21.12.2001 Vedlegg 1 Notat fra Kredittilsynet 5.12.2001

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Kredittilsynet 5.12.2001

Notat

1 INNLEDNING

Ny revisorlov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer trådte i kraft 1. august 1999. Fra denne dato trådte også i kraft forskrift av 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, (med unntak av forskriftens kapittel 3 som trådte i kraft 1. januar 2000).

1.1 Bakgrunn for at det fremmes forslag til endring av revisorlov og –forskrift

Bestemmelsene har nå virket i noe over to år og Kredittilsynet har på denne bakgrunn foretatt en evaluering av loven og forskriften. Formålet med evalueringen er å undersøke om det er mulig å redusere Kredittilsynets oppgaver med forvaltning av loven, uten at dette kan sies å svekke de hensyn bestemmelsene er ment å ivareta. Etter Kredittilsynets vurdering er dette fullt mulig og det foreslås derfor noen endringer i tråd med disse intensjoner.

I tillegg foreslås det endringer som følge av Norges forpliktelser i EØS og WTO.

Kredittilsynet er i senere tid for øvrig blitt kontaktet av Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) i anledning departementets prosjekt med formål å redusere næringslivets rapporteringsbyrde. Regjeringsutvalget for fornyelse av offentlig sektor under regjeringen Stoltenberg nedsatte en prosjektgruppe med formål å redusere omfanget av krav til næringslivet om innrapportering til statlige myndigheter. Kredittilsynet har fra NHD som administrerer prosjektet fått opplyst at programmet også skal fortsette under den nye regjering. Det uttales i NHDs brev av 18. juni 2001 om målsetningen for prosjektet blant annet:

"Det er regjeringens klare forutsetning at organer med ansvar for regelverk som avføder oppgaveplikter for næringslivet ser behovet for å redusere rapporteringspliktenes belastningen på næringslivet og prioriterer tiltak for å oppnå dette på eget fagområde. I denne sammenhengen er det meget viktig at organer som forvalter oppgaveplikter for næringslivet setter fokus på det regelverket som oppgaveplikter/skjemaer springer ut fra og nøye vurderer nytten og viktigheten av opplysningene. Det forventes at alle organer som er ansvarlige for oppgaveplikter bidrar aktivt selv og i samarbeid med prosjektet til å nå de ovenfor angitte mål".

Kredittilsynet har uavhengig av prosjektet initiert prosessen med å forenkle revisorlov og –forskrift. Det legges imidlertid til grunn at endringsforslagene er fullt ut i overenstemmelse med prosjektgruppens formål, som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor.

2 FORSLAG TIL ENDRINGER I REVISORLOVEN

NHD har tidligere etter forslag fra Kredittilsynet foreslått tilføyelse til §§ 5-3, 5-4 , 7-1 og 10-2 i forbindelse med prosjektet om elektronisk kommunikasjon, jfr Ot. prp. nr 108 (2000-2001) pkt. 10.2.7 og 20.36. Det foreslås nå videre endringer i følgende bestemmelser i revisorloven:

  • § 3-5 og § 3-7 om fast kontorsted i Norge
  • § 5-6 om språkkrav til revisjonsberetningen
  • § 10-1 om revisorregisteret – redusere kravet til opplysninger i registeret ved å oppheve bestemmelsene om:
  1. § 10-1 annet ledd nr. 5- medlemskap i revisororganisasjon
  2. § 10-1 tredje ledd nr. 4- navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap.

Revisorloven § 3-5 første ledd nr. 5 og § 3-7 første ledd nr. 2

Någjeldende bestemmelser

"§ 3-5. Godkjenning av revisjonsselskaper

Et revisjonsselskap skal være organisert som ansvarlige selskap, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og oppfylle følgende vilkår:

1. (...)
2. (...)
3. (...)
4. (...)
5. Selskapet skal ha fast kontorsted i Norge

Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for godkjenning av revisjonsselskaper. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre tidsbegrenset unntak fra kravet i første ledd nr. 1 om at et flertall av styremedlemmene skal være revisorer og kravet i første ledd nr. 2."

