A-67/2009 Endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Justis- og politidepartementet
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda
Utlendingsdirektoratet 

 

Dato
21.12.2009

Endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap


Dette rundskrivet gjelder forskrift om endringer i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap som trer i kraft 1. januar 2010. Vi ber om at Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet videresender rundskrivet til relevante underliggende virksomheter. Vedlagt ligger forskriftsteksten.

1.  Innledning
Lov 15. mai 2008 nr. 25 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her trer i kraft 1. januar 2010 og erstatter lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.

Som følge av at ny utlendingslov trer i kraft, er henvisningene til gjeldende utlendingslov i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) § 10-1 endret. Begrepsbruken i flere bestemmelser i statsborgerforskriften er endret i samsvar med begrepsbruken i ny utlendingslov.

Departementet har videre på bakgrunn av høringsbrev av 25. juni 2009 om endringer i statsborgerlov og statsborgerforskrift, gjort materielle endringer og tilføyelser i statsborgerforskriften §§ 8-2, 8-3, 8-4 og 15-1.

2. Nærmere om endring av begrepsbruken i de enkelte bestemmelsene

Endringene i § 3-1 første punktum, § 3-2 første ledd, § 3-3, § 8-1 tredje punktum, § 8-2 første ledd tredje punktum og § 8-3 første ledd første og annet punktum innebærer at begrepene ”oppholds- eller arbeidstillatelse/r” endres til ”oppholdstillatelse/r”.

Endringene i § 10-1 innebærer at henvisningene til bestemmelsene i utlendingsloven og utlendingsforskriften om innvilgelse av permanent oppholdstillatelse oppdateres.

3. Nærmere om materielle endringer i de enkelte bestemmelsene

3.1.  Endringer i § 8-2. Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell
Tilføyelsen av § 8-2 annet ledd innebærer at det innføres unntaksbestemmelser fra vilkårene for erverv av statsborgerskap ved søknad for husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet. Det vil si at denne gruppen vil kunne erverve norsk statsborgerskap på lempeligere vilkår. Endringen innebærer at det stilles de samme vilkårene for erverv av statsborgerskap for husstandsmedlemmer til beordret militært personell, som for husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon. Oppholdstid knyttet til beordringen i utlandet anses som oppholdstid i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd, bokstavene c, d og f. Søkeren trenger ikke å oppfylle vilkår om å være bosatt i riket, permanent oppholdstillatelse, eller om norskopplæring. Søkeren kan ikke være statsborger av oppholdslandet, og søkeren må videre være registrert i norsk folkeregister. Det gjøres videre unntak fra krav om oppholdstillatelse.

3.2. Endringer i § 8-3.  Kola-nordmenn
Statsborgerforskriften § 8-3 annet ledd gjelder for søkere som er gift med såkalte Kola-nordmenn. Endringene innebærer en presisering som gjør at det klarere framgår av bestemmelsens ordlyd at søkerens ektefelle (Kola-nordmannen) må innvilges norsk statsborgerskap for at søkeren skal kunne erverve statsborgerskap etter denne bestemmelsen. Det er ellers ikke gjort endringer i § 8-3 annet ledd. Søkeren anses som norskgift allerede ved ekteskapsinngåelse, selv om ektefellen først i senere tid har blitt norsk statsborger.  Ekteskapstid med Kola-nordmannen og oppholdstid i riket må til sammen utgjøre minst syv år. Søker som har vært gift, registrert partner eller samboer med en Kola-nordmann i 3 år eller mer før samtidig innreise, kan etter dette innvilges norsk statsborgerskap samtidig med ektefellen, dvs. etter to års opphold i Norge. Søkeren vil da ha oppfylt vilkåret om at samlet botid og ekteskapstid skal utgjøre minst syv år, jf. statsborgerloven § 12.

3.3. Ny § 8-4. Utlending som har hatt norsk pass
Tilføyelsen av § 8-4 innebærer at det gjøres unntak fra kravene om å fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse og oppholdstid med tillatelse, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e for søkere som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger. Bestemmelsen innebærer at det stilles krav om oppholdstid, men uten at det stilles krav om oppholdstillatelse i oppholdstiden. Videre må søkeren eller den som opptrer på vegne av søkeren ha vært i aktsom god tro om at søkeren var norsk statsborger og således berettiget til å inneha norsk pass. Det åpnes for at det kan gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap til gunst for søker dersom ”sterke grunner” foreligger. Dette innebærer en lavere terskel for å gjøre unntak enn det som følger av dispensasjonsbestemmelsen i statsborgerloven § 19 som krever at det skal foreligge ”særlig sterke grunner”.

3.4. § 15-1. Plikt til å betale gebyr
Tilføyelsen av siste punktum i § 15-1 innebærer at det gjøres unntak fra plikten til å betale gebyr for søkere som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger og omfattes av statsborgerforskriften § 8-4.


Med hilsen


Ahmad Ghanizadeh (e.f.)
fungerende ekspedisjonssjef
                                                                                                                     Mari Aam
                                                                                                                     rådgiver

 

Forskrift om endringer i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Fastsatt ved kongelig resolusjon dag + måned + år (fylles ut av departementet etter vedtakelsen med dato for behandlingen i statsråd), med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap § 2, § 7 og § 18. Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I
I forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal uttrykket ”oppholds - eller arbeidstillatelse” endres til ”oppholdstillatelse” og uttrykket ”oppholds- eller arbeidstillatelser” endres til ”oppholdstillatelser”:
§ 3-1 første punktum
§ 3-2 første ledd
§ 3-3
§ 8-1 tredje punktum
§ 8-2 første ledd tredje punktum
§ 8-3 første ledd første og annet punktum

§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2. Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell
For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.
For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

§ 8-3 annet ledd skal lyde:
For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.

§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4. Utlending som har hatt norsk pass
For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven §§ 11 til 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

§ 10-1 første og annen setning skal lyde:
Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-3. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.

§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1. Plikt til å betale gebyr
Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.


II
Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.