15.12.2000 Vedlegg 1

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Kredittilsynet har vurdert behovet for endringer i gjeldende børsforskrift i forbindelse med vedtakelsen av ny børslov. Vurderingen må sees i sammenheng med de overgangsregler som foreslås pga omdannelsesprosessen ved Oslo Børs. Kredittilsynet nevner at grunnlaget for dette notatet er et utkast utarbeidet av Oslo Børs.

1. Innledning - generelt om ny børslov

Børsloven bestemmer at børs skal organiseres som et allmennaksjeselskap. Oslo Børs vil som følge av den nye børsloven omdannes fra en selveiende institusjon til et allmennaksjeselskap i løpet av første kvartal 2001. Børsloven er bygget opp slik at organiseringen og drift av børser samt hovedregler fastlegges gjennom lover og forskrifter, mens den detaljerte organiseringen av kursnoteringen og handelen fastsettes gjennom børsens egne regler og forretningsvilkår. Børsloven er således en rammelov som utfylles gjennom forskrifter samt regler og forretningsvilkår fastsatt av den enkelte børs.

Ny børslov forutsetter utarbeidelse av forskrifter som regulerer børsens utstedere og medlemmer. Børsloven har enkelte regler som er relatert til kursnoteringen og medlemmene, men det er behov for utfylling av lovbestemmelser og ytterligere regulering både i forskrift og børsens egne regler. Det vil derfor være nødvendig å utarbeide forslag til ny/revidert børsforskrift basert på ny børslov.

2. Bakgrunn - gjeldende børsforskrift

Børsforskriften av 1994 er fastsatt i medhold av børsloven av 1988. Børsforskriften inneholder regler for kursnotering, børsmedlemskap, opptak av aksjer og obligasjoner, informasjonsplikt, suspensjon, overtredelsesgebyr, strykning, klagenemnd, særskilte saksbehandlingsregler og avgifter. Børsforskriften er bygget opp slik at det ikke har vært meningen at børsen i vesentlig grad skulle utarbeide egne regler og forretningsvilkår. I den senere tid har det imidlertid vært utarbeidet egne handelsregler og medlemsvilkår av børsen, samt derivatregelverket.

3. Forholdet mellom lovbestemte oppgaver og forretningsvilkår

Børsloven av 2000 fastsetter de generelle prinsipper for organisering og drift av børser og angir de nødvendige hovedregler forsåvidt gjelder de enkelte oppgaver og myndighet som børser har overfor brukerne. Reguleringen av de oppgaver en børs skal ha, må ligge innenfor de minstekrav som stilles til et "regulert marked" og børsnotering av verdipapirer i ulike EØS-direktiver. Ettersom forpliktelsene etter EØS-direktivene er folkerettslige forpliktelser, er det i forarbeidene til ny børslov forutsatt at disse kravene må oppfylles i generelle lov- og forskriftsbestemmelser, jfr. NOU 1999:3 s. 209 og Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) s. 80.

De mer detaljerte regler om børs er i børsloven forutsatt å fremkomme i forskrift, og vil blant annet inneholde de EØS-rettslige kravene. Børslovens systematikk forutsetter videre at børsen har kompetanse til å regulere forholdet mellom børsen og dens brukere i form av privatrettslige forretningsvilkår og standardavtaler. Forretningsvilkårene kan både regulere forhold innen rammer gitt i lov og forskrift, og forhold som ikke er fastsatt i lov eller forskrift.

Den tredeling av regelverket som ny børslov forutsetter, vil kreve så vidt store forberedelser at en full gjennomføring av denne ville forsinke ikrafttredelse av ny børslov betydelig. Hovedformålet med den nye børsloven er å endre rammevilkår for børsers organisering, ikke reguleringen av utsteder, medlemmer og kursnoteringen. I første omgang tas det derfor sikte på å revidere gjeldende børsforskrift av 1994, så langt dette er nødvendig etter den nye børsloven. Først på et senere tidspunkt vil det foreslås en børsforskrift som i større grad er en rammelovgivning og en oppfyllelse av regler i relevante EØS-direktiver. En slik børsforskrift forutsetter også at børsen har gjennomført arbeidet med å vurdere og utarbeide forretningsvilkår og regler som utfyller og supplerer børsforskriften. Det er forventet at forberedelsen av ny børsforskrift vil ferdigstilles i løpet av 2001 samtidig som børsen utarbeider egne forretningsvilkår og regler. Parallelt med dette vil Kredittilsynet arbeide med utkast til regulering av børs/autorisert markedsplass for kraftderivater.

4. Hjemmel for fastsettelse av revidert børsforskrift

Ny børslov kap. 5 inneholder bestemmelser om virksomheten, blant annet om kursnotering, børsmedlemskap, opptaksregler, informasjonsplikt, suspensjon overtredelsesgebyr og strykning. Det følger av § 5-14 at forvaltningsloven kommer til anvendelse på bestemte avgjørelser, og at departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen. Videre er det i kap. 7 gitt særskilte regler om klagenemnd for avgjørelser truffet av børs. Departementet har hjemmel til å fastsette forskrifter på disse områdene, og det er en plikt for den enkelte børs til å fastsette egne regler og forretningsvilkår.

