Høring - Implementering av artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 19.11.2007

Vår ref.: 200606459-/MGS

Implementering av artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF - høring

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette utkast til forskrift som implementerer direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar på høring. Vi viser også til Justisdepartementets høringsbrev 14. desember 2006 om implementering av ovennevnte direktiv. 

Høringsfristen er mandag 19. november 2007. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om høringsbrevet bør forelegges underliggende etater eller organisasjoner som ikke står på høringslisten. 

Høringsuttalelsene sendes til:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8019 Dep, 0030 OSLO.

Det bes videre om at høringsinstansene også sender uttalelsen per e-post til følgende adresse: postmottak@aid.dep.no.

 Med hilsen

Gundla Kvam (e.f.)                                                                                             ekspedisjonssjef

                                                                         

 Harald André Ryen   avdelingsdirektør                                                                                                                                                                                                                                               

                                                                                     

1.   Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår med dette regler for å sikre arbeidstakernes rett til innflytelse i selskaper som oppstår som følge av grensekryssende fusjoner. Reglene som foreslås har sitt utspring i artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Det er store likhetstrekk mellom dette direktivets bestemmelser om arbeidstakernes rett til innflytelse ved grensekryssende fusjoner, og direktivene om henholdsvis europeiske selskaper (direktiv 2001/86/EF) og europeiske samvirkeforetak (direktiv 2003/72/EF). 

De foreslåtte reglene skal sørge for at arbeidstakernes rettigheter med hensyn til informasjon, drøfting og representasjon blir ivaretatt ved en grensekryssende fusjon. Det skal i den forbindelse opprettes et forhandlingsutvalg bestående av representanter for arbeidstakerne som skal ha som oppgave å forhandle med selskapet om videreføringen av arbeidstakernes rett til representasjon i selskapets styrende organer. Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting i viktige spørsmål som berører dem i forbindelse med driften av selskapet.

Forslagene vil innebære kostnader for det overtakende selskapet i forbindelse med gjennomføringen av arbeidstakernes rettigheter. Videre vil forslaget kunne medføre økt saksmengde i Bedriftsdemokratinemnda og for de alminnelige domstoler. Det er imidlertid usikkert hva dette vil innebære i forhold til merarbeid og utgifter, både for virksomhetene og det offentlige, ettersom det vil avhenge av omfanget av denne typen fusjoner.

2.   Nærmere om direktivet

2.1. Kort om direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar

EUs tiende selskapsdirektiv, direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar, ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union 26. oktober 2005. Direktivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77. EØS-komiteen traff 22. september 2006 beslutning (nr. 127/2006) om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Direktivet tilrettelegger for fusjoner mellom selskaper med begrenset ansvar når minst to av selskapene hører inn under lovgivningen i ulike EU/EØS-stater. Direktivet angir en prosedyre som skal gjelde for slike grensekryssende fusjoner, regler om ikrafttredelse og rettsvirkninger av fusjonen, samt om arbeidstakernes rett til innflytelse. Det er Justisdepartementet som i utgangspunktet har ansvaret for implementeringen av direktivet. Justisdepartementet har i den forbindelse fremmet forslag om endringer i allmennaksjeloven, aksjeloven og enkelte andre lover. Vi viser til Justisdepartementets høringsbrev 14. desember 2006 og Ot.prp. nr. 78 (2007-2008) Om lov om endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og enkelte andre lover (fusjon og fisjon over landegrensene) hvor det gis en nærmere redegjørelse for den selskapsrettslige delen av direktivet.

Direktivet inneholder også bestemmelser vedrørende arbeidstakernes rett til innflytelse i selskapet som oppstår ved fusjonen over landegrensen, jf. artikkel 16. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for å implementere denne bestemmelsen. Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har kommet frem til at det er mest hensiktsmessig å regulere den selskapsrettslige og arbeidsrettslige delen av direktivet i to separate regelsett.

Implementeringsfristen for direktivet er 15. desember 2007.

2.2. Særlig om artikkel 16 – ansattes medbestemmelse

Utgangspunktet etter artikkel 16 i direktivet er at det fusjonerte selskapet skal være underlagt registreringslandets bestemmelser om ansattes rett til representasjon i selskapets styrende organer. Fra dette utgangspunktet gjøres det imidlertid unntak dersom minst ett av de fusjonerende selskapene de siste seks månedene før offentliggjøringen av fusjonsplanen hadde mer enn 500 ansatte og selskapet er omfattet av representasjonsordninger som nevnt i direktiv 2001/86/EF (SE-direktivet) artikkel 2 bokstav k. Videre gjelder utgangspunktet etter artikkel 16(1) ikke dersom registreringslandets regler ikke gir de ansatte minst like gode representasjonsrettigheter som de allerede hadde i selskapene som fusjonerer, eller dersom ansatte i andre land enn registreringslandet ikke får de samme representasjonsrettighetene som de som er ansatt i registreringslandet.

