9.11.2000 Vedlegg 2

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Vedlegg 2

Forskrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling (klasseforskriften)

Kapitaliseringsprodukter (capital redemption operations) er definert som egen forsikringsklasse i vedlegget til EUs første livsforsikringsdirektiv. Disse produktene har ingen elementer av risiko knyttet til personers liv eller helse. Da Finansdepartementet 18. september 1995 fastsatte en ny og EØS–tilpasset forskrift om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling, valgte man ikke å inkludere klassen kapitaliseringsprodukter.

Ved endringsforskrift av 25. september 1997 er forskrift om inndeling i forsikringsklasser utvidet til også å gjelde kapitaliseringsprodukter. Den nye forsikringsklassen kapitaliseringsprodukter er imidlertid eksplisitt avgrenset til kontrakter etablert som individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), og utvidelsen var en oppfølging av Stortingets vedtak om at livsforsikringsselskapene skulle kunne tilby pensjonsordninger uten risikoelement innenfor IPA–regimet. Vedtaket var begrunnet i ønsket om styrket konkurranse om skattebegunstiget sparing. Som følge av fastsettelsen av lov om innskuddspensjon foreligger det nå et behov for å utvide klassen slik at livsforsikringsselskapene skal kunne tilby pensjonsordninger uten risikoelement også innenfor skatteregimet innskuddspensjon i arbeidsforhold. Vedlagt følger forslag til endret definisjon av kapitaliseringsprodukt i klasseforskriften som følge av dette.

Uten at dette har noe med lov om innskuddspensjon å gjøre, foreslås det samtidig foretatt en rent lovteknisk endring i klasseforskriften § 1 punkt VI som reflekterer at den tidligere IPA–forskriften nå er innarbeidet i samleforskrift av 19. november 1999 til skatteloven.

Forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften)

Lov om innskuddspensjon innebærer at det åpnes for at den enkelte arbeidstaker kan bestemme hvordan midlene på egen konto skal forvaltes. Dette betyr at investeringsvalget ligger hos kontohaver og ikke forsikringstaker. Alternativet "investeringsvalg for egen pensjonskonto" innebærer at det må foretas enkelte endringer i kapitalforvaltningsforskriften kapittel 3, ettersom gjeldende forskrift kun bruker begrepet "forsikringstaker".

Det er derfor foreslått at forsikrede betegnes som "arbeidstaker i en pensjonordning med egen pensjonskonto". Begrepsbruken er tilpasset innskuddspensjonsloven, men vil også passe hvis pensjonsordningen opprettes som innskuddsbasert foretakspensjonsordning eller den unntaksvis vil være opprettet utenfor skatteloven.

Forskriftens § 14 annet ledd, som forbyr tegning av TPES–forsikring med investeringsvalg, foreslås opphevet da adgangen til å tegne foretakspensjon og innskuddspensjon med investeringsvalg nå reguleres i innskuddspensjonsloven § 3-3, og at departementet har hatt på høring utredningen "Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon – Innskuddssikret foretakspensjon" (NOU 2000: 13) og om kort tid tar sikte på å fremme forslag om regler om investeringsvalg også for foretakspensjon.

Når det gjelder kapitalforvaltningsforskriften § 18 om informasjonsplikt vises det til at denne bestemmelsen for innskuddspensjonsordninger vil utfylle bestemmelsene i det foreliggende forslag til forskrift om informasjon til arbeidstakerne, gitt med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 2–7.

Det legges til grunn at kapitalforvaltningsforskriften § 19 har relevans for tradisjonelle livsforsikringsselskaper, men ikke for livsforsikringsselskaper som tilbyr investeringsvalg.

Forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premie– og pensjonsreguleringsfond (premiefondsforskriften)

Lov om innskuddspensjon åpner for at skattefavoriserte pensjonsordninger i form av innskuddspensjonsordninger skal kunne opprettes i livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Loven innfører begrepet innskuddsfond. Innskuddsfondet svarer i all hovedsak til premiefond i foretakspensjonsordninger.

Forskriften om forvaltning og bruk av midler i premie– og pensjonsreguleringsfond gir forsikringstaker (dvs. foretaket) adgang til å la andre institusjoner enn pensjonsinnretningen forvalte premiefond. Det er behov for å foreta enkelte tilføyelser i forskriften slik at adgangen til å ha premiefond i bank utvides til å gjelde også for innskuddsfond.

Det foreslås at forskriftens regler gjøres gjeldende også når pensjonsordningen er plassert i bank eller verdipapirfond, slik at innskuddsfond kan forvaltes av annen institusjon enn den institusjon hvor pensjonsordningen er opprettet i. Det foreslås derfor at forskriften også hjemles i § 1–3 i innskuddspensjonsloven.