De forhold som er regulert i dagens børsforskrift, er hjemlet i ny børslov i §§ 5-3 fjerde ledd, 5-4 fjerde ledd, 5-6 tredje ledd, 5-7 første ledd, 5-8 fjerde ledd, 5-9 andre ledd, 5-12 og 5-13 hva gjelder regler knyttet til handel, kursnotering, overtredelsesgebyr og løpende mulkt. Børsloven § 5-14 åpner for fastsettelse av egne saksbehandlingsregler for avgjørelser truffet av børs. I det vesentlige tilsvarer saksbehandlingsreglene i børsforskriften saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, med unntak for at tilsvarsfristen er en uke og det er krav om at børsens vedtak alltid skal begrunnes. Når det gjelder saksbehandlingsregler for børsklagenemnden, er det to ukers klagefrist i motsetning til forvaltningsloven som har en tre ukers klagefrist. Børsloven § 7-1 tredje ledd og 7-2 andre og tredje ledd gir hjemmel for å fastsette regler om saksbehandlingen og gebyrer for børsklagenemnden. Endringsforslagene nedenfor er derfor en tilpasning av dagens børsforskrift til ny børslov. Det er samtidig også vurdert foretatt enkelte tilføyelser/endringer for å inkorporere bestemmelser som ikke videreføres i børsloven. Videre er skrivefeil søkt rettet, og forhold som det er påkrevet å få endret, er også vurdert tatt med i denne omgang.

5. Endringsforslag - nærmere om de enkelte bestemmelsene

Endring av kompetansetildelingsbestemmelser

Gjeldende børsforskrift har særskilte bestemmelser om hvilke oppgaver som er tillagt de forskjellige organer innen børsen. I den nye børsloven er utgangspunktet at det ikke angis hvilke av børsens organer som skal ha de ulike oppgaver som loven tillegger børsen. I børsloven av 1988 var en rekke oppgaver lagt til børsdirektøren eller børsstyret. Den personlige angivelsen av kompetanse er forlatt, og fordelingen av kompetanse mellom daglig leder og styret må avgjøres etter alminnelige aksjerettslige regler. Det er forutsatt i lovforarbeidene at en rekke av de sakene som i dag behandles av børsstyret vil kunne behandles av børsens daglige ledelse, jfr. NOU 1999:3 s. 210. Tilsvarende vil gjelde for oppgaver tillagt børsrådet, som etter ny børslov vil måtte avgjøres etter allmennaksjelovens bestemmelser.

På denne bakgrunn foreslås at børsforskriften heller ikke angir den personelle kompetansen, men at den avgjøres i samsvar med alminnelige aksjerettslige regler, med mindre annet er fastsatt i børs- eller annen lovgivning. Dette medfører at det foreslås at alle bestemmelser som tillegger kompetanse til et bestemt organ eller person innen børsen i børsforskriften tas ut og erstattes med "børs". Ikrafttredelsen av disse endringene må imidlertid tilpasses omorganiseringen av Oslo Børs.

Endring som nevnt over gjøres ikke i § 23-2 fjerde ledd. Denne bestemmelsen regulerer hvordan informasjonspliktige forhold skal offentliggjøres. For det tilfellet at et selskap har behov for å hemmeligholde enkelte forhold, kan opplysningene meddeles børsdirektøren. Alternativt kan børsdirektøren utpeke en ved børsen som skal ha slike opplysninger. Det er hensiktsmessig at en slik bestemmelse videreføres, og at det i forskriftsteksten angis den person som skal ha opplysningene. Dette medfører at det kun er bestemte personer på børsen som mottar opplysningene, noe som gir best mulig sikkerhet for at forholdene ikke tilflyter allmennheten. I denne bestemmelsen foreslås derfor at den personelle kompetansen til børsdirektøren opprettholdes, dog slik at det gjøres klart at vedkommende kan bemyndige andre. Dette kan f eks være ledende ansatte med selskapsinformasjon som ansvarsområde.

Endret eller strøket hjemmelshenvisning

Flere steder i børsforskriften er det henvist til bestemmelser i børsloven av 1988. Disse henvisninger er endret til den korrekte paragrafen i ny børslov, alternativt utgår henvisningen. Ikrafttredelse av disse endringene må tilpasses overgangsbestemmelsene i den nye loven.

Ny rapporteringsregel § 12-5

Det følger av Investeringstjenestedirektivet art. 21 at regulert markedsplass skal ha rapporteringskrav for transaksjoner som foretas på markedsplassen. Det skal fastsettes krav til rapportens form, frist for avsendelse, og det skal angis hvilken måte rapporteringen skal stilles til rådighet på. Videre er det i direktivet fastsatt visse minste krav til tidspunktet for offentliggjøring av nærmere fastsatte kursopplysninger.

Rapporteringsregler for transaksjoner i børsnoterte instrumenter følger av handelsregler for de enkelte instrumenter. De kravene som følger av Oslo Børs' handelsregler er innenfor direktivets krav. Ettersom regelverksstrukturen endres med børsloven, og handelsregler er å anse som privatrettslige regler, jfr (Ot prp. 73 (1999-2000) s 9, må direktivkrav inkorporeres i børsforskriften. Dette har medført behov for en regulering av minstekrav til rapporteringsregler. Dette vil ikke medføre endringer i børsens egne rapporteringsregler, som må anses å være strengere enn kravene i Investeringstjenestedirektivet. Det nevnes for øvrig at utkastet til endringer i § 12-5 i det vesentlige er en gjengivelse av kravene i Investeringstjenestedirektivet art 21.

