27.02.2001 Utkast til forskrift om bruk av derivater i forsikring

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.2000 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 7-4 annet ledd, jf. § 7-1 tredje ledd og § 1-1 annet ledd annet punktum og lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) § 4, jf. EØS-avtalens vedlegg IX pkt. 7a og 12a, Rdir. 92/49/EØF artikkel 6 nr. 1 bokstav b i og Rdir. 92/96/EØF artikkel 5 nr. 1 bokstav b.

§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder forsikringsselskapers og pensjonskassers bruk av derivater.

I denne forskrift betyr "selskap" forsikringsselskap og pensjonskasse.

I denne forskrift betyr "bank" sparebank, forretningsbank eller tilsvarende kredittinstitusjon som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 nr. 4 og 5.

I denne forskrift betyr "gjenkjøpsavtale" en avtale mellom et selskap og en bank hvor selskapet selger verdipapirer (spot) med rett og plikt til på et senere tidspunkt å tilbakekjøpe verdipapirene til en avtalt pris.

§ 2 Alminnelige regler
Derivater kan bare brukes til å gjøre forvaltningen av selskapets verdipapirportefølje mer effektiv og betryggende i samsvar med §§ 3-5 i forskriften her.

Før selskapet gjør bruk av derivater må selskapets styre:

  1. sikre seg at det i styret og selskapets administrasjon foreligger tilstrekkelige kunnskaper om og erfaring med instrumentenes virkemåte og risikoegenskaper.
  2. fastsette den overordnede strategi for derivathandelen, herunder tilsiktet risikoprofil.
  3. fastsette risikorammer og sørge for at det foreligger et tilfredsstillende opplegg for måling og rapportering av risiko og for intern kontroll.

Ved bruk av derivater må selskapet alltid oppfylle de krav som følger av forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 første ledd første punktum og § 4 i forskrift 23. april 1997 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning.

Pensjonskasser som vil benytte derivater i kapitalforvaltningen skal følge Kredittilsynets forskrift 20. juni 1997 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll.

Handel med derivater kan bare skje når selskapet ellers har adgang til å plassere i det underliggende verdipapir eller gruppe av verdipapirer (indeks) eller annet underliggende objekt.

Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder også når selskapet gjør bruk av en ekstern kapitalforvalter.

§ 3 Bruk av derivater til sikringsformål
En derivatposisjon kan benyttes til sikring når det foreligger stor grad av samvariasjon mellom derivatet og de deler av porteføljen som det er tenkt å skulle redusere risikoen på.

§ 4 Bruk av derivater til effektivisering
Derivater kan bare brukes som substitutt for investeringer i de underliggende verdipapirer når risikoen for selskapet ikke blir høyere enn den ville blitt ved den alternative investering i underliggende verdipapir. Posisjonene må ikke være større enn at de underliggende verdipapirer kunne vært anskaffet innen rammen av ledig likviditet i selskapet.

§ 5 Udekkede posisjoner (short posisjoner)
Utstedelse av kjøpsopsjon og salg på termin må ikke finne sted uten at selskapet allerede:

  1. disponerer underliggende instrument/valutabeløp/portefølje eller
  2. disponerer instrument/valutabeløp/portefølje som i stor grad samvarierer med derivatets underliggende instrument/valutabeløp/portefølje

§ 6 Valutaderivater
Valutaderivater kan bare brukes dersom formålet er valutasikring.

§ 7 Unoterte verdipapirer
Derivater på underliggende verdipapirer som ikke er notert på børs eller regelmessig blir notert på annen måte, kan bare i særlige tilfeller benyttes. Det samme gjelder for derivater på en underliggende gruppe av verdipapirer (indeks) når de underliggende verdipapirer ikke er notert på børs.

§ 8 Arbitrasjevirksomhet
Handel med derivater som har som formål (tar sikte på) å utnytte kursforskjeller i ulike markeder kan bare i særlige tilfeller foretas.

§ 9 Råvarederivater
Selskapet kan ikke ta posisjoner i råvarederivater.

§ 10 Gjenkjøpsavtaler
Forsikringsselskaper kan bare bruke gjenkjøpsavtaler til å gjøre forvaltningen av selskapets midler mer effektiv og betryggende. Avtalen kan ikke ha en varighet på mer enn 2 uker.

Bestemmelsene i §§ 2 og 3 gjelder tilsvarende ved bruk av gjenkjøpsavtaler.

§ 11 Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks.

VEDLEGG