Høring - Evaluering av kvoteordningen

DAMWAD Norge og Scanteam har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norad evaluert støtteordningen gjennom Lånekassen for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Kunnskapsdepartementet sender nå evalueringsrapport om kvoteordningen på høring.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 17.10.2014

DAMWAD Norge og Scanteam har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norad evaluert støtteordningen gjennom Lånekassen for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen).

Kvoteordningen skal bidra til å nå mål innenfor bistands- og kunnskapsområdet. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høyskoler skal kvoteordningen bidra til å tilføre studentene kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunnet. Videre skal ordningen bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. Kvoteordningen skal knyttes til institusjonelle strategier og søkes benyttet sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.

Kunnskapsdepartementet sender nå evalueringsrapporten på høring.
(07.07.2014)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Høringsbrev inkl. høringsinstanser (pdf-fil)

Evalueringsrapport om kvoteordningen

 

For å kunne lese PDF-filer må du ha installert en PDF-leser på din maskin. Det finnes flere PDF-lesere som kan lastes ned gratis på Internett.

 

Vår ref.: 14/3683

Evaluering av kvoteordningen – høring

Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia, heretter omtalt som ”kvoteordningen”, er evaluert. Evalueringen er gjennomført av DAMVAD Norge og Scanteam på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norad. Evalueringen ble gjennomført i perioden juni 2013 – mars 2014.

 

Kvoteordningen skal bidra til å nå mål innenfor bistands- og kunnskapsområdet. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høyskoler skal kvoteordningen bidra til å tilføre studentene kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunnet. Videre skal ordningen bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid.

Kvoteordningen skal knyttes til institusjonelle strategier og søkes benyttet sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.

 

I mandatet for evalueringen er evaluator bedt om å belyse hvilke effekter ordningen har på kunnskaps- og bistandspolitiske målsetninger og vurdere om forvaltningen av ordningen er hensiktsmessig organisert. Videre er evaluator bedt om å anbefale endringer i ordningen som kan styrke dens relevans og/eller bedre forvaltningen av ordningen.

Bakgrunnen for den gjennomførte evalueringen er blant annet at de politiske og administrative rammevilkårene for ordningen har endret seg markant det siste tiåret. Kunnskapsdepartementet og Norad er åpne for at det i oppfølgingen av evalueringen kan gjøres større endringer i innrettingen av ordningen, eller at midlene kan omdisponeres til andre formål, tilpasset nye realiteter og behovet for en mer strategisk tilnærming til internasjonalt kunnskapssamarbeid generelt.

Kunnskapsdepartementet og Norad inviterer med dette til høring av evalueringsrapporten, som følger vedlagt.

  1. HØRINGEN

Kunnskapsdepartementet og Norad ønsker høringsinstansenes tilbakemelding på vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i evalueringsrapporten. Det er videre identifisert enkelte problemstillinger som vi ønsker at høringsinstansene drøfter særskilt, jf. pkt. 1.1 og 1.2 nedenfor.

1.1   Kvoteordningen som virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning

En av konklusjonene i evalueringen er at kvoteordningen har begrenset effekt på internasjonaliseringsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler, og at institusjonene i liten grad benytter ordningen som et strategisk virkemiddel for å nå sine mål på området. Evalueringen av kvoteordningen ses i sammenheng med en overordnet diskusjon av hvordan man fra myndighetenes side kan tilrettelegge for en mer strategisk tilnærming til internasjonalt høyere utdanningssamarbeid. Et viktig spørsmål i oppfølgingen av evalueringen blir dermed om midlene som i dag ligger i kvoteordningen kan brukes mer strategisk for å støtte opp om universitetene og høyskolenes internasjonaliseringsstrategier.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av følgende spørsmål:

1.Har høringsinstansene forslag om alternativ bruk av midlene som ligger i kvoteordningen, som i større grad støtter opp om internasjonaliseringsstrategiene for norsk høyere utdanning?

2. Kvoteordningen er en ren mobilitetsordning som legger til rette for at studenter fra definerte land kan ta en gradsutdanning i Norge.

  • Hvordan ser høringsinstansene på en omdefinering av midlene som ligger i ordningen i retning av et partnerskapsprogram, jf. for eksempel Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika og UTFORSK Partnerskapsprogrammet, som i større grad kan romme også andre samarbeidsformer enn studentmobilitet?
  • Hvilke land bør et eventuelt partnerskapsprogram rette seg mot?
  • Hva slags samarbeidsaktiviteter bør et eventuelt partnerskapsprogram rette seg mot?

3.Kunnskapsministeren har varslet at han ønsker å legge fram en strategi for forsknings- og høyere  utdanningssamarbeid med BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Dette er land som har status som prioriterte samarbeidsland for Norge innen forskning og høyere utdanning. Samtlige omfattes per i dag av kvoteordningen.1 Som voksende økonomier og regionale stormakter som investerer tungt i høyere utdanning og forskning, står de også for en stadig større andel av verdens kunnskapsproduksjon.

  • I hvilken grad vurderer høringsinstansene kvoteordningen som et velegnet virkemiddel for økt utdanningssamarbeid med voksende økonomier som BRIKS-landene?
  • Hvordan ser høringsinstansene på å benytte midler som i dag ligger i kvoteordningen til å etablere nye former for virkemidler for økt samarbeid med BRIKS-landene?

1.2     Kvoteordningen som virkemiddel i bistandspolitikken

Ifølge evalueringen har kvoteordningen større effekt på bistandsområdet enn på kunnskapsområdet. Effektene knyttes til individuell kapasitetsutvikling, men sett i et større perspektiv er de uklare. Evalueringen peker på at ordningen ikke inneholder mekanismer som ivaretar behovet for kapasitetsutvikling ved institusjonene, eller behovet for kvalifisert arbeidskraft i landene. Føringer for å knytte stipendene til prioriteringer i norsk utviklingspolitikk er svake. Videre er det få synergier mellom kvoteordningen og andre samarbeidsprogrammer på det bistandspolitiske området.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av følgende spørsmål:

 

  1. Rapporten anbefaler at profilen til stipendiatene blir mer styrt av behovet i det landet de er rekruttert fra enn tilfellet er i dag. Hva mener norske institusjoner om denne anbefalingen, og hvordan kan ordningen eventuelt endres for å oppfylle den?
  2. Det anbefales videre at ordningen bidrar mer til strategisk institusjonsbygging i utviklingsland enn tilfellet er i dag. Hvordan bør den i tilfellet endres?
  3.  På hvilken måte kan ordningen anvendes for å styrke det strategiske samarbeidet mellom norske UH-institusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner i utviklingsland?
  4. Vil det være en bedre benyttelse av kvoteordningen hvis den ble relatert til andre ordninger under bistandsbudsjettet som for eksempel NORHED?
  5.  Finnes det synergier og/eller motsetninger mellom institusjonens internasjonaliseringsarbeid og samarbeid med utviklingsland? I tilfellet, hvilke?
  6.  Deler av kvoteordningen er finansiert over bistandsbudsjettet og hovedmålet for norsk utviklingspolitikk er å bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. Er det synergier og/eller motsetninger mellom disse målsetningene og institusjonenes mål og strategier?

 

1 I 2013 kom ca. hver femte kvotestudent fra et BRIKS-land (230 av 1067)

 

Høringsfrist: 17. oktober 2014. Høringssvar sendes postmottak@kd.dep.no

 

 

Med hilsen

 

Lars Petter Flåtten (e.f.)
avdelingsdirektør


                                                                                                   Halvor Midtfjellse
                                                                                                   rådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

 

 

 

Vedlegg:

Evaluation of the Quota Scheme 2001–2012. Assessing impact in higher education and development (DAMVAD 2014)

 

 

Kopi til:

Direktoratet for utviklingssamarbeid

Adresseliste

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

 

 

 

Høgskolen i Bergen

 

 

 

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

 

 

 

Høgskolen i Gjøvik

 

 

 

Høgskolen i Harstad

 

 

 

Høgskolen i Hedmark

 

 

 

Høgskolen i Lillehammer

 

 

 

Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk

 

 

 

Høgskolen i Narvik

 

 

 

Høgskolen i Nesna

 

 

 

Høgskolen i Nord-Trøndelag

 

 

 

Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

 

Høgskolen i Sogn og Fjordane

 

 

 