Endret ordlyd i kompetanse for fastsettelse av regelverk §§ 13-1, 13-2 og 13-3

Enkelte av bestemmelsene i kap. 13 pålegger børsstyret særskilte plikter, bl.a. til å fastsette tidspunktet for kursnotering osv. Den nye regelverksstrukturen medfører at nåværende ordlyd blir noe villedende og neppe anvendelig dersom flere børser ønsker å etablere seg. Forskriftsteksten foreslås derfor endret slik at den utformes som en plikt til å fastsette nærmere regler om de enkelte forhold. Dette medfører en noe endret ordlyd, men ingen realitetsendring.

Feil i henvisning i § 21-3

Ved gjennomgangen av børsforskriften er det oppdaget en feil henvisninger i § 21-3. Det er hensiktsmessig at bestemmelsen korrigeres selv om den har vært praktisert som om henvisningen hadde vært til den korrekte bestemmelsen. Kredittilsynet foreslår at dette rettes opp.

Opphevelse av kapittel 24 avgifter

Børsforskriften kapittel 24 omhandler børsavgiftene. Etter ny børslov er det børsen selv som skal fastsette avgiftene i tilknytning til opptak, handel og medlemskap. I NOU 1999:3 s. 258 er det uttalt:

"For børser - i praksis i dag Oslo Børs - vil lovforslaget kunne føre til en mer fleksibel styringsstruktur - uansett om børsen skulle beslutte omdannelse til allmennaksjeselskap eller ikke. Blant annet vil børsen lettere kunne tilpasse prisene på sine tjenester til markedsforutsetningene og raskere kunne utnytte mulighetene i forhold til produkt- eller tjenestesiden og tilknyttede forretningsidéer."

Departementet skriver i Ot prp nr 73 s 80 første spalte om hva som skal reguleres i forskrift og hva som kan reguleres i børsens egne forretningsvilkår:

"Utvalget har lagt til grunn at børs/autorisert markedsplass skal fastsette mer detaljerte regler innenfor lovens minstekrav, for eksempel regulere hvilke forhold som må inntas i søknad om opptak til notering av verdipapirer. Også nærmere handelsregler, ytterligere medlemsvilkår, regulering av prisstruktur mv., vil i følge utvalget kunne inntas i regler og forretningsvilkår utarbeidet av børs eller markedsplass. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering på dette punkt. Departementet foreslår som utvalget at børs og autorisert markedsplass til utfylling av børsloven med forskrifter skal fastsette regler og forretningsvilkår om blant annet opptak til kursnoteringen og om rettigheter eller plikter for utstedere og medlemmer. Departementet anser som utvalget at flere av de forhold som i dag er regulert i børsforskriften trolig kan overlates til regulering i markedsplassenes egne regelverk. Det vises til lovforslaget § 5-1 tredje ledd og § 6-4 tredje ledd."

Børsers myndighet til selv å fastsette sin prisstruktur er en viktig del av omdannelsen av børsen. Børsforskriften kapittel 24 regulerer fastsettelsen av børsens avgifter og vil derfor ikke være i samsvar med forutsetningene i børsloven. Etter Kredittilsynets vurdering er det naturlig at kapittel 24 oppheves, men at tidspunktet tilpasses de øvrige overgangs-bestemmelsene i loven og børsforskriften. Det vises til at en børs’ prisvilkår vil være en del av de regler og forretningsvilkår som skal forelegges Kredittilsynet iht børsloven § 5-1 tredje ledd. § 5-1 tredje ledd vil etter Kredittilsynets forslag til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser ikke gjelde for Oslo Børs så lenge den driver børsvirksomhet i kraft av børsloven fra 1988. Det vises også til at kapittel 5 i børsloven av 1988 etter Kredittilsynets forslag til overgangsregler i denne overgangsperioden skal gjelde for Oslo Børs, herunder § 5-1 om fastsettelse av børsavgifter. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at børsforskriften kapittel 24 oppheves, men at opphevelsen ikke trer i kraft før omdannelsen av Oslo Børs er gjennomført. Det forutsettes også at opphevelsen ikke trer i kraft før Oslo Børs har fastsatt nye regler til erstatning for reglene som oppheves og disse er forelagt Kredittilsynet jf børsloven § 5-1 tredje ledd, og Oslo Børs for øvrig er gitt konsesjon iht den nye loven.

Opphevelse av § 25-9 om børsrepresentanter

Ny børslov har ingen regler om eller hjemmel til departementet til å fastsette regler om børsrepresentanter. Departementet uttaler om dette i Ot prp nr 73 s 110 første spalte:

"Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om ikke å videreføre gjeldende børslovs regler om børsrepresentanter. Som utvalget anser departementet at ettersom børsrepresentantene ikke lenger møter personlig på børsen for å delta i kursnoteringene, og verdipapirhandellovens regulering av verdipapirmeglere tar utgangspunkt i verdipapirforetak og ikke enkeltmeglere, er det naturlig at børsloven kun regulerer forholdet til børsens direkte brukere, nemlig børsmedlemmene."

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn å oppheve regelen i § 25-9 om sanksjoner overfor børsrepresentanter da denne ansees som overflødig. Av samme grunn foreslås at "og børsrepresentanter" i § 13-3 andre ledd strykes. Kredittilsynet ved Oslo Børs har for øvrig opplyst at det i dag foreligger et reglement for autorisering av børsrepresentanter som er vedtatt av børsstyret. Det er opplyst at dette reglementet fortsatt vil gjelde, og at det i tillegg vil bli innarbeidet et eget punkt som tillegg til medlemsvilkårene om sanksjoner overfor børsrepresentanter tilsvarende de som nå fremgår av §25-9.

