NOU 2014: 5

MOOC til Norge— Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

3 Utvalgets anbefalinger

Den teknologiske utviklingen skaper muligheter og utfordringer for Norge. Dette gjelder også for utdanningssektoren, gjennom blant annet framveksten av ny utdanningsteknologi og digitale tjenester, utviklingen av innovative læringsformer og andre måter å distribuere kunnskap og utdanning på.

Internasjonalt ser man økt konkurranse om studentene og et sterkt behov for profilering blant høyere utdanningsinstitusjoner. Arbeidsliv, studenter og myndigheter har høye forventninger til kvaliteten på utdanningstilbudene. I land med sterkt press på budsjettene møtes samtidig utdanningssektoren med krav om større kostnadseffektivitet. Veksten i det kompetansebaserte arbeidslivet øker behovet for tilgang til høyere utdanning, samtidig som arbeidslivets behov for tilpasset kompetanseutvikling øker.

MOOC-utviklingen skaper nye muligheter og utfordringer. En mulighet er at utdanning av høy kvalitet kan gjøres lett tilgjengelig for stadig flere grupper i befolkningen. Samtidig kan MOOC være et virkemiddel for norske institusjoner til internasjonal profilering og samhandling. En utfordring er at norske institusjoner vil møte økt konkurranse om studentene fra utenlandske institusjoner. Konkurransen om studentene vil også øke mellom norske utdanningsinstitusjoner.

Dersom norske institusjoner skal kunne hevde seg i den økende konkurransen, er det en forutsetning at de har innovasjonsevne og kapasitet til å utnytte de mulighetene som MOOC gir. Utvalget mener at MOOC bør føre til endringer i hvordan institusjonene organiserer egen undervisning og gjennom det bidra til økt kvalitet og relevans i tilbudene.

I Norge har regjeringen oppnevnt et utvalg for å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOC, kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir. Dette gir noen strategiske fordeler for den videre utviklingen av MOOC i Norge. Skal mulighetene som ligger i MOOC utnyttes, kreves imidlertid vilje til omstilling og satsing både fra myndighetene og institusjonenes side.

MOOC-utvalget fremmer en rekke forslag til konkrete tiltak. Tiltakene som foreslås finansiert fra myndighetenes side gjennom spesielle satsinger summeres opp til årlige investeringer på 130–380 millioner kroner.

3.1 Anbefalinger til myndighetene

3.1.1 Nasjonal satsing med budsjettkonsekvenser

Utvalget mener at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo og at gjennomføringskraften ved institusjonene har vært for svak.1 Dersom ansvaret plasseres hos institusjonene alene, mener utvalget at utviklingen ikke vil gå raskt nok. Utvalget mener derfor at nasjonale myndigheter må legge til rette for økt digitalisering av høyere utdanning gjennom nasjonale tiltak som skal støtte opp om institusjonenes arbeid med utvikling av MOOC. Den nasjonale satsingen bør strekke seg over en femårsperiode. Behovet for videre satsing etter denne perioden må vurderes. Utvalget foreslår en nasjonal satsing på til sammen 130–380 millioner kroner årlig.

Den nasjonale satsingen består av seks anbefalinger som er rettet til myndighetene:

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at norske institusjoner får tilgang til en eller flere MOOC-plattformer som er tilpasset norsk og samisk språk og norske institusjoners profil (kapittel 11).

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at institusjonene kan benytte seg av en sentral støttefunksjon i utviklingen av MOOC. Et primærmål for denne støttefunksjonen er å bistå i oppbyggingen av relevant pedagogisk og teknologisk kompetanse ved høyere utdanningsinstitusjoner (kapittel 11).

    Sum: 40 millioner kroner.

  • Utvalget anbefaler en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om bruk av teknologi i høyere utdanning (kapittel 10).

    Sum: 15 millioner kroner.

  • Utvalget anbefaler å etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling knyttet til læringsanalyse (kapittel 10).

    Sum:15 millioner kroner.

  • Utvalget anbefaler å bevilge offentlige midler til en større offensiv satsing på kompetanseutvikling med bruk av MOOC, som forutsetter samarbeid mellom det offentlige og partene i arbeidslivet. Fordeling av midlene kan gjøres på ulike måter og må vurderes i mer detalj av offentlige myndigheter (kapittel 14).

