NOU 2014: 5

MOOC til Norge— Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

11 Hvordan tilby MOOC?

Det er viktig å skille mellom begrepene portal og plattform. En web-portal, i denne sammenhengen en MOOC-portal, er en nettside som peker videre til informasjon og ressurser om ulike MOOC-tilbud. En plattform er rammeverket hvor applikasjoner kjøres, i denne sammenhengen MOOC. Enkelt sagt fungerer en MOOC-portal som en inngangsport til tilbudene, mens selve kurset kjøres på en plattform.

Ser man på de eksisterende MOOC-tilbudene, er det imidlertid vanskeligere å skille portaler og plattformer fra hverandre. De dominerende MOOC-tilbyderne, eksempelvis Coursera, edX, FutureLearn og Udacity, fungerer i praksis både som portaler og plattformer. Nettstedene til disse tilbyderne lister opp og promoterer egne tilbud, og peker selv brukerne inn i tilbyderens kursplattform.

Samtidig finnes flere aktører som leverer rene portalfunksjoner, for eksempel mooc-list.com, eller nasjonale portaler som den tyske mooc.de og den spanske mooc.es. Portalene fungerer som frittstående tjenester som gir en samlet oversikt over tilbud fra flere plattformer. Den viktigste funksjonen til en portal er å gi brukerne en oversikt over aktuelle tilbud uten å måtte oppsøke ulike plattformer eller enkeltinstitusjoner. I Norge har BIBSYS tatt initiativ til å etablere en norsk pilot-portal for MOOC-tilbud, mooc.no. Foreløpig er antallet tilbud svært beskjedent, noe som naturlig nok henger sammen med det lave antallet norske MOOC.

De fleste universitetene og høyskolene i Norge har nettsider som profilerer deres studietilbud. I tillegg finnes nasjonale portaler som utdanning.no, som gir en oversikt over utdanningstilbud i Norge. Kommersielle portaler som kursguiden.no tilbyr det samme.

11.1 Portal for norske MOOC-tilbud

MOOC-portaler er viktige pekere til de tilbudene som finnes, og er derfor av betydning for at institusjonene får markedsført sine kurs. De siste årenes voksende interesse for MOOC har ført til sterk konkurranse mellom ulike leverandører og institusjoner. Flere internasjonale leverandører og institusjoner har markert seg sterkt på MOOC-arenaen, og deres posisjon i markedet bidrar også til at det er utfordrende for mindre aktører å synliggjøre sine tilbud.

Som nevnt har flere land etablert nasjonale MOOC-portaler for å samle og synliggjøre tilbud fra de respektive landenes institusjoner og på sine egne språk. I tillegg til portalene i Tyskland og Spania er franske OCÉAN et eksempel på en slik nasjonal portal. Målet er å hjelpe fransktalende kursdeltakere til å navigere blant de mange tilbudene som finnes og å gi potensielle deltakere en indikasjon på kvaliteten på de ulike tilbudene.

En nasjonal portal i Norge vil kunne være viktig for å synliggjøre hvilke norske tilbud som finnes, og for å øke antallet norske kurs og deltakere. En portal kan ha ulike målsettinger. Den kan være en enkel liste som samler sammen og systematiserer norske tilbud. Portalen kan også promotere tilbudene overfor potensielle deltakere. Gitt konkurransen med internasjonale leverandører og institusjoner, betinger imidlertid dette at man finner en måte å posisjonere seg på i markedet. Promotering er særlig viktig for institusjonene. Surveys har vist at en sentral motivasjon for institusjoner til å utvikle MOOC-tilbud, er å bygge institusjonens merkevare. Mange svarer at de utvikler og tilbyr MOOC for å rekruttere studenter til sine campustilbud.1

En annen sentral avveiing i portaldiskusjonen er hvilke målgrupper man ønsker å nå. Hvis en norsk portal primært er rettet mot potensielle deltakere i Norge, vil innrettingen være en annen enn hvis hensikten i tillegg er å rekruttere utenlandske deltakere til norske kurs.

Det må vurderes hvilke tilbud portalen skal peke til. En portal kan samle tilbud som kun tilfredsstiller kriteriene i en streng definisjon av MOOC, men kan også inkludere kurs som følger utvalgets noe bredere definisjon av MOOC-begrepet. På samme måte er det et spørsmål om en portal kun skal inkludere kurs fra høyere utdanningsinstitusjoner, eller om kurs fra andre aktører skal inkluderes. En portal kan også inkludere MOOC fra utenlandske tilbydere som kan gi uttelling i det norske utdanningssystemet.

