1 Innledning

1.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 og gitt følgende mandat:

1.2 Utvalgets sammensetning og sekretariat

Utvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning:

• Berit Kjeldstad, professor i fysikk, prorektor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (leder)

• Harald Alvestrand, software engineer, Google

• Mathis Bongo, høyskolelektor i pedagogikk, Samisk høgskole

• June Breivik, utviklingssjef, BI Learninglab og e-læring

• Endre Olsvik Elvestad, student, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Ola Erstad, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo

• Eva Gjerdrum, direktør, Norgesuniversitetet

• Trond Ingebretsen, direktør, Senter for IKT i utdanningen

• Arne Krokan, professor i sosiologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Bergljot Landstad, regional- og næringssjef, Møre og Romsdal fylkeskommune

• Ingrid Melve, teknisk direktør, UNINETT

Utvalgets sekretariat har bestått av:

• Berit Johnsen, avdelingsdirektør (sekretariatsleder)

• Bjørn Tore Bertheussen, seniorrådgiver

• Simen Rommetveit Halvorsen, seniorrådgiver

• Frode Hauge, seniorrådgiver

• André Løvik, avdelingsleder

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte 22. august 2013 i Kunnskapsdepartementet (KD). Innledningsvis på møtet orienterte KD ved avdelingsdirektør Rolf L. Larsen, nestleder i Universitets- og høyskoleavdelingen, og Eivind Heder, ekspedisjonssjef i Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk, om bakgrunnen for mandatet og oppnevnelsen av utvalget. Det ble blant annet sagt at MOOC-utvalgets mandat må ses i sammenheng med andre utvalgsarbeid og pågående prosesser i høyere utdanning.

I mandatet er utvalget bedt om å gi en vurdering av hvilke utfordringer og muligheter framveksten av MOOC og lignende tilbud kan ha for høyere utdanning. Når utvalget i denne innstillingen omtaler høyere utdanning i Norge, inkluderer dette også høyere utdanning i, om og på samisk. Når utvalget i denne innstillingen omtaler arbeidslivet, omfatter det både offentlig og privat sektor. Akronymet MOOC brukes i denne innstillingen som et flertallsord (Massive Open Online Courses).

Høsten 2013 har utvalget hatt fire utvalgsmøter i Oslo: 22. august, 18. september, 17. oktober og 20. november. Våren 2014 har utvalget hatt fire utvalgsmøter, ett i Lausanne, Sveits, 10. februar og tre i Oslo: 12. mars, 9. april og 30. april. Møtet i Lausanne ble avholdt i forbindelse med utvalgets deltakelse på konferansen «European MOOCs Stakeholders Summit 2014».

På utvalgets møte 18. september var Paul Chaffey, daværende direktør for NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter (Abelia), invitert til å holde et innlegg om kompetanseheving i arbeidslivet. Avdelingsdirektør Anne Line Wold og seniorrådgiver Øystein Holmedal-Hagen fra KD var inviterte til å orientere utvalget om henholdsvis finansieringssystemet i høyere utdanning og egenbetalingsreglementet.

På utvalgets møte 17. oktober var seniorrådgiver Toril Måseide og seniorrådgiver Tone Flood Strøm fra KD inviterte til å orientere om henholdsvis utdanningsstøtteordningen og system for kvalitetssikring, akkreditering og godskriving i høyere utdanning.

Utvalget har opprettet en egen Facebook-side og en egen hjemmeside for MOOC-utvalget på regjeringen.no. På Facebook har utvalget invitert til innspill underveis i sitt arbeid.

For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag har utvalget bestilt flere eksterne innspill. I tillegg har de fleste av utvalgsmedlemmene bidratt med notater om ulike problemstillinger.