"§ 3-7. Tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig

Revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig skal i tillegg:

1. (...)
2. ha fast kontorsted i Norge,"
3. (...)
4. (...)

Kredittilsynet kan gjøre unntak fra kravet om at revisor skal være bosatt i EØS-stat."

Kredittilsynet har til nå praktisert kravet til etablering etter §§ 3-5 første ledd nr. 5 og 3-7 første ledd nr. 2 om "fast kontorsted i Norge" svært liberalt. Som fast kontorsted er godkjent et hvert sted hvor revisors arbeidspapirer, korrespondanse og ligningsdokumenter er oppbevart. Det er i første rekke forholdet til tilsyns- og skattemyndigheter, og behovet for å kunne foreta inspeksjon som begrunner kravet til kontorsted.

Etter EØS- avtalen kapittel 3 i del III skal tjenester, herunder revisjonstjenester, kunne etterspørres og tilbys uten handelshindringer innen EØS- området. Hovedregelen om retten til grenseoverskridende tjenesteyting følger av art. 36.1. Bestemmelsen lyder:

"Innen rammen av bestemmelsene i denne avtalen skal det ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA- stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA- stat enn tjenesteytelsenes mottager."

En konsekvens av bestemmelsen er at man skal kunne etterspørre og tilby tjenester over landegrensene uten å være fast representert i det enkelte medlemsland.

Tilsvarende regler følger også av de norske WTO- forpliktelsene innen revisjon, slik de fremgår av bindingslisten til GATS pkt. II. 1. A (b). For tilbyding av revisjonstjenester i Norge fremgår av bindingslisten følgende restriksjoner: "Det kreves offentlig autorisasjon basert på norsk eksamen og to års praksis fra Norge. Revisjonsberetningen må skrives på norsk. Det kreves fast bopel i Norge." Kravet til fast kontorsted i Norge er derimot ikke tatt med i bindingslisten.

Kredittilsynet legger til grunn at revisorloven §§ 3-5 første ledd nr. 5 og 3-7 første ledd nr. 2 slik bestemmelsene hittil er praktisert, ikke er i strid med retten til grenseoverskridende tjenesteyting - dvs. tjenesteyting i Norge uten etablering her i riket - etter EØS- og GATS- avtalen. Kravet til "fast kontorsted" er praktisert ved å sette krav om at (utenlandsk) revisor må oppbevare dokumenter som gjelder klienter i Norge på et forhåndsbestemt fysisk sted her i riket. Kredittilsynet antar at et slikt krav kan forsvares i forhold til de generelle EØS-/ GATS-forpliktelsene om grensekryssende tjenesteyting, jfr omtalen ovenfor. Det skal uansett bemerkes at det innen revisjon er drevet grenseoverskridende tjenesteyting i svært begrenset omfang.

Slik kravet til etablering fremstår i §§ 3-5 første ledd nr. 5 og 3-7 første ledd nr. 2 er det likevel tilsynelatende ikke samsvar mellom revisorloven og Norges forpliktelser om grensekryssende tjenesteyting. Det er imidlertid tilstrekkelig til å oppnå formålet med bestemmelsen å omformulere kravet til et oppbevaringskrav ved grenseoverskridende tjenesteyting som nevnt.

Det foreslås etter dette å endre revisorloven §§ 3-5 og 3-7 slik at kravet om fast kontorsted ikke skal gjelde for utenlandsk revisor /- revisjonsselskap som har rett til å yte revisjonstjenester i Norge uten å være etablert her i riket. Revisor skal i stedet oppbevare dokumenter som gjelder klienter i Norge, på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet.

Forslag til nytt § 3-5 annet ledd første og annet punktum.

"Utenlandsk revisjonsselskap som har rett til å yte revisjonstjenester i Norge kan i stedet for å etablere fast kontorsted oppbevare dokumenter som gjelder klienter i Norge på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for godkjenning av revisjonsselskaper. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre tidsbegrenset unntak fra kravet i første ledd nr. 1 om at et flertall av styremedlemmene skal være revisorer og kravet i første ledd nr. 2."

Forslag til nytt § 3-7 annet ledd første punktum.