    Sum: 50–300 millioner kroner.

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at flere elever i grunnopplæringen kan ta forsert utdanning i form av MOOC-tilbud (kapittel 15).

    Sum: 10 millioner kroner.

3.1.2 Anbefalinger til myndighetene innenfor gjeldende budsjettrammer

Utvalget anbefaler i tillegg en rekke nasjonale tiltak som bygger opp om hovedsatsingene omtalt ovenfor, og som kan finansieres innenfor gjeldende økonomiske rammer:

Profilering

  • Utvalget anbefaler at norske MOOC-tilbud samles og profileres gjennom en egen nasjonal portal (kapittel 11).

  • Utvalget anbefaler at Norge tar initiativ til et nordisk samarbeid med mål om en felles satsing for å profilere nordiske MOOC-tilbud internasjonalt (kapittel 11).

Åpne digitale læringsressurser

  • Utvalget anbefaler at det opprettes en oversikt over tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for høyere utdanning (kapittel 12).

  • Utvalget mener at norske myndigheter bør arbeide aktivt, også internasjonalt, for å fremme prinsippet om åpne digitale læringsressurser og åpen tilgang (Open Access) i høyere utdanning (kapittel 12).

Opptak

  • Utvalget mener at norske MOOC-tilbud i utgangspunktet skal være gratis (kapittel 16).

  • Utvalget anbefaler forsøk med opptak til MOOC-tilbud med studiepoeng for søkere som ikke oppfyller gjeldende krav for opptak til høyere utdanning (kapittel 15).

Godskriving

  • MOOC med eksamen og studiepoeng, både fra norske og utenlandske institusjoner, kan inngå i dagens gradssystem. Utvalget ser derfor ikke behov for endringer av det norske regelverket for akkreditering og godskriving av emner (kapittel 9).

3.1.3 Anbefalinger til myndighetene om utredninger

I denne innstillingen har utvalget vurdert hvordan MOOC-utviklingen påvirker en rekke områder innenfor høyere utdanning. På følgende områder ser utvalget at det er behov for mer detaljerte utredninger og vurderinger enn det utvalget har hatt mulighet til:

Kvalitet

  • Utvalget mener det er behov for sterkere insentiver for økt kvalitet i undervisning og for mer innovative læringsformer. Utvalget anbefaler derfor at virkemiddelapparatet og insentivordninger på utdanningsområdet gjennomgås, både på individ-, institusjons- og nasjonalt nivå (kapittel 10).

  • Utvalget mener at det er behov for å styrke den digitale kompetansen hos ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Omfanget må først kartlegges nærmere. Utvalget anbefaler at det bevilges midler til å styrke den digitale kompetansen (kapittel 10).

Infrastruktur og rettigheter

  • Utvalget anbefaler at man i utredningsarbeid om digital vurdering og eksamen også inkluderer spørsmål om identitetshåndtering i MOOC (kapittel 10).

  • Utvalget anbefaler at spørsmålene rundt opphavsrett og lisensiering utredes nærmere for å gjøre det enklere å utvikle åpne MOOC-tilbud (kapittel 12).

Godskriving

  • Utvalget anbefaler en nasjonal utredning om hvordan institusjonenes praksis for godskriving av emner kan forbedres (kapittel 9).

  • MOOC-utvalget foreslår at det departementsoppnevnte utvalget som skal vurdere kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet også vurderer kompetanse som opparbeides gjennom MOOC-tilbud uten eksamen og studiepoeng (kapittel 9).

Finansiering

  • Utvalget anbefaler at departementet vurderer regelverket for egenbetaling for å klargjøre institusjonenes handlingsrom når det gjelder betaling for MOOC-tilbud (kapittel 16).

  • Utvalget anbefaler at det utredes om det skal gis utdanningsstøtte til deltakere i MOOC og andre nettbaserte utdanninger med fleksibel studiebelastning og varighet (kapittel 17).

  • Utvalget anbefaler at det utredes om det skal gis utdanningsstøtte til studenter som tar MOOC og andre nettbaserte utdanninger, både i og utenfor EU/EØS-området (kapittel 17).

