Skaarer

Vi viser til klager datert 7. mai 2013 og 20. mai 2013 som er oversendt med brev fra Juster­vesenet 21. mai og 22. mai 2013. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle klagene. Vi viser også til brev til Nærings- og handelsdepartementet 7. mai 2013.

 

Klagene gjelder to forhold angående løyve E-157 og ett forhold angående løyvene E-171 og E-179. I og med at klagene delvis gjelder det samme, behandler vi dem samlet.

 

Justervesenets vedtok 26. april 2013 å avslå søknad om å utsette periodisk kontroll av løyve E-157. Vedtaket ble påklaget 7. mai 2013. I samme klage påklages også ileggelse av kontrollgebyr. Justervesenets vedtok 13. mai 2013 å avslå søknad om å utsette periodisk kontroll av løyve E-171 og E-179. Vedtaket ble påklaget 20. mai 2013. Justervesenet begrunner avslagene på utsatt periodisk kontroll med at taksametre kontrolleres én gang per kalenderår, og at kontrollen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av året, jf. reglene i forskrift om måling og målenheter § 5-2 andre ledd og taksameterforskriften § 4. Justervesenet begrunner ileggelse av kontrollgebyr med at det betales én gang per kalenderår, og at tidspunktet for betalingen avhenger av når på året kontrollen blir gjennomført.

 

I brev 21. og 22. mai 2013 fra Justervesenet til Nærings- og handelsdepartementet opprettholder Justervesenet sine vedtak og sender klagene til departementet for endelig avgjørelse.

 

Nærings- og fiskeridepartementet har kommet til at klagene ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtakene følger nedenfor.

 

Klagers beskrivelse av saksforholdene

Om avslag på søknad om utsatt periodisk kontroll E-157, E-171 og E-179

Klager skriver i klagene datert 7. mai 2013 og 20. mai 2013 at Justervesenets håndtering av sakene bekrefter hvilket arrogant og autoritært regime […][drosjeeiere] står overfor. Klager etterlyser bruk av alminnelig skjønn hos Justervesenet og at de ikke uhemmet bruker lover og forskrifter til å tvinge gjennom sin vilje.

 

Klager bestrider ikke lovhjemlene det er vist til, men skriver at det er anvendelsen han ikke aksepterer. Klager etterlyser at Justervesenet tar hensyn til drosjene og ikke bare tar hensyn til egen inntjening. Klager skriver at det er rimelig at begge parter blir hørt, og at man må stille spørsmålet om hvem som er til for hvem.

 

Klager skriver også at planleggingsbehovet ikke kan være større for Justervesenet enn for hans foretak som også skal svare for lønninger, skatter og driftskostnader.

 

Om ileggelse av gebyr for løyve E-157

Klager skriver i klagen 7. mai 2013 at han reagerer på at Justervesenet har fremskyndet kon­trollen med seks måneder. Klager skriver at denne tidligere kontrollen for klager som har seks drosjeløyver, medfører en kontinuerlig beslagleggelse av omkring 9 000 kroner. Klager skriver at Justervesenet påstår i saken at løyvehaver ikke blir belastet med økte kostnader og at dette viser at Justervesenet ikke har kompetanse om økonomiforvaltning i et lite foretak. Kapitalkostnaden som belastes hans foretak er en tilleggskostnad. Klager fremholder også at likviditetsbudsjettet ikke gir rom for å forskuttere Justervesenet med slike beløp i og med at disse pengene er ment å være likvide midler til å drifte foretaket og sørge for trygge og gode arbeidsplasser, og ikke stå på en konto med 0 % rente. Klager skriver at det ville vært noe fornuft i gebyrbelastningen hvis den ble utsatt til det har gått 12 måneder siden siste kontroll.

 

Justervesenets kommentarer til klagene

Om avslag på søknad om utsatt periodisk kontroll E-157, E-171 og E-179

Justervesenet skriver i vedtakene 21. og 22. mai 2013 at det følger av lov om målenheter, måling og normaltid at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene i loven etterleves. Det følger av forskrift om målenheter og måling og av taksameterforskriften at taksametre er underlagt kontroll under bruk, og at gyldighetsperioden for taksametre er ett år.

