8 Dokumentasjon av oppnådd kompetanse

8.1 MOOC med studiepoeng og MOOC som del av gradsstudier

Internasjonalt blir MOOC-tilbud i økende grad akseptert av etablerte institusjoner på linje med egne campusbaserte studier. Det finnes flere eksempler på dette, særlig i USA. I september 2012 godtok Colorado State University, som første lærested, Stanfordkurset «Artificial Intelligence» tatt gjennom Udacity som et poenggivende kurs.1 I oktober samme år inngikk Antioch University en lisensavtale med Coursera for å kunne benytte kurs fra Duke University og University of Pennsylvania i sin læreplan.2

University of Maryland University College (UMUC) har i 2013 tilbudt studiepoeng til dem som har gjennomført eller kan bevise at de har lært fra MOOC.3 I januar 2013 lanserte Udacity i samarbeid med San Jose State University et pilotforsøk med tre MOOC-tilbud som ville gi studentene studiepoeng hvis de fullførte. Mens Udacity sto for plattformen og bistand til den faglige staben som underviste i kurset, ble undervisningen i kursene gitt av professorer ved universitetet.4

American Council on Education (ACE) har inngått et samarbeid med Udacity hvor de ønsker å vurdere MOOC opp mot studiepoeng, og se nærmere på hvordan MOOC best kan bidra til studentenes læring. Dette er et av ACEs forsknings- og evalueringstiltak for å vurdere det akademiske potensialet til MOOC, påbegynt i november 2012.5 I februar 2013 evaluerte American Council on Education’s College Credit Recommendation Service (ACE CREDIT) fem Coursera-kurs og anbefalte at de ble studiepoenggivende. ACE ga dermed sine 1 800 akademiske medlemsinstitusjoner råd om at kursene var av en slik kvalitet at institusjonene kunne tildele studiepoeng til studenter som hadde gjennomført dem. Senere har ACE anbefalt at det kan gis studiepoeng til fire kurs fra Udacity og ett fra edX. Institusjonene bestemmer selv om de ønsker å følge anbefalingen.6

I mai 2013 offentliggjorde Udacity at de i samarbeid med telekommunikasjonsselskapet AT&T og Georgia Institute of Technology ville tilby det første MOOC-baserte masterstudiet, et masterstudium i informatikk. Informatikkgraden fra Georgia Institute of Technology er populær blant studentene og uteksaminerte studenter har tradisjonelt vært svært etterspurte på arbeidsmarkedet. Mens skolepengene på det campusbaserte masterprogrammet beløper seg til over 40 000 dollar, tilbyr universitetet nå en MOOC-basert variant til 7 000 dollar, 80 % billigere.7

Et annet eksempel er det nye Open Educational Resources University (OERu). Dette er et partnerskap bestående av 31 institusjoner fra blant annet USA, Australia og New Zealand, som startet opp i november 2013. Studenter som fullfører nettbaserte, gratis kurs gjennom OERu-institusjoner, kan betale for å få arbeidet vurdert som studiepoenggivende. Institusjonene som er med i partnerskapet vil anerkjenne studiepoengene som del av en grad. Direktøren for den New Zealand-baserte organisasjonen som står bak initiativet, mener at muligheten for studiepoeng gjør OERu mer attraktiv enn andre former for MOOC-tilbud.8

I kapittel 9 vurderer utvalget MOOC med eksamen og studiepoeng som del av norsk høyere utdanning.

8.2 Amerikansk lovgivning knyttet til akkreditering av MOOC

I 2013 tok delstaten California initiativ til en lovendring som ville forplikte offentlige universiteter i delstaten til å gi studiepoeng for MOOC levert av tredjepartstilbydere. Formålet var å etablere et system hvor studenter som har problemer med å komme inn på enkelte lavere grads studietilbud med høy etterspørsel, kunne ta godkjente nettbaserte kurs fra tilbydere utenfor delstatens høyere utdanningssystem. Et fakultetsråd skulle få i oppdrag å identifisere 50 kurs av denne typen, det vil si kurs som de fleste studenter trenger for å oppfylle generelle utdanningskrav til videre opptak. Rådet skulle deretter gå gjennom hvilke av kursene som burde inngå i systemet.9 Lovendringen er foreløpig satt på vent.10

Sommeren 2013 undertegnet Floridas guvernør et lovforslag som innebærer at MOOC, under gitte omstendigheter, kan brukes som et hjelpemiddel for elever i grunnopplæringen (K-12) i fire emner.11 Loven innebærer også at studenter skal få mulighet til å bruke MOOC til å ta poenggivende kurs som vil telle ved opptak til college.12

