselskap, kan det imidlertid etter artikkel 24 nr. 3 ikke kreves tegnings- eller innløsningsgebyr. Dette er ikke en ny bestemmelse i direktivet og det er nå bare tale om endringer i ordlyden. Det har til nå ikke vært noen tilsvarende bestemmelse i verdipapirfondloven. Forbudet mot å kreve gebyrer i disse tilfellene følger allerede av standardvedtektene for fond, men dette kan ikke anses som tilstrekkelig implementering når det ikke foreligger noen rettslig plikt til å bruke standard­vedtektene. Det legges til grunn at forbudet mot å kreve gebyrene når et fond investerer i fondsandeler forvaltet av samme selskap, må inntas i lov eller forskrift. Kredittilsynet foreslår at forbudet plasseres i § 4-5 sammen med den øvrige regulering av fondsandeler.

I forhold til verdipapirfondloven § 4-6, som angir hvilke markeder et verdipapirfond kan handle i, er det ikke gitt noen uttrykkelig regel om at det kan investeres i andre verdipapir­fondsandeler. Verdipapirfondsandeler er å regne som finansielle instrumenter og vil således omfattes av innledningen til § 4-6 om at det ”bare kan plasseres i … osv.” Imidlertid har verdipapirfondsandeler inntil nå sjelden vært handlet i et regulert marked etter første ledd nr. 1-4. Direktivet åpner for at verdipapirfond skal kunne investere inntil 100 % i andre fonds­andeler, til forskjell fra i dag kun 5 %. Paragraf 4-6 gir i dag kun adgang til plassering av inntil 10 % av fondets eiendeler i andre finansielle instrumenter enn de som omfattes av første ledd, dvs som ikke handles i regulert marked. Utover dette må et fond i dag etableres som nasjonalt fond i henhold til siste ledd i § 4-6. For at det ikke skal være noen tvil om at verdipapirfond skal kunne plassere midler fullt ut i fondsandeler og samtidig etableres som et UCITS-fond, må verdipapirfondlovens bestemmelse om krav til likvid plassering åpne for det. Kredittilsynet foreslår at dette gjøres ved en presisering i § 4-6 om at angivelsen av markeder for øvrig i § 4-6 ikke er til hinder for plasseringer i verdipapirfondsandeler.

Ovennevnte betingelser som knyttes til verdipapirfondsandeler, må være oppfylt for at et verdipapirfond skal være et fond som følger UCITS-direktivet. Kredittilsynet vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å plassere midler i andre fondsandeler uten at alle betingelsene som foreslås i § 4-5 er oppfylt. Det kan for eksempel være tale om å overskride 30 %-regelen for plasseringer i non-UCITS andeler eller investere i fond som igjen plasserer mer enn 10 % av sine eiendeler i andre fondsandeler. Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas en bestemmelse i § 4-5 som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker § 4-5 mht. vilkårene for plassering i fondsandeler. I tilfelle vil det være et nasjonalt fond. En lignende bestemmelse finnes i dag i siste ledd i § 4-6, § 4-8 og § 4-9. Det vises til tilsvarende problemstilling under avsnittet om pengemarkedsinstrumenter.

2.1.4 Innskudd i banker

I henhold til direktivet artikkel 19 skal et verdipapirfonds midler kunne investeres som innskudd i kredittinstitusjoner. Det følger allerede av verdipapirfondloven § 4-5 siste ledd at midler kan plasseres i bank. Denne bestemmelsen har til nå dekket verdipapirfonds behov for plassering av likviditetsreserver og har ikke vært regnet som et alminnelig plasseringsalternativ. Behovet for likviditetsreserver, eventuelt som bankinnskudd, vil fortsatt eksistere i tillegg til bank­innskudd som en ren plasseringsstrategi. Kredittilsynet vil derfor legge til grunn at § 4-5 gjeldende siste ledd videreføres med nødvendige endringer med tanke på fondets likviditets­reserver. Se nærmere nedenfor i slutten av pkt. 2.1.4.

Artikkel 19 legger opp til at det skal kunne investeres i innskudd i ”credit institutions”,

Direktivet med engelsk tekst snakker om ”credit institutions” uten at dette er nærmere definert. Fortalen til direktivet pkt. 8) uttrykker behovet for at verdipapirfond skal kunne plassere midler som ”bank deposits.” Kredittinstitusjon skal i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 være foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning. Både banker og finansieringsselskaper regnes som kredittinstitusjoner. Sistnevnte mottar imidlertid ikke innskudd, men eventuelt andre tilbakebetalingspliktige midler f.eks. i form av obligasjoner. For dette formål legges til grunn at det i praksis vil være tale om kreditt­institusjoner som mottar innskudd, dvs. banker.

Tilbud om fond som investerer i bankinnskudd vil utvide tilbudet til andelseiere som ønsker lite risikofylte investeringsalternativ. Bankinnskudd vil ikke ha risiko for at investerings­beløpet reduseres som følge av et verdifall. Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner av 6. des. 1996 nr. 75 regulerer bl.a. norske bankers sikringsfond. Sikringsfondene skal gjennom innskuddsgarantiordningen sikre bankenes innskuddsforpliktelser. I henhold til nevnte lov § 2-10 tredje ledd pkt. a) plikter sikrings­fondene ikke å dekke tap på innskudd fra verdipapirfond. Kredittilsynet mener likevel at norske forvaltningsselskap bør få anledning til å etablere fond som investerer i bankinnskudd dersom dette vurderes som interessant. For så vidt gjelder reguleringen av bankinnskudd som plasseringsstrategi foreslås tilsvarende bestemmelser som i direktivet, inntatt i § 4-5.

Innskudd i bank vil ikke være å regne som finansielle instrumenter slik at dette investerings­området etter ordlyden i § 4-5 må være adskilt fra det investeringsområdet som utgjøres av finansielle instrumenter. Sammenholdt med tilføyelsen i slutten av direktivets bokstav e) om enten/eller åpnes det opp for at fondets verdi i sin helhet kan investeres i slike innskudd. Direktivet artikkel 19 bokstav f) stiller opp nærmere betingelser mht hvilke kreditt­institusjoner og vilkår som er knyttet til innskuddet. Tilsvarende regler foreslås tatt inn i § 4-5. Innskudd i samme bank kan utgjøre inntil 20 % av et verdipapirfonds eiendeler, jf. avsnittet om endringer i plasseringsbegrensninger.

Som allerede nevnt gir § 4-5 gjeldende fjerde ledd hjemmel for bankinnskudd som likviditetsreserve. I direktivets fortale pkt. 9) uttales at det fortsatt vil være behov for likviditetsreserver utover adgangen til bankinnskudd som en ren plassering. Kredittilsynet legger til grunn at midler kan henføres som likviditetsreserver uten å følge de rammer som skal gjelde for bankinnskudd som plasseringsalternativ. Disse forholdene er bakgrunnen for at det foreslås separate bestemmelser for de to ulike typer bankinnskudd. Kredittilsynet vil foreslå at gjeldende ordlyd om at midler kan ”plasseres som innskudd i bank” endres til ”Et verdipapirfond kan, uavhengig av investeringsalternativene i denne paragraf, besitte likvide midler som innskudd i bank”. Dette gjøres for at bestemmelsen ikke skal gi inntrykk av å være en plasseringsregel.

Verdipapirfondlovens definisjon i § 1-2 nr. 1 er knyttet til at investeringene for det vesentlige skal bestå av finansielle instrumenter. Dersom muligheten for investeringer i bankinnskudd som et alminnelig investeringsalternativ innføres i Norge, vil gjeldende definisjon av et verdipapirfond være for snever idet bankinnskudd ikke er å regne som et finansielt instrument. Det bør følge av ordlyden at et verdipapirfond kan plassere sine midler helt eller delvis i bankinnskudd. Uttrykket og/eller i forslag til endring av § 1-2 nr. 1 er ment å ivareta dette. I dag har uttrykket ”for det vesentlige består av finansielle instrumenter” sammenheng med fondets behov for mulige likviditetsreserver ved at ”for det vesentlige” åpner for dette. Kredittilsynet vil foreslå at uttrykket ”for det vesentlige” bør beholdes i definisjonen bl.a. for å gi rom for likviditetsreserver.

2.1.5 Derivater

Området for derivatinvesteringer er regulert i direktivet artikkel 19 og 21.Tilsvarende som for verdipapirfondsandeler, er nå derivater inntatt uttrykkelig i artikkel 19 nr. 1 bokstav g) som et investeringsområde. Det gis adgang til investeringer både i derivater på regulert marked og unoterte derivater (ikke-standardiserte derivater). Derivater er å regne som finansielle instrumenter, slik at derivater vil omfattes av lovens definisjon i § 1-2 første ledd nr. 1. De ulike typer derivater verdipapirfondloven tillater, følger av § 4-5 første ledd nr 4, 5 og 6. Investeringsområdet når det gjelder typer derivater er således i dag angitt i nevnte bestemmelse i verdipapirfondloven samt i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften) av 8. juli 2002 nr. 800. Derivatforskriften inneholder i § 1 tredje ledd en bestemmelse om at verdipapirfond kan investere i varederivater. Slike fond har til nå vært godkjent som nasjonale fond, fordi UCITS-direktivet ved vedtakelsen av derivatforskriften ikke åpnet for investeringer i varederivater. Kredittilsynet kan ikke se at endringsdirektivet endrer dette, slik at det fortsatt legges til grunn at varederivater ikke omfattes.

Investeringsområdet utvides til å omfatte alle finansielle derivater som handles på de regulerte markeder slik disse er angitt i artikkel 19 a), b) og c). Adgangen til investeringer i derivater som handles på de regulerte markeder, er etter direktivet mer vidtrekkende enn investerings­området som følger av § 1 annet ledd i derivatforskriften. Videre omhandler artikkel 19 pkt g) adgangen til handel med unoterte derivater. Første strekpunkt sier hvilke typer underliggende unoterte derivater kan ha. Investeringsområdet i direktivet for så vidt gjelder unoterte derivater er videre enn i derivatforskriften.

Utvidelsen av investeringsområdet både for regulerte og unoterte derivater kan gjøres ved en endring av derivatforskriften. Kredittilsynet vurderer det slik at verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 6 gir tilstrekkelig hjemmel for en slik endring.

Andre strekpunkt i art 19 g) bestemmer at den nasjonale tilsynsmyndigheten skal fastsette hvilke institusjoner under tilsyn som kan være motpart for fondene. Dette er implementert i derivatforskriften § 2 annet ledd. Tredje strekpunkt stiller krav til verdiberegning og stengningshandel som allerede er implementert gjennom derivatforskriften § 3 tredje ledd.

I henhold til ovennevnte foreslår Kredittilsynet at implementeringen av direktivets angivelse av hvilke typer derivater et verdipapirfond kan investere i, skjer ved endring av derivat­forskriften.

Etter direktivet kan et fonds midler investeres fullt ut i derivater, jf. uttrykket og/eller i slutten av artikkel 19 nr. 1 bokstav f). Videre følger av bokstav g) at verdipapirfond etter UCITS-direktivet har adgang til å plassere et verdipapirfonds midler fullt ut i unoterte derivater, gitt at det skjer i henhold til de fastsatte betingelser. Det vises til innledningen i bokstav g) der det fremkommer at det kan investeres i derivater som handles på et regulert marked og/eller unoterte derivater.

I forhold til verdipapirfondloven § 4-6, vil regulerte derivater falle inn under § 4-6 nr. 1-4 på samme måte som for andre regulerte finansielle instrumenter. Paragraf 4-6 inneholder imidlertid ikke noen uttrykkelig bestemmelse som tillater investeringer i det unoterte derivat­markedet. Investeringer i det unoterte markedet forutsettes etter gjeldende verdipapirfondlov henført under 10 %-regelen eller etablert med et særlig samtykke i henhold til siste ledd i

§ 4-6. Et slikt samtykke betyr at verdipapirfond etableres som et nasjonalt fond. For at verdipapir­fond skal kunne plassere midler i unoterte derivater og samtidig være etablert som et UCITS fond, må verdipapirfondloven endres. Kredittilsynet foreslår at det gis en bestemmelse i § 4-6 som presiserer adgangen til å handle i unoterte derivater. På bakgrunn av ordlyden i UCITS-direktivet artikkel 19 nr. 2 bokstav a) (10 %-regelen), legger Kredittilsynet til grunn at direktivet i 10 %-regelen, ikke tar sikte på å inkludere unoterte derivater. Kredittilsynet vil således ikke foreslå at det i 10 %-regelen gjøres en henvisning også til den nye bestemmelsen for unoterte derivater.

Artikkel 21 inneholder ytterligere betingelser knyttet til investeringsområdet for derivater. Enkelte av disse vilkårene er allerede inntatt i derivatforskriften. Noen punkter mangler tilsvarende regulering i gjeldende derivatbestemmelser. Artikkel 21 inneholder i tillegg bestemmelser som sier hvordan de alminnelige plasseringsbegrensningsreglene får anvendelse i forhold til derivatinvesteringer. Sistnevnte tas opp i punkt 2.2 om plasserings­begrensningsregler.

Artikkel 21 nr. 1 første punktum stiller krav til systemer for å kontrollere og bedømme risikoen ved derivatinvesteringer og til systemene for verdiberegning. Kravene er implementert gjennom derivatforskriften § 5 annet og tredje ledd. Andre punktum gjelder krav om rapportering til tilsynsmyndigheten. Dagens derivatrapportering i kvartalsoppgaven for verdipapirfond er ikke tilstrekkelig som implementering av direktivets krav. Kredittilsynet foreslår at kravet om at det skal rapporteres, tas inn i derivatforskriften. Forskriftshjemmelen i vpfl. § 4-5 annet ledd anses tilstrekkelig. Kravene til hva som skal rapporteres vil imidlertid framgå av kvartalsoppgaven.

Artikkel 21 nr. 2 første ledd er en presisering av at dersom derivater brukes for å effektivisere forvaltningen av omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, så skal direktivets øvrige betingelser følges. Etter ordlyden skal bare derivater på pengemarkedsinstrumenter og omsettelige verdipapirer omfattes. Indeksderivater, derivater på fondsandeler og valuta­derivater omfattes ikke. Kredittilsynets tolkning er at de siste kategoriene vanligvis omsettes i de unoterte markedene, og direktivet har egne bestemmelser om disse.

Annet ledd er en regel om at derivatinvesteringer ikke må brukes for å omgå øvrige bestemmelser. Den bør implementeres ved endring av derivatforskriften og det antas at § 4-5 annet ledd gir tilstrekkelig hjemmel.

Artikkel 21 nr. 3 første ledd setter en maksimalgrense for risikoøkende derivatstrategier. Annet ledd sier noe om hvordan grensen skal beregnes. Dette er implementert gjennom derivatforskriften § 2 første ledd. Annet ledd sier også at den måten som skal brukes til å beregne grensen ved gearing, skal brukes ved beregninger i henhold til tredje ledd.

Fjerde ledd bestemmer at når et strukturert produkt inneholder et derivatelement, så skal direktivets regler for derivater også gjelde for derivatelementet. Dette er ikke implementert i dag, og kan implementeres i derivatforskriften med hjemmel i vpfl. § 4-5 første ledd nr. 6 eller annet ledd.

2.2 Endringer i plasseringsbegrensninger

Verdipapirfondloven inneholder i § 4-8 bestemmelser om hvilke begrensninger som gjelder i forhold til hvor stor del av fondets eiendeler som kan plasseres hos samme utsteder. Videre inneholder § 4-9 bestemmelser om hvilke begrensninger som gjelder i forhold til utsteder. Formålet med plasseringsgrensene i § 4-8 er at de finansielle instrumentene fondet består av, skal ha en sammensetning som gir spredning av risikoen for tap på enkelt utstedere. Paragraf 4-9 skal redusere fondets mulighet i å bli for stor eier i en enkelt utsteder.

2.2.1 Plasseringsbegrensninger i forhold til fondets eiendeler

Utgangspunktet er at plasseringer i samme selskap kan utgjøre inntil 5 % av fondets eiendeler. Innenfor 40 % av fondets eiendeler er det adgang til å plassere inntil 10 % i samme selskap. Alternativt kan fondet plassere inntil 35 % av fondets eiendeler i verdipapirer som er utstedt eller garantert av stater innenfor EØS-området m.m. Etter særlig tillatelse kan det investeres inntil 100 % i slike statspapirer. Nevnte bestemmelser følger av § 4-8 annet ledd nr. 1, 2 og 3 samt tredje ledd. Fond som plasserer midlene i henhold til plasseringsreglene i § 4-8 gir grunnlag for at fondet kan etableres som UCITS-fond.

UCITS-direktivets spredningsregler følger hovedsakelig av artiklene 22 og 23. Endringsdirektivet innebærer dels endringer og dels helt nye spredningsregler i artiklene 22 og 23. I tillegg er det innført en ny artikkel 22 a) med særlige spredningsregler for verdipapir­fond som investerer sine midler i henhold til en indeks. I artikkel 24 er det inntatt særlige spredningsregler for så vidt gjelder et fonds investeringer i andre verdipapirfonds­andeler.

2.2.1.1 Pengemarkedsinstrumenter

Direktivet artikkel 22 nr. 1 og 2 inneholder bl.a. bestemmelser som tilsvarer verdipapir­fondloven § 4-8 annet ledd nr. 1 og 2. Dette tilsvarer bestemmelsene om 5 % evt.10 % i samme selskap. Som følge av at direktivet utvider det alminnelige investeringsområdet til å omfatte pengemarkedsinstrumenter, tilføyes dette også i de nevnte spredningsreglene i direktivet. Dette følger allerede av innledningen til § 4-8 som etter ordlyden omhandler ”plasseringer i finansielle instrumenter”. Direktivet tilføyer pengemarkedsinstrumenter også i artikkel 22 nr. 3 og artikkel 23 som tilsvarer bestemmelsene i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 3 og tredje ledd, dvs bestemmelsene om plassering med inntil 35 % evt. 100 % i statspapirer. Lovens ordlyd omhandler imidlertid bare utstedte eller garanterte verdipapirer. Dette er neppe en tilstrekkelig ordlyd til å omfatte pengemarkedsinstrumenter som nå skal omfattes etter direktivet. Tidligere ble ”verdipapirer” i verdipapirfondloven knyttet direkte opp mot definisjonen av verdipapirer i den gamle verdipapirhandelloven. Denne er nå endret og begrepet verdipapirer er tatt ut av verdipapirfondloven og erstattet med finansielle instrumenter. Når verdipapirfondloven fortsatt bruker betegnelsen ”verdipapirer” i gjeldende § 4-8 annet ledd nr. 3 og tredje ledd, er det da naturlig å forstå dette som ”omsettelige verdipapirer”, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd. Paragraf 4-5 første ledd nr. 1 og 3 bygger på at pengemarkedsinstrumenter ikke er omfattet av ”omsettelige verdipapirer”. Gjeldende ordlyd i § 4-8 annet ledd nr. 3 samt i tredje ledd bør derfor endres til å omfatte pengemarkedsinstrumenter. Samtidig foreslås at ”verdipapirer” endres til omsettelige verdipapirer for å bli i samsvar med de begreper som ellers brukes i verdipapirfondloven. Kredittilsynets oppfatning er at en eventuell endring til ”finansielle instrumenter” ville komme til å omfatte mer enn direktivet tar sikte på å regulere, idet bl.a. verdipapirfondsandeler og derivater ville omfattes, og vil derfor ikke foreslå en slik endring.

2.2.1.2 Bankinnskudd

I sammenheng med direktivets innføring av bankinnskudd som en plasseringsregel, er det i artikkel 22 nr. 1 bestemt at et fond kan investere 20 % av fondets eiendeler hos samme institusjon. Kredittilsynet foreslår at særregelen for bankinnskudd inntas i § 4-8, men slik at innskudd skilles fra finansielle instrumenter.

2.2.1.3 Unoterte derivater

Artikkel 22 nr. 1 annet avsnitt innfører særlige bestemmelser om et verdipapirfonds risiko på samme motpart ved investeringer i unoterte derivater. Risikoen må ikke overstige 10 % av fondets formue hvis motparten er en kredittinstitusjon og 5 % i andre tilfelle. Kredittilsynet foreslår at implementeringen gjennomføres ved en bestemmelse i § 4-8 om at plasseringer i unoterte derivater når det gjelder motpartsrisiko, må følge regler fastsatt i forskrift. Reguleringen forutsettes inntatt i gjeldende derivatforskrift. Hjemmelen for derivatforskriften i § 4-5 annet ledd kan allerede synes tilstrekkelig for å innta regler om motpartsrisiko i forskriften. Allikevel kan det etter Kredittilsynets oppfatning være hensiktsmessig at det følger direkte av loven at det gjelder særlige grenser for motpartsrisiko i forhold til unoterte derivater. Nærmere regler fastsettes imidlertid i forskriften. En bestemmelse om at det gjelder særlige regler for de unoterte derivatene på dette punkt, vil dessuten gjøre implementeringen av enkelte kumulasjonsregler i artikkel 22 enklere. Sistnevnte omtales nedenfor i pkt. 2.2.1.6 om kumulasjonsregler.

2.2.1.4. 40 prosent som øvre grense for investeringer inntil 10 prosent i samme selskap

I henhold til artikkel 22 nr. 2 skal den øvre grense angitt til 40 % av fondets verdi mht. investeringer i samme selskap med inntil 10 %, ikke gjelde for bankinnskudd og unoterte derivater der finansielle institusjoner underkastet tilsyn er motpart. For bankinnskudd vil dette følge av ordlyden i § 4-8 annet ledd som gjelder for finansielle instrumenter. 40 %-regelen gjelder derfor ikke for investeringer i annet enn finansielle instrumenter. Når det gjelder unoterte derivater med finansielle institusjoner som motparter, oppfatter Kredittilsynet dette som en unødvendig presisering. Dette under henvisning til at det følger av innledningen til artikkel 22 nr. 2 at bestemmelsen gjelder fondets investeringer i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter. Derivater omfattes ikke av dette, og det synes derfor unødvendig å stille opp en slik unntaksregel fra 40 %-regelen for unoterte derivater.

Videre skal det i henhold til artikkel 22 nr. 5, ikke tas hensyn til de verdipapirene og pengemarkedsinstrumentene som omhandles i artikkel 22 nummer 3 og 4 ved anvendelse av 40 %-regelen. Det er kun nr. 3 som har vært nødvendig å implementere i verdipapirfondloven; følgelig er det kun papirene i nr. 3 (35 % i statspapirer) som skal holdes utenfor ved beregningen av 40 %-regelen. Dette innebærer ingen endring i UCITS-direktivet og bestemmelsen følger av verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd. Dette under henvisning til at § 4-8 annet ledd angir de ulike investeringsbegrensningene alternativt samt at 40 %-regelen skal anvendes ved plasseringer ”som nevnt i dette punktum”. Det følger av ordlyden at adgangen til å investere inntil 35 % i statspapirer skal holdes utenfor 40 %-regelen slik at dette allerede er implementert.

2.2.1.5 Konsolidering i konsern

Artikkel 22 nr. 5 innfører en ny konsolideringsregel hvoretter selskap innenfor samme konsern anses for å være samme selskap ved beregning av grensene i artikkel 22. Det foreslås en tilsvarende regel i § 4-8. Det fremgår av forslaget at konsernbegrepet skal forstås som definert i lov om årsregnskap av 17. juli 1998 nr. 56 som implementerer det syvende regnskapsdirektiv, direktiv 83/349/EØF.

2.2.1.6 Kumulasjonsregler

Videre inneholder artikkel 22 nr. 2 en bestemmelse om øvre grense for kumulasjon av særlige plasseringsalternativer. Ved investeringer hos den samme utsteder, kan ikke plasserings­regelen om 5 % av fondets verdi, bankinnskudd med 20 % av fondets verdi samt særreglene om motpartsrisiko for unoterte derivater kumuleres dersom dette til sammen overstiger 20 % av fondets verdi. Regelen foreslås implementert i § 4-8.

Direktivet tillater ikke kumulasjon av de fastsatte grenser som tilsvarer § 4-8 annet ledd nr. 1, 2 og 3. Artikkel 22 nr. 5 er endret ved en tilføyelse om at heller ikke regelen for bankinnskudd (20 % i samme bank) og regelen om motpartsrisiko ved unoterte derivater, kan kumuleres. Det følger av ordlyden i § 4-8 annet ledd nr 1, 2 og 3 at disse ikke kan kumuleres (jf den alternative angivelse ved ”eller”). For å gjøre det klart at det heller ikke er adgang til å kumulere bankinnskuddsregelen med de øvrige plasseringsgrensene, foreslås at det settes inn ”alternativt” i begynnelsen av bankinnskuddsregelen. ”Alternativt” vil da tilsvare ”eller” i slutten av § 4-8 annet ledd nr. 1 og 2. Dette vil ivareta kumulasjonsforbudet. Selv om ordlyden allerede til dels omfatter et kumulasjonsforbud, vil Kredittilsynet allikevel foreslå en ny bestemmelse. Dette vil inkludere motpartsrisikoen ved unoterte derivater og presisere kumulasjonsforbudet når det gjelder de øvrige plasseringsgrenser.

Til tross for kumulasjonsforbudet som er omtalt ovenfor, kan det tillates kumulasjon av investeringer i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter etter artikkel 22 nr. 1, 2 og 3 innenfor samme konsern opp til en grense på 20 % . Kredittilsynet tolker direktivet slik at når det gjelder adgangen til kumulasjon opp til 20 % av fondets verdi innenfor et konsern, skal dette ikke omfatte bankinnskuddsregelen og motpartsrisikoen ved unoterte derivater. Disse to forholdene vil være omfattet av kumulasjonsforbudet uten å omfattes av bestemmelsen om tillatt kumulasjon inntil 20 % innenfor samme konsern. Videre legger Kredittilsynet til grunn at kumulasjon inntil 20 % forutsetter investeringer i flere selskaper i samme konsern, dvs det er ikke nok at fondet har investert i ett selskap selv om det inngår i konsern. Direktivet gir for øvrig ingen anvisning på hvor mange selskaper investeringene må gjøres mot for at kumulasjon innenfor 20 % kan tillates. Kumulasjonsregelen for konsern­forhold foreslås implementert i § 4-8.

2.2.1.7 Underliggende til derivater

Det fremgår av artikkel 21 nr. 3 tredje ledd første punktum at i forhold til spredningsreglene i artikkel 22, skal underliggende på derivatet telle med. Regelen om at underliggende skal telle med bør være regulert i loven. Det er det i dag gjennom siste ledd i vpfl. § 4-8, det vil si for rett til kjøp. For salg derimot sier loven at det kan Kredittilsynet bestemme med egne regler. Slike regler finnes i dag i derivatforskriften § 4. Kredittilsynet foreslår at det inntas en generell bestemmelse i verdipapirfondloven § 4-8 om at underliggende til et derivat skal telle med i spredningsreglene i § 4-8.