"Utenlandsk revisor som har rett til å yte revisjonstjenester i Norge kan i stedet for å etablere fast kontorsted oppbevare dokumenter som gjelder klienter i Norge på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra kravet om at revisor skal være bosatt i EØS-stat."

Revisorloven § 10-1

Någjeldende bestemmelse

"§ 10-1 Revisorregisteret

Kredittilsynet skal føre et register over registrerte og statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter denne lov.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer:

1. navn og eventuelt firma
2. bostedsadresse og eventuell kontoradresse
3. fødselnummer, D-nummer og eventuelt organisasjonsnummer
4. dato for godkjenning og angivelse av godkjent tittel,
5. medlemskap i revisororganisasjon
6. om det er stilt sikkerhet etter § 3-7 nr. 4, og
7. om revisors godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskap:

1. selskapets firma, kontoradresse og postadresse,
2. organisasjonsnummer,
3. dato for godkjenning,
4. navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap,
5. om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskaps styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og aksjeeiere eller deltakere som innehar eierandel som nevnt i § 3-5 første ledd nr. 2:

1. navn,
2. bostedsadresse,
3. fødselsnummer eller D-nummer."

§ 10-1 annet ledd nr. 5
Det foreslås å oppheve § 10-1 annet ledd nr. 5 : "medlemsskap i revisororganisasjon". Opplysningene om medlemskap i revisororganisasjon synes å ha begrenset nytteverdi som offentlig informasjon. Revisorer flest opplyser om medlemsskapet i korrespondanse.

Etter § 10-2 første punktum er revisor pliktig til å melde fra om endringer i forhold som nevnt i § 10-1 og formelt skal derfor Kredittilsynet varsles dersom en revisor går inn eller ut av medlemsskapet i Den Norske Revisorforening (DnR). Kredittilsynet har i utgangspunktet kun nytte av disse opplysningene ved utvalg av tilsynskandidater. Medlemslisten til DNR er uansett offentlig og kan hentes av Kredittilsynet direkte fra foreningen uten videre administrative problemer.

Kredittilsynet legger for øvrig til grunn at disse opplysningene har liten relevans for tilsynsarbeidet og at de lett kan innhentes av Kredittilsynet hvis behovet skulle oppstå. Det synes derfor lite hensiktsmessig å pålegge revisorer og revisjonsselskap å melde inn disse opplysningene, i tillegg til at Kredittilsynet skal bruke ressurser på å vedlikeholde slike opplysninger i registeret. Det har til nå heller ikke har vært noen forespørsler fra utenforstående etter slike opplysninger fra revisorregisteret. Private antas uansett å få opplyst dette ved henvendelse til den aktuelle revisor. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn å oppheve § 10-1 annet ledd nr. 5.

§ 10-1 tredje ledd nr. 4
Videre vil Kredittilsynet foreslå å endre § 10-1 tredje ledd nr. 4: "navn på godkjente revisorer i revisjonsselskap". Også disse opplysningene er det i utgangspunktet av liten interesse for Kredittilsynet og omverdenen å registrere i revisorregisteret. Kravet til registrering medfører i praksis at både godkjent revisor og revisjonsselskap er forpliktet til å melde fra ved bytte av arbeidsplass. Etter Kredittilsynets vurdering er det imidlertid av liten interesse i hvilket revisjonsselskap en revisor arbeider, spesielt dersom han eller hun bare er underordnet medarbeider i motsetning til oppdragsansvarlige revisorer. Ordningen medfører merarbeid for store revisjonsselskap, uten at synlig nytteverdi av bestemmelsen kan påvises. Kredittilsynet innhenter uansett hvert år opplysninger om partnere gjennom at tilsynskostnader utlignes på partnere. Hvert annet år avholdes videre dokumentbasert tilsyn, hvor det innhentes nærmere opplysninger om partnere i revisjonsselskap.