11.1.1 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener det er behov for en portal som samler norske MOOC-tilbud. Det er flere argumenter som taler for dette. For det første mener utvalget at en portal vil være godt egnet for å synliggjøre hvilke norske MOOC-tilbud som finnes. Gitt det store antallet aktører og MOOC-tilbud som finnes på det internasjonale markedet, er det behov for en tjeneste som enkelt kan peke til de norske ressursene, herunder norskspråklige MOOC-tilbud. For det andre mener utvalget at en portal som samler de norske tilbudene, vil gjøre det enkelt for potensielle deltakere og arbeidslivsaktører å finne fram til aktuelle tilbud. I tillegg vil en portal være en viktig ressurs i institusjonenes ønske om profilering.

Utvalget ser at enkelte norske institusjoner kan foretrekke å knytte seg til en etablert internasjonal MOOC-tilbyder. Et viktig argument for et slikt valg kan være potensialet for profilering ved å være representert på velkjente internasjonale portaler. Mange av de rene portaltjenestene i dagens marked samler og systematiserer samtlige tilgjengelige MOOC-tilbud. De store aktørene som fungerer både som portaler og plattformer profilerer bare sine egne kurs. Utvalget mener det er grunn til å spørre om majoriteten av deltakerne på disse kursene er bevisste hvilken institusjon som står bak kurset. Utvalget er derfor usikker på hvilken profileringsverdi disse tjenestene har for institusjonene som har utviklet kurset.

I tråd med den forståelsen av MOOC som utvalget har lagt til grunn, mener utvalget at en norsk portal ikke kan operere med for strenge kriterier for hvilke tilbud som skal kunne innlemmes i portalen. Portalen må både samle og synliggjøre dagens MOOC-tilbud, men samtidig være egnet til å kunne inkludere framtidige MOOC-tilbud som kan være forskjellige fra tilbudene som dominerer dagens marked.

Utvalget mener videre at målgruppen til en norsk MOOC-portal ikke skal begrenses til norske deltakere, men at målet må være å nå ut med informasjon om tilbudene til potensielle deltakere fra andre land. For å kunne realisere dette er det avgjørende at man finner en måte å profilere det særegne ved norske MOOC-tilbud.

Utvalget mener samtidig at det kan være fruktbart å etablere et nordisk samarbeid med det formålet å finne fram til en egnet måte å profilere nordiske MOOC-tilbud på det internasjonale markedet. Etableringen av en felles nordisk MOOC-portal kan vurderes på sikt, men utvalget mener at dette vil kreve mer langsiktige strategier og avklaringer både administrativt og økonomisk.

For å nå ut internasjonalt med informasjon om norske MOOC-tilbud, mener utvalget at en norsk portaltjeneste bør etablere strategiske avtaler om videreformidling av data til allerede eksisterende portaler, slik som for eksempel mooc-list.com og utdanning.no.

Slik utvalget ser det vil kostnadssiden i en portal være tredelt:

  • teknisk løsning, etablering samt videreutvikling og vedlikehold

  • teknisk drift som sikrer høy tilgjengelighet, ivaretar informasjonsutveksling med andre portaler, med mer

  • innholdsadministrasjon som bidrar til en enhetlig kurspresentasjon, kategorisering, og samspill med innholdsprodusent.

Utvalget vurderer at etableringen av en portal ikke vil kreve store ressurser. Utvalget er imidlertid oppmerksomme på at ressurser til det løpende arbeidet med å samle og vedlikeholde informasjonen vil avhenge av antallet tilbud og ambisjonene for profilering.

Utvalget mener at en norsk portal kan vurderes realisert i tilknytning til en eksisterende portaltjeneste, som for eksempel utdanning.no eller mooc.no. Utvalget er imidlertid opptatt av at en MOOC-portal må synliggjøres godt og være utformet etter de forskjellige brukernes behov. Hvis MOOC-portalen knyttes til en eksisterende portaltjeneste må det derfor legges stor vekt på mulighetene for tydelig profilering av MOOC-tilbudene.

