Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

PSI Group ASA

Vi viser til brev datert 9. juli 2012 hvor PSI Group ASA søker om tillatelse til å tvangs­innløse små aksjeposter etter allmennaksjeloven § 4-24 andre ledd. Vi viser også til øvrig korrespondanse i saken samt telefonsamtaler mellom Anders Nilsen i PSI Group ASA og saksbehandler i departementet.

Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Den skyldes blant annet at departementet har måttet få utredet enkelte av kriteriene for praktiseringen av bestemmelsen.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at søknaden kan innvilges. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Nærmere om søknaden og selskapet

Søker opplyser at PSI Group ASA (heretter PSI) er notert på Oslo Børs. På selskapets hjemmeside (psigroup.no) omtales PSI som en ledende global leverandør av kontanthåndteringssystemer og teknologiske løsninger til detaljhandel­butikker. PSI har hoved­kontor i Rælingen og har ca. 300 ansatte i Skandinavia og Europa.

Selskapet opplyser i søknaden at de har en stor aksjonærmasse, og av historiske årsaker også et forholdsvis stort antall aksjonærer som eier et lite antall aksjer. I e-post datert 4. september 2012 opplyser selskapet at det har vært fallende interesse for PSIs aksjer. Antallet aksjonærer har falt fra 7 595 i 2011 til 3 478 i juni 2012. Per 31.12.2012 opplyser søker at det er 3 237 aksjonærer i selskapet. Per april 2013 er det utstedt 44 376 040 aksjer i selskapet.

PSI var frem til 16. mars 2012 sekundærnotert på Nasdaq OMX i Stockholm. Etter av­noteringen i Stockholm hadde selskapet fremdeles over 3 000 aksjonærer som hadde aksjer i Euroclear Sverige (som tilsvarer den norske Verdipapirsentralen).  Selskapet opplyser at det har årlige utgifter knyttet til Euroclear Sverige, og PSI ønsket å flytte disse til Verdipapirsentralen (VPS) for å unngå utgifter til to registre. Samtidig var det slik at aksjene registrert i Euroclear Sverige ikke kunne omsettes før de ble flyttet til Verdipapirsentralen. For å frita aksjonærene for kostnadene ved å flytte aksjene, tilbød PSI alle aksjonærer med aksjer registrert i Euroclear Sverige å flytte dem kostnadsfritt til en norsk VPS-konto, servicekonto eller depot linket til VPS.  

Samtidig med tilbudet om flytting til norsk VPS ga selskapet i mai og juni 2012 et frivillig tilbud om å kjøpe tilbake aksjer fra alle aksjonærer med 1 000 eller færre aksjeri samsvar med allmennaksjeloven § 4-24. I tilbudet datert 11. mai 2012 opplyses det om at PSI vil søke departementet om tillatelse til å tvangsinnløse dem av småaksjonærene som ikke frivillig aksepterer tilbudet, jf. allmennaksjeloven § 4-24. Innløsningstilbudet oppfyller derfor kravet om forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

Aksjene ble innløst for kr 4,02, som var den gjennomsnittlige volumveide sluttkursen for aksjene ved Oslo Børs i perioden 15. mai til 8. juni 2012. Tilbudet medførte ifølge søknaden at PSI ervervet 373 834 aksjer fra til sammen 1 389 aksjonærer.

PSI opplyser i søknaden at de har en rekke mindre aksjonærer som ikke responderte på tilbudet. Per 30. juni 2012 var 1 609 av de totalt registrerte 3 478 aksjonærene i selskapets aksjonærregister registrert med en beholdning av selskapets aksjer som ikke overstiger en verdi på 500 kroner.

Deretter er det søkt om tvangsinnløsning av aksjonærer med aksjeposter som ikke overstiger 500 kroner.

Per januar 2013 er det 1 513 aksjonærer som besitter en beholdning av selskapets aksjer som ikke overstiger en verdi på 500 kroner, av totalt 3 237 aksjonærer. Dette er beregnet ut fra en verdi på kr 4,02 per aksje, som tilsvarer tilbudssummen på det frivillige tilbudet, og vil altså omfatte alle med 124 eller færre aksjer. Disse 1 513 er fordelt med 606 aksjonærer i Euroclear og 907 aksjonærer i VPS. Disse småaksjonærene utgjør således 46,7 % av selskapets totale antall aksjonærer, og totalt besitter de (ifølge e-post datert 4. september 2012) 75 914 aksjer, noe som igjen tilsvarer omtrent 0,17 % av selskapets aksjer. Selskapet ønsker å tvangsinnløse alle aksjer eid av aksjonærer hvis totale behold­ning av selskapets aksjer ikke overstiger en verdi på 500 kroner.