Med bakgrunn i de forutsetninger som er lagt til grunn i forarbeidene til lov om innskuddspensjon tar forslagene til endringer også sikte på at innskuddsfond i innskuddspensjonsordninger og premiefond i foretakspensjonsordninger skal kunne forvaltes av forvaltningsselskaper for verdipapirfond samt i livsforsikringsselskap dersom pensjonsordningen er opprettet i bank eller i forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs– eller pensjonsforsikring (flytteforskriften)

Flytteretten for innskuddspensjonsordninger følger av lov om innskuddspensjon § 8–5. Flytting av spareavtaler etter innskuddspensjonsloven til, fra eller mellom bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond vil utelukkende være regulert i innskuddspensjonsloven. Det vises imidlertid til omtale i høringsbrevet, hvor det varsles at det vil bli utarbeidet nærmere flytteregler også for slike tilfeller.

I forslaget til forskriftsbestemmelser har man foreløpig valgt å foreslå tilføyelser og endringer i kapittel 3 i forskriften om overføring av midler knyttet til privat kollektiv pensjonsforsikring til annen privat pensjonsinnretning, i stedet for å gi egne regler i kapittel 11. En har vurdert det slik at bestemmelsene i kapittel 3 i hovedsak kan anvendes også ved flytting av kollektive kapitaliseringsprodukter. Begrepsbruken i kapittel 3 er samtidig søkt tilpasset innskuddspensjonsloven. En definisjon av begrepet innskuddspensjonsordning er av enkelhetsskyld foreslått inntatt som nytt punkt 19 i § 2–2, selv om bestemmelsen kunne ha stått som nytt punkt 10 og med omnummerering av etterfølgende punkter.

I lov om foretakspensjon § 4–7 om rett til fripolise heter det blant annet: "Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven blir overført til annen foretakspensjonsordning, fortsettelsesforsikring eller til individuell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven (IPA)." I særmerknadene til denne paragrafen, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99), heter det at departementet antar at retten til å flytte midlene til individuell pensjonsforsikringsavtale (IPA) bør reflekteres i flytteforskriften § 9–9. Etter departementets vurdering kan en slik presisering foretas i forskrift til lov om foretakspensjon, alternativt i flytteforskriften (§ 9–9 eller § 9–2). Valget vil avhenge av om pensjonsordningens kollektive premietariff videreføres ved flytting til IPA, eller om man ved slik flytting går over til ordinær individuell tariff. Det bes om særskilte merknader på dette.

Forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (pensjonskasseforskriften)

For private pensjonskassers vedkommende gjelder forskriften tjenestepensjonskasser etter skatteloven og andre pensjonskasser som etter vedtektene er forsikringsteknisk oppbygget og som gir de forsikrede tilsagn om hvilke pensjoner de er berettiget til. Begrepsbruken i §§ 1 og 5 må justeres som følge av vedtakelse av lov om foretakspensjon. Videre må virksomhetsområdet utvides til også å omfatte innskuddspensjonskasser i medhold av lov om innskuddspensjon.

Pensjonskasser som opprettes i medhold av innskuddspensjonsloven vil i tillegg til å drive kollektiv kapitaliseringsvirksomhet også kunne dekke uføre- og etterlattepensjoner. Det legges til grunn at pensjonskasser også kan omfatte kun uføre- og etterlatteytelser.

Pensjonkasseforskriften § 9 må endres slik at kapittel 3 i kapitalforvaltningsforskriften gjelder for pensjonskasser som opprettes med investeringsvalg. Hvorvidt en pensjonskasse kan ha investeringsvalg vil i første rekke bero på foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonslovens regler hvis en av de nevnte lover kommer til anvendelse.

Bestemmelsene om grunnlagsrente, forsikringsfondets minsteverdi og tilleggsavsetninger foreslås gjort gjeldende for pensjonskasser ved endring i § 16 om forsikringsfond så langt de passer.

Rene innskuddspensjonskasser vil ikke være basert på andre forsikringselementer enn en garantert rente. Bestemmelsene om sikkerhetsfond vil derfor ikke få noen betydning for pensjonskasser som skal drive ren kapitaliseringsvirksomhet uten samtidig å sikre uføre- og etterlattepensjoner. En har ikke sett behov for å presisere dette i pensjonskasseforskriften, da dette følger direkte av sikkerhetsfondsforskriften.

Ved avvikling av en innskuddspensjonskasse kan midlene overføres til et kapitaliseringsprodukt i et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. Alternativt kan midlene overføres til en pensjonsavtale i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. I § 19 om avvikling foreslås det derfor en bestemmelse som presiserer dette.

VEDLEGG