Det var i revisorlovutvalgets opprinnelige forslag til bestemmelse om opplysninger i revisorregisteret foreslått at registeret skulle inneholde navn på ansvarlige revisorer i revisjonsselskapet, jfr NOU 1997: 9 side 209 utvalgets forslag til § 11-1 første ledd d). Om lovutvalgets forslag heter det i Ot. prp. nr. 75 (1997-98) pkt 10.3 på side 104 blant annet at:

"I tillegg til de opplysninger som etter gjeldende regler skal fremgå av registeret, foreslår utvalget i tråd med åttende selskapsdirektiv at også navn på ansvarlige revisorer i revisjonsselskap, navn og adresse på aksjeeiere i revisjonsselskap samt navn og adresse på styremedlemmer og daglig leder skal fremgå."

Det følger av åttende selskapsdirektiv av 10. april 1984 – 84/253/EØF art. 28:

1. Medlemsstatene skal påse at navn og adresse på alle personer og revisjonsselskaper som er autorisert av medlemsstatene til å foreta lovfestet revisjon av dokumentene nevnt i artikkel 1 nr. 1, gjøres tilgjengelig for offentligheten.

2. For hvert autorisert revisjonsselskap skal i tillegg følgende opplysninger gjøres tilgjengelig for offentligheten:

  1. navn og adresse på de fysiske personer som nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i), og
  2. navn og adresse på aksjeeiere eller deltakere i revisjonsselskapene,
  3. navn og adresse på medlemmene i administrasjons eller ledelsesorganene i revisjonsselskapene.

Departementet uttaler videre i pkt 10.2 på side 104 om direktivet at det "For autoriserte revisjonsselskap skal i tillegg opplysninger om navn og adresse på personer som utfører lovfestet revisjon på vegne av selskapet, navn og adresse på aksjeeiere eller deltakere i selskapet samt navn og adresse på medlemmene i administrasjons- eller ledelsesorganene i revisjonsselskapet gjøres tilgjengelig for offentligheten."

Med personer som utfører lovfestet revisjon menes her godkjente registrerte eller statsautoriserte revisorer som oppfyller tilleggskravene for å revidere årsregnskap, jfr revisorloven § 3-7. Dette er disse revisorer som i revisorloven omtales som ansvarlige revisorer, det vil si de som på vegne av revisjonsselskapet er oppdragsansvarlig og undertegner revisjonsberetningen, jfr revisorloven § 2-2 annet ledd annet punktum.

I Ot.prp. nr. 75 pkt 10. 5 på side 106 uttaler imidlertid departementet videre i sin vurdering av opplysninger i revisorregisteret at: "Videre foreslås det at navn på godkjente revisorer i selskapet skal fremgå." Det stilles altså krav til at revisorregisteret inneholder opplysninger om enhver godkjent revisor i selskapet, uansett om denne revisor er ansvarlig revisor på selskapets vegne eller ikke. Dette er noe annet enn det som følger av åttende selskapsdirektiv og departementets endring av lovforslaget på dette punkt er heller ikke kommentert i hverken Ot.prp. nr. 75 (1997-98) eller Innst.O. nr. 25 (1998-99).

Det bemerkes at det i de fleste større revisjonsselskap kun er et mindretall av revisorene som er ansvarlige revisorer etter revisorloven § 3-7. En lovendring som anført vil derfor innebære en vesentlig lettelse i både revisjonsselskapenes rapporteringsbyrde og Kredittilsynets forvaltningsoppgaver vedrørende disse forhold. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn å endre bestemmelsen slik at registeret kun inneholder opplysninger om de ansvarlige revisorene.

Forslag til ny § 10 –1

"§ 10-1 Revisorregisteret

Kredittilsynet skal føre et register over registrerte og statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter denne lov.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer:

1. navn og eventuelt firma
2. bostedsadresse og eventuell kontoradresse
3. fødselnummer, D-nummer og eventuelt organisasjonsnummer
4. dato for godkjenning og angivelse av godkjent tittel,
5. om det er stilt sikkerhet etter § 3-7 nr. 4, og
6. om revisors godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskap:

1. selskapets firma, kontoradresse og postadresse,
2. organisasjonsnummer,
3. dato for godkjenning,
4. navn på ansvarlige revisorer i revisjonsselskap som nevnt i § 2-2 annet ledd annet punktum,
5. om selskapets godkjenning er tilbakekalt eller suspendert etter kapittel 9.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskaps styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og aksjeeiere eller deltakere som innehar eierandel som nevnt i § 3-5 første ledd nr. 2:

1. navn,
2. bostedsadresse,
3. fødselsnummer eller D-nummer."

