Høringsnotat

Vedlegg

Forordningens kapitler og artikler:

Første kapittel (artiklene 1-4)

Dette kapittel omhandler VIS' formål, definisjoner, kategorier av opplysninger og generelle regler om adgang til VIS.

Artikkel 1 beskriver forordningens innhold og anvendelsesområde. Forordningen fastlegger formål, funksjoner og ansvaret for VIS. Betingelser og prosedyrer for utvekslning av opplysninger mellom medlemsstatene fastlegges. Med VIS forbedres administrasjonen av den felles visumpolitikk og det konsulære samarbeidet ved at utveksling av opplysninger forenkles. Dette vil forebygge trusler mot det enkelte medlemslands indre sikkerhet, forebygge ”visa-shopping”, forenkle bekjempelse av forfalskning, lette kontrollen ved yttergrensen samt innenfor medlemsstatenes områder, lette identifikasjon og tilbakesendelse av ulovlige innvandrerer samt forenkle anvendelsen av Dublin-konvensjonen.

Artikkel 1 bis forbinder denne VIS-forordningen med den kommende Rådsbeslutning som skal gi adgang for rette myndigheter til å benytte opplysninger i VIS for å sikre intern sikkerhet ved å forhindre, avdekke og etterforske kriminelle handlinger, spesielt terrorisme. Denne artikkel er for tiden under nærmere utarbeidelse, men formålet med artikkelen er klar.

Artikkel 2 angir definisjoner av sentrale begrep i forordningen. Dette gjelder begrep som for eksempel ”visum”, ”visumetikett”, ”visummyndighet”, ”søker”, ”reisedokument” ”verifikasjon” og ”identifikasjon” m.fl.

Artikkel 3 angir hvilke kategorier opplysninger som skal registreres i VIS. Opplysninger om søker, om søknaden, om visumet, om utstedelse, om avslag, om annullering, om tilbakekall eller forlengelse skal registreres. Likeledes skal VIS innholde foto, fingeravtrykk og forbindelser til andre søknader omtalt i artikkel 5 (3) og 5 (4) (dvs. tidligere visumsøknader, eller andre man reiser sammen med).

Artikkel 4 omhandler adgangen til å registrere, endre, slette og søke opplysninger i VIS. Kun autorisert visummyndighet kan legge inn, endre eller slette opplysningene som nevnt i artikkel 3. Øvrige utlendingsmyndigheter vil ha lesetilgang til opplysningene for de formål som er fastlagt i artiklene 13-19, bl.a. grensekontroll og Dublin-samarbeidet.

Annet kapittel (artiklene 5-15)

Dette kapittel omhandler forpliktelser og prosedyrer for visummyndighetenes innlegging og anvendelse av opplysninger. Det presiseres, hvilke opplysninger som skal legges inn ved registrering av søknaden, og hvilke opplysninger som skal tilføyes, når det er truffet avgjørelse om å utstede, avslå, annullere, inndra eller forlenge et visum eller avslå å behandle søknaden. Dessuten fastslås det i dette kapitel, at visummyndighetene er forpliktet til å anvende VIS ved behandlingen av visumsøknader. Videre beskrives prosedyrene for anvendelsen av VIS i forbindelse med konsultasjoner mellom medlemslandenes sentrale myndigheter. Kapittelet inneholder også bestemmelser om visummyndighedenes bruk av opplysningene i forbindelse med rapportering og statistikker.

Artikkel 5 beskriver prosedyrene for innlegging av opplysninger om søknaden.