På føderalt nivå i USA er det en rekke kongressmedlemmer som ønsker å reformere akkrediteringssystemet i «Higher Education Act». Bakgrunnen er et ønske om mer innovasjon knyttet til bruken av nettbasert utdanning. Et annet argument er at de føderale bevilgningene til høyere utdanning ikke har holdt tritt med nye tilnærminger til høyere utdanning. Den republikanske senatoren Mike Lee har fremmet et lovforslag som vil gi delstatlige myndigheter en mulighet til å opprette egne akkrediteringssystemer. Delstater skal sammen med det føderale utdanningsdepartementet utarbeide avtaler som vil utløse føderale midler til kurstilbydere, også andre typer tilbydere enn tradisjonelle høyere utdanningsinstitusjoner. Senatoren mener det bør være mulig å akkreditere spesialiserte programmer, individuelle kurs, kompetansebaserte tester og hybridmodeller med både campus- og ikke-campusbaserte elementer.13

En eventuell lovgivning vil kreve nye bevilgninger til høyere utdanning, eller gå på bekostning av eksisterende bevilgninger. I sistnevnte tilfelle vil det innebære en vridning av midler fra tradisjonelle institusjoner mot en større bredde av tilbydere. Mange er skeptiske til forslaget. Council for Higher Education Accreditation (CHEA) har uttalt at større konkurranse er bra, men maner til forsiktighet. Blant annet peker CHEA på at delstatlig akkreditering som et alternativ til det nåværende føderale systemet, kan medføre at myndigheter heller enn vitenskapelig ansatte fatter beslutninger om blant annet det faglige innholdet. Senator Mike Lees forslag er forøvrig bare ett av mange forslag som er i emning i debatten omkring en eventuell reform av «Higher Education Act». Mange er opptatt av å fremme framvoksende former for nettbasert utdanning, men de fleste i mindre radikal retning enn det senator Lees forslag vil innebære.14

8.3 Andre former for dokumentasjon av kompetanse

Store deler av etter- og videreutdanningsmarkedet er basert på kursbevis for enkeltkurs. Innen IT-bransjen er det eksempelvis et stort marked for Microsoft-sertifiserte ingeniører. De siste årene har badges blitt det mest omtalte eksemplet på alternative former for dokumentasjon av kompetanse. Badges er en nettbasert synliggjøringav en kompetanse, interesse eller ferdighet man har lært.15 Ferdigheten eller kompetansen kan være tilegnet gjennom mange ulike kanaler. Noen eksempler er nettbaserte spill, MOOC, kurs, deltakelse i nettverk, interesse eller engasjement. Badges kan lages og utstedes av hvem som helst og kan deles på nettsteder, blogger, nettsamfunn, sosiale medier, portfolioer og CV-er.

Stadig flere aktører tilbyr nå ulike former for badges. Khan Academy, Coursera og edXtilbyr badges som dokumentasjon på gjennomført kurs.16 Ifølge WICHE Cooperative for Educational Technologies (WCET) er badges en ny måte å synliggjøre og sertifisere kompetanseområder og kunnskap i mange ulike profesjoner og sektorer.17 Sammen med Mozilla, Blackboard Inc. og Sage Road Solutions LLC, lanserte WCET i september 2013 et MOOC-tilbud der temaet var badges som en ny form for profesjonell dokumentasjon.18

Gjennom prosjektet «Mozilla Open Badges» prøver flere samarbeidspartnere å etablere en felles standard for badges. Standarden skal gjøre det mulig å få en etterprøvbar dokumentasjon av ferdigheter og kompetanser uansett hvor de er ervervet; på skolen, i samfunnet, på jobb eller på nettet.19 Målet er å skape nye muligheter for studenter og ansatte, samtidig som arbeidsgivere kan identifisere kandidater som har den kompetansen som trengs i dagens raskt skiftende arbeidsmarked. I følge Mark Surman, direktør for Mozilla, åpner Internett radikale nye tilnærminger for å lære. «Open Badges» er en del av dette fordi de lar folk vise fram sine ferdigheter hvor som helst. I følge USAs utdanningsminister Arne Duncan kan badges skifte fokus fra sit-in time til faktisk oppnådd kunnskap og kompetanse.20 Han hevder at i dagens teknologiske samfunn kan og bør utdanning finne sted når som helst og hvor som helst, og at vi bør anerkjenne denne kompetansen.

