Engevoldvegen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til klage datert 18. november 2013, som er sendt med brev fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet 7. januar 2014. Vi beklager at behandlingen av klagen har tatt lang tid.

Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 29. oktober 2013 om å nekte å registrere Engevoldvegen som forening. Enhetsregisteret begrunnet nektingsvedtaket med at vedtektene til Engevolden gjør at enheten ikke kan anses som en forening. 

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket følger nedenfor.

1.       Om saken

1.1         Enhetsregisterets vedtak

Enhetsregisteret mottok 21. oktober 2013 elektronisk melding om registrering av Engevoldvegen som forening. Fullstendige vedtekter og protokoll som viste valg av det meldte styret lå ikke ved meldingen. Enhetsregisteret etterlyste disse dokumentene i brev til Engevoldvegen 22. oktober 2013. Nye vedlegg ble sendt inn 28. oktober 2013.

Vedtektene § 1 fastsetter at ”Engevold skogsveiforening er en sammenslutning av skogeiere og andre med det formål å bygge og vedlikeholde skogsbilveien Engevoldvegen i Gjøvik kommune”. Bestemmelsen fastsetter også at enheten har begrenset ansvar og at medlemmene bare er ansvarlig for veiforeningens forpliktelser med de beløp som blir utlignet på hvert medlem etter §§ 4 og 6.

Det fremgår av vedtektene §§ 2 og 6 at skogsbilveien blant annet brukes til å transportere skogvirke, og at medlemmene har rett til å bruke veien mot å betale veiavgifter. Veiavgiftene består av en avgift knyttet til medlemmenes prosentandeler og en transportavgift knyttet til den enkeltes veibruk.

Vedtektene § 4 gir bestemmelser om andeler. Bestemmelsen første ledd fastsetter at ”Andelstall basert på det enkelte medlems nytte av veien danner grunnlag for medlemmenes ansvar og rettigheter overfor veiforeningen, og for fordeling av anleggskostnader, utbedringsarbeid og vedlikehold.” Etter § 4 siste ledd fremgår fordeling av andelstall/stemmetall på medlemmene i veiforeningen av vedlegg til vedtektene. Vedlegget angir de enkelte medlemmenes prosentandeler i Engevoldvegen.

I vedtektene § 16 om oppløsning står det at ”Vedtak om oppløsning kan treffes av årsmøtet/medlemsmøtet. Til gyldig vedtak kreves minst 2/3 flertall av de totale andeler. Hvis mindretallet fortsatt vil bruke veien, skal den få overta den uten vederlag, men mot å overta hele vedlikeholdsansvaret. Eventuelle fonds eller andre aktiva fordeles i forhold til andelene.”

Enhetsregisteret fant at de ikke kunne registrere Engevoldvegen som forening. Nektingsvedtaket ble begrunnet med at de innsendte vedtektene ikke samsvarer med de bestemmelsene som gjelder for foreninger. Enhetsregisteret viste til at en forening er en selveiende institusjon, mens vedtektene for Engevoldvegen fastsetter at medlemmene har andeler i enheten.

1.2         Grunnlaget for klagen

Klager anfører at Engevoldvegen har vært en forening siden enheten ble stiftet i 1982, og at enheten har fulgt Norges Skogeierforbunds standardvedtekter for skogsveiforeninger. Klager  uttaler at Engevoldvegen fortsatt ønsker å være organisert som forening fordi dette etter deres syn er en riktig organisasjonsform for enheten. Klager viser til en orientering fra Norges Skogeeierforbund hvor det står at Brønnøysundregistrene aksepterer gradert stemmerett.

Videre anfører klager at bestemmelsene om andelsprosenter i vedtektene § 4 viser hvor stor nytte det enkelte medlem har av veien, og benyttes når kostnader må fordeles på medlemmene. Klager skriver at gradert stemmegivning kun er aktuelt når det skal stemmes over store investeringer.

Når det gjelder vedtektene § 16 om fordeling av Engevoldvegens aktiva ved oppløsning, skriver klager at dette er helt uaktuelt hos dem. Klager ser likevel at det er behov for en vedtektsendring som ved ev. oppløsning ikke tilbakefører ev. fond eller aktiva til medlemmene etter andeler, men derimot at dette disponeres til andre formål eller aktiva som gagner skogbruket i kommunen. Videre fremholder klager at de ev. vil presisere i vedtektene at Engevoldvegen er selveiende.

Klager skriver at Engevoldvegen vil tilpasse vedtektene etter Enhetsregisterets krav, men at endring av vedtektene § 16 i tilfelle må vedtas på et ekstraordinært årsmøte som vil bli avholdt straks enheten få klarlagt om Enhetsregisteret anser at dette er tilstrekkelig til at Engevoldvegen kan godkjennes som forening.

1.3         Enhetsregisterets merknader til klagen

Enhetsregisteret fremholder i brevet til Nærings- og fiskeridepartementet 7. januar 2014 at når de mottar en melding om registrering  av en forening, så kontrolleres blant annet at vedtektene og annen dokumentasjon er i samsvar med foreningsrettslige prinsipper og for øvrig understøtter at enheten kan anses som en forening. Videre fremholder Enhetsregisteret at dette også innebærer kontroll av om enheten omfattes av annet regelverk som tilsier at registrering som forening ikke er i samsvar med lov 

Videre fremholder Enhetsregisteret at den nektede registreringen ble begrunnet med at Engevoldvegen ikke kunne anses som en forening, uten at det i nektingsvedtaket ble gått nærmere inn på hvilken organisasjonsform som ble ansett for å være korrekt. Enhetsregisteret redegjør nærmere for organisasjonsformene samvirkeforetak og forening, herunder de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene og samvirkelova.

Enhetsregisteret fastholder vurderingen om at Engevoldvegens vedtekter er i strid med ulovfestet foreningsrett, slik at enheten ikke kan registreres som forening. Videre vurderer Enhetsregisteret at Engevoldvegen er omfattet av samvirkelova, og at enheten plikter å beslutte tilpasning til samvirkelova og melde registrering til Foretaksregisteret som samvirkeforetak, jf. samvirkelova § 163.

Når det gjelder orienteringen fra Norges Skogeierforbund, fremholder Enhetsregisteret at de ikke er bundet av tredjeparts uttalelser om hva som er gjeldende rett eller hvordan Enhetsregisteret tolker gjeldende rett. Enhetsregisteret viser til at Norges Skogeierforbund på sine nettsider har uttalt at skogsbilveglag som er basert på forbundets tidligere normalvedtekter omfattes av samvirkelova, og at forbundet i den forbindelse presenterte nye normalvedtekter for skogsbilveglag organisert som samvirkeforetak. Enhetsregisteret uttaler at det derfor ikke synes å foreligge noen uenighet mellom dem og Norges Skogseierforbund.

2.       Rettslig grunnlag

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et aksjeselskap (AS) som ikke følger aksjeloven eller et samvirkeforetak (SA) som ikke følger samvirkelova. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ansvarlig selskap (ANS) eller SA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS. Det er heller ikke mulig å registrere en enhet som forening dersom vedtektene viser at enheten er et samvirkeforetak.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, forening/lag/innretning), og det redegjøres i det følgende om disse to organisasjonsformene.

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkelova § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet. Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn ved samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp. Dette hindrer likevel ikke at vedtektene stiller saklige krav for innmelding, jf. § 14 (1). Etter samvirkelova skal også et samvirkeforetak behandle alle medlemmer likt, altså etter prinsippet ”ett medlem gir én stemme”.

Samvirkelova § 163 har overgangsregler som sier at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som ble stiftet før loven trådte i kraft, må bringes i samsvar med lovens regler innen fem år fra lovens ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2008, hvilket betyr at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før dette, ble omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I Foreningsrett med samvirkeloven (3. utgave) av Geir Woxholth står det i punkt 2.81 blant annet: ”Ved løsning av foreningsrettslige spørsmål vil man ikke sjelden stå uten veiledning i lov og rettspraksis. Ofte vil heller ikke vedtektene kunne gi noe klart svar.” Videre i samme bok står det i punkt 2.83: ”Vi har imidlertid ingen alminnelige, preseptoriske [ufravikelige] regler som eksklusivt gjelder for foreningene.”

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. I Woxholth Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.851 står det: ”Det sentrale normgrunnlag i foreningsretten er vedtektene («loven»). Disse kan sies å utgjøre foreningens «forfatning», dvs den sentrale «privatiserte» rettkildefaktor i foreningsretten.” Til tross for små formalkrav må det bl.a. fremgå av vedtektene at det er en forening, og vedtektene kan ikke ha bestemmelser som strider mot foreningsformen. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreninger er altså personsammenslutninger uten eiere og er selveiende.