Vpfl. § 4-8 siste ledd angir hvordan kjøp av underliggende på et derivat skal medregnes. Denne er ikke i overensstemmelse med beregningsmåten det vises til i artikkel 21(3) annet ledd. Kredittilsynet foreslår at nærmere bestemmelser om hvordan eksponeringen av underliggende i derivater skal beregnes, bør fastsettes i forskrift, slik det er gjort for gearing i derivatforskriften § 2 første ledd siste punktum.

I henhold til Artikkel 21 nr. 3 tredje ledd annet punktum kan det gjøres unntak fra grensene fastsatt i spredningsreglene i artikkel 22 for derivater basert på en indeks. Kredittilsynet foreslår at § 4-8 åpner for at det i forskrift kan gjøres unntak fra maksimumsgrensene for underliggende ved investeringer i derivater på en indeks.

2.2.1.8 Særlige plasseringsregler for indeksfond

Artikkel 22 a) åpner nå for at indeksfond skal kunne etableres etter direktivet og med adgang til å tilby slike fond grensekryssende innenfor EØS. Bestemmelsen omhandler verdipapirfond som i henhold til vedtektene har som mål å etterligne sammensetningen (engelsk tekst: to replicate the composition) av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. En slik sammen­setning av fondets portefølje innebærer at de ellers gjeldende plasserings­bestemmelsene ikke alltid kan overholdes, fordi enkeltselskaper kan utgjøre en større andel av indeksen enn sprednings­reglene tillater. Muligheten for å kunne etablere indeksfond var noe av bakgrunnen for at det ble inntatt en særskilt dispensasjonsadgang fra de alminnelige plasseringsregler i forbindelse med revisjonen av verdipapirfondloven i 1993 som følge av implementeringen av UCITS-direktivet. Det vises til Ot.prp. (1993-94) nr. 15 s. 16. Kredittilsynet har godkjent vedtektene for en rekke indeksfond. Fordi indeksfond basert på en indeks på Oslo Børs ikke oppfyller plasserings­begrensningsreglene i enkeltselskaper, er slike fond i dag etablert som nasjonale fond, hvilket innebærer at det ikke har vært mulig for forvaltningsselskapene å tilby fondene i utlandet gjennom notifisering. Etter Kredittilsynets oppfatning bør indeksfond kunne etableres med mulighet for direkte markedsføring i utlandet slik direktivet åpner for. Kredittilsynet ser det slik at betingelsene for å etablere indeksfond i overensstemmelse med direktivet, bør tas direkte inn i loven og ikke reguleres i forskrift.

Indeksfond kan etableres etter artikkel 22 a) uten hensyn til grensene som er fastsatt i artikkel 25, dvs reglene om hvor stor innflytelse et fond kan ha i et annet selskap, jf § 4-9.

Videre tillates at de alminnelige investeringsgrensene i artikkel 22 kan forhøyes til høyst 20 % av fondets verdi for investering i aksjer og/eller obligasjoner som er utstedt av samme selskap når målet for fondets investeringsstrategi etter vedtektene er å etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Bestemmelsen fastsetter at den aktuelle indeks skal være godkjent av de kompetente myndigheter på et nærmere fastsatt grunnlag. De nærmere betingelser som skal ligge til grunn for godkjenningen av indeksen skal være:

• indeksens sammensetning skal være tilstrekkelig diversifisert
• indeksen representerer et passende sammenligningsgrunnlag for det marked som indeksen refererer til
• indeksen offentliggjøres på en tilfredsstillende måte.

Kredittilsynet legger til grunn at kravet om at indeksen skal være godkjent av de kompetente myndigheter, vil innebære at verdipapirfond må opplyse overfor Kredittilsynet hvilken indeks det skal investeres i henhold til. Dette vil i praksis skje i forbindelse med godkjenningen av det aktuelle fonds vedtekter.

I henhold til artikkel 22a) nr. 2 skal grensen for investering i samme selskap kunne forhøyes til 35 %. En slik økt investering kan skje når det er berettiget på grunn av spesielle forhold i markedet som innebærer at visse verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter er sterkt dominerende. Investeringer opp til denne grense tillates kun for én utsteder. Kredittilsynet oppfatter direktivet slik at det ikke skal være slik at et selskap vanligvis er så dominerende i forhold til en indeks at det representerer mellom 20 % og 35 % av fondets verdi, men dette kan forekomme i spesielle tilfelle.

Plasseringsreglene for indeksfond innebærer et unntak fra de alminnelige plasseringsreglene i § 4-8 og kunne for så vidt vært plassert i samme bestemmelse. For at bestemmelsen ikke skal bli for lang, vil imidlertid Kredittilsynet foreslå en ny § 4-8 A) for indeksfond.

2.2.1.9 Særlige plasseringsregler for verdipapirfondsandeler

Direktivet artikkel 24 regulerer med hvor stor andel av fondets verdi det kan investeres i ett og samme verdipapirfond. Det kan investeres 10 % av fondets verdi i samme fondet, enten det er UCITS eller non-UCITS. Grensen kan forhøyes til høyst 20 %. Til nå har det ikke vært regler i UCITS-direktivet om med hvor stor andel av fondets verdi som kan plasseres i samme verdipapirfond, og dette henger sammen med at det før endringsdirektivet kun har vært anledning til å plassere 5 % av fondets verdi i verdipapirfond (for UCITS-fond). Verdipapirfondloven § 4-8, gjeldende fjerde ledd, om at inntil 5 % av et fonds eiendeler kan plasseres i andre verdipapirfond, har implementert direktivet på dette punkt.

Kredittilsynet anbefaler at den maksimale investeringsgrensen på 20 % av fondets verdi i samme verdipapirfond inntas i verdipapirfondloven, jf. forslag til § 4-8 nytt åttende ledd.

Med hensyn til investeringer i verdipapirfond som følger direktivet (UCITS-fond), vil det være slik at et fond kan gå 100 % i fond, forutsatt en spredning på ulike fond i henhold til artikkel 24. Plasseringer i verdipapirfond som ikke følger direktivet (non-UCITS), må samlet ikke overstige 30 % av fondets verdi, jf. artikkel 24 nr. 2 samt overholde spredningsreglene i artikkel 24. Dette representerer noe helt nytt for UCITS-fond i forhold til tidligere, idet fond som har plassert mer enn 5 % av sine midler i andre fondsandeler, har vært godkjent som nasjonale fond, herunder såkalte ”fond i fond”. Som følge av endringene, må § 4-8 gjeldende fjerde ledd oppheves. Det er etablert en rekke norske ”fond i fond” som plasserer 100 % av sine midler i ett underfond. Disse fondene vil fortsatt være nasjonale fond.

Av artikkel 24 nr. 2 annet avsnitt følger at spredningsreglene i artikkel 22 ikke behøver kombineres med et fonds plasseringer i verdipapirfondsandeler. Kredittilsynet oppfatter dette punktet i direktivet slik: Underfondets investeringer i konkrete selskaper, behøver ikke kombineres med grensene tilsvarende § 4-8 annet ledd nr 1, 2, og 3. Den indirekte investeringen i et selskap som plassering i verdipapirfondsandeler innebærer, kommer derfor i tillegg til de alminnelige spredningsreglene. Kredittilsynet legger til grunn at dette følger av ordlyden i § 4-8 som i annet ledd pkt 1, 2 og 3 (5% osv) gjelder grenser for investeringer i samme selskap. Investeringer i verdipapirfondsandeler gjelder derimot fondsandeler og ikke investeringer direkte i et selskap. Følgelig gjelder ikke 5 %-regelen osv.

2.2.1.10 Plasseringsbegrensningsregler i forhold til tegningsretter

Artikkel 26, som ikke er en ny bestemmelse, omhandler investeringsgrensene i forhold til fondets tegningsretter. Forholdet til tegningsretter er implementert i gjeldende

§ 4-8 femte ledd, som i første setning slår fast at spredningsreglene i annet ledd (5, 10 og 35%), tredje ledd (100 % statspapirer) og fjerde ledd (5% i andre verdipapirfondsandeler) ikke gjelder ved fondets tegning i emisjoner knyttet til fortrinnsrett for finansielle instrumenter. Direktivet føyer ”pengemarkedsinstrumenter” til de instrumenter som tegningsrettene kan være knyttet til. Dette vil være omfattet av finansielle instrumenter i § 4-8 femte ledd. I tillegg gjøres det små endringer i en bestemmelse om unntak fra investeringsgrensene for nyopprettede fond. Sistnevnte har ikke vært inntatt i loven tidligere, og behøver derfor ikke implementeres.

Det er imidlertid nødvendig å gjøre en mindre endring i § 4-8 femte ledd ved at henvisningen til fjerde ledd tas ut. Fjerde ledd gjelder regelen om maks 5 % investering i fondsandeler. I stedet for 5 %-regelen, skal det nå gjelde en 30 %-regel for investeringer i non-ucitsfond. Spørsmålet er da om denne bestemmelsen, som foreslås i § 4-5 tredje ledd, eller bestemmelsen om maksimal investeringsgrense på 20 % i samme verdipapirfond, skal inn i unntaks­regelen for tegningsretter. Direktivet omhandler utøvelse av tegningsretter knyttet til verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter. Etter direktivet synes det således forutsatt at verdipapirfondsandeler ikke skal være omfattet av unntaksregelen. Henvisningen til fjerde ledd ble tatt inn i forbindelse med implementeringen av UCITS-direktivet uten at det er særlig kommentert i forarbeidene. Kredittilsynet kan heller ikke se at det i praksis er behov for å la verdipapirfondsandeler være omfattet av unntaksregelen, idet fortrinnsrett ved emisjoner antas å være knyttet til de instrumenter fondet har investert i og ikke direkte til andre verdipapir­fondsandeler. En slik forståelse vil dessuten være i samsvar med den nye bestemmelsen i artikkel 24 nr. 2 om at underfondets investeringer ikke behøver telle med i 5 %-regelen osv. Etter dette vil Kredittilsynet foreslå å ta bort henvisningen til fjerde ledd uten å ta inn noen ny henvisning til de særlige plasseringsbegrensningsreglene for investeringer i fondsandeler.

2.2.2 Plasseringsbegrensninger i forhold til utsteder

Av § 4-9 følger at det er begrensninger mht. hvor stor del et verdipapirfonds plasseringer kan utgjøre hos utsteder. Første ledd nr. 1-3 angir at et verdipapirfonds plasseringer kan utgjøre

10 % av aksjekapitalen i et selskap, 10 % av obligasjonene fra samme utsteder med mindre disse er utstedt av bl.a. stat innenfor EØS-området og 10 % av andelene i ett og samme verdipapirfond. Verdipapirfond som plasserer midlene i henhold til § 4-9 følger UCITS-direktivet.

Direktivets tilsvarende plasseringsbegrensningsregler følger av artikkel 25. Direktiv 2001/108 medfører enkelte endringer, men disse er mindre omfattende enn når det gjelder plasseringsbegrensningene i forhold til fondets aktiva.

Som følge av at direktivet utvider det alminnelige investeringsområdet til å omfatte pengemarkedsinstrumenter, tilføyes et nytt punkt i artikkel 25 om at et verdipapirfond ikke kan eie mer enn 10 % av pengemarkedsinstrumentene fra en og samme utsteder. Tilsvarende er det meningen at pengemarkedsinstrumentene skal være omfattet av unntaksbestemmelsen i direktivet artikkel 25 nr. 3 bokstav a-c) hvoretter plasseringsbegrensningene i forhold til utsteder ikke behøver gjelde verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter utstedt av bl.a. EØS-stater.

Verdipapirfondloven § 4-9 nr. 2 fastsetter at et fond kan eie inntil 10 % av obligasjonene fra samme utsteder, dvs. av utsteders samlede lån. Paragraf 4-5 skiller mellom omsettelige verdipapirer herunder obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter som er angitt som en egen type instrumenter. Kredittilsynet vil derfor foreslå at det inntas i § 4-9 nr. 2 at tilsvarende regel som gjelder obligasjoner skal gjelde for pengemarkedsinstrumenter. Ved at det tas inn under samme nummer i paragrafen, vil samtidig unntaksregelen for ”statspapirer” komme til anvendelse på de to typer instrumenter.

2.3 Informasjonsplikt

Etter artikkel 24 nr. 3 skal det for fond som har en høy andel investert i andre fond, opplyses i prospektet om størrelsen på forvaltningsgodtgjørelsen (management fees) inkl. forvaltningsgodtgjørelsen i eventuelle underfond. Kredittilsynet legger til grunn at dette kan tas inn i forskrift om prospekt for verdipapirfond av 28. juli 1994 nr. 750. Det legges til grunn at verdipapirfondloven § 7-2 fjerde ledd gir tilstrekkelig hjemmel for slik regulering i prospektforskriften. Det heter her at det i forskriften kan bestemmes at det skal tas inn flere opplysninger i prospektet enn det som følger direkte av § 7-2.

Tilsvarende skal det i årsberetningen opplyses om størrelsen på forvaltningsgodtgjørelsen inkl. forvaltningsgodtgjørelsen i eventuelle underfond. Bestemmelser om årsberetning for fond, finnes i forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirfond av 28. mai 1999 nr. 654 gitt med hjemmel i regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56. Paragraf 5-12 i denne forskriften gir bestemmelser om forvaltningshonorar. Kredittilsynet forutsetter at implementering kan gjennomføres ved endring av forskriften.

Artikkel 24 a) inneholder krav til hva prospekt for verdipapirfond skal inneholde. Kredittilsynet foreslår at de nye bestemmelsene i direktivet implementeres i forskrift om prospekt for verdipapirfond av 28. juli 1994 nr. 750.

2.4 Shortsalg

Artikkel 42 inneholder forbud mot at forvaltningsselskap eller depotmottaker foretar udekket salg av verdipapirer. Bestemmelsen utvides til å omfatte pengemarkedsinstrumenter og andre finansielle instrumenter nevnt i artikkel 19.

Forbudet mot å foreta shortsalg på vegne av fondet følger av verdipapirfondloven § 4-11 første ledd annet punktum. Direktivet inneholder et forbud mot ”uncovered sales,” dvs udekket salg. Gjeldende bestemmelse i § 4-11 forbyr salg av verdipapirer fondet ikke eier dvs. både udekket og dekket shortsalg. Forbudet rekker derfor lengre enn forbudet mot udekket salg i direktivet. I Ot. prp. nr. 15 (1993-94) s. 25 fremgår at departementet nettopp anbefalte å fastsette strengere krav enn det som følger av Rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Departementet la til grunn at en måte å sikre fondets leveringsforpliktelse på ved salg av verdipapirer fondet ikke eier, kan være ved å etablere avtale om lån av de aktuelle verdipapirene. Departementet uttalte imidlertid at ”Den økonomiske risiko i disse tilfeller vil kunne tilsvare den økonomiske risiko ved salg av verdipapirer som et fond ikke eier”. På denne bakgrunn ble § 4-11 utformet som et forbud mot salg av verdipapirer fondet ikke eier.

Kredittilsynet har vurdert om forbudet mot shortsalg bør opprettholdes. Udekket shortsalg er som nevnt direktivstridig, derfor er det bare dekket shortsalg det evt. bør åpnes opp for. Kredittilsynet ser at det i markedet utvikles låneordninger som fondene ved shortsalg vil kunne benytte seg av. Verdipapirforetak tilbyr i dag ulike former for lån av verdipapirer i henhold til norske og utenlandske standardavtaler for lån av verdipapirer. Det tilbys også lån av verdipapirer som cleares av NOS i henhold til standardvilkår utarbeidet av NOS. Verdipapirfondet kan holde seg til henholdsvis verdipapirforetaket (verdipapirhandelloven

§ 11-1) eller NOS som clearingsentral dersom den egentlige utlåner ikke leverer. I denne forbindelse viser Kredittilsynet til at verdipapirfond i henhold til forskrift, jf. § 4-12 (ikke i kraft d.d.) gis adgang til å låne ut finansielle instrumenter. Dekning ved hjelp av lån vil imidlertid bare eliminere leveringsrisikoen overfor motparten, ikke kursrisikoen. På den annen side tillates at verdipapirfond er eksponert for kursrisiko ved kjøp av for eksempel aksjer. Forskjellen er imidlertid at risikoen ved kursnedgang er begrenset ved at aksjens verdi ikke kan gå under null. Ved shortsalg er imidlertid kursrisikoen nærmest ubegrenset frem til lånet er oppgjort. Verdipapirfondlovens spredningsregler innebærer imidlertid at verdipapirfond er underlagt begrensninger mht. hvor stor del av fondets verdi som kan investeres i samme selskap. Kredittilsynet ser det slik at det bør kunne vurderes å gi verdipapirfond adgang til å foreta dekket shortsalg. Kredittilsynet foreslår at det tilføyes en forskriftshjemmel i § 4-11 første ledd annet punktum slik at dekket shortsalg eventuelt kan tillates. Under hvilke betingelser verdipapirfond skal kunne selge finansielle instrumenter fondet ikke eier, bør reguleres nærmere i forskrift.

Som nevnt over er artikkel 42 endret slik at forbudet mot å foreta udekket salg av verdipapirer utvides til å omfatte noterte pengemarkedsinstrumenter og andre finansielle instrumenter nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav e), g) og h), dvs. verdipapirfondsandeler, derivater og unoterte pengemarkedsinstrumenter. Verdipapirfondloven § 4-11 første ledd annet punktum omfatter etter ordlyden kun ”verdipapirer” som forstås som ”omsettelige verdipapirer”, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd. Verdipapirfondloven § 4-5 første ledd bygger på at pengemarkedsinstrumenter, verdipapirfondsandeler og derivater ikke er omfattet av ”omsettelige verdipapirer”. Ordlyden i § 4-11 er derfor mindre omfattende enn forbudet i direktivet artikkel 42. For så vidt gjelder pengemarkedsinstrumenter og verdipapirfondsandeler, antar Kredittilsynet at annenhåndsomsetning av slike finansielle instrumenter i dag forekommer i liten utstrekning. Kredittilsynet vil allikevel foreslå at verdipapirfondlovens bestemmelse om adgang til shortsalg endres slik at pengemarkeds­instrumenter og verdipapirfondsandeler omfattes. Videre oppfatter Kredittilsynet direktivets forbud mot udekket salg av derivater slik at dette regulerer derivatets underliggende og ikke selve derivatet idet derivatet utstedes på tidspunktet for handelen og ikke eksisterer fra før. Dette innebærer at et verdipapirfond, etter direktivet, ikke kan selge/utstede derivater uten å ha dekning i de underliggende finansielle instrumenter.