Følgende eksterne personer og organisasjoner har bidratt med skriftlige innspill:

• Direktør Frode Arntsen og leder for Produktsenter Arve Olaussen, BIBSYS

• Rådgiver Nora Clark, Universitetet i Agder

• Seniorrådgiver Märtha Felton og rådgiver Maren Jegersberg, Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetet i Oslo (UiO)

• Seniorrådgiver Helge Halvorsen, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Universitetslektor Gisle Hannemyr, UiO

• Seniorrådgiver Bent Kure, USIT, UiO

• Seksjonsleder Jon Lanestedt, USIT, UiO

• Direktør Torhild Slåtto, Fleksibel utdanning Norge

• Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, Universitetet i Nordland

• Generalsekretær Gard Titlestad, International Council for Open and Distance Education

• Professor Olav Torvund, Institutt for rettsinformatikk, UiO

• Prosjektgruppe for vurdering av MOOC-plattform for UiO, bestående av Jesper Kjellemyr Havrevold, Tomm Eriksen, Tore Bredeli Jørgensen, Svein Harald Kleivane, Bent Kure og Hans Magnus Mikaelsen Nedreberg, USIT, UiO

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Nasjonal pådriverenhet for læringsmiljø og universell utforming (Universell)

• Norsk organ for kvalitet i utdanningen

• Norsk studentorganisasjon

• Senter for internasjonalisering i utdanningen

• Unio

• Universitets- og høgskolerådet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Akademikerne og Spekter ble også invitert til å komme med innspill.

Kunnskapsdepartementet og Senter for IKT i utdanningen har stilt sekretariat til rådighet og har bidratt med materiale og innspill også ut over dette. Seniorrådgiver Borghild Abusland i KD har bidratt i særlig grad, blant annet med korrekturlesing.

I mandatet ble utvalget bedt om å levere en delrapport innen utgangen av 2013. Utvalget overleverte delrapporten «Tid for MOOC» til Kunnskapsdepartementet 13. desember 2013. Innholdet i delrapporten er bearbeidet videre og innarbeidet som del av den endelige innstillingen fra utvalget. Delrapporten er oversatt til engelsk.1

1.4 Oppbygging av innstillingen

Innstillingen er inndelt i følgende kapitler:

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Utvalgets definisjon av MOOC

Kap. 3: Utvalgets anbefalinger

Kap. 4: MOOC i et samfunnsperspektiv

Kap. 5: Fra fleksibel utdanning til MOOC

Kap. 6: Framveksten av MOOC

Kap. 7: Deltakere i MOOC

Kap. 8: Dokumentasjon av oppnådd kompetanse

Kap. 9: MOOC i norsk høyere utdanning

Kap. 10: Kvalitet og læringsutbytte

Kap. 11: Hvordan tilby MOOC?

Kap. 12: Opphavsrett og åpen tilgang

Kap. 13: Samarbeid, spesialisering og konkurranse

Kap. 14: Arbeidslivets kompetansebehov

Kap. 15: Forsert utdanning og åpent opptak til MOOC

Kap. 16: Gratisprinsippet og egenbetaling

Kap. 17: Utdanningsstøtte

Kap. 18: Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger

Vedlegg 1: Opphavsrett ved tradisjonell undervisning og ved MOOC

Vedlegg 2: Rettighetshåndtering og lisensiering av læremidler ved MOOC

I kapittel 1 er det gjort rede for utvalgets mandat, sammensetningen av utvalget og sekretariatet, utvalgets arbeid og oppbyggingen av innstillingen. Kapittel 2 beskriver hva som kjennetegner MOOC, samt utvalgets definisjon av begrepene «MOOC» og «lignende tilbud». Kapittel 3 gir en samlet framstilling av utvalgets anbefalinger i innstillingen.

I kapittel 4 blir utviklingen av MOOC satt i et bredere samfunnsperspektiv, nasjonalt og globalt, med vekt på hvordan nettbaserte tilbud som MOOC kan bidra til et kunnskapsbasert samfunn og derigjennom framtidig vekst og velferd. I kapittel 5 blir det redegjort for utviklingen av fleksibel utdanning og teknologisk infrastruktur i norsk høyere utdanning.

I kapitlene 6–8 beskrives ulike aspekter ved framveksten av MOOC. I kapittel 9–17 vurderer utvalget MOOC opp mot ulike temaer, og gir anbefalinger om hvordan norske myndigheter, utdanningsinstitusjoner og aktører i arbeidslivet skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir. I kapittel 18 er det gjort rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger.