NOU 2014: 5

MOOC til Norge— Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 og gitt følgende mandat:

Boks 1.1 Mandat

Den siste tiden har det vært en rask framvekst av Massive Open Online Courses (MOOCs) og lignende tilbud. MOOCs er gratis kurs levert over Internett ved hjelp av streamingvideo fra høyere utdanningsinstitusjoner og fra selskaper som samarbeider med slike institusjoner. Store, velrenommerte institusjoner som Harvard, Stanford og MIT har ledet an i utviklingen, og stadig flere institusjoner over hele verden tilbyr MOOCs. I prinsippet kan hvem som helst nå følge kurs med verdensledende akademikere, det eneste kravet er Internett-tilgang. Millioner av mennesker verden over benytter seg av denne muligheten.

Utvalget skal utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOCs og lignende tilbud. Utvalget skal kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir. Utviklingen går raskt, og det legges derfor opp til en totrinnsprosess:

  1. Utvalget leverer første rapport ved utgangen av 2013. Rapporten skal inneholde en kartlegging av utviklingen og noen overordnede anbefalinger med utgangspunkt i følgende problemstillinger:

    • Hva er omfang, aktører og utvikling av MOOCs, både nasjonalt og internasjonalt?

    • Hva er drivkreftene bak utviklingen, og hvilke aktører og tilbud kan antas å lykkes?

    • Hvilke faglige støttesystemer bygges opp rundt tilbudene?

    • Hva kan denne utviklingen bety for Norge i et bredt samfunnsperspektiv?

  2. Utvalget leverer en mer detaljert rapport sommeren 2014 med råd om hvordan Norge bør forholde seg til denne utviklingen.

Både i del 1 og del 2 bes utvalget gi en særskilt vurdering av hvilke muligheter og utfordringer utviklingen av MOOCs og lignende tilbud kan gi for følgende områder:

  • Høyere utdanning, for eksempel

    • Studiefinansiering

    • Finansiering av utdanningstilbudet

    • Akkreditering og kvalitetssikring

    • Utdanningskvalitet og forskningsbasert utdanning

    • Strategisk bruk av MOOCs

    • Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)

    • Profilering

    • Internasjonalt samarbeid

    • Universell utforming

  • Livslang læring/etter- og videreutdanning, for eksempel

    • Kompetanseheving i arbeidslivet, herunder SMBer

    • Samarbeid mellom nærings- og arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner regionalt, herunder utvikling av skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet.

Utvalget skal utrede og tallfeste de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Utvalget skal utrede minst ett forslag som kan gjennomføres innenfor uendret ressursbruk i universitets- og høyskolesektoren.

1.2 Utvalgets sammensetning og sekretariat

Utvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning:

  • Berit Kjeldstad, professor i fysikk, prorektor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (leder)

  • Harald Alvestrand, software engineer, Google

  • Mathis Bongo, høyskolelektor i pedagogikk, Samisk høgskole

  • June Breivik, utviklingssjef, BI Learninglab og e-læring

  • Endre Olsvik Elvestad, student, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Ola Erstad, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo

  • Eva Gjerdrum, direktør, Norgesuniversitetet

  • Trond Ingebretsen, direktør, Senter for IKT i utdanningen

  • Arne Krokan, professor i sosiologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Bergljot Landstad, regional- og næringssjef, Møre og Romsdal fylkeskommune

  • Ingrid Melve, teknisk direktør, UNINETT

Utvalgets sekretariat har bestått av:

  • Berit Johnsen, avdelingsdirektør (sekretariatsleder)

  • Bjørn Tore Bertheussen, seniorrådgiver

  • Simen Rommetveit Halvorsen, seniorrådgiver

  • Frode Hauge, seniorrådgiver

  • André Løvik, avdelingsleder

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte 22. august 2013 i Kunnskapsdepartementet (KD). Innledningsvis på møtet orienterte KD ved avdelingsdirektør Rolf L. Larsen, nestleder i Universitets- og høyskoleavdelingen, og Eivind Heder, ekspedisjonssjef i Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk, om bakgrunnen for mandatet og oppnevnelsen av utvalget. Det ble blant annet sagt at MOOC-utvalgets mandat må ses i sammenheng med andre utvalgsarbeid og pågående prosesser i høyere utdanning.

I mandatet er utvalget bedt om å gi en vurdering av hvilke utfordringer og muligheter framveksten av MOOC og lignende tilbud kan ha for høyere utdanning. Når utvalget i denne innstillingen omtaler høyere utdanning i Norge, inkluderer dette også høyere utdanning i, om og på samisk. Når utvalget i denne innstillingen omtaler arbeidslivet, omfatter det både offentlig og privat sektor. Akronymet MOOC brukes i denne innstillingen som et flertallsord (Massive Open Online Courses).

Høsten 2013 har utvalget hatt fire utvalgsmøter i Oslo: 22. august, 18. september, 17. oktober og 20. november. Våren 2014 har utvalget hatt fire utvalgsmøter, ett i Lausanne, Sveits, 10. februar og tre i Oslo: 12. mars, 9. april og 30. april. Møtet i Lausanne ble avholdt i forbindelse med utvalgets deltakelse på konferansen «European MOOCs Stakeholders Summit 2014».

På utvalgets møte 18. september var Paul Chaffey, daværende direktør for NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter (Abelia), invitert til å holde et innlegg om kompetanseheving i arbeidslivet. Avdelingsdirektør Anne Line Wold og seniorrådgiver Øystein Holmedal-Hagen fra KD var inviterte til å orientere utvalget om henholdsvis finansieringssystemet i høyere utdanning og egenbetalingsreglementet.

På utvalgets møte 17. oktober var seniorrådgiver Toril Måseide og seniorrådgiver Tone Flood Strøm fra KD inviterte til å orientere om henholdsvis utdanningsstøtteordningen og system for kvalitetssikring, akkreditering og godskriving i høyere utdanning.

Utvalget har opprettet en egen Facebook-side og en egen hjemmeside for MOOC-utvalget på regjeringen.no. På Facebook har utvalget invitert til innspill underveis i sitt arbeid.

For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag har utvalget bestilt flere eksterne innspill. I tillegg har de fleste av utvalgsmedlemmene bidratt med notater om ulike problemstillinger.

Følgende eksterne personer og organisasjoner har bidratt med skriftlige innspill:

  • Direktør Frode Arntsen og leder for Produktsenter Arve Olaussen, BIBSYS

  • Rådgiver Nora Clark, Universitetet i Agder

  • Seniorrådgiver Märtha Felton og rådgiver Maren Jegersberg, Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetet i Oslo (UiO)

  • Seniorrådgiver Helge Halvorsen, Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Universitetslektor Gisle Hannemyr, UiO

  • Seniorrådgiver Bent Kure, USIT, UiO

  • Seksjonsleder Jon Lanestedt, USIT, UiO

  • Direktør Torhild Slåtto, Fleksibel utdanning Norge

  • Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, Universitetet i Nordland

  • Generalsekretær Gard Titlestad, International Council for Open and Distance Education

  • Professor Olav Torvund, Institutt for rettsinformatikk, UiO

  • Prosjektgruppe for vurdering av MOOC-plattform for UiO, bestående av Jesper Kjellemyr Havrevold, Tomm Eriksen, Tore Bredeli Jørgensen, Svein Harald Kleivane, Bent Kure og Hans Magnus Mikaelsen Nedreberg, USIT, UiO

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Nasjonal pådriverenhet for læringsmiljø og universell utforming (Universell)

  • Norsk organ for kvalitet i utdanningen

  • Norsk studentorganisasjon

  • Senter for internasjonalisering i utdanningen

  • Unio

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Akademikerne og Spekter ble også invitert til å komme med innspill.

Kunnskapsdepartementet og Senter for IKT i utdanningen har stilt sekretariat til rådighet og har bidratt med materiale og innspill også ut over dette. Seniorrådgiver Borghild Abusland i KD har bidratt i særlig grad, blant annet med korrekturlesing.

I mandatet ble utvalget bedt om å levere en delrapport innen utgangen av 2013. Utvalget overleverte delrapporten «Tid for MOOC» til Kunnskapsdepartementet 13. desember 2013. Innholdet i delrapporten er bearbeidet videre og innarbeidet som del av den endelige innstillingen fra utvalget. Delrapporten er oversatt til engelsk.1

1.4 Oppbygging av innstillingen

Innstillingen er inndelt i følgende kapitler:

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Utvalgets definisjon av MOOC

Kap. 3: Utvalgets anbefalinger

Kap. 4: MOOC i et samfunnsperspektiv

Kap. 5: Fra fleksibel utdanning til MOOC

Kap. 6: Framveksten av MOOC

Kap. 7: Deltakere i MOOC

Kap. 8: Dokumentasjon av oppnådd kompetanse

Kap. 9: MOOC i norsk høyere utdanning

Kap. 10: Kvalitet og læringsutbytte

Kap. 11: Hvordan tilby MOOC?

Kap. 12: Opphavsrett og åpen tilgang

Kap. 13: Samarbeid, spesialisering og konkurranse

Kap. 14: Arbeidslivets kompetansebehov

Kap. 15: Forsert utdanning og åpent opptak til MOOC

Kap. 16: Gratisprinsippet og egenbetaling

Kap. 17: Utdanningsstøtte

Kap. 18: Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger

Vedlegg 1: Opphavsrett ved tradisjonell undervisning og ved MOOC

Vedlegg 2: Rettighetshåndtering og lisensiering av læremidler ved MOOC

I kapittel 1 er det gjort rede for utvalgets mandat, sammensetningen av utvalget og sekretariatet, utvalgets arbeid og oppbyggingen av innstillingen. Kapittel 2 beskriver hva som kjennetegner MOOC, samt utvalgets definisjon av begrepene «MOOC» og «lignende tilbud». Kapittel 3 gir en samlet framstilling av utvalgets anbefalinger i innstillingen.

I kapittel 4 blir utviklingen av MOOC satt i et bredere samfunnsperspektiv, nasjonalt og globalt, med vekt på hvordan nettbaserte tilbud som MOOC kan bidra til et kunnskapsbasert samfunn og derigjennom framtidig vekst og velferd. I kapittel 5 blir det redegjort for utviklingen av fleksibel utdanning og teknologisk infrastruktur i norsk høyere utdanning.

I kapitlene 6–8 beskrives ulike aspekter ved framveksten av MOOC. I kapittel 9–17 vurderer utvalget MOOC opp mot ulike temaer, og gir anbefalinger om hvordan norske myndigheter, utdanningsinstitusjoner og aktører i arbeidslivet skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir. I kapittel 18 er det gjort rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets anbefalinger.

Fotnoter

1.

MOOC-utvalget (2013) Tid for MOOC. MOOC-utvalgets delrapport 13. desember 2013. Tilgjengelig, også på engelsk, fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dep/ styrer-rad-og-utvalg/utvalg-om-hoyere-utdanningstilbud- pa-net.html?id=732679 (Hentet: 05.05.2014).

Til dokumentets forside