Artikkel 6 må ses i sammenheng med artikkel 7. Disse artiklene er fortsatt under utarbeidelse. Artikkel 6 angir hvilke opplysninger som skal legges inn ved søknad. Dette gjelder søknads-tekniske opplysninger så som søknadens nummer, registrering av at det er søkt om visum, hvilken myndighet som har mottatt søknaden, om denne eventuelt opptrer som representant for annen medlemsstat. Videre skal det registreres opplysninger om søkers navn, nåværende- og fødselsdato, nasjonalitet, reisedokumentets type og gyldighetstid, tid og sted for søknaden, hvilken type visum det søkes for. Dersom en person har invitert søker eller garantert økonomisk for søkers besøk, skal dennes navn og adresse, telefonnummer og e-postadresse registreres. Dette er ikke endelig utformet på nåværende tidspunkt.

Artikkel 7 omhandler tilfeller der det skal foretas konsultasjon mellom sentrale myndigheter, og angir hvilke ytterligere opplysninger som i slike situasjoner skal legges inn i VIS. Denne artikkel må ses i sammenheng med artikkel 6, og er, som artikkel 6, under nærmere utarbeidelse.

Artikkel 8 angir hvilke opplysninger som skal innlegges i VIS når et visum utstedes. Dette gjelder opplysninger om søknadens status, og om visumets innhold. Opplysninger om at det er søkt om visum, erstattes av opplysninger om at visum er utstedt. Det skal legges inn opplysninger så som hvilke type visum som er utstedt, når og hvor og av hvilken myndighet, om det eventuelt er utstedt på vegne av en annen medlemsstat, visumetikettens nummerering, gyldighetsperiode, eventuelt territoriell begrensning, antall innreiser, og eventuelt om en søknad er trukket før den er behandlet.

Artikkel 9 angir hvilke opplysninger som skal tilføyes når en søknad avvises for behandling. Opplysninger tilsvarende de som nevnes i artikkel 8 skal legges inn, samt opplysning om hvilken medlemsstat som er kompetent til å behandle søknaden.

Artikkel 10 omhandler hvilke opplysninger som skal tilføyes når en søknad om visum avslås. Opplysninger tilsvarende de som nevnes i artikkel 8 skal legges inn. I tillegg skal avslagsgrunnen angis. Også denne artikkel er under utarbeidelse

Artikkel 11 omhandler opplysninger som skal tilføyes når et visum annulleres eller tilbakekalles. Opplysninger om annullering eller tilbakekalling av utstedt visum, tilsvarende de opplysningene som omtalt under artikkel 8, (statusopplysning, ansvarlig myndighet, sted og dato osv.) skal legges inn i VIS. Begrunnelsen for annuelling eller tilbakekall skal registreres. Begrunnelsen ved annullering og tilbakekall skal være en eller flere av de i artikkel 10 pkt 2 nevnte grunner. I tilfeller der visumets gyldighetstid forkortes, skal dette enten begrunnes med utvisning av søker, eller at søker har utilstrekkelige midler til det planlagte oppholdets lengde.

Artikkel 12 angir hvilke opplysninger som skal registreres når et visum forlenges. Opplysninger om at visumets gyldighetsperiode er forlenget, skal erstatte de opprinnelige statusopplysninger. Videre skal det registreres opplysninger som for eksempel hvilke myndighet som har forlenget visumet, tid og sted for avgjørelsen, visumetikettens nummer, periode for forlengelsens gyldighetstid. Det skal videre registreres opplysninger om grunnen(e) til at visumet er forlenget som kan være force majeur, humanitære grunner, alvorlige ervervsmessige årsaker eller alvorlige personlige årsaker.

Artikkel 13 beskriver hvordan VIS skal benyttes ved behandling av søknader. Den kompetente visummyndighet skal gjøre søk i VIS med henblikk på behandling av søknader og avgjørelser i overensstemmelse med de relevante bestemmelser i de felles konsulære instrukser (CCI). Videre beskrives hvilke opplysninger visummyndighetene i denne forbindelse kan søke på grunnlag av. Det vil f.eks. søknadsnummer, noen av opplysningene som er lagt inn iht artikkel 6, fotografier og fingeravtrykk samt nummer på visumetikett som eventuelt tidligere er innvilget. Dersom det av søket fremgår at det er registrert opplysninger om søker i VIS, gis visummyndighetene adgang til søknadsfilen og andre tilknyttede søknadsfiler for formålet å behandle søknaden i overensstemmelse med de felles konsulære instrukser (CCI).

Artikkel 14 gjelder anvendelse av VIS til konsultasjoner og anmodninger om dokumenter mellom de sentrale nasjonale myndigheter. Konsultasjonsprosedyrene iht Schengen-konvensjonens artikkel 17 pkt. 2. Den medlemsstat som er ansvarlig for behandling av søknaden, sender anmodningen om konsultasjonen sammen med søknadsnummeret til VIS med angivelse av hvilke medlemsstater som skal konsulteres. VIS videresender anmodningen til de anførte medlemsland. Den eller de medlemsstater som konsulteres sender svaret til VIS som videresender det til den medlemsstat som fremsatte anmodningen. De personopplysninger som fremsendes i konsultasjonsøyemed, skal utelukkende anvendes til konsultasjon av de sentrale myndigheter og til det konsulære samarbeidet.

Artikkel 15 gjelder anvendelsen av opplysninger til rapportering og statistikker.

Tredje kapittel (artiklene 16-19)

Dette kapittel angir vilkår og prosedyrer for andre myndigheters anvendelse av VIS. Formålet er kontroll av visum, identifikasjon og tilbaketakelse av ulovlig innvandrere, fastsettelse av ansvaret for asylsøknader og behandling av disse (jf Dublinkonvensjonen). For hvert av de spesifikke formål, fastsettes det hvilke myndigheter som skal ha tilgang til å søke i VIS. Kapittel tre er fortsatt under utarbeidelse.

Artikkel 16 gjelder rett til tilgang til informasjon for verifikasjon av søkers identitet og/eller visumets ekthet. De myndigheter som har kompetanse til å foreta kontroll ved yttergrensen og innenfor medlemsstatenes område, skal ha tilgang til å søke opplysninger for å verifisere en persons identitet og /eller visumets ekthet. Dette vil dreie seg om opplysninger fra søknadsskjemaet om søker og eventuelt om den person som har utstedt invitasjon eller stillet økonomisk garanti for søkers opphold.

Artikkel 17 gjelder bruk av opplysninger for identifikasjon og retur av ulovlige innvandrere. Kompetente immigrasjonsmyndigheter skal gis adgang til å søke informasjon om søker for å identifisere og returnere ulovlige innvandrere.

Artikkel 18 omhandler bruk av opplysninger for fastsettelse av ansvaret for behandlingen av asylsøknader. Denne bestemmelse tilsvarer Dublinforordningens artikkel 9 om hvem som har ansvaret for å ta en asylsøknad til behandling.

Artikkel 19 omtaler anvendelse av opplysninger for behandling av asylsøknad. Denne bestemmelse viser direkte til Dublinkonvensjonen og hjemler adgang til opplysninger for bruk for behandling av asylsøknader.

Fjerde kapittel (artiklene 20-22)

Her omhandles reglene for lagring og endring av opplysningene i VIS.

Artikkel 20 angir lagringsperioden for opplysninger. Hver søknad og dens tilhørende dokumenter, skal lagres i 5 år.

Artikkel 21 gjelder endring av opplysninger. Den er kun den ansvarlige medlemsstat kan endre, supplere eller beriktige opplysningene i VIS.

Artikkel 22 gjelder sletting av opplysninger før tiden. Dersom en søker som det er innlagt opplysninger om i VIS, erverver statsborgerskap i et av medlemslandene før den 5-årige lagringsperioden er utløpt, skal opplysninger om vedkommende slettes. Hver enkelt medlemsstat har ansvar for å meddele, gjennom VIS infrastrukturen, slikt erverv av sitt statsborgerskap.

Femte kapittel (artiklene 23- 29)

Dette kapittel gjelder drift og ansvar.

Artikkel 23 angir at Kommisjonen er ansvarlig for opprettelsen og driften av det sentrale visuminformasjonssystem og kommunikasjonsinfrastrukturen mellom dette og de nasjonale grenseflater. Med hensyn til behandlning av personopplysninger i VIS, skal hver medlemsstat utpeke en registeransvarlig myndighet og meddele Kommisjonen denne.

Artikkel 24 omhandler forbindelsen til de nasjonale systemer. Hver medlemsstat skal utpeke en nasjonal myndighet som sørger for tilgang for de kompetente myndigheter, og medlemsstatene skal sørge for automatiske prosedyrer for behandling av opplysningene. Videre fremgår det at medlemsstatene selv har ansvaret for bl.a. utvikling av det nasjonale systemet, organiseringen, forvaltning og drift, samt at de må bære kostnadene til dette samt investeringer og driftskostnader vedrørende kommunikasjonsinfrastrukturen mellom den nasjonale grenseflaten og det nasjonale systemet.

Artikkel 25 omhandler ansvaret for bruk av opplysningene. Hver medlemsstat sikrer at opplysningene behandles på lovlig måte. Kommisjonen sørger for at VIS drives i overensstemmelse med VIS-forordningen og gjennomføringsbestemmelsene.

Artikkel 26 gjelder datasikkerhet. Den ansvarlige medlemsstat skal garantere opplysningenes sikkerhet før og under fremsendelsen til den nasjonale grenseflate. Hver medlemsstat skal også garantere sikkerheten for de opplysningene som den mottar fra VIS. Medlemsstatene skal treffe nødvendige foranstaltninger for å hindre at uautoriserte personer får adgang til slike nasjonale anlegg (herunder kontroll ved inngangen til anlegget), for å hindre at uautoriserte personer leser, kopierer, endrer eller sletter opplysninger og media (kontroll med datamedia), for å sikre kontroll med registrering av opplysninger, og for å sikre kontroll med innlegging av opplysninger, for å sikre kontroll med adgang til opplysninger, for å sikre kontroll med forsendelse og transport av opplysninger. Kommisjonen skal treffe tilsvarende foranstaltninger for driften av VIS.

Artikkel 27 gjelder erstatningsansvar. En person eller medlemsstat som har lidt skade som følge av ulovlig behandling eller handling i strid med denne forordning, har rett til erstatning fra den medlemsstat som har forvoldt skaden med mindre vedkommende medlemsstat kan bevise at den er uten skyld. Dersom en medlemsstats manglende overholdelse av forordningens forpliktelser volder skade på VIS, er medlemsstaten erstatningspliktig med mindre Kommisjonen har unnlatt å gjøre foranstaltninger for å hindre skaden.

Artikkel 28 gjelder føring av registre. Hver medlemsstat og Kommisjonen fører registre over alle behandlinger av opplysninger i VIS. Disse registrene skal vise formålet med adgangen, datoen og tidspunktet, opplysninger som er fremsendt, de opplysninger som er benyttet til søknaden, og navnet på den myndighet, som har lagt inn eller hentet opplysningene. Dessuten fører hver medlemsstat registre over de personer som er ansvarlige for å legge inn eller hente opplysningene. Disse registrene må kun brukes til kontroll med lovligheten av behandlingen av opplysningene i databeskyttelsesøyemed samt til å garantere opplysningenes sikkerhet. Registrene beskyttes med de nødvendige foranstaltninger mot uautorisert adgang og slettes etter en periode på et år etter utløpet av lagringsperioden er omhandlet i artikkel 20, med mindre de er nødvendige for kontrollprosedyrer, som allerede er innledet. Denne artikkel e fortsatt under utarbeidelse.

Artikkel 29 omhandler sanksjoner. Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner for tilfeller av overtredelse av forordningen mht databeskyttelse. Sanksjonene skal være effektive og stå i rimelig forhold til overtredelsen og fremstå som preventive. Disse bestemmelsene skal meddeles Kommisjonen.