Øvrige forhold

Børsforskriften § 25-5 og § 25-8

Oslo Børs har foreslått at gjeldende regler om avgifter (børsforskriften kap 24) oppheves når ny børslov trer i kraft. Som nevnt ovenfor foreslår Kredittilsynet at opphevelse av kapittel 24 må tilpasses de øvrige overgangsordninger som foreslås.

Oslo Børs har videre foreslått endringer i reglene om overtredelsesgebyr i børsforskriften § 25-5 og 25-8, deriblant at maksimalbeløpets kobling til utstederforetakets årlige kursnoteringsavgift bortfaller, og det settes et øvre beløp på 10 millioner kroner. Børsen foreslår også at hjemmelen for å ilegge overtredelsesgebyr utvides til å omfatte vesentlige brudd på børsens egne regler og forretningsvilkår.

Den nye børsloven innebærer at de regulerte markedene skal kunne fastsette sine priser selv, og Kredittilsynet har forståelse for at Oslo Børs ønsker raskt å tilpasse seg til dette. Kredittilsynet mener likevel at spørsmålet må sees i sammenheng med de ikrafttredelses- og overgangsordningene som foreslås. Det vises også til uttalelsen i NOU 1999:3 (s. 264), med særlig vekt på sitatets siste punktum:

"Et unntak er likevel at utkastets første punktum ikke lovfester maksimalgrensen for overtredelsesgebyr for utstedere til "inntil 10 ganger årlig kursnoteringsavgift" slik det står i gjeldende § 6-2. Utvalget tilsikter med dette likevel ingen endring av rettstilstanden, men forutsetter at tilsvarende grense kan og vil fastsettes i de forskrifter som gis av Kongen etter bestemmelsen. Imidlertid anser utvalget det som mindre hensiktsmessig at loven skal knytte maksimalgrensen til "årlig kursnoteringsavgift", da både eksisterende børs og nye børser kan tenkes å få en annen avgiftsstruktur eller -modell i forhold til utstedere enn dagens ordning. I så fall kan Kongen i forskrift fastsette tilsvarende grenser relatert til de konkrete løsninger som velges."

Kredittilsynet antar det samme vil gjelde også øvrige endringer av regelverket for overtredelsesgebyr. Kredittilsynet ser det på denne bakgrunn ikke naturlig at reglene endres før det blir klarere hvilken utforming børsens eget regelverk vil få. Kredittilsynet viser for øvrig også til at bestemmelsen i børsloven § 5-1 tredje ledd om at regler og forretningsvilkår skal forelegges Kredittilsynet, iht de foreslåtte overgangsreglene ikke vil gjelde for Oslo Børs før omdannelsen er gjennomført.

Kredittilsynet foreslår derfor at regler om overtredelsesgebyr vurderes i sammenheng med utarbeidelsen av ny børsforskrift i 2001.

Børsforskriften § 20-4

Oslo Børs har også foreslått å endre reglene om styreerklæring for prospekter for obligasjonslån, jf børsforskriften § 20-4

Kredittilsynet ser ikke dette som noen naturlig del av det forskriftsarbeidet som gjøres nå, og antar at en slik endring uansett må utredes nærmere. Dette hører mer naturlig sammen med det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med en ny børsforskrift. Det foreslås derfor ingen slik endring nå.

XX

Utkast til forskrift om endring av børsforskrift av 17. januar 1994 nr. 30.

Fastsatt av Finansdepartementet [ ] 2000 med hjemmel i lov 17 11 2000 nr 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) §§ 5-3 fjerde ledd, 5-4 fjerde ledd, 5-6 tredje ledd, 5-7 første ledd, 5-8 fjerde ledd, 5-9 andre ledd, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1 tredje ledd og 7-2 andre og tredje ledd.

I børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 30 gjøres følgende endringer:

I

Hjemmelshenvisningen endres til :

Børsforskriften er fastsatt av Finansdepartementet [ ] 2000 med hjemmel i lov av 17 11 2000 nr 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) §§ 5-3 fjerde ledd, 5-4 fjerde ledd, 5-6 tredje ledd, 5-7 første ledd, 5-8 fjerde ledd, 5-9 andre ledd, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1 tredje ledd og 7-2 andre og tredje ledd.

II

§1-1 andre ledd skal lyde:

Børsen kan overfor selskapet stille vilkår for opptaket av de finansielle instrumentene til børsnotering.

§ 1–3 skal lyde:

Børsen fastsetter nærmere regler om notering og handel med finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1–2 annet ledd nr. 4–7.

§ 2–1 tredje, fjerde og femte ledd og nytt sjette ledd skal lyde:

Selskapet skal ha bestått i minst tre år og skal ha drevet det vesentligste av sin virksomhet i minst tre år. Det skal være offentliggjort årsregnskap og årsberetning i henhold til regnskapslovgivningen for de tre siste år før søknad om børsnotering. For opptak til børsnotering på hovedlisten kreves i tillegg at selskapet skal ha hatt positivt driftsresultat i minst ett av de siste tre årene. Børsen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravene i første og tredje punktum dersom den finner at dette er i allmennhetens og investorenes interesse, og at investorene har tilgang til tilstrekkelige opplysninger til å danne seg en begrunnet oppfatning om selskapet, dets virksomhet og de aksjer som søkes børsnotert.

