15.07.2002 Høringsnotat

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsnotat:
Forslag til endringer i forskrift av 16. desember 1988 nr.1222 om minstekrav til likvider for forretnings- og sparebanker

1. Innledning

Bankenes minstekrav til likvider følger av forretningsbankloven § 22 og sparebankloven § 27 med tilhørende forskrift av 16. desember 1988 nr.1222 om minstekrav til likvider for forretnings- og sparebanker (likviditetsforskriften). Norges Bank har i brev til Finansdepartementet datert 8. november 2001 foreslått enkelte endringer i denne forskriften.

I brev fra Finansdepartementet datert 28. januar 2002 ble Kredittilsynet bedt om å vurdere behovet for slike forskriftsendringer nå, og eventuelt å utarbeide utkast til høringsnotat. Kredittilsynet oversendte et slikt utkast til høringsnotat i brev 28. juni 2002, der det også ble opplyst at Norges Bank i brev datert 18. juni 2002 til Kredittilsynet har foreslått ytterligere endringer i likviditetsforskriften. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn enkelte endringer i likviditetsforskriften. Dette er omtalt nedenfor.

2. Bakgrunn for forslag til forskriftsendringer

Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 6 NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet foreslått et nytt likviditetskrav til erstatning for det kravet som nå gjelder. Forslaget innebærer at finansforetakene skal sørge for at de til enhver tid har tilstrekkelige likvider til at de kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Det følger videre av forslaget at finansforetakene løpende skal utarbeide likviditetsbudsjetter og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Dette forslaget vil eventuelt bety en overgang fra et mer kvantitativt likviditetskrav til et kvalitativt krav.

Norges Bank skisserer i sitt brev av 8. november 2001 til Finansdepartementet enkelte endringer i likviditetsforskriften. Norges Bank skriver:

”I følge likviditetsreservekravet skal likvider være denominert i norske kroner. Det har derfor utviklet seg en praksis der bankene deponerer utenlandske verdipapirer i Norges Bank og bruker ubenyttet låneadgang for å oppfylle likviditetsreservekravet. Etter det Norges Bank kjenner til, har enkelte banker nå kommet i en situasjon der de ikke kan gjøre ønskede tilpasninger i verdipapirporteføljen uten at det vil komme i konflikt med likviditetsreservekravet. (...)

I lys av at det ikke vurderes som ønskelig å følge opp Banklovkommisjonens forslag til likviditetsregulering separat vil Norges Bank foreslå at forskriften endres (...)”

Finansdepartementet skriver i brevet av 28. januar 2002 til Kredittilsynet:

”Finansdepartementet anser det som hensiktsmessig at eventuelle endringer i regelverket som omfattes av utredningene (fra Banklovkommisjonen) blir behandlet samtidig som den øvrige oppfølging av utredningene. Skulle det imidlertid avdekkes forhold av særlig betydning må det vurderes særskilt hvorvidt en skal hensynta dette og gjøre endringer uten å avvente en samlet og helhetlig vurdering og behandling av disse spørsmål.”

Kredittilsynet gir i brev av 8. november 2001 uttrykk for at de synes det er hensiktmessig å vedlikeholde det eksisterende likviditetskravet i påvente av at Banklovkommisjonens forslag eventuelt fremmes og vedtas. På denne bakgrunn finner Finansdepartementet det hensiktsmessig å foreslå enkelte endringer i likviditetsforskriften.

3. Kort om gjeldende regelverk

Forretningsbankenes likviditetskrav følger av forretningsbankloven § 22:
”En forretningsbank skal sørge for at den til enhver tid kan dekke sine skyldnader ved forfall. Kongen kan fastsette nærmere regler for en forretningsbankes minste beholdninger av likvider i forhold til bankens skyldnader, herunder skyldnader som ikke fremgår av balansen. ”For sparebankene gjelder en tilsvarende bestemmelse i sparebankloven § 27.Med dette hjemmelsgrunnlaget er det fastsatt forskrift av 16. desember 1988 nr.1222 om minstekrav til likvider for forretnings- og sparebanker som regulerer bankenes likviditet nærmere. I denne forskriften er det fastsatt et minstekrav til bankenes beholdning av likvider i § 2 ved at denne beholdningen skal utgjøre minst 6 prosent av den enkelte banks skyldnader. I forskriften § 3 er det gitt en definisjon av likvider. Som likvider i henhold til forskriften § 2 regnes den enkelte banks:

- beholdning av sedler og mynt
- innskudd i Norges Bank
- beholdning av norske statskasseveksler
- beholdning av norske stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater, fratrukket slike obligasjoner og sertifikater som er deponert som sikkerhet
- verdipapirer som banken har deponert som sikkerhet for D-lån med fratrekk for samme dags D-lånstrekk.