For at verdipapirfondloven skal være i samsvar med direktivet, vil Kredittilsynet foreslå at

§ 4-11 første ledd annet punktum utformes slik at den gjelder ”finansielle instrumenter” til forskjell fra tidligere bestemmelse som kun gjaldt ”verdipapirer”.

2.5 Praktiske og økonomiske konsekvenser av forslag til lovendringer

Kredittilsynet ser at en utvidelse av investeringsområdet i noen henseende vil øke tilsynet med at fondene overholder lov og forskrift. Store økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene, vil ikke lovforslaget ha. For forvaltningsselskapene vil endringene ikke få økonomiske konsekvenser av betydning.

2.6 Ikrafttredelse og overgangsregler

Kredittilsynet ser ikke at lovendringene medfører behov for overgangsregler. Lovendringene innebærer bare en utvidelse av investeringsområdet, ikke en innsnevring. Bestemmelsene kan derfor tre i kraft uten særskilte overgangsregler når direktivet har trådt i kraft. Imidlertid vil §§ 4-6 tredje ledd og 4-8 syvende ledd tre i kraft samtidig med forskrift.

Kredittilsynet foreslår at ikrafttredelse og eventuelle overgangsbestemmelser fastsettes ved forskrift.

Til § 1-2 første ledd endret nr. 1:
Tilføyelsen i verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond skal ta høyde for verdipapirfonds adgang til å plassere midler helt eller delvis som innskudd i banker. Ordlyden understreker at bankinnskudd ikke er å regne som finansielle instrumenter. Uttrykket ”for det vesentlige” er bl.a. beholdt av hensyn til verdipapirfonds behov for å besitte likviditetsreserver uten at midlene er å regne som plassert i bankinnskudd. Det vises til kommentarer knyttet til definisjonen av verdipapirfond under pkt. 2.1.4.

Nåværende § 4-5 tredje ledd oppheves
Vilkåret om tillatelse for å investere i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap er opphevet i samsvar med endring av artikkel 24. Etter dette vil verdipapirfond ha adgang til å plassere midler i verdipapirfond uavhengig av om disse forvaltes av andre eller samme forvaltningsselskap. Tredje ledd er derfor foreslått opphevet i sin helhet. For øvrig vises til kommentarer til § 4-5 nytt fjerde ledd og generelle kommentarer under pkt. 2.1.3.

Til § 4-5 nytt tredje ledd
Bestemmelsen som implementerer art. 19 nr. 1 bokstav e), tillater at verdipapirfonds midler kan plasseres i andre verdipapirfondsandeler enten disse omfattes eller ikke omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Investeringer i verdipapirfondsandeler forutsetter at det fondet det plasseres i, i henhold til vedtektene maksimalt skal kunne investere 10 % i andre verdipapirfond enten disse fondene igjen, er etablert i henhold til UCITS-direktivet eller ikke. Adgangen til å investere 100 % av fondets verdi i andre fondsandeler forutsetter plassering i verdipapirfond som følger UCITS-direktivet. Ved investeringer i verdipapirfondsandeler som ikke omfattes av UCITS-direktivet, uavhengig av om disse har hjemstat innenfor eller utenfor EØS-området, må særskilte vilkår være oppfylt.

For investeringer i verdipapirfond som ikke er etablert i henhold til UCITS-direktivet, gjelder en øvre samlet plasseringsgrense på 30 % av fondets verdi. Sistnevnte implementerer direktivet artikkel 24 nr. 2 første setning.

For øvrig vises til kommentarer under pkt. 2.1.3.

Til § 4-5 endret fjerde ledd, tidligere tredje ledd
Tilføyelsen om at det ikke skal påløpe tegnings- eller innløsningskostnader i forbindelse med et verdipapirfonds plassering i fond forvaltet av samme forvaltningsselskap implementerer artikkel 24 nr. 3 første setning.

Til § 4-5 nytt femte ledd
Definisjonen av pengemarkedsinstrumenter er tatt inn i loven som en implementering av artikkel 1 nr. 9. Bestemmelsen er omtalt under pkt. 2.1.1 ovenfor.

Til § 4-5 nytt sjette ledd
Bestemmelsen implementerer UCITS-direktivet art. 19 nr. 1 bokstav f) om plassering av fondets midler som bankinnskudd. Det er snakk om innskudd i banker under henvisning til at det er disse kredittinstitusjoner som mottar innskudd. Innskudd i bank er ikke å regne som finansielle instrumenter og derfor inntatt i et eget ledd adskilt fra investeringsområdet for finansielle instrumenter. I samsvar med direktivet fremkommer direkte av ordlyden i § 1-2 første ledd nr. 1 at midler fullt ut kan plasseres i slike innskudd. Betingelser mht. hvilke banker og vilkår som er knyttet til innskuddet må være oppfylt. I sjette ledd nr. 3 fremkommer at en bank som har hjemsted i stat utenfor EØS-området, må være underlagt betryggende tilsyn. Med dette menes at banken må være underlagt tilsyn som tilsynsmyndighetene anser for å tilsvare EØS-reglene.

Tidligere bestemmelse om bankinnskudd som en likviditetsreserve videreføres i nytt syvende ledd.

Bestemmelsen er drøftet under pkt. 2.1.4.

Til § 4-5 syvende ledd, tidligere fjerde ledd
Bestemmelsen er ment å dekke et fonds behov for likviditetsreserver, eventuelt i form av bankinnskudd. Bankinnskudd som en ren plasseringsstrategi reguleres i sjette ledd. Endringen innebærer ingen realitetsendring, kun en understrekning av at det ikke dreier seg om innskudd som et plasseringsalternativ.

Til § 4-5 nytt åttende ledd
Paragrafen inneholder i nytt tredje ledd og nytt femte ledd nærmere vilkår for så vidt gjelder investeringer i verdipapirfondsandeler og pengemarkedsinstrumenter. Disse vilkårene må være oppfylt for at et verdipapirfond skal være et verdipapirfond som følger UCITS-direktivet. Loven bør imidlertid åpne for en adgang til å etablere nasjonale fond som ikke nødvendigvis må oppfylle alle vilkårene. Kredittilsynet antar at det vil kunne være aktuelt å godkjenne fond som investerer i andre verdipapirfondsandeler selv om ikke alle vilkår i nytt tredje ledd er oppfylt. Tilsvarende kan det være snakk om etablering av pengemarkedsinstrumenter som ikke oppfyller alle kravene i femte ledd, f.eks. mht. likviditet.

Det vises til generelle kommentarer under pkt. 2.1.1 og 2.1.3.

Til innledningen til § 4-6 første ledd
Det foreslås at ordet ”bare” tas ut. Dette som følge av at paragrafen for øvrig er foreslått utvidet med hensyn til mulige markeder. Paragrafen gir en uttømmende regulering av mulige markeder for finansielle instrumenter.

Til § 4-6 første ledd nr. 1:
Bestemmelsen er endret i samsvar med direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav a) til å omhandle regulert marked som definert i direktiv 93/22/EØF artikkel 1 nr. 13 (Investeringstjeneste­direktivet-ISD). Det regulerte markedet vil, som tidligere, gjelde et marked med hjemstat innenfor EØS-området. Børser og autoriserte markedsplasser vil være de regulerte markeder som omfattes av dette punkt. Forholdet mellom første ledd nr. 1 og 2, er at nr. 1 skiller de regulerte markeder som faller inn under ISDs definisjon av regulert marked fra de andre regulerte markeder innenfor EØS-området. For øvrig vises til pkt. 2.1.2 ovenfor.

Til § 4-6 nytt annet ledd:
Utkastet er utformet slik at fondets midler skal kunne plasseres i pengemarkedsinstrumenter selv om disse ikke handles i det regulerte markedet som er omhandlet i § 4-6 første ledd nr 1-4. Det er nærmere krav til utsteder og instrumentene. Med ”betryggende tilsyn” i nr. 3 menes at institusjonen er underlagt tilsynsregler som tilsynsmyndighetene anser for å tilsvare EØS-reglene. Et verdipapirfonds plasseringer i unoterte pengemarkedsinstrumenter som ikke faller inn under dette ledd, vil måtte skje i henhold til fjerde ledd om at 10 % av fondets eiendeler likevel kan plasseres i andre finansielle instrumenter. Utover dette vil pengemarkedsfond som investerer i det unoterte markedet eventuelt måtte godkjennes som nasjonale fond. Endringen implementerer art. 19 nr. 1 bokstav h). Bestemmelsen er omtalt under pkt. 2.1.1.