I disse tilfellene skal det etableres et særlig forhandlingsutvalg som skal forhandle med styrene i de fusjonerende selskapene om en avtale vedrørende de ansattes medbestemmelse. Dersom slik avtale ikke nås innen seks måneder, eller tolv måneder dersom partene blir enige om å forlenge fristen, får standardbestemmelsene om ansatterepresentasjon fastsatt i nasjonal lovgivning i medhold av direktiv 2001/86/EF anvendelse. Det åpnes også for at selskapene kan beslutte å benytte standardbestemmelsene direkte.  

2.3. Implementering i forskrift

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å implementere artikkel 16 i en egen forskrift fremfor i lov. Dette anses for å være det mest hensiktsmessige ettersom reglene knyttet til arbeidstakernes innflytelse er meget detaljerte. En tilsvarende løsning med implementering i forskrift er dessuten valgt ved implementeringen av bestemmelsene om arbeidstakerinnflytelse i henholdsvis direktiv 2001/86/EF (SE-direktivet) og direktiv 2003/72/EF (SCE-direktivet).  

Artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF henviser i stor utstrekning til ulike bestemmelser i SE-direktivet. Departementet har vurdert om artikkel 16 skulle implementeres ved å henvise til de relevante bestemmelsene i SE-direktivet, men har kommet til at det vil være mer brukervennlig og oversiktlig å implementere artikkel 16, samt de relevante bestemmelsene i SE-direktivet i en egen forskrift.  

2.4. ”Før-etter”- prinsippet

Utgangspunktet etter artikkel 16(1) i direktivet er som det fremgår ovenfor at det er reglene om arbeidstakernes innflytelse i den medlemsstaten hvor det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor som kommer til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke dersom dette medfører en reduksjon av rettighetene. Bestemmelsen gir anvisning på en metode som skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller de selskaper de kom fra, videreføres i det fusjonerte selskapet. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke skal reduseres som følge av fusjonen. Dette prinsippet om videreføring av rettighetene er også kalt for ”før-etter”-prinsippet.  

Prinsippet kommer blant annet til uttrykk i direktivets bestemmelser om forhandling om inngåelse av avtale om arbeidstakernes innflytelse. Hovedregelen er at den beste ordningen for representasjon som alle eller en del av arbeidstakerne var omfattet av før fusjonen skal videreføres i det fusjonerte selskapet. Unntak fra dette utgangspunktet kan imidlertid gjøres dersom et særlig krav til flertall er oppfylt. Prinsippet gjelder tilsvarende i standardbestemmelsene som kommer til anvendelse når partene ikke bruker muligheten til å inngå avtale om arbeidstakernes medbestemmelse.  

2.5. Primære/sekundære bestemmelser

I SE-direktivet skilles det mellom såkalte primære og sekundære bestemmelser (principal og accessory provisions). Ettersom artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF som nevnt henviser til en rekke av bestemmelsene i SE-direktivet, innebærer det at skillet mellom primære og sekundære bestemmelser også vil gjøre seg gjeldende ved implementeringen av artikkel 16. 

Dette skillet er av betydning for forståelsen av bestemmelsene som følger av artikkel 16 ettersom det ved å kategorisere de ulike bestemmelsene kan fastslås hvilket lands rett som kommer til anvendelse i det enkelte tilfellet. Visse av forskriftens bestemmelser (de primære bestemmelsene) vil derfor gjelde for hele det fusjonerte selskapet (det vil si alle de land hvor det fusjonerte selskapets enheter er lokalisert), mens andre bestemmelser kun gjelder i Norge (de sekundære bestemmelsene). Hvilke av den norske forskriftens bestemmelser som i det konkrete tilfellet kommer til anvendelse avhenger av om det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge. Direktivet inneholder i stor grad positiv regulering av arbeidstakernes innflytelse i det fusjonerte selskapet. Disse bestemmelsene er forutsatt å skulle bli implementert likt i alle land. Direktivet legger imidlertid også opp til at det enkelte land kan eller skal fastsette egne bestemmelser om visse nærmere angitte forhold. Disse reglene vil da kun gjelde i dette landet.  

De primære bestemmelsene retter seg mot det fusjonerte selskapet som sådan og vil ha betydning også for dets datterselskaper og filialer i andre land. Det er registreringslandets primære bestemmelser som kommer til anvendelse på det fusjonerte selskapet. Den nasjonale rett i de fusjonerende selskapene vil imidlertid også i en viss utstrekning komme til anvendelse. 

Det fremgår av merknadene til den enkelte paragraf i forskriftsforslaget om bestemmelsen er primær eller sekundær. 

3. Gjeldende rett  

3.1.   Norsk rett - arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer

Etter norsk rett har arbeidstakerne i aksje- og allmennaksjeselskaper rett til å være representert i selskapets styre eller bedriftsforsamling. Retten til og graden av representasjon bestemmes av hvor mange ansatte det er i selskapet. Hvem som anses for å være ansatt i selskapet følger av forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskaper og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften) § 1 bokstav a). Det er lagt til grunn at arbeidstakere som har fysisk arbeidssted utenfor Norge også anses for å være ansatt i selskapet og at de dermed skal tas med ved beregningen av antall ansatte.  