11.2 Plattform for norske MOOC-tilbud

Som definert innledningsvis er en MOOC-plattform den applikasjonen hvor selve kurset kjøres. De fleste MOOC-plattformene deler noen primære funksjoner. For det første vil en plattform strukturere læringsressursene i kurset på en pedagogisk hensiktsmessig måte. Hvordan dette gjøres, vil være avhenging av den pedagogiske innrettingen på kurset, eksempelvis illustrert ved forskjellene mellom såkalte cMOOC og xMOOC (jf. kapittel 6). For det andre vil plattformen tilby et grensesnitt og støtteverktøy for deltakernes gjennomføring av kurs, og et grensesnitt og støtteverktøy for utvikling av kurs. Plattformene vil i tillegg tilby ulike støttesystemer for testevaluering og statistikk, sistnevnte i kombinasjon med forskjellige former for analyseverktøy.

Sekundært vil de fleste plattformene fungere som en portal for tilbudet av kurs i plattformen. Mange av plattformene har funksjonalitet for kommunikasjon med registrerte interessenter og kursdeltagere, i tillegg til utstedelse av kursbevis/diplomer.

11.2.1 Hva kjennetegner dagens plattformer?

Dagens plattformer er en blanding av videreutviklede læringsstøttesystemer og løsninger utviklet som MOOC-plattformer. De eies og driftes av rene kommersielle aktører så vel som mer ideelle organisasjoner. Eksempler på kommersielle aktører er Coursera, Udacity og Canvas.net.

edX er en plattform som driftes og utvikles av et konsortium (x-konsortiet) bestående av mer enn 30 deltagende universiteter. Deres tekniske løsning er også tilgjengelig som åpen kildekode. Som tidligere omtalt planlegger edX og Google et samarbeid basert på edX-plattformen og flere av Googles tjenester i løpet av første halvår 2014. Læringsplattformen Canvas, som leveres av det kommersielle selskapet Instructure, er kjernen i plattform- og portalkonseptet canvas.net. Denne er i utgangspunktet fritt tilgjengelig for bruk til MOOC. Canvas som ren plattform er tilgjengelig som åpen kildekode. Ingen av de internasjonale aktørene har norsk språk som et alternativ per i dag. Det pågår imidlertid et arbeid for å gjøre det mulig å bruke norsk språk på Canvas og edX i åpen kildekodeversjon.

Den vanskeligst tilgjengelige plattformen for norske institusjoner synes å være Coursera, som henvender seg til de topp-rangerte institusjonene på verdensbasis. edX levert fra x-konsortiet synes å ha en høy prislapp i tillegg til eksklusivitet, mens det for de europeiske plattformene er mer uklart i hvilken grad de er tilgjengelige for norske institusjoner. De største amerikanske universitetene synes å være tilstede på flere forskjellige plattformer, både plattformer med åpen kildekode med egen profilering så vel som plattfomer med andre tilgjengelige løsninger.

De fleste eksisterende plattformene tilbys som driftede, skybaserte løsninger. Dette inkluderer ofte en form for support, avhengig av hvor mye en er villig til å betale. Som eksempler tilbyr Canvas.net rådgiving om kursdesign for klassiske MOOC med en begrenset kostnad, mens edX tilbyr å lage kurset med fagansvarlig som rådgiver. Support rettes i større grad mot den som utvikler kurset enn den som gjennomfører kurset, selv om sistnevnte kan motta en form for web-basert støtte.

11.2.2 Valg av plattform for norske MOOC-tilbud

Et avgjørende spørsmål er hvorvidt det er mest hensiktsmessig å legge opp til at hver institusjon selv utreder og beslutter hvilken plattformløsning de ønsker å anvende, eller om man fra nasjonalt hold skal legge til rette for en felles nasjonal løsning.

Valg av plattformløsning reiser også mange andre problemstillinger. Et viktig spørsmål er hvilken målgruppe en vil nå. Andre sentrale spørsmål er knyttet til opphavsrett, pedagogiske utviklingsmuligheter, språk, hvor data lagres, eierskap til dataene og hvordan de eventuelt anvendes av plattformeier. I valg av plattformløsning er spørsmål knyttet til institusjonell profilering av kurstilbudene av betydning.

Plattformtilgang for MOOC-tilbud kan oppnås ved å bli en del av eksisterende løsninger, en kan kjøpe tilgang til tekniske løsninger som driftes og delvis støttes av tredjepart, eller en kan basere seg på åpen kildekode som driftes og vedlikeholdes av en selv eller gjennom fellesløsninger for flere parter, eksempelvis nasjonale løsninger. Et eksempel på sistnevnte er Frankrike, der man fra statens side har finansiert og gjort tilgjengelig den åpne kildekodeversjonen av edX gjennom det franske, digitale universitetet.