Minst 25 % av de aksjer som søkes opptatt til notering må være spredt blant personer som ikke har slik tilknytning til selskapet som angitt i § 2–3, og som hver eier aksjer som tilsvarer minst en børspost. Børsen fastsetter kravet til antall børsposteiere og verdien av hver børspost.

Børsen kan fravike 25%-grensen ved opptak når spredning som nevnt må påregnes innen kort tid, eller når aksjene likevel anses egnet for børsnotering på grunn av et stort antall aksjer av samme aksjeklasse og deres omfattende spredning blant allmennheten.

§ 2-2 skal lyde:

Dersom kursverdien av et selskaps aksjer notert på SMB-listen i minst ett år overstiger 300 millioner kroner og de øvrige vilkår for børsnotering på hovedlisten er oppfylt, kan børsen beslutte at selskapets aksjer skal noteres på hovedlisten.

Dersom et selskaps aksjer som er notert på hovedlisten i minst tre år har hatt en kursverdi lavere enn 300 millioner kroner eller i minst ett år har hatt en kursverdi lavere enn 150 millioner kroner, kan børsen beslutte at selskapets aksjer skal noteres på SMB-listen.

I tilfeller som omhandlet i § 2-7, kan børsen beslutte på hvilken liste selskapets aksjer skal noteres uavhengig av om vilkårene etter første og annet ledd er oppfylt.

Før børsen treffer slike beslutninger som nevnt i første til tredje ledd, skal selskapet varsles og gis anledning til å uttale seg.

§ 2-6 skal lyde:

Forestår noen ledelsesfunksjoner på vegne av selskapet, kan selskapet tas opp til børsnotering på følgende vilkår:

1. Selskapet skal ved sin organisasjon, vedtekter, avtale eller andre nødvendige tiltak sørge for at den som forestår hele eller deler av virksomheten har plikt til å etterleve børsloven §5-7 samt andre regler som selskapet ville vært underlagt dersom selskapet selv hadde utført virksomheten eller driften.

2. Selskapet skal innestå for at overtredelse av børslov og børsforskrift som skyldes den som forestår driften eller virksomheten i forhold til børsloven §§ 5-12 og 5-13 skal behandles som om overtredelsen var begått av selskapet.

§ 2-7 andre ledd skal lyde:

Dersom aksjene i det fusjonerte selskapet ikke tilfredsstiller vilkårene for opptak til børsnotering, avgjør børsen om selskapets aksjer skal strykes etter reglene i § 25-2 eller om børsnotering skal videreføres, eventuelt etter flytting, i henhold til § 2-2 tredje ledd.

§ 7-2 skal lyde:

Fortrinnsrett til tegning av aksjer, herunder tegningsrettsaksjer, i en aksjeklasse som er eller vil bli børsnotert, skal tas opp til børsnotering med mindre børsen finner at rettene ikke har allmenn interesse, ikke kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning eller av andre grunner ikke anses egnet for børsnotering.

Børsen kan, etter søknad fra det utstedende selskap, bestemme at fortrinnsrett til tegning av andre aksjer enn nevnt i første ledd kan tas opp til børsnotering dersom tegningsrettene antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Det skal også legges vekt på det utstedende selskaps økonomi og andre forhold av betydning for om tegningsrettene er egnet for børsnotering. Ved søknad om børsnotering gjelder bestemmelsene i kap 3 tilsvarende så langt de passer.

§ 7-6 skal lyde:

Børsen kan etter søknad fra utsteder bestemme at rettigheter som nevnt i § 7-1 nr. 6 kan tas opp til børsnotering dersom rettene antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om selskapets aksjer er notert, eller vil bli notert på børsen. Børsen kan fastsette nærmere vilkår for noteringen.

§ 7a-1 første ledd skal lyde:

Børsen kan, etter søknad fra utsteder av kjøpsrettene bestemme at kjøpsrettene kan tas opp til børsnotering dersom kjøpsrettene er registrert i Verdipapirsentralen og antas å ha allmenn interesse og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de underliggende aksjene er børsnotert eller om det selskap som har utstedt aksjene på annen måte har forpliktet seg til å følge de bestemmelser i børsloven og denne forskrift som gjelder for selskaper med børsnoterte aksjer, om aksjene er tilfredsstillende båndlagt og andre forhold av betydning for om kjøpsrettene er egnet for børsnotering.

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

Børsen kan gjøre unntak fra minimumskravet i annet ledd når den på grunn av obligasjonenes karakter likevel finner at de er egnet for børsnotering.

§ 8-6 andre ledd skal lyde:

Opptak kan likevel skje dersom børsen klart finner at obligasjonseierne og allmennheten forøvrig har tilgang til alle de opplysninger som er nødvendige for å kunne bedømme verdien av aksjene disse obligasjoner er knyttet til.

§ 11-1 første, annet og femte ledd skal lyde:

Foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 kan søke børsen om børsmedlemskap for deltagelse i kursnotering av finansielle instrumenter. Søknaden avgjøres av børsen.

Børsen kan godkjenne et foretak som børsmedlem med rett til å delta i kursnotering for ett eller flere av de typer finansielle instrumenter som noteres ved børsen.

Børsen kan nekte å godkjenne et foretak som børsmedlem blant annet dersom foretaket, dets ansatte eller tillitsvalgte eller foretakets eiere har opptrådt i strid med lov, forskrifter eller øvrig regelverk for handel med eller tegning av finansielle instrumenter, eller for øvrig i strid med god forretningsskikk eller god børsskikk.