 

Når det gjelder gyldighetsperioden, skriver Justervesenet at den gjelder ett kalenderår slik at kontrollen foretas én gang per kalenderår, men at kontrollen kan foretas på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av året. Årsaken til at det ikke går 12 måneder mellom hver kontroll, anføres å være at Justervesenet har behov for å planlegge virksomheten for å oppnå effektivt tilsyn.

 

Om gebyret for løyve E-157

Det følger av forskrift om målenheter og måling § 6-2 at det skal betales gebyr for Juster­vesenets kontroll og godkjenning av måleredskaper. Kostnaden for kontroll av taksametre påligger løyvehaver og skal betales årlig. Tidspunktet for betaling av gebyr avhenger av når på året kontrollen blir utført. Tidspunktet for den årlige kontrollen avhenger av Justervesenets planlegging av reiser for å oppnå mest mulig effektiv tilsynsvirksomhet. Faktura sendes løyvehaver automatisk, og har en betalingsfrist på en måned. Juster­vesenet skriver at en eventuell omlegging av systemet slik at betalingsfristen er samme måned alle kalenderår, vil føre til store merkostnader da dette eventuelt vil kreve manuell endring for hver kontroll.

 

Justervesenet skriver videre at brukerne ikke vil ha merkostnader på grunn av ulikt betalings­tidspunkt, da det kun er tidspunktet på året for betaling av gebyr som endres, og ikke hvorvidt løyvehaver er betalingspliktig i det hele tatt. Justervesenet skriver at tidspunktet på året ikke har sammenheng med Justervesenets inntjening, og heller ikke vil medføre en tilleggskostnad for løyvehaver i denne saken. Justervesenet viser til at det er mulig å få betalings­utset­telse.

 

Rettslig grunnlag

Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid (måleloven) stiller krav til måleredskaper, målinger og måleresultater. I henhold til § 1 er lovens formål å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfreds­stillende nøyaktige ut fra formålet samt ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.

 

Justervesenet er den nasjonale, måletekniske myndigheten og skal føre nødvendig tilsyn med at loven etterleves. Utgangspunktet for Justervesenets tilsyn er måleloven kapittel 7, der § 20 sier at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av denne lov etterleves.

 

Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I § 5-2 (slik den lød i 2013) står det i andre ledd at godkjenninger gitt av Justervesenet er tidsbegrenset og at det fremgår av de instrumentspesifikke forskriftene hvor lang gyldighetsperiode godkjenningen har. I § 6-1 har departementet fastlagt at det for å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet skal betales gebyr til Justervesenet for behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at kravene i forskriften blir oppfylt. I samme bestemmelse tredje ledd har departementet fastsatt at det også skal betales gebyr dersom bruker unnlater å fremstille et måleredskap til pålagt kontroll på avtalt sted.

 

Forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre er fastsatt av Justervesenet. Forskriften stiller flere krav til taksametre, blant annet om konstruksjonskrav, funksjonskrav og maksimale tillatte målefeil. I § 4 står det at gyldighetsperioden for taksametre er ett år. I forskriftens § 37 står det at Justervesenet ved periodisk kontroll av taksametre kan bestemme at kontrollen skal foretas på et nærmere angitt sted i det området der taksameteret vanligvis brukes, eller i nærheten av Justervesenets lokaler. Videre har Justervesenet i samme bestemmelse andre ledd fastsatt at når det er bestemt kontrollsted, forfaller taksameteret til kontroll på det tidspunktet Juster­vesenet angir at kontroll skal finne sted. For at et taksameter skal forfalle til kontroll, må Justervesenet ha varslet om kontrollen minst to uker før kontrollen skal finne sted. I tredje ledd fremgår det videre at ”Dersom et taksameter ikke blir kontrollert av Justervesenet innen utløpet av kalenderåret, må bruker kontakte Justervesenet for å avtale tidspunkt for kontroll”.