Søker skriver at bakgrunnen for søknaden om tvangsinnløsning er at styret ønsker å redusere kostnadene som er forbundet med administrasjonen av selskapets aksjonærer. Selskapet skriver i søknaden at det har årlige aksjonærkostnader knyttet til de små aksjonærene på mellom 50 og 100 kroner per aksjonær. I tillegg kommer månedlige utgifter til Euroclear Sverige.

Selskapet opplyser i e-post datert 14. januar 2013 at følgende kostnader vil bli redusert ved en tvangsinnløsning:

  • Innkalling til ordinær generalforsamling, 20 kr x 1 513            30 260 kroner
  • Bankkostnader ved utbytte, 10 kr x 1 513                              15 130 kroner
  • VPS, 12 kr x 1 513                                                               18 156 kroner
  • Månedlige kostnader til Euroclear Sverige 8 000 kr x 12          96 000 kroner
  • Interne administrasjonskostnader 16 timer x 1 500                24 000 kroner

Totalt:                                                                                    183 546 kroner

Eventuelle utgifter til ekstraordinær generalforsamling påløper i tillegg med kr 20 per aksjonær, 20 kr x 1 513 =                                                                        30 260 kroner

Av tiltak for å redusere aksjonærkostnadene opplyser søker at PSI sender aksjonær­meldinger elektronisk til alle aksjonærer som har akseptert dette.

Søker fremhever videre i e-post datert 14. januar 2013 særlig at en tvangsinnløsning vil være til stor hjelp for aksjonærer som har sine aksjer registrert hos Euroclear i Sverige. Disse aksjonærene belastes av sin bank med et gebyr på 1 500 kroner for å selge aksjene, hvilket gjør at gebyret overstiger verdien på aksjene. Søker fremhever også at det har vist seg svært vanskelig å komme i kontakt med disse aksjonærene.

Det fremgår av selskapets årsregnskap for 2011 at selskapets omsetning i 2011 var på 535 223 000 kroner, samt at overskudd før avskrivninger var på 49 884 000 kroner.

Rettslig grunnlag

Etter allmennaksjeloven § 4-24 første ledd kan selskapet ”fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger fem hundre kroner.”

Det følger videre av § 4-24 andre ledd at ”(h)ar selskapet fremsatt tilbud etter første ledd uten at alle aksjer tilbudet omfatter, er blitt overtatt av selskapet, kan departementet gi selskapet tillatelse til tvungen overtakelse av resten av aksjene.”

I Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) pkt. 10.4.4 uttaler departementet at hjemmelen for tvangs­innløsning bare skal kunne benyttes ”i særlige tilfeller” og viser til utvalgets uttalelse i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning, om at ”selskapets kostnader i forbindelse med registrering i Verdipapirsentralen, utsending av årsoppgjør, innkalling til general­forsamlinger mv. langt [kan] overstige aksjeeierens økonomiske interesse i selskapet.” Videre står det at adgangen imidlertid må holdes innenfor snevre rammer ut fra de prinsipielle betenkeligheter det er ved en regel som åpner for at selskapet ved tvang kan overta små aksjeposter.

Videre uttales det at departementet ved sin behandling av saken må ”veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet. En tillatelse kan bare komme på tale hvor selskapets kostnader har et visst omfang fordi aksjene er spredt på mange og til dels svært små enheter.” Departementet skal også vurdere muligheten for misbruk ved at selskapets ønske om å overta aksjene er motivert ut fra andre grunner enn dem bestemmelsen tar sikte på.

Selskapet har også mulighet til å benytte seg av elektronisk korrespondanse med sine aksjeeiere for å redusere administrative kostnader. Etter allmennaksjeloven § 18-5 første ledd ”kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette”.

Selskapets beslutning om tvungen overtakelse kan først treffes etter at departementet eventuelt har gitt tillatelse (jf. § 4-24 (3)). Når det gjelder fastsettelsen av løsnings­summen, skal reglene § 4-25 andre, tredje og fjerde ledd gjelde tilsvarende (jf. § 4-24 fjerde ledd). Selskapet skal etter § 4-25 (3) gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Bestemmelsen gir videre anvisning på hvordan tilbudet skal gjøres kjent for aksjeeierne samt hvilken frist aksjeeierne har til å komme med eventuelle innsigelser. Aksjeeier som forholder seg passiv til et tilbud, anses å ha akseptert dette. Hvis ikke selskapet og aksjeeierne oppnår enighet om løsningssummen, skal løsningssummen fastsettes ved skjønn på selskapets kostnad. Ved eventuelt skjønn skal løsningssummen fastsettes til aksjenes virkelige verdi. Verdsettelsestidspunktet er den dagen selskapet traff beslutning om tvungen overtakelse i henhold til § 4-24 tredje ledd.