Foreninger har vanligvis ikke et økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. Woxholth skriver om dette i Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.5: ”Foreningene deles tradisjonelt inn i to grupper, de økonomiske (foreninger med økonomisk formål) og de ikke-økonomiske (forening­er med ikke-økonomisk formål). Innen gruppen økonomiske foreninger nevnes ofte samvirke­laget og bolig­samvirket som to praktiske eksempler.” I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, i motsetning til det som for eksempel gjelder for aksjeeierne i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. Med mindre styret har opptrådt på en måte som gir grunnlag for erstatning, er styret ikke ansvarlig for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Om samvirkelova og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Justisdepartementet skriver i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) i punkt 3.3 at den kanskje viktigste grunnen til å vedta en samvirkelov er å legge bedre til rette for samvirkeorganisering. Gjennom en samvirkelov kan det legges bedre til rette både for dem som ønsker å opprette et samvirkeforetak og for de eksisterende samvirkeforetakene. I forarbeidene legges det vekt på at samvirkeformen med sin demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter kan spille en viktig rolle på samme måte som de forskjellige selskapsformene legger til rette for kapitalselskapene (selskapsformer som krever innskudd av kapital). Justisdepartementet legger også vekt på at en samvirkelov vil være en fordel for de eksisterende samvirke­foretakene fordi en lov innebærer klargjøring av regeltilstanden på flere punkter, samt gir tryggere rammer for driften.

I forarbeidene står det om formålet med denne selskapsformen i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) punkt 3.3.3: Formålet med eit samvirkeforetak er ikkje å oppnå størst mogleg avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmane sine interesser som etterspørjarar eller tilbydarar av varer eller tenester. Formålet er å dekke eit sams behov. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmane. Samvirkeforma er såleis basert på aktiv brukardeltaking, ikkje på passiv kapitalplassering.”

I Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) er det på side 239 første spalte skrevet: For samanslutningar som fell inn under definisjonen av samvirkeforetak, vil lova gjelde med tvingande karakter, dvs. at det ikkje kan vedtektsfestast eller avtalast at lova ikkje skal gjelde. Andre typar samanslutningar vil på si side falle utanfor lova.” Departementet tolker dette slik at hvis sammenslutningen tilfredsstiller samvirkelovas krav, er den pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet.

Vedtakelse av samvirkelova har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr vedtakelsen av samvirkelova at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene, må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2). Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre står det: ”I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.”

Det er ikke et absolutt krav i loven at medlemmene har økonomiske rettigheter i samvirke­foretaket ut over retten til å samhandle med det. Selv om medlemmene ikke har krav på ut­delinger under løpende drift eller ved opphør av medlemskapet eller foretaksforholdet, så kan det altså foreligge et samvirkeforetak etter loven. Det er heller ikke avgjørende hvordan deltakerne selv klassifiserer sammenslutningen; samvirkelova bygger her ikke på formelle kriterier, men forutsetter en vurdering av hvordan laget blir drevet.

3.       Vurdering

3.1         Spørsmålet om Engevoldvegen kan registreres som forening

Dersom Engevoldvegen skal kunne registreres som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene være i samsvar med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper på tidspunktet for registreringen.

Vedtektene § 16 fastetter at eventuelle aktiva og fonds ved oppløsning skal fordeles i forhold til andeler. Departementet forstår dette slik at disse eiendelene skal fordeles til medlemmene i Engevoldvegen. Dette er ikke tråd med de foreningsrettslige prinsippene, der eventuelle gjenværende midler ved oppløsning ikke kan deles ut til medlemmene.

Videre tilsier vedtektene etter departementets syn at medlemmene har eierandeler i Engevoldvegen. Departementet viser til at medlemmene har prosentandeler i Engevoldvegen,  og at disse andelene i henhold til vedtektene § 4 har betydning for medlemmenes ansvar og rettigheter overfor enheten. Også vedtektene § 16 om at gjenværende aktiva og fond ved oppløsning skal fordeles til medlemmene basert på deres prosentandeler, tilsier etter departementets vurdering at medlemmene har eierandeler i Engevoldvegen. Vedtektene er dermed ikke i tråd med de foreningsrettslige prinsippene om at foreninger er selveiende.

Vedtektene inneholder også andre bestemmelser om rettigheter og plikter som medlemmene har iht. til andeler som etter departementets syn kan tilsi at laget ikke er en forening. Departementet viser her blant annet til vedtektene § 16 om at et vedtak om oppløsning krever minst 2/3 flertall av de totale andeler, og § 4 som fastsetter at avstemning på årsmøtet skal foregå etter fastlagte andelstall dersom ett medlem krever det. Som alminnelig foreningsrettslig prinsipp gjelder at hvert medlem i en forening har én stemme.