Likvider i henhold til forskriften skal være denominert i norske kroner.

I forskriften § 4 er skyldnader definert. Som skyldnader i henhold til forskriften § 2 regnes den enkelte banks beholdning av:

- innskudd fra andre enn innenlandske og utenlandske banker
- nettogjeld til andre innenlandske og utenlandske banker utenom obligasjoner og sertifikater
- obligasjons- og sertifikatgjeld, fratrukket bankens egen beholdning av obligasjoner og ertifikater utstedt av andre banker underlagt disse forskrifter.

I forskriften § 4 andre og tredje ledd heter det at

”Dersom noen av disse postene er negative, skal de komme til fratrekk i skyldnadene. Passiva denominert både i valuta og norske kroner skal regnes med som skyldnader i henhold til denne forskriften når det gjelder postene innskudd fra andre enn innenlandske og utenlandske banker utenom sertifikater og obligasjoner. For obligasjons- og sertifikatgjeld og bankens egen beholdning av obligasjoner og sertifikater utstedt av andre banker underlagt disse forskrifter, skal bare slike papirer denominert i norske kroner regnes med.”

4. Forslag til endringer i likviditetsforskriften

Forslagene til endringer i likviditetsforskriften berører blant annet definisjonen av likvider, definisjonen av skyldnader og selve prosentkravet.

4.1 Definisjonen av likvider

Norges Bank uttaler i sitt brev av 8. november 2001 at:
”dagens likviditetsreservekrav (har) i liten grad (...) blitt endret for å fange opp de endringer som har skjedd på bankenes balanse eller i andre deler av reguleringen. I rundskriv nr 8/30. august 1999 åpner Norges Bank for at utenlandske obligasjoner og sertifikater kan stilles som sikkerhet overfor Norges Bank forutsatt at papirene er av tilfredsstillende kvalitet. Endringen trådte i kraft 1. september 1999, samtidig med at Norges Bank begynte å kreve sikkerhet for F-lån. Gjeldende regler er oppsummert i rundskriv nr 2/2. april 2001. I følge likviditetsreservekravet skal likvider være denominert i norske kroner. Det har derfor utviklet seg en praksis der bankene deponerer utenlandske verdipapirer i Norges Bank og bruker ubenyttet låneadgang for å oppfylle likviditetsreservekravet. Etter det Norges Bank kjenner til, har enkelte banker nå kommet i en situasjon der de ikke kan gjøre ønskede tilpasninger i verdipapirporteføljen uten at det vil komme i konflikt med likviditetsreservekravet.

Norges Bank mener at dagens likviditetsreservekrav er uhensiktsmessig av flere grunner:
Bankene får ikke uttelling for beholdningen av utenlandske obligasjoner med god likviditet
Lav statlig opplåning og begrenset tilbud av private norske obligasjoner begrenser mulighetene for ytterligere investeringer i obligasjoner denominert i norske kroner
Ønsket diversifisering av investeringene i retning av større andel utenlandske verdipapirer hindres av likviditetsreservekravet
Bankene må gå omveien om deponering av verdipapirer i Norges Bank for å tilfredsstille likviditetsreservekravet. I lys av at det ikke vurderes som ønskelig å følge opp Banklovkommisjonens forslag til likviditetsregulering separat vil Norges Bank foreslå at forskriften endres slik at statspapirer utstedt eller garantert av stater i OECD-området som ikke har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 årene godtas som likvider. Det foreslås at alle papirene kan telle med uavkortet, i motsetning til hva som gjelder når papirene deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank. Begrunnelsen for dette er at det ligger andre hensyn bak et kvantitativt krav til likviditetsreserve enn det gjør når Norges Bank krever sikkerhet for sine utlån til bankene.”

Norges Bank foreslår i tillegg en endring i forskriften § 3 første ledd, siste strekpunkt. Det følger av forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank § 3 at det stilles en sikkerhet både for D-lån og F-lån i Norges Bank. Det er således ikke noen øremerking av de stilte sikkerheter. Forskriften foreslås derfor endret slik at ”ubenyttede sikkerheter i Norges Bank” kan tas med i beregningen av likvider etter likviditetsforskriften.

I brev datert 18. juni 2002 skriver Norges Bank:

”Innskudd i Norges Bank inngår som likvider både i dagens og i forslaget til ny likviditetsforskrift. Samtidig er F-innskudd godkjent som sikkerhet for lån i Norges Bank. Det vil si at F-innskudd vil tas med to ganger når mengden av likvider skal beregnes etter forslaget til ny likviditetsforskrift. Vi foreslår derfor å endre andre strekpunkt i § 3 i forslaget til ny likviditetsforskrift fra ”innskudd i Norges Bank” til ”folioinnskudd i Norges Bank”.