§ 11-2 tredje ledd skal lyde:

Børsen kan fastsette nærmere regler for de market maker-forpliktelser foretaket må påta seg som grunnlag for børsmedlemskap etter denne paragraf.

§ 11-3 første ledd skal lyde:

Børsen kan bestemme at andre enn foretak som nevnt i §§ 11-1 og 11-2 kan søke om rett til å delta i kursnotering ved børsen for bestemte finansielle instrumenter.

§ 11-4 femte og sjette ledd skal lyde:

Børsen avgjør søknad om godkjennelse av børsrepresentant. Børsen kan dispensere fra vilkårene i annet ledd nr. 1 til 3.

Børsen kan nekte å godkjenne noen som børsrepresentant dersom vedkommende har opptrådt i strid med lov, forskrifter eller øvrig regelverk for handel med eller tegning av finansielle instrumenter, eller for øvrig i strid med god forretningsskikk eller god børsskikk.

§ 12-2 andre ledd skal lyde:

Børsen kan gjøre unntak fra kravet om regelmessig deltagelse i kursnoteringene.

§ 12-5 skal lyde:

§ 12-5 Rapportering av handler

Handler i børsnoterte finansielle instrumenter skal rapporteres til vedkommende børs. Slik rapportering skal minst angi hvilket finansielt instrument som handles, pris, volum, og tidspunktet for når handelen fant sted. Børs kan fastsette nærmere krav til hvilken informasjon som skal rapporteres til børs i tilknytning til en handel. Børs skal fastsette nærmere tidsfrister for når handelen skal innrapporteres til børs.

Børs skal utarbeide nærmere regler om offentliggjøring av informasjon om rapporterte handler i børsnoterte finansielle instrumenter som minst skal tilfredsstille følgende krav:

For handler i finansielle instrumenter skal veid gjennomsnittskurs, volum og høyeste og lavest kurs fra foregående handelsdag offentliggjøres på begynnelsen av neste handelsdag.

I kontinuerlige ordre- og kundebaserte markeder skal veid gjennomsnittskurs samt høyeste og laveste kurs i løpet av en 6 timers periode offentliggjøres hver time, men slik at det er et mellomliggende tidsrom med handel på en time før offentliggjøring, og i tillegg skal den samme informasjon i løpet av en periode på to timer offentliggjøres hvert 20. minutt, men slik at det er et mellomliggende tidsrom på en time med handel før offentliggjøring.

I markeder hvor investorene har tilgang til informasjon om volum og kurser for finansielle instrumenter, skal slik informasjon være offentlig tilgjengelig kontinuerlig i løpet av handelsperioden, og investorene skal kunne gjennomføre handler til de offentliggjorte kurser og volum.

Børsen kan fastsette strengere krav til rapportering.

Børs kan utsette offentliggjøring dersom særskilte markedsforhold eller behovet for å

anonymisere investorer i små markeder nødvendiggjør slik utsettelse. Børs kan beslutte å ha særskilte bestemmelser for offentliggjøring for handler som er særlig store i forhold til vanlige handler på markedet eller for spesielt illikvide finansielle instrumenter.

For obligasjoner og andre instrumenter som sidestilles med obligasjoner kan børsen også fastsettes andre mindre strenge regler for offentliggjøring.

§ 13-1 skal lyde:

Børsen skal fastsette nærmere regler for når kursnotering skal finne sted.

§ 13-2 skal lyde:

Børsen skal fastsette nærmere regler for gjennomføringen av kursnoteringen. Børsen avgjør med bindende virkning alle tvister som oppstår under noteringen

Børsen skal fastsette nærmere regler om formidling av kursnoteringen til børsmedlemmene.

§ 13-3 skal lyde:

Børsen skal gi nærmere regler om hvilke kurser som skal offentliggjøres, herunder hvilke kurser som skal offentliggjøres som offentlige kurser. Offisielle kurser skal gi uttrykk for den aktuelle markedsverdien til det børsnoterte finansielle instrument. Børsen kan med bindende virkning beslutte at kursfastsettelser som ikke fyller vilkåret i forrige punktum ikke skal godtas.

Børsmedlemmer må ikke medvirke til at det offentliggjøres offisielle kurser som ikke gir uttrykk for den aktuelle markedsverdi for de finansielle instrumentene.

§ 16-1 tredje ledd skal lyde:

Forøvrig kan børsen helt eller delvis frita for plikten til å utarbeide prospekt dersom særlige grunner tilsier det.

§ 18-2 første ledd skal lyde:

Prospektet skal være offentliggjort i samsvar med § 14-5 senest kl. 12.00 siste børsdag før de nye aksjene tas opp til børsnotering, med mindre børsen har fastsatt en annen frist. Dersom det utstedes tegningsretter som skal tas opp til børsnotering, skal offentliggjøring ha skjedd senest samtidig med første noteringsdag, med mindre børsen i særlige tilfeller har besluttet at offentliggjøring kan skje senere.

§ 20-2 andre ledd skal lyde:

Børsen kan helt eller delvis frita fra plikten til å utarbeide prospekt når særlige grunner tilsier det.

§ 20-6 andre ledd skal lyde:

Når obligasjonene skal tas opp til børsnotering samtidig med emisjonen, og visse vilkår for denne emisjon ikke fastsettes endelig før umiddelbart før tegning, kan børsen tillate offentliggjøring som nevnt av et prospekt som ikke inneholder opplysninger om disse vilkår, men som angir hvordan de vil bli gitt. Opplysningene skal offentliggjøres før børsnotering, med mindre obligasjonene utstedes fortløpende til varierende priser.