Høgskolen i Sør-Trøndelag

 

 

 

Høgskolen i Telemark

 

 

 

Høgskolen i Volda

 

 

 

Høgskolen i Østfold

 

 

 

Høgskolen i Ålesund

 

 

 

Høgskolen Stord/Haugesund

 

 

 

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

 

 

 

Kunsthøgskolen i Oslo

 

 

 

Norges Handelshøyskole

 

 

 

Norges idrettshøgskole

 

 

 

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

 

 

 

Norges musikkhøgskole

 

 

 

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

 

 

 

Samisk høgskole

 

 

 

Universitetet i Agder

 

 

 

Universitetet i Bergen

 

 

 

Universitetet i Nordland

 

 

 

Universitetet i Oslo

 

 

 

Universitetet i Stavanger

 

 

 

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

 

 

 

Ansgar Teologiske Høgskole

 

 

 

Barrat Due musikkinstitutt

 

 

 

 

 

Adresseliste

Bergen Arkitekthøgskole

 

 

 

Campus Kristiania Markedshøyskolen

 

 

 

Den norske Eurytmihøgskole

 

 

 

Det teologiske Menighetsfakultet

 

 

 

Diakonhjemmet Høgskole

 

 

 

Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning

 

 

 

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

 

 

 

Handelshøyskolen BI

 

 

 

Haraldsplass diakonale høgskole

 

 

 

Høgskolen Betanien

 

 

 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

 

 

 

Høyskolen Diakonova

 

 

 

Høyskolen for Ledelse og Teologi

 

 

 

Lovisenberg diakonale høgskole

 

 

 

Misjonshøgskolen

 

 

 

NISS Høyskole

 

 

 

NLA Høgskolen

 

 

 

Norges Dansehøyskole

 

 

 

Norges Informasjonsteknologiske Høgskole

 

 

 

Rudolf Steinerhøyskolen

 

 

 

Westerdals Høyskole

 

 

 

Senter for internasjonalisering av utdanning

 

 

 

Statens lånekasse for utdanning

 

 

 

Universitets- og høgskolerådet

 

 

 

Nettverk for private høyskoler

 

 

 

International Student Union

 

 

 

Norsk studentorganisasjon

 

 

 

Association of Norwegian Students Abroad

 

 

 

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

 

 

 

Norges forskningsråd

 

 

 

 

 

Adresseliste

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond

 

 

 

Utlendingsdirektoratet

 

 

 

Forskerforbundet

 

 

 

Unio

 

 

 

Utenriksdepartementet

 

 

 

Finansdepartementet

 

 

 

Nærings- og fiskeridepartementet

 

 

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

 

 

 

Landbruks- og matdepartementet

 

 

 

Arbeids- og sosialdepartementet

 

 

 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

 

 

 

Justis- og beredskapsdepartementet

 

 

 

Næringslivets Hovedorganisasjon

 

 

 

Landsorganisasjonen i Norge

 

 

 

Association of Norwegian Students Abroad

 

 

 

Norges arktiske studentsamskipnad

 

 

 

Studentsamskipnaden for Sunnmøre

 

 

 

Studentsamskipnaden i Agder

 

 

 

Studentsamskipnaden i Bergen

 

 

 

Studentsamskipnaden i Buskerud

 

 

 

Studentsamskipnaden i Harstad

 

 

 

Studentsamskipnaden i Hedmark

 

 

 

Studentsamskipnaden i Indre Finnmark

 

 

 

Studentsamskipnaden i Molde

 

 

 

Studentsamskipnaden i Nesna

 

 

 

Studentsamskipnaden i Nordland

 

 

 

Studentsamskipnaden i Nord- Trøndelag

 

 

 

Studentsamskipnaden i

 

 

 

 

 

Adresseliste

Oppland

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus

 

 

 

Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane

 

 

 

Studentsamskipnaden i Stavanger

 

 

 

Studentsamskipnaden i Stord/Haugesund

 

 

 

Studentsamskipnaden i Telemark

 

 

 

Studentsamskipnaden i Trondheim

 

 

 

Studentsamskipnaden i Vestfold

 

 

 

Studentsamskipnaden i Østfold

 

 

 

Studentsamskipnaden i Ås

 

 

 

 

Til toppen