Foruten Mozillas «Open Badges» vokser det fram mange ulike tilbydere og modeller for digital dokumentasjon av kompetanse oppnådd utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet. Nylig gikk Udacity sammen med blant annet Khan Academy og Google inn i Open Education Alliance.21 Målet med alliansen er å få arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner til å samarbeide for å utdanne morgendagens arbeidskraft, og for å kunne tilby dokumentasjon av denne kompetansen. Degreed.com tilbyr personer muligheten til å lage sin egen profil med en digital oversikt over studiepoeng ervervet fra ulike utdanningsinstitusjoner og nettbaserte læringsressurser.22 På Smarterer.com kan man ta nettbaserte tester for å få dokumentert sin kompetanse.23 StraighterLine tilbyr studenter en abonnementstjeneste på kurs hvor kurskreditten kan benyttes hos deres stadig økende antall akkrediterte partnerinstitusjoner.24 I juni 2013 lanserte tidligere president Bill Clinton, gjennom Clinton Global Initiative, en «Commitment to Action» for å øke utbredelsen av «Open Badges».25

De ulike digitale løsningene blir nå møtt av deler av det mer tradisjonelle utdanningssystemet ved at det rettes mer oppmerksomhet på oppnådd kompetanse heller enn på gjennomførte kurs. De som foreløpig kanskje har gått lengst i så måte er Western Governors University som nå tilbyr rene kompetansebaserte grader.26

8.4 Verifisering av identitet

Dersom MOOC skal være studiepoenggivende, må det avlegges eksamen. Da vil gjeldende regelverk for eksamen være de samme for studenter som tar MOOC som for vanlige studenter. De fleste MOOC har ikke oppmøte eller kontroll av deltagerens identitet, mens dette er tilfelle for alle studenter som er tatt opp til norsk høyere utdanning. Studenter har en Feide-identitet27 eller tilsvarende lokal løsning som brukes underveis og til digital eksamen. Formell eksamen krever tilknytning mellom student og besvarelse, slik at institusjonen som er ansvarlig for eksamen kan gå god for at vitnemål skrives ut for riktig person. MOOC som ikke gir studiepoeng trenger ikke formell tilknytning mellom person og vitnemål, men behovet for anerkjennelse av kompetanse, som for eksempel badges er eksempel på, kan gi behov for identifisering av studenten. Flere kurs- og plattformtilbydere eksperimenterer med ulike tilnærminger til verifisering av studenters identitet.

I det følgende vises det til tilfeller der norske studenter tar utenlandske MOOC og problemstillinger dette reiser for godkjenning ved norske institusjoner. Verifisering av korrekt identitet er viktig for de lærende blant annet når:

• en norsk student ønsker innpassing av MOOC tatt hos en utenlandsk MOOC-tilbyder i en grad ved en norsk utdanningsinstitusjon

• en norsk person ønsker å bruke MOOC tatt hos en utenlandsk MOOC-tilbyder som ledd i en realkompetansevurdering ved opptak til høyere utdanning i Norge

• en institusjon tilbyr MOOC som gir uttelling i studiepoeng. Da må institusjonen vite at identiteten til studenten er korrekt for å kunne gi slik uttelling

• en person ønsker å bruke MOOC tatt hos en norsk eller utenlandsk MOOC-tilbyder som ledd i dokumentasjon av kompetanse ved søknad på en stilling.

8.4.1 Løsninger for verifisering av identitet i MOOC

MOOC-aktørenes løsninger for å sikre korrekt identitet omfatter i dag flere praktiske tilnærminger, blant andre:

• kontrollmekanismer innebygd i selve plattformen. Ett eksempel på dette er Courseras «Signature Track»28, som benytter biometriske metoder (registrerer brukerens fysiske adferd og utseende) til å identifisere studenten gjennom bruk av foto (webkamera) og skriftprøver (tastatur). Kurstilbyder går på grunnlag av dette god for at studentens identitet er korrekt29

• fysisk eksamen hos kurstilbydende institusjon, slik det praktiseres av tyske iversity.30 Det tekniske universitetet i Lübeck og Universitetet i Osnabrück tilbyr MOOC på iversity i markedsføring og informatikk. Studenter som tar disse tilbudene vil kunne ta ordinære digitale skoleeksamener ved oppmøte og få akkreditering i form av ECTS

• fysisk eksamen under overvåking i et testsenter (proctoring). Dette er en tjeneste plattformtilbyderne kjøper og tilbyr som en betalingstjeneste til studentene. En slik tjeneste er Pearson VUE31, som benyttes av blant annet edX og Udacity32, men det finnes et antall slike leverandører av testsentertjenester

• fjernovervåking (online proctoring).33 Dette er også en tjeneste plattformtilbyderne kjøper og tilbyr som en betalingstjeneste til studentene. Et selskap som har spesialisert seg på manuell fjernovervåking er ProctorU34, men det finnes et antall slike tjenester. Studenten trenger webkamera og mikrofon.