Til § 4-6 nytt tredje ledd
Bestemmelsen presiserer et fonds adgang til plasseringer i unoterte derivater. Et verdipapir­fonds midler kan plasseres fullt ut i unoterte derivater, gitt at det skjer i henhold til de nærmere betingelser. Dette er i samsvar med art. 19 bokstav g) der det fremkommer at det kan investeres i derivater som handles på et regulert marked og/eller unoterte derivater. Regulerte derivater faller inn under de regulerte markeder angitt i første ledd nr. 1-4. Bestemmelsen er kommentert i pkt. 2.1.5.

Til § 4-6 fjerde ledd, tidligere annet ledd
Endringen i første punktum innebærer at det er adgang til å plassere 10 % av fondets eiendeler i andre unoterte pengemarkedsinstrumenter enn de som faller inn under nytt annet ledd. I tillegg er ordet ”inntil” erstattet med ordet ”høyst” for å presisere forståelsen av ordlyden.

Andre punktum har sammenheng med at verdipapirfondsandeler er å regne som finansielle instrumenter, men vil som oftest ikke handles i de regulerte markeder angitt i første ledd. For at det ikke skal være noen tvil om at verdipapirfond skal kunne plassere midler fullt ut i fondsandeler og samtidig etableres som et UCITS-fond, er det tatt inn en presisering i forhold til verdipapirfondsandeler.

Til innledningen til § 4-8 annet ledd:
Endringen som innebærer at ordet ”inntil” er byttet ut med ”ikke utgjøre mer enn”, er ment å presisere på en tydeligere måte forståelsen av plasseringsbegrensningsreglene. Endringen er mer i overensstemmelse med ordlyden i direktivet artikkel 22.

Til § 4-8 annet ledd nr. 3:
”Verdipapirer” er endret til ”omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter” i samsvar med UCITS-direktivet artikkel 22 nr. 3. Det vises til pkt. 2.2.1.1 ovenfor.

Til § 4-8 tredje ledd første punktum:
”Verdipapirer” er endret til ”omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter” og implementerer UCITS-direktivet artikkel 23 nr. 1. Det vises til pkt. 2.2.1.1 ovenfor.

Til § 4-8 nytt fjerde ledd:
Direktivet artikkel 22 nr. 5 andre setning tillater ikke kumulasjon av investeringer, utstedt av samme selskap, i henhold til de fastsatte grenser som tilsvarer § 4-8 annet ledd nr 1, 2 og 3. Det samme gjelder regelen for bankinnskudd og motpartsrisiko ved unoterte derivater. Det følger allerede av ordlyden i § 4-8 annet ledd nr 1, 2 og 3 at disse ikke kan kumuleres når de finansielle instrumentene er utstedt av samme selskap idet alternativene er angitt ved ”eller.” For å gjøre det klart at det heller ikke er adgang til å kumulere bankinnskuddsregelen i nytt niende ledd med de øvrige plasseringsgrensene, er det satt inn ”alternativt” i begynnelsen av bankinnskuddsregelen. ”Alternativt” vil da tilsvare ”eller” i slutten av § 4-8 annet ledd nr. 1 og 2. Dette vil ivareta kumulasjonsforbudet. Selv om ordlyden i de aktuelle bestemmelser til dels omfatter et kumulasjonsforbud, foreslås inntatt et uttrykkelig kumulasjonsforbud i første setning som inkluderer motpartsrisikoen ved unoterte derivater. Samtidig vil dette presisere kumulasjonsforbudet når det gjelder de øvrige plasseringsgrenser.

Til tross for kumulasjonsforbudet som er foreslått implementert i første setning i dette leddet, kan det etter artikkel 22 nr. 5 siste setning tillates kumulasjon av investeringer i verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter etter artikkel 22 nr. 1, 2 og 3 utstedt av selskap innenfor samme konsern opp til en grense på 20 % . Kredittilsynet forstår direktivet slik at når det gjelder adgangen til kumulasjon opp til 20 % innenfor et konsern, skal dette ikke omfatte bankinn­skuddsregelen og motpartsrisikoen ved unoterte derivater. Disse to forholdene vil være omfattet av kumulasjonsforbudet uten å omfattes av bestemmelsen om tillatt kumulasjon inntil 20 % innenfor konsern. Videre legger Kredittilsynet til grunn at kumulasjon inntil 20 % forutsetter investeringer i flere selskaper i samme konsernet, dvs det er ikke nok at fondet har investert i ett selskap selv om det inngår i konsern. De alminnelige investeringsgrensene gjelder like fullt for det enkelte selskap. Direktivet gir for øvrig ingen anvisning på hvor mange selskaper investeringene må gjøres mot for at kumulasjon innenfor 20 % kan tillates. Kumulasjonsregelen for konsernforhold fremgår i andre setning i dette leddet.

Siste setning inneholder et forbud mot å anvende de oppregnede investerings­alternativ i kumulasjon utover 20 % av fondets eiendeler når disse er utstedt av samme selskap. Bestemmelsen implementerer en tilsvarende regel i direktivet artikkel 22 nr. 2.

Bestemmelsen er omtalt under pkt. 2.2.1.6.

Nåværende fjerde ledd oppheves
Fjerde ledd inneholdt tidligere en bestemmelse om at inntil 5 % av et fonds eiendeler kan plasseres i andeler i andre verdipapirfond. Bestemmelsen oppheves som følge av endringen i direktivet om at inntil 100 % av et fonds eiendeler kan plasseres i andre fondsandeler.

Til § 4-8 nytt femte ledd
Inneholder en konsolideringsregel som implementerer artikkel 22 nr. 5. Det fremgår at konsolideringsregelen skal gjelde ved beregningen av de fastsatte grenser i artikkel 22. Anvendt på verdipapirfondloven vil dette si at konsolidering av selskaper innenfor samme konsern, skal gjelde i forhold til § 4-8 og § 4-8 a).

Med internasjonalt anerkjente regnskapsregler menes standarder utgitt av IASB (International Accounting Standards Board) for tiden International Accounting Standard (IAS) 22. Det er henvist til direktivet og ikke bare regnskapsloven av hensyn til investeringer i utenlandske selskaper. Bestemmelsen er kommentert under pkt. 2.2.1.5.

Til § 4-8 sjette ledd, tidligere femte ledd
Henvisningen til fjerde ledd er tatt ut som følge av at tidligere fjerde ledd er opphevet.

Til § 4-8 syvende ledd, tidligere sjette ledd
Dette leddet erstatter tidligere sjette ledd. Første punktum slår fast at underliggende til derivater skal telle med i de begrensninger som følger av 4-8 annet ledd. En tilsvarende regel gjaldt for kjøp av derivater i tidligere sjette ledd første punktum. For salg berodde dette tidligere på nærmere regler fastsatt av tilsynsmyndigheten. Nytt første punktum implementerer UCITS-direktivet artikkel 21 nr. 3 tredje ledd. Annet punktum er ment å åpne for at det kan gjøres unntak for indeksderivatfond og implementerer artikkel 21 nr. 3 tredje ledd annet punktum. Reguleringen forutsettes inntatt i derivatforskriften. Tredje setning implementerer bestemmelsen om fondets risiko på samme motpart ved unoterte derivater i art. 22 nr.1. Plasseringer i unoterte derivater må når det gjelder motpartsrisiko, følge regler fastsatt i forskrift. Reguleringen forutsettes inntatt i gjeldende derivatforskrift. Bestemmelsen er omtalt i pkt. 2.2.1.7 og pkt. 2.2.1.3.

Til § 4-8 nytt åttende ledd
Særregelen for verdipapirfondsandeler implementerer direktivet artikkel 24. Grensene mht. med hvilken prosent det kan investeres i ett og samme verdipapirfond, gjelder både i forhold til investeringer i verdipapirfond som følger UCITS-direktivet og fond som ikke gjør det (non-UCITS).

Med hensyn til investeringer i verdipapirfond som følger direktivet (UCITS fond), vil det være slik at et fond kan plassere inntil 100 % i andre fondsandeler, men med spredning på ulike fond etter dette ledd. Plasseringer i verdipapirfond som ikke følger direktivet (non-UCITS), må samlet ikke overstige 30 % av fondets verdi, jf. § 4-5 tredje ledd og i tillegg gjelder spredningsreglene i dette ledd. På denne bakgrunn er tidligere bestemmelse om at inntil 5 % av et fonds eiendeler kunne plasseres i verdipapirfond, opphevet.

Det vises til kommentarer under pkt. 2.2.1.9.

Til § 4-8 nytt niende ledd
Bestemmelsen implementerer UCITS-direktivet artikkel 22 nr. 1 annet punktum. ”Alternativt” først i setningen understreker kumulasjonsforbudet som følger av § 4-8 fjerde ledd første punktum. Den øvre grense for innskudd i samme bank omfatter det samlede innskudd som er plassering av midler og som utgjør en likviditesreserve.

Til § 4-8 tiende ledd, tidligere syvende ledd
Det er ikke gjort noen endringer.

Til § 4-8 A)
Bestemmelsen implementerer direktivet artikkel 22 a).

