AB Bygg AS

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til klage fra Jan Even Kornberg på vegne av AB Bygg AS av 20. mai 2014. Innstilling i klagesaken er oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 27. mai samme år. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og de ulemper denne kan ha medført.

Klagen gjelder Foretaksregisterets vedtak av 28. april 2014 om å nekte registrering av aksjeselskap med foretaksnavnet ”AB Bygg AS”. Det ønskede navnet er etter Foretaksregisterets oppfatning i strid med forbudet mot villedende foretaksnavn i lov 21. juni 1985 nr.  79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven) § 2-3.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Foretaksregisteret mottok 24. april 2014 melding fra Jan Even Kornberg om registrering av et aksjeselskap med foretaksnavnet ”AB Bygg AS”. Meldingen ble nektet registrert da Foretaksregisteret vurderte det dit hen at det omsøkte foretaksnavnet ville være egnet til å villede, og derfor ville være i strid med foretaksnavneloven (ftnavnl.) § 2-3.

I tillegg ble det påpekt at revisors bekreftelse av stifterens redegjørelse om aksjeinnskudd i andre verdier enn penger manglet, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 2-6 annet ledd tredje punktum. Stiftelsesdokumentet tilfredsstilte derfor ikke kravene til dokumentasjon etter aksjeloven § 2-5.

Klager skriver i sin klage at det i dag er flere foretak registrert i Foretaksregisteret med betegnelsen ”AB” i tillegg til ”AS” i sine foretaksnavn. I tillegg fremholdes det at en opprettholdelse av nektingsvedtaket vil påføre klager store kostnader da selskapet allerede har igangsatt aktiviteter i den tro at navnet ville bli godkjent. I denne forbindelse er det vist til blant annet trykking av reklamemateriell, visittkort og konvolutter med det ønskede foretaksnavnet.

Når det gjelder de øvrige manglene ved meldingen som Foretaksregisteret har påpekt, anfører klager at revisors bekreftelse av stifterens redegjørelse om aksjeinnskudd i andre verdier enn penger var vedlagt både meldingen og klagen.

Foretaksregisteret fastholder i sin innstilling at foretaksnavn med betegnelsen ”AB” i tillegg til ”AS” er egnet til å villede. Registeret legger til grunn at foretaksnavn ikke er tillatt dersom det er av en slik karakter at det er egnet til å gi allmennheten uriktige oppfatninger om foretaket. Vurderingen må etter registerets oppfatning foretas skjønnsmessig for hvert enkelt foretaksnavn.

Som støtte for sitt standpunkt fremhever Foretaksregisteret at bruken av AB som foretaksbetegnelse er alminnelig kjent i Norge. I forlengelsen av dette, påpekes at det er blitt svært vanlig for utenlandske foretak å opprette en egen avdeling i Norge, og at opprettelsen av slike ofte innebærer bruk av forkortelsen AB. Denne utviklingen medfører etter Foretaksregisterets vurdering at en bruk av disse bokstavkombinasjonene sammen med en norsk foretaksbetegnelse vil være villedende. I dette legger registeret at en slik bruk vil kunne skape usikkerhet knyttet til foretakets tilhørighet, herunder om det reguleres av norsk, svensk eller finsk rett.

Som en følge av utviklingen endret registeret sin praksis vedrørende ftnavnl. § 2-3 i 2011. Det vises i den forbindelse til at de foretakene klager viser til som eksempler på foretak med AB i navnet, alle ble registrert før denne omleggingen av registerets praksis.

Når det gjelder øvrige mangler ved meldingen, viser Foretaksregisteret til at dersom aksjeinnskudd skal gjøres opp med annet enn penger, skal stifterne utarbeide en redegjørelse i henhold til aksjeloven § 2-6, som skal undertegnes av både stifterne og revisor. Foretaksregisteret skriver at bekreftelse fra revisor ikke var vedlagt verken meldingen eller klagen. Registeret fremholder at uavhengig av om foretaksnavnet kan godtas eller ikke, kan ikke meldingen registreres uten at alle de lovpålagte vedleggene er med. I lys av dette, fremholder registeret at det uavhengig av spørsmålet knyttet til foretaksnavnet må opprettes et nytt stiftelsesdokument hvor et punkt om selskapets dekning av utgifter til stiftelse er satt opp i samsvar med aksjeloven § 2-5.

Rettslig grunnlag
Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven (fregl.) § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos registerføreren, og kan derfor karakteriseres som en formalkontroll. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. fregl.§ 6-1. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. fregl. §§ 6-1 og 5-2.

Villedende foretaksnavn
For å kunne registreres i Foretaksregisteret må et foretaksnavn oppfylle en rekke krav. Disse er angitt i  ftnavnl. §§ 2-1 til 2 -5. Blant annet kan foretaksnavnet etter § 2-3 ikke være ”egnet til å villede”.

Hvorvidt et foretaksnavn er egnet til å villede, vil bero på en konkret vurdering av hvert enkelt foretaksnavn. I forbudet ligger det et krav om at navnet ikke må gi et uriktig inntrykk av foretaket og virksomheten. Dette kan gjelde både foretakets faktiske virksomhet og dets ansvarsform. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 50 (1984-1985 s. 66)) nevnes eksplisitt at navnet ikke må være ”egnet til å skape uklarhet med hensyn til heftelsesformat i foretaket”. Dette innebærer at ingen skal kunne bruke et foretaksnavn på en slik måte at det gir seg ut for å være noe annet enn det faktisk er. Nervik (Utvalgte emner fra firmaretten, 1999) fremholder i tilknytning til dette at forbudet gjelder spesielt med hensyn til bruk av foretaksbetegnelser som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Hovedhensynet bak reglene om utformning av foretaksnavn er at navnet skal gi et riktig inntrykk av foretaket og virksomheten. Bestemmelsene i lovens kapittel to må derfor ses i sammenheng. Ved tolkningen av hva som etter ftnavnl. § 2-3 vil være egnet til å villede, kan det derfor ses hen til loven § 2-2. Bestemmelsen oppstiller i 1. til 14. ledd en rekke krav til utformingen av foretaksnavn for ulike foretaksformer. Blant annet følger det av fjerde ledd at foretaksnavn for aksjeselskaper skal inneholde forkortelsen ”AS” eller ordet ”aksjeselskap”. Av bestemmelsens siste ledd følger et forbud mot bruk av flere foretaksbetegnelser enn den som angir foretakets egen ansvarsform. Forbudet må i utgangspunktet antas å ta sikte på å forby bruk av flere norske foretaksbetegnelser i samme foretaksnavn, nettopp fordi dette vil virke villedende.

Det fremgår imidlertid av forarbeidene at også utenlandske foretaksbetegnelser normalt vil virke villedende dersom de inntas i norske foretaksnavn. I Ot.prp. nr. 50 (1984-1985) heter det på side 64 at

"Fremmedspråklige betegnelser som "LTD", "S. A.", "AG", "AB" eller dette skrevet fullt ut, har som regel ikke vært tillatt. Bruk av slike betegnelser på norske aksjeselskap vil nemlig vanligvis virke villedende.”

Passusen er inntatt i behandlingen av rettstilstanden før ikrafttredelsen av ftnavnl. Kravet til at et aksjeselskaps foretaksnavn skulle inneholde en betegnelse av ”Selskabets Egenskab af Aktieselskap” fulgte allerede av lov av 17. mai 1890 nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura § 9 tredje ledd. Forarbeidsuttalelsen er en del av behandlingen av utformingen av bestemmelsen som videreførte den eldre bestemmelsen, nemlig ftnavnl. § 2-2 om påbudet om å innta betegnelsen ”AS” eller ”aksjeselskap” i foretaksnavnet.

Den ovenfor siterte uttalelsen er derfor relevant for tolkningen av ftnavnl. § 2-3 da den viser at utenlandske foretaksbetegnelser også tidligere ble ansett som villedende, selv om det i likhet med i dag også da gjaldt et krav om å innta en betegnelse av selskapsformen i foretaksnavnet. Uttalelsens relevans for tolkningen av dagens lovgivning støttes av at det i de samme forarbeidene fremgår på side 93 at loven § 2-3 var ment utformet slik at den skulle være i overensstemmelse med gjeldende rett.

Det er etter dette slik at et aksjeselskap kun kan registreres dersom forkortelsen ”AS” eller ordet ”aksjeselskap” er en del av foretaksnavnet. I tillegg vil en utenlandsk foretaksbetegnelse som utgangspunkt ikke være tillatt som en del av foretaksnavnet, til tross for at den norske betegnelsen også inngår.

Innskudd med annet enn penger
Aksjeloven § 2-6 fastsetter at dersom aksjeinnskudd skal gjøres opp med annet enn penger, skal stifterne utarbeide en redegjørelse som skal inneholde nærmere angitte opplysninger. Redegjørelsen skal vedlegges stiftelsesdokumentet og være undertegnet av stifterne og bekreftet av revisor jf. § 2-6 (2) og (3). Foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e nr. 1 fastsetter at både redegjørelsen og revisors bekreftelse skal legges ved meldingen til Foretaksregisteret.

Aksjeloven § 2-5 fastsetter at selskapet kan dekke utgifter ved stiftelsen i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. I stiftelsesdokumentet skal det angis hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet og navn og adresse på den som er tilgodesett, jf. § 2-2.

Departementets vurdering
For at et nytt aksjeselskap skal kunne registreres, må alle lovpålagte vilkår være oppfylt ved det som fremkommer av meldingen. I den foreliggende saken er det klaget over Foretaksregisterets nektingsvedtak både på bakgrunn av navnets utforming og de angivelige manglende bekreftelser fra revisor. Vi vil i det følgende redegjøre for våre vurderinger av begge anførslene.

Bruk av ”AB” i foretaksnavnet
Et foretak har i utgangspunktet stor frihet til å velge sitt foretaksnavn. Foretaksnavneloven     § 2-3 er etter departementets syn en av få begrensninger i retten til å velge foretaksnavn.

Hvorvidt foretaksnavnet ”AB Bygg AS” er egnet til å villede, beror på en konkret vurdering, hvor et viktig moment er i hvilken grad navnet kan skape tvil om foretakets organisasjonsform og geografisk tilhørighet.

At det omsøkte foretaksnavnet inneholder forkortelsen ”AS”, gir etter vår vurdering i utgangspunktet en indikasjon på at foretaket er et norsk aksjeselskap. Synspunktet støttes av at det etter ftnavnl. § 2-2 siste ledd kun er norske aksjeselskaper som lovlig kan registreres med denne forkortelsen.

Etter departementets vurdering følger imidlertid det motsatte synspunktet av foretaksnavnelovens forarbeider. Som det er vist til under punktet ”Rettslig grunnlag”, var det allerede før foretaksnavnelovens ikrafttredelse en praksis som innebar at foretaksnavn med utenlandske betegnelser ble nektet registrert med henvisning til at disse normalt vil virke villedende. At betegnelsen ”AB” eksplisitt er nevnt som eksempel på en slik villedende betegnelse, taler etter vår vurdering sterkt for at foretaksnavnet ”AB Bygg AS” er i strid med forbudet mot villedende foretaksnavn.

Dette støttes etter vår vurdering av den utvikling som har funnet sted i nyere tid. Det er i dag langt mer vanlig enn tidligere at utenlandske, herunder svenske og finske, foretak oppretter filialer i Norge. Disse registreres normalt som norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), og har per i dag få krav til utformingen av sitt foretaksnavn. Som følge av dette, er det vanlig at slike registreres med det samme foretaksnavnet som benyttes i hjemlandet. Omfanget illustreres av Foretaksregisterets opplysninger som viser at av 3200 NUFer der forkortelsen ”AB” eller uttrykket ”aktiebolag” er benyttet, er kun 13 registrert som hjemmehørende andre steder enn i Sverige eller Finland. Den omfattende bruken av ”AB” i svenske foretaksnavn registrert i Norge viser at det er både vanlig og naturlig for NUFer å registrere seg på en måte som tydelig viser hvor selskapet er hjemmehørende. De hensyn som begrunnet at bruk av betegnelser som ”AB” var villedende før lovens ikrafttredelse i 1988, gjør seg etter vår vurdering desto mer gjeldende i dagens globaliserte samfunn.  Etter vår vurdering, kan en bruk av forkortelsen ”AB” derfor hentyde til at foretaket er en norskregistrert avdeling av et svensk eller finsk aksjeselskap (aktiebolag).

At betegnelsen ”AS” står til slutt i foretaksnavnet kan etter departementets vurdering ikke tillegges betydning. Departementet viser til at selskapsangivelsen kan stå foran eller bak hovedstammen i foretaksnavnet. Det avgjørende i denne forbindelse må etter departementets syn være om foretaksnavnet er egnet til å så tvil om selskapets ansvarsforhold og organisasjonsform, herunder også hvor selskapet er hjemmehørende.

Klager har vist til at Foretaksregisteret tidligere har godkjent flere foretak med lignende foretaksnavn. Ifølge Foretaksregisterets opplysninger har 5 lignende foretaksnavn blitt godkjent etter 2011. I samme periode har også 14 foretak blitt nektet registrering på samme grunnlag som klager. Dette kan etterlate en uklarhet som i tilfelle er beklagelig, og vi kan se at registerets nektingsvedtak i nærværende sak oppleves som vanskelig å forstå når registerets praksis ikke synes konsistent.

Til dette vil departementet bemerke at den omleggingen av praksis som Foretaksregisteret foretok i 2011, innebærer at anvendelsen av ftnavnl. § 2-3 nå er i tråd med både rettstilstanden før lovens ikrafttredelse og med den hensikten som kommer til uttrykk i lovens forarbeider. Vi viser i denne forbindelse til det som er skrevet under ”Rettslig grunnlag”. I lys av dette kan hensynet til likebehandling ikke tillegges avgjørende vekt. Det viktigste må etter departementets syn være å sørge for en riktig og konsistent praksis når det gjelder håndheving av ftnavnl. § 2-3.

Etter det som er skrevet over, er departementet kommet til at foretaksnavnet ”AB Bygg AS” er egnet til å villede etter ftnavnl. § 2-3. Foretaket kan av den grunn ikke registreres, jf. samme lov § 2-7.

Krav til meldingen etter aksjeloven §§ 2-5 og 2-6
På bakgrunn av at foretaksnavnet ”AB Bygg AS” anses som egnet til å villede etter ftnavnl. § 2-3 kan ikke selskapet registreres. Departementet vil likevel for ordens skyld også vurdere om hvorvidt kravene til meldingen etter aksjeloven §§ 2-5 og 2-6 er oppfylt.

Aksjeloven stiller krav om tre separate bekreftelser fra revisor ved stiftelse av et selskap hvor aksjeinnskuddet gjøres opp i annet enn penger; bekreftelse av stifternes redegjørelse og er­klæring om at aksjeinnskuddet minst tilsvarer det avtalte vederlaget, jf. § 2-6, erklæring om at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser, jf. § 2-8, og bekreftelse av at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene, jf. § 2-18. Alle tre stiller krav til revisors positive bekreftelse. Det betyr at stilltiende samtykke ikke er tilstrekkelig. Ved kontroll av lovpålagte særattestasjoner kan altså ikke Foretaksregisteret tolke inn bekreftelser som ikke kommer uttrykkelig frem.

I denne saken har revisor anerkjent eksistensen av stifternes bekreftelse, men ikke bekreftet at hun har kontrollert innholdet og går god for at stifternes konklusjon medfører riktighet. Foretaksregisterets kontroll er en formalkontroll, og dersom registeret skal kunne kontrollere om de nødvendige bekreftelser er til stede, må de fremgå av de innsendte dokumentene.

Departementet gjør oppmerksom på at Den norske Revisorforening har faste maler for slike bekreftelser, som det ikke er pålagt å bruke, men som likevel viser at slike bekreftelser i dag er en fast og etablert standard.

Etter aksjeloven § 2-5 er det i tillegg krav til at dersom selskapet skal dekke utgifter ved stift­elsen, må stiftelsesdokumentet angi hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet og navn og adresse på den som er tilgodesett. Departementet er enig med Foretaksregisteret i at posten ”honorar til stiftelse” som er oppgitt i stiftelsesdokumentet, ikke oppfyller lovens minstekrav til dokumentasjon etter § 2-5.

Departementet er etter dette kommet til at verken revisors erklæring eller selve stiftelses­dokumentet oppfyller kravene etter aksjeloven §§ 2-5 og 2-6.

Avsluttende merknader
Departementet vil bemerke at det er bare ved selve registreringen i Foretaksregisteret at selskapet ikke kan anvende bokstavkombinasjonen ”AB”. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at et næringsdrivende foretak i henhold til foretaksnavneloven § 1-1 (3) også kan bruke annet kjennetegn for sin virksomhet, såkalt sekundært kjennetegn. Det er i dag vanlig at foretak bruker en annen (gjerne forkortet) versjon av firmaet i reklame, på forretningsskilter og lignende. Det vanlige er at det sekundære kjennetegnet er et element i firmaet eller en forkortelse av dette. Klagers allerede opprettede nettside, samt opptrykkede reklamemateriell og brevpapir kan derfor fortsatt benyttes. Etter foretaksnavneloven § 1-1 andre ledd, må imidlertid foretakets registrerte primærnavn brukes i underskrift, i rettergang og overfor offentlig myndighet.

Vedtak
I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets nektingsvedtak av 28. april 2014 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.