 

I målenhetsforskriften § 6-1 har departementet fastsatt at det betales gebyr til Justervesenet for tilsyn og kontroll for å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet. I andre ledd står det at for kontroll- og tilsynsaktiviteter skal gebyrene belastes den som er ansvarlig for etterlevelse av kravene som kontrolleres. Videre står det at det skal betales gebyr uavhen­gig av resultatet av kontrollen. Størrelsen på de ulike gebyrene står i målenhets­forskriften
§ 6-2. For tiden er gebyret for taksametre på 3 070 kroner.

 

Gebyrene for hver enkelt måling som gjøres av Justervesenet beregnes ut fra anvendt tid på stedet og kostnadene for reisetid, for- og etterarbeid samt at eventuell overnatting i tilknytn­ing til kontrollen er innlemmet i gebyret eller timesatsen. I tillegg til selve kontrolloppgaven dekker gebyrene utvikling, oppdatering og administrasjon. Justervesenets gebyrstruktur og -nivå er for tiden under behandling i departementet.

 

Departementets vurdering

Departementet er enig med klager i at det årlige taksametertilsynet er lite fleksibelt og gir løyvehaver liten grad av forutberegnelighet for når på året kontrollen skal foretas. Det samme gjelder for gebyrbelastningen som kommer umiddelbart etter kontrollen. For løyve­havere med flere løyver vil både gebyret og et eventuelt rentetap ved korte kontrollintervaller kunne ut­gjøre en ikke ubetydelig kostnad for en liten bedrift. Som klager også beskriver, kan det by på vanskeligheter å dekke dette over et stramt budsjett. Vi er altså enig med klager i at dagens praktisering av innkrevingsreglene for gebyrer kan gi uheldige utslag.

 

Når det gjelder Justervesenets kommentar om at det er mulig å søke om betalingsutsettelse, vil vi bemerke at denne muligheten ikke fremstår som reell med mindre det informeres spesifikt om den i innkallingen til kontrollen. Det samme gjelder etter vår vurdering adgangen til å få utsatt kontroll på grunn av fast kjøring på det oppsatte tidspunkt. I innkallingen til klager står det at han kan ta kontakt dersom ”det oppstår en situasjon som hindrer deg i å komme til kon­trollen”. Vårt syn er at de spesifikke grunnene for eventuell utsatt kontroll må fremkomme klart av brevet. Det kan ikke forventes at løyvehaverne kjenner regelverket inngående.   

 

Departementet vil ta kontakt med Justervesenet for å få til en mer lempelig betalingsordning for kontrollgebyrene.

 

Når det gjelder reglene om hvor ofte kontrollene skal foregå, er vi enige i at de er uklare. Det står henvist til at godkjenningen er tidsbegrenset (måleforskriften § 5-2, slik den lød i 2013) og at gyldighetsperioden for godkjenning er ett år (taksmeterforskriften § 4). Det står ikke forklart at en gyldighetsperiode er det samme som ett kalenderår. Det fremstår dermed ikke klart at kontrollen kan gjøres når som helst i løpet av kalenderåret. Dette har Nærings- og fiskeridepartementet imidlertid endret (måleforskriften ny § 5-2), slik at dette fra 1.1.2014 skal fremstå tydelig for løyvehaverne.   

 

Imidlertid var det også i 2013 slik at når Justervesenet først hadde bestemt når og hvor taksameterkontrollen skulle foregå, forfalt taksameteret til kontroll på det angitte tidspunkt (jf. taksameterforskriften § 37). Vi mener derfor at Justervesenet hadde anledning til å fastsette tidspunktet for kontrollen i 2013 til mai selv om kontrollen i 2012 ble foretatt i november og intervallet dermed bare var om lag seks måneder. I den foreliggende saken gjør også likebehandlingshensyn at vi må opprettholde Juster­vesenets vedtak. For de over 8 000 taksameterkontrollene som ble gjort av Justervesenet i 2013, gjaldt at den årlige kontrollen ble foretatt én gang per kalenderår og at det ikke var noen sammenheng med når på året den forrige periodiske kontrollen ble gjennomført. Alle løyvehaverne ble også belastet med kontrollgebyret umiddelbart etter at kontrollen var utført. Felles for alle er at kontrollen gjelder for hele inneværende kalenderår.