Forslag til nytt § 5-6 første ledd fjerde punktum vedrørende revisjonsberetningens språk

Av bestemmelsen om utarbeidelse av revisjonsberetning i revisorloven § 5-6 følger i dag ikke noe krav om at revisjonsberetningen skal være på norsk. Kravet følger heller ikke eksplisitt av noen av de andre bestemmelsene i revisorloven. Etter regnskapsloven § 3-4 første ledd annet punktum er det derimot krav om at årsberetningen (til årsregnskapet) skal være på norsk og sammenhengen i systemet tilsier etter Kredittilsynets vurdering derfor at kravet til språk er sammenfallende for års- og revisjonsberetning.

Kredittilsynet har på denne bakgrunn også praktisert bestemmelsen slik at revisjonsberetningen skal være på norsk. Etter Kredittilsynets vurdering kan det anføres at kravet følger av en tolkning av bestemmelsene om revisjonsberetning, sett sammen med de tilsvarende bestemmelser om årsberetning i regnskapsloven. Denne forståelsen er blant annet kommet til uttrykk i bindingslisten til GATS pkt. II. 1. A (b), som omtalt ovenfor. Det er her tatt forbehold om at "Revisjonsberetningen må skrives på norsk". For ordens skyld vurderer Kredittilsynet det likevel som hensiktsmessig å lovfeste dette krav direkte i revisorloven. Det antas at dette kan gjøres ved å tilføye et nytt siste punktum i § 5-6 første ledd.

Hensynet bak språkkravet vil likevel ikke være til stede i de tilfeller hvor det avlegges revisjonsberetning uten at dette skjer på grunnlag av et regnskaps- og revisjonspliktig årsregnskap etter regnskapsloven. Kravet i regnskapsloven § 3-4 første ledd annet punktum til at årsberetning skal være på norsk gjelder i utgangspunktet kun regnskapspliktiges årsberetning. Etter revisorloven § 1-1 annet ledd annet punktum vil imidlertid revisorlovens bestemmelser, herunder § 5-6, også gjelde ved revisjon av årsregnskap for noen som ikke er regnskaps-/ revisjonspliktige. For disse regnskapene vil det ikke nødvendigvis følge et krav om at årsberetningen skal være på norsk. På denne bakgrunn synes det naturlig at språkkravet kun får anvendelse på revisjonsberetninger som avgis for revisjonspliktiges årsregnskap.

Forslag til ny § 5-6 første ledd

"Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at regnskapet er fastsatt og senest syv måneder etter regnskapsårets slutt. For aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper gjelder likevel aksjeloven § 7-4 annet punktum og allmennaksjeloven § 7-4 annet punktum. Revisjonsberetning skal avgis også der årsregnskapet ikke foreligger eller er ufullstendig. Revisjonsberetning for revisjonspliktige skal være på norsk."

3 FORSLAG TIL ENDRINGER I REVISORFORSKRIFTEN AV 25. JUNI 1999 NR. 712

Finansdepartementet har tidligere endret forskriften § 1-1 annet ledd - om godkjenning av studieplan for høyere revisorstudium. Etter forskriftsendringen skal studieplanen nå godkjennes av Kirke-, Undervisning- og Forskningsdepartementet (KUF) og ikke Kredittilsynet som tidligere.

Det foreslås nå endringer i følgende bestemmelser i forskriften:

  • § 2-1 om Kredittilsynets kursgodkjenning
  • § 3-4 om notifisering av Kredittilsynet i forbindelse med opphør og endring av sikkerhetsstillelse samt utbetaling fra stillet sikkerhet.

Revisorforskriften § 2-1

Någjeldende bestemmelse

"§ 2-1. Omfang og innhold
Revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig, skal til enhver tid kunne dokumentere 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Som relevant etterutdanning regnes det å delta i undervisning ved ordinært studieopplegg innen fagkretsen for revisorutdanning i Norge, arrangert av norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole. Tilsvarende gjelder det å delta på kurs godkjent av Kredittilsynet. Forelesninger på kurs mv. som nevnt i annet og tredje punktum regnes som relevant etterutdanning på lik linje med deltakelse på kurs mv.