Verifisering av identitet i MOOC handler om å kreditere riktig person for oppnådd kompetanse. Oppnådd kompetanse kan ta mange ulike former, og det er derfor varierte eksamensformer som er i bruk for nettbasert opplæring. Studiepoeng krever verifisert identitet. Verifisering av identitet består av tre komponenter: først sjekk av deltagerens ID, deretter sjekk av kobling mellom ID og person, så til slutt kontroll underveis av at det er samme deltager hele tiden.

Både ID-sjekk og kontroll underveis er uproblematisk ved fysisk oppmøte på campus eller i testsenter. Åpen eksamen er regulert av policy, ikke gjennom tekniske virkemidler, og studenten må bekrefte at hun ikke har jukset. Skoleeksamen over nett, eller kontrollert eksamen, er i startfasen når det gjelder løsninger. Her vil det prinsipielt kunne benyttes biometriske metoder, men helst tjenester som krever informasjon verifisert av betrodd tredjepart, og som studenten ikke ønsker å dele med andre. BankID er ett eksempel på denne type tjenester. Dersom BankID skal fungere som verifisering forutsetter det at studenter som eventuelt ønsker å jukse, ikke ønsker å dele banktilgang med andre. På denne måten unngår man at studenten lar en annen utføre eksamen for seg. Noen biometriske metoder som retinascanning og fingeravtrykk, som studenten ikke kan dele, reiser også spørsmål knyttet til verifisering via betrodd tredjepart.

Dersom MOOC skal innpasses som studiepoenggivende, bør det gjøres en vurdering av rutiner rundt eksamensavlegging.

8.4.2 Verifisering av identitet på campus

Utdanningssektorens normale identitetsløsning er Feide. For skoleeksamen suppleres denne med fysisk oppmøte i eksamenslokaler og andre sikkerhetsrutiner som for eksempel manuell kontroll av ID og dagspassord per eksamensoppgave.

Det jobbes aktivt med digital eksamen i universitets- og høyskolesektoren i dag, og identitet er en del av dette arbeidet. Dagens løsninger baseres på eksamen på campus, eller hjemme-eksamen, og foreløpig ikke på kontrollert eksamen over nett. Fysisk oppmøte og manuell kontroll av ID er i dag en viktig del av eksamen på campus.

8.4.3 Verifisering av identitet over nett

Kontrollert eksamen over nett er komplisert for en rekke vurderingsformer, så her er man i startfasen av løsninger også internasjonalt. Det skjer aktiv utprøving både av løsninger for ID-sjekk og kontroll underveis. Tilknyting mellom ID og student har foreløpig ikke enkle teknologiske løsninger, og vil være avhengig av utvikling både for policy og teknologi. For eksempel vil løsninger av typen BankID måtte vurderes.

Internasjonalt kobles innloggingsløsningene for høyere utdanning sammen gjennom eduGAIN35, noe som gir bedre Feide-samspill med tilsvarende løsninger i andre land.

Det vil dessuten være en videre utvikling av ulike biometriske metoder over nett, som det er verdt å følge med på.36 Biometriske metoder brukes allerede til identifikasjon og tilgangskontroll i mange andre sammenhenger. I utdanningskontekst vil dette blant annet kunne omfatte fingeravtrykk, retinagjenkjenning, mønstergjenkjenning av ansikt, og fysisk signatur. En utfordring blir da hvor og hvordan de biometriske dataene om brukere, for eksempel fingeravtrykk, skal forvaltes. Aktuelle spørsmål som reises er om dataene skal forvaltes av tjenestetilbyder selv, eller lagres av en betrodd tredjepart, og i så tilfelle, hos hvilken aktør. Et annet spørsmål er hva slags problemstillinger disse metodene reiser vedrørende personopplysninger.

8.4.4 Mulig verifisering av identitet i MOOC

Oppsummert vil identiteten til studenter som vil ha formell godkjenning av MOOC i norske institusjoner kunne sikres på følgende måter: