Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2020

«Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen» er en årlig rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe som beskriver hovedtrekk ved utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen.

Rapporten viser at det har vært en sterk vekst i antall mottakere av alderspensjon siden pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, men at den årlige veksten har avtatt over tid. Fra 2015 til 2019 har den årlige veksten blitt redusert fra nær 4 prosent til vel 2 prosent. Mange benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år i de første årene etter pensjonsreformen, men veksten har avtatt kraftig de seneste årene. 2019 var det første året siden pensjonsreformen med en nedgang i antall mottakere av alderspensjon under 67 år. Andelen arbeidstakere i privat sektor som omfattes av innskuddsordninger stiger jevnt og var 94 prosent i 2019. Til tross for at innskuddsordningene nå har klart flest aktive medlemmer, domineres både forsikringsforpliktelsene og utbetalingene fortsatt av ytelsesordningene og særlig fripolisene.

Folketrygdens utgifter til alderspensjon utgjorde 224 milliarder kroner i 2019. Utgiftene har økt betydelig i de senere årene, men veksten i utgiftene har avtatt. Veksten i utgiftene skyldes i hovedsak at det har blitt flere mottakere av alderspensjon. Siden pensjonsreformen har utgiftene til alderspensjon økt som følge av at flere har tatt ut pensjon tidlig, mens endret indeksering og levealdersjustering av pensjonene har trukket i retning av lavere utgifter. I 2019 var disse effektene omtrent like store, og pensjonsreformen ga dermed tilnærmet uendret utgifter for 2019 sammenlignet med en situasjon uten pensjonsreform. Utsiktene framover er således at pensjonsreformen fra nå vil ha innsparende effekt.

Ett av hovedmålene med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i arbeid. Rapporten viser at pensjonsreformen har gitt økt yrkesaktivitet, og særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. Fra 2018 til 2019 har veksten i yrkesaktivitet fortsatt på de fleste alderstrinnene over 60 år. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid har økt for aldersgruppene 62–66 år, 67–69 år og 70–74 år i perioden 2016 til 2019. Økningen har vært sterkest for aldersgruppen 67–69 år, der gjennomsnittlig avtalt arbeidstid er mer enn 1 time høyere i 2019 enn i 2016.

For personer over 62 år har realveksten i inntekt etter skatt vært 14 prosent eller mer de siste ti årene, og veksten har vært klart sterkere blant den eldre enn den yngre delen av befolkningen. Økningen i kjøpekraft har vært sterk både blant de med høy og lav inntekt, og særlig for de som kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig for ti år siden. Selv om realveksten i inntekt i perioden 2008–2018 samlet sett har vært høy, har den årlige veksten vært avtagende siden 2010 og den årlige realveksten var negativ i 2016. Realveksten var imidlertid igjen positiv i 2017, for så være om lag lik null i 2018.

Rapporten