Departementet er etter dette kommet til at vedtektene til Engevoldvegen ikke er i samsvar med de foreningsrettslige prinsippene. Engevoldvegen kan dermed ikke registreres som forening i Enhetsregisteret med gjeldende vedtekter.

3.2         Spørsmålet om Engevoldvegen skal registreres som samvirkeforetak

Departementet finner i likhet med Enhetsregisteret at det kan reises spørsmål om Engevoldvegen etter gjeldende vedtekter er et samvirkeforetak etter samvirkelova, og dermed skal registreres som dette i Foretaksregisteret. Denne vurderingen beror på om Engevoldvegen faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2).

Ved vurderingen legger departementet vekt på at Engevoldvegen i vedtektene § 1 betegnes som en sammenslutning. At enheten er en sammenslutning, underbygges etter departementets syn av at Engevoldvegen består av flere personer med eierandeler i enheten, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at Engevoldvegen er en sammenslutning.

Departementet legger videre vekt på at formålet med Engevoldvegen er å bygge og vedlikeholde en skogsbilvei, at medlemmene i utgangspunktet er skogeiere som kan nytte veien, at veien brukes til å transportere skogvirke og at medlemmene betaler årsavgifter basert på bruk av veien. Medlemmene får altså ivaretatt sine næringsmessige interesser som skogeiere gjennom samhandling med foretaket. Engevoldvegen er dermed en sammenslutning som har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser etter samvirkelova § 1.

Den samhandlingen Engevoldvegen og medlemmene har for å vedlikeholde og bygge skogsbilveien omfatter etter det opplyste flere forhold. Styret skal lede driften av veien, føre tilsyn mv. Medlemmene på sin side skal betale årsavgifter for å skaffe nødvendige midler til vedlikehold, utbedringer og nyanlegg, og stille til disposisjon grunn til vei, grøfter, møteplasser og snuplasser. Dette er etter loven tilstrekkelig til å benevne aktiviteten i sammenslutningen som økonomisk samkvem.

Det fremgår ikke av vedtektene hvordan et eventuelt årsoverskudd i Engevoldvegen skal fordeles eller anvendes. Uten holdepunkter for noe annet må det etter departementets syn legges til grunn at et eventuelt årsoverskudd skal bli stående i virksomheten. Departementet viser her til at det må fremgå av vedtektene dersom årsoverskuddet skal fordeles blant medlemmene, og slik at noen skal kunne hevde å ha krav på utdeling.

Det er også et vilkår for å være et samvirkeforetak at ingen av medlemmene har personlig ansvar for enhetens gjeld. Departementet viser til at vedtektene § 1 fastsetter at skogsveiforeningen har begrenset ansvar og at medlemmene ifølge bestemmelsen bare er ansvarlige for veiforeningens forpliktelser med de beløp som blir utlignet på hvert medlem etter §§ 4 og 6. Det er etter departementets syn ingen holdepunkter i vedtektene om at medlemmene har et personlig og ubegrenset ansvar for enhetens gjeld. Etter departementets syn er vilkåret om begrenset ansvar oppfylt.

På bakgrunn av at medlemmene i Engevoldvegen er medlemmer i kraft av å være næringsdrivende (skogeiere) samt den aktiviteten som er i Engevoldvegen, er departementet kommet til at Engevoldvegen reelt sett er et samvirkeforetak.

Departementet er etter dette kommet til at Engevoldvegen faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1. Dette betyr at samvirkelova kommer til anvendelse på enheten. Engevoldvegen er dermed pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak i Foretaksregisteret og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet.

Vi gjør oppmerksom på at Norges Skogeierforbund har utarbeidet normalvedtekter for skogsbilveglag organisert som samvirkeforetak, som er tilgjengelig på forbundets nettsider. Det fremgår der at vedtektene er tilpasset samvirkelova.

Dersom Engevoldvegen i stedet ønsker å bli registrert som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene til enheten endres slik at de samsvarer med de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene, herunder når det gjelder utdeling av midler ved oppløsning.

4.      Vedtak

I medhold av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Nærings- og fiskeridepartementet opprettholder Enhetsregisterets nektingsvedtak av 29. oktober 2013. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.