  • Utvalget anbefaler at økonomiske konsekvenser knyttet til utenlandske studenter, må inngå i utredningene om endringer i utdanningsstøtteordningen som utvalget foreslår (kapittel 17).

Utvalget mener at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med relevante aktører må ta initiativ til de ulike utredningene som er omtalt ovenfor. Utvalget mener at utredningene kan gjennomføres innenfor Kunnskapsdepartementets ramme eller av allerede oppnevnte utvalg.

3.1.4 Anbefalinger til finansieringsutvalget

Det er oppnevnt et utvalg skal gjennomgå og vurdere finansieringssystemet i høyere utdanning. MOOC-utvalget har rettet to anbefalinger til dette utvalget:

  • Utvalget anbefaler at insentiver og virkemidler som støtter opp om samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering mellom institusjonene, blir vurdert av utvalget som skal gjennomgå og vurdere finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren (kapittel 13).

  • Utvalget anbefaler at samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet blir brukt som et insentiv i finansieringssystemet for høyere utdanning (kapittel 14).

3.2 Anbefalinger til universiteter og høyskoler

Utvalget mener at digitalisering av høyere utdanning er et godt virkemiddel for institusjonenes arbeid med kvalitet. I Norge er MOOC i beskjeden grad del av universiteter og høyskolers samlede strategier. Universiteter og høyskoler har vide fullmakter til å foreta egne prioriteringer og valg når det gjelder bruk av ressurser. Etter utvalgets vurdering har institusjonene større muligheter til å utvikle og prøve ut MOOC enn det som foreløpig er gjort. MOOC må ses på som et virkemiddel for pedagogisk utvikling, og prioriteres og implementeres på samme måte som institusjonene ellers driver kvalitetsutvikling i utdanningene innenfor sine tildelte ressurser. Flere av utvalgets forslag er derfor rettet mot institusjonene:

Kvalitet

  • Utvalget anbefaler at erfaringer og kunnskap fra arbeidet med kvalitet i fleksibel og nettbasert utdanning anvendes ved utviklingen av MOOC (kapittel 10).

  • Utvalget anbefaler at institusjonene videreutvikler de ansattes kompetanse i bruk av teknologi i undervisning (kapittel 10).

  • Utvalget anbefaler at institusjonene tar ansvar for å videreutvikle studentenes digitale kompetanse (kapittel 10).

  • Utvalget forutsetter at institusjonene legger prinsipper om universell utforming til grunn ved utvikling av MOOC (kapittel 10).

  • Utvalget anbefaler at institusjonene prøver ut nye pedagogiske vurderings- og eksamensformer i MOOC (kapittel 10).

Infrastruktur og rettigheter

  • Utvalget anbefaler at lærestedene ved utvikling av MOOC avklarer hensiktsmessige avtaler for studentenes og ansattes rettigheter til eget materiale (kapittel 12).

  • Utvalget anbefaler at institusjonene stimulerer til produksjon av åpne digitale læringsressurser, og at alle læringsressurser merkes med bruksvilkår (kapittel 12).

  • Utvalget anbefaler at hensynet til universell utforming blir ivaretatt ved valg av plattform (kapittel 11).

Godskriving

  • Utvalget mener at institusjonene må legge til rette for en smidigere praksis for godskriving av emner på tvers av norske institusjoner (kapittel 9).

  • Utvalget mener at institusjonene må utvikle gode ordninger for realkompetansevurdering av personer som har gjennomført MOOC (kapittel 9).

Samarbeid

  • Utvalget oppfordrer norske institusjoner til å benytte de mulighetene som MOOC gir for faglig samarbeid, arbeidsdeling, spesialisering og effektiv ressursutnyttelse (kapittel 13).

  • Utvalget anbefaler norske institusjoner som ønsker internasjonalt samarbeid om MOOC å benytte seg av mulighetene for europeisk samarbeid som ligger i EUs utdanningsprogram Erasmus+ (kapittel 13).

  • Utvalget anbefaler at utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet styrker sitt samarbeid om etter- og videreutdanning, og at MOOC benyttes som virkemiddel i dette arbeidet (kapittel 14).

Fotnoter

1.

Ørnes m.fl. (2011) Digital tilstand 2011 – Norgesuniversitetets monitor. Norgesuniversitetets skriftserie 1/2011.

Til dokumentets forside