Sjette kapittel, rettigheter og tilsyn mht databeskyttelse (artiklene 30-35)

Dette kapittel omhandler rettigheter og tilsyn mht personopplysninger. EU Direktiv 95/46 og forordning nr 45/2001om databeskyttelse får full anvendelse på VIS-forordningen. Samtidig presiserer bestemmelsene i kapittelet en rekke punkter vedrørende beskyttelse av den registrertes rettigheter, samt rollen til de nasjonale myndigheter og den europeiske uavhengige tilsynsmyndighet (The Independant Spervisory Authority), se omtale i artikkel 35. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) bygger på EU-rettens regler om databeskyttelse.

Artikkel 30 angir medlemsstatens plikt til å informere søker og en eventuell referanseperson om registreringen i VIS og om at vedkommende har rett til innsyn og til å foreta retting av opplysningene som er innlagt i VIS.

Artikkel 31 angir retten til innsyn, retting og sletting av opplysninger i VIS.

Artikkel 32 gjelder medlemsstatenes gjensidige plikt til å samarbeide om å sikre rettigheter iht reglene om databeskyttelse.

Artikkel 33 omhandler klageadgang dersom vedkommende blir nektet rett til innsyn, retting eller sletting av opplysninger som omhandlet i artikkel 31.

Artikkel 34 fastslår at nasjonale tilsynsmyndigheter skal overvåke at vedkommende medlemsstat overholder reglene om databeskyttelse ved benyttelse av VIS.

Artikkel 35 fastslår at The European Data Protection Supervisor som er opprettet ved artikkel 41 nr 1 i EU-forordning nr 45/2001, skal bistås i sin overvåking av Kommisjonens arbeid for å sikre rettighetene til de personer som er omfattet av VIS.

Syvende kapittel (artiklene 36-41)

Dette er forordningens avsluttende kapittel. Dette omhandler bl.a. gjennomføringen, starten på fremsendelsen og driften, kontroll og evaluering, ikrafttredelsestidspunkt og anvendelsen av VIS-forordningen.

Artikkel 36 omhandler implementering av VIS. Ved Rådets konklusjoner av 24.02.2005 ble det besluttet at VIS med biometrisk ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk, skal være klart for oppstart innen utgangen av 2006.

Artikkel 37 slår fast at medlemsstater skal meddele Kommisjonen når de tekniske og juridiske foranstaltninger for bruk av deres nasjonale system opp mot det sentrale VIS er klart.

Artikkel 38 omhandler hvordan VIS skal starte opp. Når minst fem medlemsstater har meddelt Kommisjonen at deres nasjonale systemer er klare for oppstart i forhold til det sentrale VIS, skal Kommisjonen fastsette datoen for ikrafttredelse.

Artikkel 39 angir at Kommisjonen skal bistås av den komité som er nedsatt ved artikkel 5 pkt 1 i forordning nr 2424/2001.

Artikkel 40 gjelder kontroll og evaluering. Kommisjonen skal sørge for at det opprettes systemer for kontroll av hvordan VIS fungerer i forhold til de mål som er satt for resultater, kostnadseffektivitet og tjenestens kvalitet. To år etter at oppstart av VIS, og deretter hvert annet år, skal Kommisjonen forelegges Europa-Parlamentet og EU-Rådet en rapport om hvordan VIS fungerer teknisk sett. Fire år etter oppstart av VIS, og deretter hvert fjerde år, skal Kommisjonen utarbeide en samlet evaluering av VIS.

Artikkel 41 gjelder ikrafttredelse og anvendelse. Forordningen trer i kraft på den tjuende dag etter offentliggjøring i Den Europeiske Unions Tidende. Forordningen skal anvendes fra det tidspunkt som angis i medhold av artikkel 38.