§ 21-3 første og andre ledd skal lyde:

Når søknad om børsnotering gjelder obligasjoner som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner, kan børsen gi tillatelse til at bare følgende opplysninger inntas i prospektet:

  1. opplysningene som skal gis i henhold til § 21-2 pkt. 1 og 6.3, og
  2. opplysninger om alle hendelser av betydning for vurdering av de aktuelle obligasjoner som har funnet sted etter avslutningen av det regnskapsår som det sist offentliggjorte årsregnskap gjelder. Dette årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen samt eventuelle delårsregnskaper og revisjonsberetning eller uttalelse om begrenset revisjon som senere er offentliggjort, skal stilles til rådighet for allmennheten hos låntager.

Når søknad om børsnotering gjelder obligasjoner som utstedes av låntager med aksjer som har vært notert på norsk børs i minst de to foregående år, kan børsen gi tillatelse til at det i prospektet bare inntas de opplysninger som skal gis i henhold til § 21-2 pkt. 1 og 6.3.

§ 23-2 første, andre og fjerde ledd skal lyde:

Offentliggjøring anses skjedd når opplysningene er mottatt av børsen og distribuert i børsens informasjonssystem, hvis ikke annet fremgår av de enkelte bestemmelser. Børsen kan la et representativt sammendrag av opplysningene distribueres i informasjonssystemet. Børsen kan bestemme at opplysningene i tillegg skal gjøres kjent på annen måte.

Børsen kan beslutte at opplysningene i stedet for på slik måte som angitt i første ledd første punktum skal anses offentliggjort på annen måte dersom markedet er sikret samtidig og lik informasjon, og opplysningene senest samtidig sendes børsen.

Inneholder opplysningene forretningshemmeligheter eller når særlige hensyn tilsier det, kan utsteder gi opplysninger bare til børsdirektøren eller den han bemyndiger, og kan pålegge disse taushetsplikt slik at opplysningene ikke kan offentliggjøres i henhold til første og annet ledd. Pålegg om taushet skal gis skriftlig og være begrunnet . Børsdirektøren eller den han bemyndiger kan ut fra en helhetsvurdering hvor det tas hensyn til opplysningens kurspåvirkende karakter, markedets behov for opplysningene og utsteders behov for taushetsplikt, beslutte at opplysningene skal offentliggjøres på tross av pålegget om taushetsplikt. Foretaket skal informeres om slikt vedtak forut for offentliggjøring.

§ 23-5 skal lyde:

Opplysninger som etter reglene i disse forskrifter skal offentliggjøres i henhold til § 23-2 første og annet ledd, skal sendes børsen over telefaks, per elektronisk post eller tilsvarende med mindre noe annet er avtalt med børsen. I meldingen skal det fremgå hvem hos utsteder børsen kan kontakte vedrørende meldingen hvis dette er en annen enn angitt kontaktperson, jf § 23-6. Børsen kan pålegge utsteder å sende informasjonen på annen måte.

Norske utstedere skal gi opplysningene på norsk. Utenlandske utstedere kan benytte engelsk, dansk eller svensk. Børsen kan beslutte at utsteder i stedet for eller i tillegg til annet språk skal gi opplysningene på engelsk.

Børsen kan gi nærmere regler for hvordan informasjon skal gis, herunder fastsette at opplysningene skal gis på et særskilt fastsatt skjema.

§ 23-7 andre ledd skal lyde:

Imøtekommes søknaden om børsnotering, skal børsen samtidig fatte vedtak om hvorvidt det skal inngås kursnoteringsavtale med utsteder. Bestemmelser i denne forskrift kan fravikes i kursnoteringsavtalen og utsteder kan pålegges plikter utover hva som følger av forskriften.

§ 23-9 fjerde ledd skal lyde:

Et finansielt instrument eller en utsteder kan ikke holdes under særlig observasjon lengre enn seks måneder med mindre særlige grunner tilsier det eller nye forhold begrunner fortsatt observasjon. Slik forlengelse besluttes av børsen og er gjenstand for klage.

Kap 24 oppheves

§ 25-1 første ledd skal lyde:

Hvis særlige grunner tilsier det, kan børsen vedta suspensjon av notering og handel vedrørende et børsnotert finansielt instrument.

§ 25-2 første og andre ledd skal lyde:

Børsen kan vedta at et finansielt instrument skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for børsnotering eller hvis særlige grunner for øvrig tilsier det. Har utsteder grovt eller vedvarende brutt bestemmelsene som er fastsatt i eller i medhold av børs-, verdipapir-, aksjelovgivning eller annen lovgivning som regulerer verdipapirhandelen, skal dette i alminnelighet anses for å være en særlig grunn som kan tilsi strykning av utsteders finansielle instrumenter.

Utsteder av børsnoterte finansielle instrumenter kan søke børsen om at dets finansielle instrumenter blir strøket fra kursnoteringene hvis generalforsamlingen har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer. Børsen treffer vedtak om eventuell strykning.

§ 25-3 andre og tredje ledd skal lyde:

Børsens vedtak skal angi hvilke betingelser som må være oppfylt for gjenopptakelse til børsnotering, spesielt vedrørende nødvendig informasjon til markedet og eierne av de finansielle instrumentene. Perioden for en beslutning om midlertidig strykning kan ikke overskride 4 måneder og skal fremgå av vedtaket, dog slik at gjenopptagelse kan skje tidligere dersom betingelsene for dette er oppfylt.