Kredittilsynet kan godkjenne annen type aktivitet som relevant etterutdanning.

Etterutdanning etter første og annet ledd må minst oppfatte:

  1. 21 timer revisjon
  2. 21 timer regnskap og
  3. 21. timer skatterett

Inntil 42 timer etterutdanning kan utgjøres av undervisning, kurs eller forelesninger innen fag som nevnt i nr. 1 til 3 eller øvrige fag fra fagkretsen ved revisorutdanningen i Norge."

Etter § 2-1 skal Kredittilsynet godkjenne kurs som ledd i godkjenning av den faglige oppdatering. Det kan etter Kredittilsynets vurdering imidlertid ikke ses å være behov for at de kurs som faller inn under bestemmelsen må forhåndsgodkjennes av Kredittilsynet, slik bestemmelsen i dag forutsetter. Kredittilsynet mottar også en rekke henvendelser om etterfølgende godkjenning av kurs revisorer har deltatt på både i Norge og utlandet. Den ressurskrevende kursgodkjenningen gir ingen garanti for at revisor gjennomgår en tilfredsstillende faglig oppdatering.

Ved at revisor selv må påse at de kurs han deltar på er tilstrekkelig relevante, må revisor også ta større egenansvar for sin faglige oppdatering og forhåpentligvis på denne måten bli mer bevisst de krav til etterutdanning som revisorloven pålegger. Endringen vil medføre at den enkelte revisor selv vil måtte vurdere hvorvidt kurstilbudet fra kursarrangør er tilfredsstillende for oppfyllelse av kravet til etterutdanning. Kredittilsynet vil ved stedlig og dokumentbasert tilsyn kunne følge opp at revisor har tilstrekkelig antall timer med hensiktsmessig etterutdanning. Det vises til at revisorforskriften § 2-2 har krav om at revisor må kunne dokumentere oppfylling av kravet til etterutdanning. DNR følger også opp dette kravet ved kontroll av sine medlemmer.

Det foreslås således at ordningen med at Kredittilsynet skal godkjenne kurs oppheves. De øvrige bestemmelser vedrørende krav til etterutdanning opprettholdes.

Forslaget til endring av forskriften på dette punkt er for øvrig lik Kredittilsynets endring av 21. mars 2001 i forskrift av 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere § 4-2 annet ledd og § 4-4.

Forslag til ny § 2-1 første ledd

"§ 2-1. Omfang og innhold
Revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig, skal til enhver tid kunne dokumentere 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Som relevant etterutdanning regnes det å delta i undervisning ved ordinært studieopplegg innen fagkretsen for revisorutdanning i Norge, arrangert av norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole. Tilsvarende gjelder deltakelse og forelesning på kurs innen fagkrets som nevnt i annet punktum."

Revisorforskriften § 3-4

Någjeldende bestemmelse

"§ 3-4. Nærmere krav til sikkerheten
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot revisor.

Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser revisor selv har i forholdet til skadelidte

Sikkerhetsstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Kredittilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny sikkerhet før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av sikkerheten virksomt fra det tidspunkt ny sikkerhet er stilt. "

I forskriften kapittel 3 er det gitt utfyllende regler om revisors sikkerhetsstillelse. Det er etter revisorloven § 3-7 nr. 4 krav om at revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig skal stille "nødvendig sikkerhet for mulig ansvar etter kapittel 8 i samsvar med regler fastsatt av departementet". Sikkerheten skal være på 5 millioner kroner.

Det foreslås å oppheve bestemmelsene i forskriften § 3-4 tredje og fjerde ledd. Etter tredje ledd kan sikkerhetsstiller overfor skadelidte "ikke påberope seg at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Kredittilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted".