 

Justervesenet skriver at bakgrunnen er at tilsynet skal være effektivt. Vi finner her grunn til å bemerke at lovens formål er at tilsynet skal gjennomføres slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, jf. måleloven § 1 som sier effektiv bruk av samfunnets ressurser. Å bruke samfunnets ressurser effektivt innebærer imidlertid at Justervesenet også må legge vekt på effektiv bruk av kundenes, i dette tilfellet løyvehavers, ressurser.  

 

Når det gjelder klagers kommentar til at Justervesenet må utvise fleksibilitet, ser vi det slik at etaten til enhver tid må bestrebe seg på god kundebehandling, hvilket først og fremst inne­bærer forut­beregnelig­het og likebehandling, men også fleksibilitet. Vi viser også til det Justervesenet skriver om at de vil vurdere endring av kontrolltidspunkt hvis løyvehaver søker.  Dette gir rom for skjønn og mulighet til å ta hensyn til løyvehaver. Som vi skriver ovenfor er det imidlertid viktig at det informeres ordentlig om denne muligheten i innkallingsbrevet. Selv om Juster­vesenet også skriver at det kreves gode grunner til å få endret tidspunktet, viser Justervesenets prosedyrer at det for biler som brukes til skolekjøring eller annen fast kjøring på kontroll­tidspunktet, er mulig å flytte kontrolltidspunktet dersom det er ledige timer å tilby.

 

Likebehandlingshensyn tilsier også at det vil være urimelig å åpne for at klagers innvendinger om hensynet til hans likviditetsbudsjett, skal føre til fritak fra gebyr, særlig tatt i betraktning at andre drosjeeiere blir pålagt å betale tilsvarende gebyr for den årlige kontrollen. Vi har derfor kommet til at klagen ikke kan føre frem på dette punktet.

 

Kommentar til brev til departementet datert 7. mai 2013

Klager ber i brevet datert 7. mai 2013 departementet om å se på forskriften og sørge for at den i større grad tar hensyn til drosjeeiernes interesser. Vi vil som nevnt ta kontakt med Justervesenet for å få til en smidigere betalingsordning.

 

Når det gjelder gebyr generelt (brevets punkt 2), finansieres kostnadene for Justervesenets lovregulerte virksomhet gjennom gebyrer. Den lovregulerte delen av Justervesenets virksom­het omfatter blant annet kontroll og tilsyn med måleredskaper. I tillegg til kontroll og god­kjenning av måleredskaper, belastes også søknadsbehandling, oppfølging av andre godkjen­ninger, oppfølging av kontrollsystem for elektrisitetsmålere og dokumentkontroll med gebyr.

 

Gebyrene som tas for Justervesenets godkjenninger og kontroller, skal finansiere både selve kontrolloppgaven og i tillegg utvikling, oppdatering og administrasjonen av den. Gebyrene for kontroller dekker altså også administrasjonskostnader og lokalleie. Denne lovregulerte delen av virksomheten i Justervesenet er organisert i Tilsynsavdelingen. Avdelingen omfatter fem regionkontorer hvorav ett er lokalisert sammen med hovedkontoret på Kjeller. De fem regionkontorene tar seg av hovedmengden av tilsyn og kontroll i sin region og dekker til sammen hele landet.

 

Vedtak

Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 fatter Nærings- og handelsdepartementet følgende vedtak:

 

Klagene tas ikke til følge. Justervesenets vedtak av 26. april og 13. mai 2013 opprettholdes.

 

Vedtakene er endelige og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

 

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak

Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.