I NOU 1996:3 er det uttalt at blant de forhold departementet særlig må etterprøve, er at løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi. I merknaden til den aktuelle bestemmelsen står det at det er sentralt at aksjeeierne som blir innløst, får et vederlag som klart svarer til aksjenes verdi, slik at de ikke påføres noe økonomisk tap.

Nærmere kriterier for vurderingen av om tillatelse til tvungen innløsning skal gis
Med utgangspunkt i lovens forarbeider har departementet gjennomført en bedrifts­økonomisk analyse av hvilke kriterier som bør legges til grunn ved departementets vurdering av om det skal gis tillatelse til tvungen innløsning av små aksjeposter.

I tråd med lovens forarbeider vil det være et vilkår at kostnaden er knyttet til at aksjene er spredt på mange og til dels svært små aksjonærer. Generelt vil enhver relevant merkostnad komme i betraktning, dvs. kostnader der én ekstra aksjonær medfører økte kostnader, for eksempel kommunikasjonskostnader, gebyrer til kontofører og VPS, bankgebyrer og kostnader ved å avholde generalforsamling. Kostnadene ved å utarbeide årsregnskap vil være irrelevante, mens kostnadene med å trykke ekstra eksemplarer vil være en merkostnad som kan være relevant. Av praktiske hensyn mener departementet at det ikke bør tas hensyn til skatt. Selskapet bør også ha gjennomført rimelige tiltak for å minimere kostnadene.

I tillegg til dette vil også andre hensyn være relevante, for eksempel at det har blitt fremmet et åpenbart sjenerøst innløsningstilbud kombinert med at det har vist seg umulig å få kontakt med noen av aksjonærene, at det fortsatt vil være en god spredning av aksjene etter den tvungne innløsningen, og at den tilbudte løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

Departementets vurdering

Selskapets årlige sparte kostnader ved en eventuell tvangsinnløsning på 183 546 kroner utgjør etter departementets beregning omtrent 2,1 prosent av selskapets resultat før skatt i 2011. Departementet vil normalt legge til grunn at aksjonærkostnader over 100 000 kroner etter rimelige tiltak for kostnadsreduksjon tas i betraktning. Etter departementets syn har PSI gjennomført rimelige tiltak for å redusere kostnadene forbundet med antall aksjonærer.

Den årlige merkostnaden til selskapet for hver enkelt aksjonær er etter vår beregning på 121,30 kroner, dvs. 24,25 prosent av eierinteressen av en aksjepost på 500 kroner uten hensyn til skatteeffekten. Denne merkostnaden per aksjonær vil langt overstige aksjeeiernes økonomiske interesse dersom en kun tar hensyn til avkastningen og antatt markedsverdi av aksjen. For eksempel overstiger en slik kostnad den langsiktige gjennomsnittsavkastningen på aksjer på 8 prosent (etter skattehensyn), basert på generelle historiske observasjoner.

I e-post datert 15. januar 2013 er det vist til at selskapets største aksjonær eier 11,1 prosent av aksjene og at det er 50 aksjonærer som til sammen eier 86,6 prosent av aksjene. De 1 513 småaksjonærene besitter totalt 75 914 aksjer (ifølge e-post datert 4. september 2012) som igjen tilsvarer omtrent 0,17 prosent av selskapets aksjer. Gjennom et vedtak om tvangsinnløsning av aksjonærposter under 500 kroner vil PSI redusere antall aksjonærer i selskapet til 1 724, jf. tall fra januar 2013, tilsvarende en reduksjon på 46,7 prosent. Departementet vurderer at aksjepostene også etter en eventuell tvangsinnløsning vil være spredt på et tilstrekkelig antall aksjonærer til å ivareta selskapets muligheter for kapitaltilførsel og innrettelse for lettere omsettelighet av aksjene.