Hovedhensikten er at revisor skal ha en sikkerhet på 5 millioner kroner til enhver tid. Dette krav vil kunne oppfylles ved at revisor må dokumentere en slik sikkerhetsstillelse overfor Kredittilsynet for å kunne foreta årsoppgjørsrevisjon, jf revisorloven § 3-7 første ledd nr 4, jf § 10-1 annet ledd nr 5 (nå nr 6). Revisorforskriften har i § 3-3 tredje ledd første punktum krav om at revisor ved utbetaling fra sikkerhetstilleren må bringe sikkerheten i samsvar med kravene (5. millioner kroner) innen en måned. I medhold av § 3-3 tredje ledd annet punktum kan revisor hvis han ikke klarer å oppfylle dette krav kunne søke Kredittilsynet om forlenget frist for å oppfylle kravet. Kredittilsynet anser disse bestemmelser tilstrekkelige for å oppfylle kravet til at revisor har en sikkerhet for sin virksomhet på 5 millioner kroner til enhver tid. Det antas lite å hente i tillegg ved at sikkerhetstiller skal varsle Kredittilsynet ved utbetaling fra sikkerheten.

Etter § 3-4 fjerde ledd skal sikkerhetsstiller notifisere Kredittilsynet ved oppsigelse eller bortfall av sikkerheten på annen måte. Slik oppsigelse eller bortfall er ikke virksom i forhold til skadelidte før tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding om bortfallet. Bestemmelsen må sees i sammenheng med at det i revisorforskriften opprinnelig var foreslått et krav om deponering hos Kredittilsynet etter modell av bestemmelsene eiendomsmeglerloven, men at dette kravet falt bort underveis i arbeidet med forskriften. Hvor det ikke følger et deponeringskrav er det derimot mindre hensiktsmessig å pålegge sikkerhetsstiller varslingsplikt. Opphør og endring av sikkerhetsstillelse er i denne forbindelse først og fremst et forhold som er revisor og sikkerhetsstiller anliggende. Av disse er det revisor som har godkjenning av Kredittilsynet og som er pålagt et krav om sikkerhetsstillelse for å drive virksomhet. Det er på denne bakgrunn en lite hensiktsmessig ordning å pålegge sikkerhetsstiller å notifisere Kredittilsynet om oppsigelse eller bortfall av sikkerhetsstillelsen. Kredittilsynet foreslår etter dette å oppheve revisorforskriften § 3-4 tredje og fjerde ledd. Tredjemanns rettigheter må anses tilstrekkelig ivaretatt med de bestemmelser som fremgår av revisorforskriften § 3-3. Det antas imidlertid fornuftig å beholde en minste frist for oppsigelse av sikkerheten. Denne bør ikke være på mindre enn tre måneder. Dersom det stilles ny sikkerhet innen denne fristen, blir bortfallet av sikkerheten virksom fra det tidspunkt ny sikkerhet er stilt, jf § 3-3 fjerde ledd siste punktum. Dersom sikkerheten bortfaller uten at det samtidig stilles ny sikkerhet, bør revisor plikte å gi melding om dette til Kredittilsynet. Dette for at Revisorregisteret skal inneholde korrekte opplysninger, jf bestemmelsen i revisorloven § 10-1 annet ledd nr 5 (nå nr 6) om at registeret skal inneholde opplysning om at det er stilt sikkerhet. Det foreslås at bestemmelse om dette tas inn i forskriften § 3-4 som fjerde ledd.

Forslaget om å oppheve bestemmelsene som pålegger Kredittilsynet forvaltningsoppgaver i forbindelse med kravet til sikkerhetsstillelse, medfører at Kredittilsynets oppgaver endres fra å være en forvaltningsoppgave til å bli en tilsynsoppgave. Kredittilsynet vil ved stedlige og dokumentbaserte tilsyn kontrollere at den enkelte revisor har stilt pliktig sikkerhet for sin virksomhet.

Forslag til ny § 3-4

"Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot revisor.

Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser revisor selv har i forholdet til skadelidte.

Sikkerheten kan ikke sies opp med kortere frist enn tre måneder. Stilles ny sikkerhet før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av sikkerheten virksomt fra det tidspunkt ny sikkerhet er stillet.

Hvis sikkerheten bortfaller uten at det samtidig stilles ny sikkerhet, skal revisor gi melding til Kredittilsynet om dette".

VEDLEGG