Norsk samarbeid med Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert juni 2010

Del I Faktadel

 

Etablert:

1964

Hovedkvarter:

Abidjan, Elfenbenskysten (midlertidig flyttet til Tunis, Tunisia)

President:

Donald Kaberuka (Rwanda), tiltrådt 2005

Antall medlemsland:

77 land, hvorav 53 regionale (dvs. samtlige afrikanske land), 24 ikke-regionale medlemmer

Største aksjonærer:

Nigeria, USA og Japan

Utlån, gaver m.m. godkjent i 2009 (AfDB):

ca. 52,5 milliarder kroner

Utlån, gaver m.m. godkjent i 2009 (AfDF):

ca. 19,0 milliarder kroner

Norsk andel av aksjekapitalen:

1,16 %

Norges andel av siste AfDF-påfylling:

4,4 % av fondskapitalen

Styre AfDB:

20 medlemmer, hvorav 13 regionale representanter og 7 ikke-regionale representanter. Styret møtes ved behov, normalt en gang i uken. Stemmefordelingen mellom regionale og ikke-regionale styremedlemmer er 60/40, og det kreves normalt 2/3 flertall for styregodkjennelse.

Norsk styredeltagelse:

I valggruppe med de øvrige nordiske land (med unntak av Island, som ikke er medlem) og India

Norsk guvernør:

Statssekretær Ingrid Fiskaa

Norske ansatte:

Pr. 31.12.2009, 2

Internettside:

www.afdb.org

 

Mandat og virkeområder

Afrikabanken har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Afrikabankgruppen gir lån og faglig bistand på gavevilkår til berettigede regionale medlemsland fra følgende to institusjoner:

AfDB finansierer sine utlån ved låneopptak i internasjonale kapitalmarkeder, på grunnlag av en aksjekapital. Aksjekapitalen, som medlemslandene har bidratt til, gjør at AfDB kan låne kapital på gunstige vilkår. AfDB låner ut på tilnærmet de samme vilkår som den låner inn på. Disse er langt bedre enn det afrikanske land selv kunne oppnådd på kapitalmarkedet.

AfDF (Det afrikanske utviklingsfondet) ble opprettet av Den afrikanske utviklingsbanken i 1972, er Afrikabankens utlånsordning for de fattigste landene i regionen. Fondet finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra giverland, men også gjennom tilbakebetalinger av gamle lån. Bidrag til fondet blir gitt gjennom påfyllingsforhandlinger, vanligvis hvert tredje år. Det afrikanske utviklingsfondets utlånsvilkår tilsvarer IDA-vilkårene. Lånene er rentefrie og har avdragsfritak de første 10 årene, med opptil 40 års nedbetalingstid. 

 

Viktige prioriteringer

 AfDB har som målsetting å 

  • Bidra til inkluderende vekst og sosial utvikling i Afrika gjennom støtte til godt styresett og privat sektor utvikling, infrastruktur, høyere utdanning og yrkesopplæring. 
  • Styrke innsatsen i sårbare stater og arbeide for økt regional integrasjon. 
  • Konsolidere den institusjonelle reformen med økt delegering til landkontorene og mer effektiv drift. 

 

Del 2 Vurderinger

Norsk politikk overfor AfDB

Norge ønsker å bidra til å gjøre AfDB til den sentrale utviklingsaktøren i Afrika. Norge bidro til at Afrikafondet satte av betydelige midler til å fremme regional integrasjon og til økt satsning på sårbare stater. Norge arbeider aktivt for at AfDB skal integrere likestilling, miljø og klima i sine operasjoner. Gjennom AfDB støtter Norge et skogprosjekt i Kongodeltaet der ti land arbeider for å bevare regnskogen, som er verdens nest største. 

Norge har støttet reformarbeidet der fokus har vært desentralisering, resultatstyring og omlegging av prosedyrer og rutiner for å få en mer effektiv og en bedre forvaltning. Norge har videre lagt vekt på arbeidet med godt styresett og antikorrupsjon. Andre viktige satsningsområder har vært likestilling, entreprenørskap, ren ernergi og klimatilpassing. Norge understreker videre bankens rolle som samtaleparter og rådgiver overfor de regionale medlemslandene. 

 

Organisasjonseffektivitet 

AfDBs organisasjonseffektivtet vurderes å være relativt god. Bankens ledelse fungerer bra, selv om det finnes enkelte interne motsetninger i AfDBs styre. Når det gjelder å følge opp interne planer viser det seg at banken har problemer med tempo i implementeringen. Det er betydelige avvik mellom volumet på godkjente og utbetalte lån. Dette indikerer at kapasiteten og bemanningen i banken ikke er tilfredsstillende. Banken har de senere årene opprettet en rekke regionale kontorer. Disse har hittil ikke fått delegert nok myndighet og ansvar. Banken er i ferd med å styrke sitt arbeid med anti-korrupsjon og intern kontroll. Banken har også styrket sitt arbeid innen resultatstyring. 

 

Organisasjonens relevans for resultater på landnivå

AfDB har de senere årene bedret sitt omdømme og har gjennom å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet oppnådd høy grad av måloppnåelse. I 2009 var måloppnåelsen i snitt på 80 prosent på prosjektnivå. I desember 2009 hadde banken 25 regionale kontorer. Den lokale tilstedeværelsen bidrar til tettere oppfølging av bankens prosjekter på landnivå. 

 

Utviklingstrender 

AfDB har gjennomgått en positiv utvikling de senere årene, og denne utviklingen fortsetter. I første rekke har dette sammenheng med at banken satser på de områder hvor den har sine komparative fordeler. Veksten i utlån viser også at bankens mål om å bli Afrikas viktigste utviklingsinstitusjon er i ferd med å bli realisert. Arbeidet med å bli mer resultatrettet har også positiv effekt. Avviket mellom tildelte lån og faktiske utbetalinger viser at banken ennå sliter med kapasitetsproblemer. Det å få en tilstrekkelig bemanning er for tiden AfDBs største utfordring.