Det vises til de generelle merknadene om indeksfond i pkt. 2.2.1.8 ovenfor.

Til § 4-9 første ledd nr. 2
Tilføyelsen om ”pengemarkedsinstrumenter” implementerer tilsvarende bestemmelser i artikkel 25, fordi verdipapirfondloven ikke regner pengemarkedsinstrumenter som omfattet av obligasjoner. Det vises til kommentarer under pkt. 2.2.2.

Til § 4-9 første ledd nr. 3
Eierbegrensningsregelen i et annet verdipapirfond er endret til 25 % i tråd med artikkel 25 nr. 2 tredje strekpunkt. Det vises til kommentarer under pkt. 2.2.2.

Til § 4-11 første ledd siste punktum
Forbudet mot at et verdipapirfond selger verdipapirer det ikke eier, utvides med hensyn til type instrumenter det ikke er tillatt å selge. Paragraf 4-11 første ledd siste punktum endres fra å omfatte kun verdipapirer til å gjelde finansielle instrumenter. Endringen implementerer tilsvarende endring i direktivet artikkel 42. I tillegg inntas en forskriftshjemmel slik at det eventuelt kan gis adgang til dekket shortsalg etter nærmere regler. For øvrig vises til omtalen under pkt. 2.4.

I

I lov av 12.06.1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til § 4-5 sjette ledd.

§ 4-5 nåværende tredje ledd oppheves.

§ 4-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Verdipapirfondets midler kan plasseres i verdipapirfondsandeler forutsatt at verdipapirfondene det plasseres i, maksimalt kan investere 10 prosent av fondets eiendeler i verdipapirfondsandeler. Plasseringene i verdipapirfond som ikke omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), må samlet ikke overstige 30 prosent av fondets eiendeler og følgende betingelser må være oppfylt:

1. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,

2. andelshaverne må gis beskyttelse minst på linje med den beskyttelse andelshavere har ved investeringer i verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, spesielt når det gjelder bestemmelsene om oppbevaring av midler, lånopptak, långivning og handel med finansielle instrumenter fondet ikke eier og

3. det avlegges rapport to ganger årlig om aktivitetene i de verdipapirfondene det investeres i.

Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om plassering i verdipapirfondsandeler som har hjemstat i en stat som ikke er part i EØS-avtalen.

§ 4-5 nytt fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke påløpe tegnings- eller innløsningskostnader i forbindelse med et verdipapirfonds plassering i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap.

§ 4-5 nytt femte ledd skal lyde:

Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres i pengemarkedsinstrumenter som normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid.

§ 4-5 nytt sjette ledd skal lyde:
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres som innskudd i bank dersom følgende betingelser er oppfylt:1. innskuddet skal tilbakebetales på anmodning eller innen en frist på høyst 12 måneder og2. banken har sitt vedtektsmessige hjemsted i en stat som er part i EØS-avtalen eller

3. banken har sitt vedtektsmessige hjemsted i en stat som ikke er part i EØS-avtalen dersom banken er underlagt betryggende tilsyn.

§ 4-5 nåværende fjerde ledd blir syvende ledd og skal lyde:
Et verdipapirfond kan, uavhengig av investeringsalternativene i denne paragraf,besitte likvide midler som innskudd i bank.

§ 4-5 nytt åttende ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf med hensyn til finansielle instrumenter angitt i første ledd nr. 2 og nr. 3.

§ 4-6 første ledd innledning og nr. 1 skal lyde:
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres i finansielle instrumenter som:

1. har fått adgang til eller handles på et regulert marked som definert i rådsdirektiv 93/22/EØF artikkel 1 nr. 13 (Investeringstjenestedirektivet)

§ 4-6 nytt annet ledd skal lyde:
Verdipapirfondets eiendeler kan plasseres i pengemarkedsinstrumenter som handles på et annet marked enn angitt i første ledd nr 1, 2, 3 og 4 dersom utsteder selv er underlagt tilsyn og instrumentene er utstedt eller garantert av en sentral, regional eller lokal myndighet eller sentralbank i en stat som er part i EØS-avtalen, Den europeiske sentralbank, Den europeiske union eller Den europeiske investeringsbank, et tredje land eller, hvis det er tale om en forbundsstat, av en av dennes delstater, eller av en offentlig internasjonal institusjon der en eller flere stater som er part i EØS-avtalen deltar eller utstedt av et selskap, hvis verdipapirer handles på regulerte markeder nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3, eller utstedt eller garantert av en institusjon som er underlagt tilsyn i henhold til EØS regler eller som er underlagt betryggende tilsyn eller utstedt av en annen emittent etter godkjenning av tilsynsmyndigheten.

§ 4-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdipapirfondets eiendeler kan plasseres i derivater som handles på et annet marked enn angitt i første ledd nr. 1, 2, 3 og 4 etter forskrift fastsatt av departementet.

§ 4-6 nåværende annet ledd blir fjerde ledd og skal lyde:
Høyst 10 prosent av et verdipapirfonds eiendeler kan likevel plasseres i andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første og annet ledd. Første til tredje ledd er ikke til hinder for at et verdipapirfonds eiendeler kan plasseres i verdipapirfondsandeler.

Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.

Innledningen til § 4-8 annet ledd skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap kan, med de begrensninger som følger av § 4-9, ikke utgjøre mer enn:

§ 4-8 annet ledd nr. 3 skal lyde:
35 prosent av fondets eiendeler dersom omsettelige verdipapirer ellerpengemarkedsinstrumenter er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar.

§ 4-8 tredje ledd første punktum skal lyde:
Etter særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten kan inntil 100 prosent av et verdipapirfonds eiendeler plasseres i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som nevnt i foregående ledd nr. 3.

§ 4-8 nytt fjerde ledd skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr 1, 2, 3, syvende ledd tredje setning og niende ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder innskudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Allikevel tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1, 2 og 3 som samlet ikke overstiger 20 % av fondets eiendeler for så vidt de finansielle instrumentene er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt i femte ledd. Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr 1, niende ledd og syvende ledd siste setning utstedt av samme selskap, kan samlet ikke overstige 20 % av fondets eiendeler.

Nåværende fjerde ledd oppheves.

§ 4-8 nytt femte ledd skal lyde:
Selskaper innenfor samme konsern, som definert i Rådsdirektiv 83/349/EØF og lov om årsregnskap av 17.07.98 nr. 56 § 1-3 eller i overensstemmelse med anerkjente internasjonale regnskapsregler, anses for å være samme selskap i forhold til investeringsgrensene i denne paragraf og § 4-8 A).

Nåværende femte ledd blir sjette ledd og skal i første punktum lyde:
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke tegning i emisjoner i henhold til fortrinnsrett for finansielle instrumenter som verdipapirfondet eier.

Nåværende sjette ledd blir syvende ledd og skal lyde:
Underliggende til et derivat skal telle med i beregningen av de grenser som er fastsatt i annet ledd nr. 1, 2 og 3 etter forskrift fastsatt av departementet. Det kan gjøres unntak fra foregående punktum for indeksderivatfond etter forskrift fastsatt av departementet. Et verdipapirfonds plasseringer i unoterte derivater, må når det gjelder risiko på samme motpart følge forskrift fastsatt av departementet.

§ 4-8 nytt åttende ledd skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i verdipapirfondsandeler tilhørende ett og samme verdipapirfond, kan med de begrensninger som følger av § 4-9, ikke utgjøre mer enn 20 prosent av fondets eiendeler.

§ 4-8 nytt niende ledd skal lyde:
Alternativt kan et verdipapirfonds plasseringer i innskudd hos samme bank ikke utgjøre mer enn 20 prosent av fondets eiendeler.

Nåværende syvende ledd blir nytt tiende ledd.

Ny § 4-8 A) skal lyde:
§ 4-8 A). Indeksfond
Et verdipapirfonds plasseringer i aksjer og/eller obligasjoner utstedt av samme selskap, kan uavhengig av de grenser som følger av § 4-9, utgjøre 20 % eller mindre av fondets eiendeler når følgende betingelser er oppfylt:

1. det fremgår av fondets vedtekter at investeringene skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje-/eller obligasjonsindeks,
2. indeksens sammensetning er tilstrekkelig diversifisert,
3. indeksen representerer et passende sammenligningsgrunnlag for det marked som indeksen refererer til og
4. indeksen offentliggjøres på en tilfredsstillende måte.

Den fastsatte grense i første ledd kan forhøyes til 35 % for så vidt gjelder plasseringer i ett selskap når det er påkrevet av hensyn til spesielle markedsforhold.”

§ 4-9 første ledd nr. 2 skal lyde:
10 prosent av obligasjonene eller 10 prosent av pengemarkedsinstrumentene fra en og samme utsteder med mindre obligasjonene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar.

§ 4-9 første ledd nr. 3 skal lyde:
25 prosent av andelene i ett og samme verdipapirfond.

§ 4-11 første ledd siste punktum skal lyde:
Forvaltningsselskapet kan ikke selge finansielle instrumenter fondet ikke eier med mindre departementet i forskrift har gitt nærmere regler om dette.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.