Dersom perioden for midlertidig strykning må forventes å utløpe uten at betingelsene for gjenopptagelse til børsnotering er oppfylt, eller øvrige vilkår for børsnotering ikke lenger er til stede, skal børsen innen periodens utløp fatte nytt vedtak om fortsatt midlertidig strykning, strykning eller gjenopptagelse til børsnotering.

§ 25-4 første, tredje og femte ledd skal lyde

Oppfyller ikke en utsteder av børsnoterte finansielle instrumenter og/eller utsteders ansatte og/eller tillitsvalgte sin opplysningsplikt etter børsloven eller denne forskrift , jf børsloven § 5-7, kan børsen pålegge utsteder og/eller utsteders ansatte og/eller tillitsvalgte en løpende daglig mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt.

Børsen kan helt eller delvis ettergi mulkten dersom særlige grunner tilsier det.

Børsen skal i vedtaket fastsette tidspunktet for når mulkten begynner å løpe og størrelsen på den daglige mulkt. Den som ilegges daglig løpende mulkt skal ha skriftlig underretning om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket i underretningen. Det skal opplyses om klageadgang til børsklagenemnden, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte for klage.

§ 25-6 første, andre og tredje ledd skal lyde:

Tilfredsstiller ikke et børsmedlem lenger vilkårene for rett til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven skal børsen fatte vedtak om at børsmedlemskapet skal opphøre. Børsdirektøren kan beslutte at børsmedlemmet helt eller delvis skal utelukkes fra å benytte handelssystemet inntil saken er ferdig behandlet.

Tilfredsstiller ikke noen som er godkjent med rett til å delta i kursnoteringen i henhold til §§ 11-2 eller 11-3 de vilkår som er stilt i godkjennelsen skal børsen fatte vedtak om at retten til å delta i kursnoteringen skal opphøre.

Opptrer et børsmedlem i strid med lov, forskrifter, god forretningsskikk, god børsskikk eller på annen måte viser seg uskikket som børsmedlem, kan børsen

1. gi børsmedlemmet advarsel.

2. suspendere børsmedlemmet fra deltagelse i kursnotering i samsvar med reglene i børslovens §5-5 andre og tredje ledd.

3. oppheve børsmedlemskapet for foretaket i samsvar med reglene i børslovens § 5-5 første ledd eller trekke tilbake retten til å delta i kursnoteringen.

§ 25-7 første, fjerde og femte ledd skal lyde:

Oppfyller ikke et børsmedlem og/eller børsmedlemmets ansatte og/eller tillitsvalgte sin opplysningsplikt etter børsloven eller denne forskrift, jf børsloven § 5-7, kan børsen pålegge børsmedlemmet og/eller børsmedlemmets ansatte og/eller tillitsvalgte en løpende daglig mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt.

Børsen kan helt eller delvis nedsette eller ettergi dagmulkten dersom særlige grunner tilsier dette.

Børsen skal i vedtaket fastsette tidspunktet for når mulkten begynner å løpe og størrelsen på den daglige mulkt. Den som ilegges løpende dagmulkt skal ha skriftlig underretning om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket i underretningen. Det skal opplyses om klageadgang til børsklagenemnden, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage.

§ 25-9 oppheves.

§ 26-2 første ledd skal lyde:

Børsklagenemnden består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av departementet for en periode på fire år. Ved første gangs oppnevning oppnevnes tre av medlemmene for fire år og to av medlemmene for to år, mens alle varamedlemmene oppnevnes for to år. Børsklagenemnden skal ha en leder og nesteleder, som begge skal oppfylle lovens krav til høyesterettsdommere.

§ 26-3 åttende ledd skal lyde:

Børsen og klagenemnden kan gjøre unntak fra fristene i denne paragraf når særlige grunner foreligger. Børsen og klagenemnden kan for sin behandling bestemme at de frister som fastsettes skal ha preklusiv virkning.

§ 26-4 skal lyde:

Departementet fastsetter godtgjørelsen for klagenemndens medlemmer og treffer bestemmelse om nemndens sekretariat. Børsen kan fastsette at utgiftene til godtgjørelse til klagenemndens medlemmer og sekretariat samt andre utgifter som påløper i forbindelse med klagebehandlingen skal dekkes av klageren dersom klagenemnden ikke gir klageren medhold i klagen. Gjelder klagen en tvist mellom to parter kan børsen fastsette at slike utgifter skal dekkes av den part som ikke gis medhold i klagenemndens avgjørelse.

§ 26-6 andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Første ledd gjelder tilsvarende for børsen ved avgjørelser i saker som nevnt, overfor den part som har fremsatt krav om et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning.

Krav på tilkjennelse av saksomkostninger må fremsettes før børsen eller børsklagenemnden treffer sin avgjørelse i saken. Krav på saksomkostninger som fremsettes senere er tapt.

Børsens avgjørelse av saksomkostningskrav etter denne paragraf kan prøves av børsklagenemnden i den utstrekning saken bringes inn for klagenemnden. For øvrig kan avgjørelsen bare påklages til børsklagenemnden hvis den er beheftet med feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. Børsklagenemndens avgjørelse av saksomkostningskrav kan ikke påklages.

III

Ikrafttredelse:

Forskriften trer i kraft ...[samtidig med loven].

Forskriftens II gjelder ikke for børs som har tillatelse etter lov av 17. juni 1988 nr 57 om verdipapirbørs.

VEDLEGG