Hovedargumentet for å knytte seg til en eksisterende plattform, eksempelvis Coursera, edX eller FutureLearn, er den globale målgruppen disse plattformene gir tilgang til. De høye deltakertallene de etablerte internasjonale leverandørene kan vise til, vil særlig være attraktivt for norske institusjoner med fagmiljøer som har en global målgruppe. Typisk vil dette være forskningsmiljøer der en har et internasjonalt nedslagsfelt. Tilbud fra slike miljøer vil sannsynligvis kunne leveres via en av de store internasjonalt profilerte MOOC-plattformene. Som nevnt over vil de etablerte plattformene etter all sannsynlighet ikke være et alternativ for alle norske institusjoner, da de i første rekke inngår samarbeid med internasjonalt profilerte institusjoner. I tillegg vil valg av en etablert internasjonal aktør vanskeliggjøre tilbud av norsk- og samiskspråklige kurs.

Ved å inngå samarbeid med en etablert aktør vil man risikere å frasi seg enekontroll over person- og kursdata. Det er også opphavsrettslige utfordringer ved de etablerte aktørene. Eksempelvis krever Coursera medeierskap til innholdet de legger ut på sin plattform. Dette gjør det vanskeligere å flytte innholdet over til andre plattformer på et senere tidspunkt (lock-in). En annen konsekvens er at innholdet blir omfattet av amerikansk lovgivning. I januar 2014 fikk dette som resultat at Coursera måtte sperre brukere fra Cuba, Iran og Sudan ute fra sine tjenester da kommersielle aktører ikke kan operere i disse landene.2 Amerikanske leverandører er underlagt et omfattende eksportregelverk både for land, organisasjoner og enkeltpersoner.3

En kan velge gratis, åpent tilgjengelige internasjonale løsninger som Canvas.net eller den kommende mooc.org. Usikkerheten ved disse løsningene synes å dreie seg om hvor data lagres, eierskap til data og hvordan de eventuelt anvendes og utnyttes av plattformeieren. Når en virksomhet setter ut hele eller deler av behandlingen av personopplysninger til andre virksomheter, skal det etableres såkalte databehandleravtaler.4 Avtaleverket er omfattende. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet en veileder om skytjenester og eksterne IT-tjenester.5

Ved å benytte den åpne kildekodeversjonen av edX og Canvas, vil en institusjon ha fulle import- og eksportmuligheter for kurs mellom hver av disse løsningene og de korresponderende kommersielle variantene av plattformene. Dersom en institusjon drifter en plattform basert på åpen kildekode, kan kursmateriale legges inn uten å inngå avtale med eksterne leverandører. Bruken av materialet på en slik plattform vil dermed ikke skape nye bindinger knyttet til opphavsrett og gjenbruk av materialet.

Det vil også være et valg hvorvidt en institusjon ønsker en egen plattform eller å være en del av en felles nasjonal løsning. Det ene utelukker ikke det andre. En side av dette dreier seg om kostnader. Ved etablering av en felles plattformløsning for norske institusjoner, vil kostnadene i hovedsak være knyttet til etableringen av løsningen, og vil i begrenset grad øke med antall kurs før en når et relativt høyt antall. Den økonomiske fordelen ved å etablere fellesløsninger synes å være stor, gitt at initialkostnader påløper ved etableringen av én framfor flere installasjoner. Nasjonale løsninger sikrer som nevnt kontroll over person- og kursdata i tillegg til en tydeligere profilering av hver enkelt institusjon som tilbyr MOOC. Ved en felles nasjonal løsning vil en kunne etablere en brukerstøtte med tilhørende bistand til utvikling av MOOC-tilbud. De største institusjonene vil trolig kunne etablere slike støttetjenester internt på institusjonene, men i overskuelig framtid er det sannsynlig at omfanget av kurs som er relevante for MOOC-plattformer vil være relativt lavt. Dette betyr at det sannsynligvis vil vurderes som for kostbart for mange institusjoner både å etablere egne driftsløsninger og nødvendige støttetjenester for utvikling av MOOC.

BIBSYS har etablert og tilbyr i et begrenset omfang plattformen Canvas for leveranse av MOOC-tilbud. Dette har foreløpig vært et gratis tilbud utviklet innenfor Kunnskapsdepartementets bevilgning til BIBSYS. Fra sommeren 2014 vil BIBSYS fakturere for denne typen tjenester. BIBSYS lanserte i tillegg edX for utprøving i mars 2014. I utprøvingsfasen var dette uten kostnader for utdanningsinstitusjonene, men ved bruk til regulære MOOC-tilbud vil institusjonene måtte betale for tjenesten.

11.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener det bør legges til rette for at norske institusjoner i større grad enn i dag kan utvikle MOOC-tilbud. Etter utvalgets vurdering er det i dag en utfordring for mange norske institusjoner å utvikle og tilby MOOC. Årsaker til dette kan være manglende pedagogisk, organisatorisk og/eller teknologisk kompetanse til å utvikle og drifte slike tilbud. For å få tilgang til internasjonale plattformer må institusjonene i tillegg gjennom en prosess som kan være svært tid- og ressurskrevende.

Etter utvalgets vurdering er enkel tilgang til plattformtjenester en viktig forutsetning for at tempoet på utviklingen av MOOC-tilbud ved norske institusjoner kan øke. Utvalget mener at dette taler for at alle norske institusjoner bør få tilgang til en eller flere plattformer gjennom en nasjonal satsing.

Utvalget er opptatt av profileringsmulighetene som en nasjonal plattform for MOOC-tilbud kan gi. Institusjonene som utvikler kursene havner ofte i skyggen av plattformleverandøren på de store, etablerte plattformene. Utvalget mener etableringen av en nasjonal plattform er et viktig tiltak for at norske institusjoner skal kunne forvalte merkevaren sin på en god måte, både nasjonalt og internasjonalt.

I valg av en nasjonal plattform mener utvalget at det bør legges særlig vekt på mulighetene for pedagogisk utviklingsarbeid i plattformen. Utvalget har i sitt arbeid lagt til grunn at MOOC-tilbud stadig vil utvikle og forandre seg. Det er gjennom å prøve ut hvordan digital teknologi kan gi økte pedagogiske muligheter at teknologien kan bidra til bedre kvalitet i utdanningen.

Etter utvalgets vurdering leverer mange av de dominerende aktørene i dagens marked tjenester som i liten grad muliggjør slik pedagogisk utvikling. En aktør som Coursera bygger i all hovedsak sitt produkt rundt pedagogikk skreddersydd for xMOOC-formatet. Det vesentligste i en slik pedagogisk tilnærming er muligheten for å skalere kurset etter antall deltakere til svært lave kostnader. Etter utvalgets vurdering vil det på det nåværende tidspunktet i MOOC-utviklingen være lite hensiktsmessig å knytte seg til plattformer som legger for stramme føringer for hvilke pedagogiske tilnærminger MOOC skal ha.

Markedet for MOOC utvikler seg raskt. Utvalget mener derfor at det ikke vil være tilrådelig å låse seg til en plattform med strenge opphavsrettslige føringer. Dette vil gi økt risiko for lock-in. Utvalget mener det er ønskelig å velge en plattform der innholdet kan lagres utenfor den respektive plattformen, og bare lenkes eller strømmes fra plattformen. Dette gjør det enklere å flytte innholdet over til en annen plattform på et senere tidspunkt.

Utvalget har merket seg den store interessen for læringsanalyse, og deler oppfatningen om at læringsanalyse kan ha stor betydning både for kvalitetsutvikling i utdanningen og for utdanningsforskningen. Etter utvalgets vurdering er det mange uavklarte spørsmål knyttet til dataeierskap, datatilgang og personvern. Utvalget mener at man i valg av plattform bør være opptatt av å ha god kontroll over egne data.

Utvalget mener at muligheten for å velge norsk, samisk eller nordiske språk i plattformen er av stor betydning. Utvalget har merket seg at Frankrike og Spania har valgt strategier for å utvikle og levere MOOC-tilbud som er tilpasset eget språk og kontekst. Utvalget mener dette er en god strategi for Norge. Utvalget mener også at utvikling og bruk av MOOC utenfor universitets- og høyskolesektoren, eksempelvis i arbeidslivet, ytterligere aktualiserer behovet for tjenester som er tilpasset det norske samfunnet. I tråd med vurderingene av portaltjenester over, mener utvalget at det kan være fruktbart med et felles nordisk arbeid for å profilere og organisere nordiske MOOC-tilbud, både overfor internasjonale og nordiske brukere. Dette kan også være aktuelt for mindre språkgrupper som benyttes på tvers av landegrensene, som for eksempel samisk. Utvalget mener at hensynet til universell utforming må være et bærende prinsipp ved innholdsproduksjon og ved valg og utforming av teknologiske løsninger i MOOC, blant annet når det gjelder valg av plattform.

Utvalget mener dette samlet sett taler for en nasjonal fellessatsing som benytter åpne kildekodeversjoner som tilpasses norsk og samisk språk, norsk kontekst og norske institusjoners profil. Utvalget mener slik tilgang er nødvendig for å senke terskelen for produksjon av MOOC, bygge kompetanse og derigjennom delta i det pedagogiske utviklingsarbeidet som MOOC representerer.

Utvalget vil understreke at institusjonene selv bør stå fritt til å inngå avtaler med tilgjengelige plattformer og portaler. Utvalgets tilrådning om en felles nasjonal satsing forhindrer ikke at institusjoner kan inngå egne avtaler med plattformtilbydere. Utvalget anbefaler institusjoner som ønsker å utvikle MOOC-tilbud med brede og globale målgrupper, å vurdere muligheten for å inngå slike avtaler. En slik vurdering bør blant annet innebære en prosess for å kartlegge egne behov og ulike plattformtilbydere. Etter utvalgets vurdering krever valg av plattformtilbyder en grundig utredning.

Det er utvalgets oppfatning at det ved en rekke utdanningsinstitusjoner i Norge er behov for tilgang til kompetanse for å kunne utvikle MOOC, og for å ta del i utviklingsarbeidet knyttet til produksjonen av digitale læringsressurser. Utvalget mener også at utvikling av MOOC fordrer at man internt ved institusjonene evner å arbeide tverrfaglig og at godt samarbeid på tvers av kompetanseområder er en forutsetning for å lykkes. Utvalget er av den oppfatning at effekten av denne kompetansen vil være sterkest hvis den finnes internt ved institusjonene. Utvalget mener imidlertid at institusjonene har et stort behov for og nytte av støttetjenester som tilbys fra nasjonalt hold i utviklingen av MOOC. Det gjelder særlig i en utviklingsfase. Målet for denne nasjonale støttefunksjonen må være å bistå i oppbyggingen av relevant pedagogisk og teknologisk kompetanse ved institusjonene. Målet må være at utdanningsinstitusjonene på lengre sikt skal kunne ta dette ansvaret selv. Utvalget mener en slik nasjonal støttefunksjon bør lokaliseres i tilknytning til den nasjonalt tilgjengelige plattformressursen.

11.3 Utvalgets anbefalinger

  • Utvalget anbefaler at norske MOOC-tilbud samles og profileres gjennom en egen nasjonal portal.

  • Utvalget anbefaler at Norge tar initiativ til et nordisk samarbeid med mål om en felles satsing for å profilere nordiske MOOC-tilbud internasjonalt.

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at norske institusjoner får tilgang til en eller flere MOOC-plattformer som er tilpasset norsk og samisk språk og norske institusjoners profil.

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at institusjonene kan benytte seg av en sentral støttefunksjon i utviklingen av MOOC. Et primærmål for denne støttefunksjonen er å bistå i oppbyggingen av relevant pedagogisk og teknologisk kompetanse ved høyere utdanningsinstitusjoner.

  • Utvalget anbefaler at hensynet til universell utforming blir ivaretatt ved valg av plattform.

Fotnoter

1.

European University Association (2014) MOOCs – Massive Open Online Courses. EUA Occasional Papers.

2.

Coursera Blog (2014) Update on Course Accessibility for Students in Cuba, Iran, Sudan and Syria. Tilgjengelig fra: http://blog.coursera.org/post/74891215298/update-on- course-accessibility-for-students-in-cuba (Hentet: 25.03.2014).

3.

Export.gov (2014) Consolidated Screening List. Tilgjengelig fra: http://export.gov/ecr/eg_main_023148.asp (Hentet: 30.04.2014).

4.

Datatilsynet (2011) Databehandleravtale om behandling av personopplysninger. Veileder.

5.

Senter for IKT i utdanningen (2011) Skytjenester og eksterne IT-tjenester i grunnopplæringen. Veiledning.

Til dokumentets forside