I søknaden er tvangsinnløsningskursen satt til 4,02 kroner per aksje, tilsvarende emisjonskursen som ble varslet samtidig. Departementet viser til at tilbudssummen ikke var lavere enn aksjenes fulle verdi på tidspunktet for tilbudet, altså mai 2012. Etter tilbudsdagen 11. mai 2012 har imidlertid aksjekursen økt. Netfonds kursoversikt viser at aksjekurs per 17. april 2013 er 5,50 kroner, altså en kursstigning på 36,8 prosent. Aksjekursen kan, i tillegg til en rekke øvrige faktorer, ha blitt påvirket av initiativet til eierskapsorganiseringen, og prisen vil dermed delvis kunne gjenspeile markedets vurdering av gevinsten ved å redusere antall aksjonærer.

En innløsnings­sum i dag som tilsvarer tilbudssummen per mai 2012, vil dermed ikke sikre at aksjonærene får et vederlag lik aksjenes virkelige verdi. Dette vil bare kunne sikres hvis innløsningssummen ikke er lavere enn aksjenes virkelige verdi på tidspunktet for beslutning om tvungen overtakelse.

Når det gjelder tidspunktet for verdifastsettelsen i forbindelse med innløsningen, er dette lovregulert i asal. § 4-25. Vi viser til omtalen av denne bestemmelsen under Rettslig grunnlag på side 4 i dette vedtaket. Departementet legger til grunn at selskapet følger allmennaksje­lovens regler (§ 4-25, andre, tredje og fjerde ledd) for fastsettelse av innløsningssummen. Verdifastsettelsestidspunktet er den dagen selskapet traff beslutning om tvungen overtakelse i tråd med § 4-24 tredje ledd.

Særlig tatt i betraktning at de andre vilkårene for tvangs­innløsning er oppfylt, har departementet kommet til at tillatelse til innløsning av småaksjonærer kan gis, forutsatt at aksjonærene som omfattes, får et vederlag lik aksjenes virkelige verdi.

Departementet kan heller ikke se at det foreligger et misbruksforhold. Ut fra en samlet vurdering av selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet, har departementet kommet til at vilkårene for å gi tillatelse til tvungen innløsning er oppfylt.

Vedtak

I henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 andre ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gir Nærings- og handelsdepartementet PSI Group ASA tillatelse til å tvangsinnløse de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning datert 11. mai 2012, dvs. de som inngikk i en aksje­beholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet.

Tillatelsen til tvangsinnløsning omfatter ikke aksjer eid av småaksjonærer som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har fått registrert erverv av så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet. Det forutsettes at selskapet treffer beslutning om tvungen overtakelse i henhold til tillatelsen, jf. allmennaksjeloven § 4-24 tredje ledd, innen seks måneder etter at dette brevet er mottatt.

Departementet ber om at selskapet inntar følgende tekst i sitt tilbud om løsningssum, jf. allmennaksjeloven § 4-25 tredje ledd:

”Nærings- og handelsdepartementet har bedt PSI Group ASA om å innta følgende tekst i dette brevet, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 24-27:
Nærings- og handelsdepartementet har i henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 andre ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gitt PSI Group ASA tillatelse til å tvangsinnløse de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning av 11. mai 2012, dvs. de som inngikk i en aksjebeholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet. Tillatelsen omfatter ikke aksjer eid av aksjeeiere som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har fått registrert erverv av så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet.

Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på at selskapets kostnader som følge av at aksjene er spredt på mange og små aksjeposter ikke står i rimelig forhold til aksjenes verdi for de aksjeeiere som omfattes av tillatelsen til tvangsinnløsning.

For PSI ASAs tilbud til aksjeeierne om løsningssum ved beslutning om tvungen overtakelse av små aksjeposter gjelder reglene i allmennaksjeloven § 4-25 andre, tredje og fjerde ledd. I vedtaket om tillatelse til tvangsinnløsning legger departementet vekt på at den tilbudte løsningssummen ikke skal være lavere enn aksjenes virkelige verdi.

De av selskapets aksjeeiere som blir berørt av vedtaket, kan påklage vedtaket etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltnings­loven). Klagefristen er tre uker. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt dette brevet er mottatt. For å være rettidig må klagen være fremsatt eller sendt senest den dagen fristen går ut. Eventuelle klager kan sendes til Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8014 Dep, 0030 Oslo. Ved klage kan det bes om at gjennomføringen av dette vedtaket utsettes til klagesaken er avgjort. Berørte aksjeeiere har også rett til dokumentinnsyn hos departementet etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19.”

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer alle vedtak på departementets nettside www.nhd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen fjorten dager.