Kredittilsynet har opplyst at de støtter Norges Banks vurderinger. På denne bakgrunn anser Finansdepartementet det som hensiktsmessig å foreslå endringer i likviditetsforskriften § 3. Departementet viser til at definisjonen av likvider i forskriften § 3 angir hva som kan regnes som likvider. Det kan være hensiktsmessig å omtale enkelte av disse likvidene noe nærmere. Eksisterende formulering i forskriften § 3 tredje strekpunkt, der det fremgår at ”beholdning av norske statskasseveksler” kan regnes som likvider, foreslås videreført. Både i relasjon til dette strekpunktet og det påfølgende strekpunktet kan det presiseres at andre nullkupongpapirer enn statskasseveksler ikke kan regnes som likvider. Videre fremgår av forslag til endring i forskriften § 3 fjerde strekpunkt at det foreslås at kun ordinære obligasjoner og sertifikater kan regnes som likvider. Departementet vil i denne sammenheng presisere at for eksempel konvertible obligasjoner, indekserte obligasjoner eller lignende ikke kan regnes som likvider. Det legges også til grunn at ansvarlige lån ikke kan regnes som likvider. En slik tilnærming vil være i tråd med uttalelser om nullkupongpapirer m.v. i Norges Banks rundskriv nr. 2/2 april 2001. Det bes om at høringsinstansene vurderer i hvilken grad det anses nødvendig å ta inn nevnte presiseringer i selve forskriften.

4.2 Definisjonen av skyldnader

Likviditetsforskriften § 4 omhandler ”definisjon av skyldnader”. I gjeldende forskrift lyder tredje ledd i § 4:

”Passiva denominert både i valuta og norske kroner skal regnes med som skyldnader i henhold til denne forskriften når det gjelder postene innskudd fra andre enn innenlandske og utenlandske banker utenom sertifikater og obligasjoner. For obligasjons- og sertifikatgjeld og bankens egen beholdning av obligasjoner og sertifikater utstedt av andre banker underlagt disse forskrifter, skal bare slike papirer denominert i norske kroner regnes med.”

Dette er av Norges Bank foreslått endret til:

”Passiva denominert både i valuta og norske kroner skal regnes som skyldnader i henhold til denne forskriften.”

Norges Bank skriver om dette i brevet datert 18. juni:

”I dagens forskrift skal innskudd og innlån utenom sertifikater og obligasjoner i valuta telle med som ”skyldnader”. Det er ikke gitt noen begrunnelse for at bare en type gjeld i valuta skal telle med som skyldnader. Internasjonale anbefalinger om krav til likviditetsstyring understreker at bankene må kontrollere sine skyldnader i hver enkelt valuta. For at dette kravet skal være oppfylt må alle typer skyldnader i valuta inngå i et eventuelt likviditetsreservekrav.”

Kredittilsynet gir uttrykk for at de støtter Norges Banks vurderinger på dette punkt. Finansdepartementet anser det som hensiktsmessig å foreslå endringer i likviditetsforskriften § 4 i tråd med ovennevnte.

4.3 Det prosentvise likviditetskravet

I brevet datert 18. juni foreslår også Norges Bank endringer i det prosentvise likviditetskravet. Det følger av likviditetsforskriften § 2 at bankene som omfattes av forskriften skal ha en beholdning av likvider som utgjør minst 6 prosent av skyldnadene. Norges Bank foreslår at dette kravet reduseres til 5 prosent. Dette omtales slik:

”Endringen i definisjonen av skyldnader vil for de fleste store norske bankene øke mengden skyldnader. Dette har sitt motstykke i at de fleste bankene også vil få økte mengder likvider når forskriften endres. Norges Bank har imidlertid vurdert om kravet til likvider bør reduseres som følge av dette, og kommet frem til at prosentsatsen bør reduseres til 5 prosent.”

Kredittilsynet støtter ikke – på grunnlag av de opplysningene som foreligger – Norges Banks forslag om en reduksjon i kravet til likvider fra 6 prosent til 5 prosent. Kredittilsynet opplyser at de er åpne til å vurdere dette på nytt på et senere tidspunkt. Finansdepartementet foreslår å beholde gjeldende krav slik at beholdningen av likvider skal utgjøre minst 6 prosent av skyldnadene.

4.4 Andre endringer

Som beskrevet i Norges Banks brev av 8. november 2001 er Postbanken nå fullt integrert i DnB. I tråd med omtale i brevet foreslår departementet at henvisningene til Postbanken og Postbankloven i § 1 tas ut, og at § 5 oppheves siden den beskriver en overgangsordning som gikk ut i 1989.