I selskaper med mer enn 30 ansatte har de ansatte krav på ett styremedlem og en observatør, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-4(1). Dersom det er over 50 ansatte, følger det av allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-4(2) at de ansatte kan kreve å være representert med inntil en tredel, men minimum med to representanter i styret. De ansatte må selv fremsette krav om representasjon overfor selskapet.  

Når et selskap har mer enn 200 ansatte skal det i utgangspunktet opprettes en bedriftsforsamling hvor de ansatte skal velge en tredel av medlemmene, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-35(1). Slik representasjon er ikke avhengig at de ansatte har fremsatt noe krav, men skal skje automatisk. I disse tilfellene er det bedriftsforsamlingen som velger styre, men en tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer (sammenfallende med andelen ansatterepresentanter i bedriftsforsamlingen) kan kreve at de ansatte skal ha en tredel, men minst to, av representantene i styret. I henhold til allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-35(2) kan det inngås avtale mellom selskapet og de ansatte om at det ikke skal opprettes bedriftsforsamling. De ansatte skal da isteden ha utvidet styrerepresentasjon med enten ett ekstra styremedlem eller to observatører i tillegg til den representasjonen man kan kreve i selskaper med mer enn 50 ansatte, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-4(3). 

I konsernforhold kan det søkes Bedriftsdemokratinemnda om innføring av såkalt konsernordning, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-5(1). Dette innebærer at de ansatte i datterselskapene, i tillegg til eventuell representasjon i eget selskaps styre, får stemmerett og er valgbare til morselskapets styre. Konsernordninger kan også omfatte de ansatte i utenlandske datterselskaper.  

3.2 Gjeldende rett i de øvrige nordiske land 

3.2.1. Sverige

Arbeidstakerne har rett til styrerepresentasjon i selskaper av en viss størrelse. Hvor mange styrerepresentanter de har krav på beror på hvor mange ansatte det er i selskapet. Svensk rett har i tillegg et system med såkalte medbestemmelsesavtaler. Disse er en form for kollektivavtaler, og går ut på at arbeidstakerne gis en rett til medbestemmelse i spørsmål knyttet til inngåelse og opphør av ansettelsesavtaler, ledelse og fordeling av arbeidet, samt virksomhetens øvrige drift. Det nærmere innholdet i en slik avtale fastsettes av partene selv.  Når det gjelder retten til informasjon, har arbeidsgiver i henhold til svensk lov plikt til å holde arbeidstakerorganisasjonene løpende orientert om virksomhetens produksjonsmessige og økonomiske utvikling, og retningslinjene for virksomhetens personalpolitikk. 

3.2.2. Danmark

Etter dansk rett har arbeidstakerne rett til styrerepresentasjon dersom det i løpet av en treårsperiode har vært minst 35 ansatte i selskapet. Ved beregningen av antall ansatte regner man ikke med personer som har permanent arbeidsplass utenfor landegrensene. Arbeidstakerne har rett til å velge et antall styremedlemmer som tilsvarer halvparten av styremedlemmene som er valgt av generalforsamlingen, det vil si en tredjedel av styrets medlemmer. Uansett kan de ansatte velge minst to representanter til styret.   

3.2.3 Finland

Utgangspunktet etter finsk rett er at arbeidstakeres rett til representasjon reguleres gjennom avtale. Dersom det ikke inngås en slik avtale kommer lovens regler om styrerepresentasjon for arbeidstakere til anvendelse. Ved inngåelse av en avtale er det opp til partene å avgjøre i hvilke/hvilket organ arbeidstakerne skal være representert, hvor mange representanter som skal velges og i hvilke saker arbeidstakerne skal ha beslutningsmyndighet.  

3.2.4 Island

Islandsk rett har ingen obligatoriske regler om arbeidstakernes rett til å være representert i private aksjeselskaper. En eventuell styrerepresentasjon må fastsettes gjennom det enkelte selskaps vedtekter.

4.   Økonomiske og administrative konsekvenser  

4.1 For det fusjonerte selskapet

Implementeringen av artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser for det fusjonerte selskapet og de fusjonerende selskapene ved at det kreves ressurser for å gjennomføre de ordningene for innflytelse som det er lagt opp til i direktivet. Det er imidlertid vanskelig å anslå hva dette vil beløpe seg til.  

4.2 For det offentlige

For det offentlige vil implementeringen av artikkel 16 kunne innebære en økning i saksmengden for Bedriftsdemokratinemnda og de alminnelige domstoler i forbindelse med løsningen av tvister.  

5.   Departementets vurderinger og merknader  

5.1 Nærmere om enkelte begreper

I den norske oversettelsen av direktiv 2005/56/EF benyttes betegnelsen ”selskapet som oppstår ved fusjonen over landegrensene”. Departementet har i forslaget til forskrift valgt å bruke begrepet ”det fusjonerte selskapet” om dette selskapet. Bakgrunnen for dette er først og fremst at dette språklig sett fremstår som mer hensiktsmessig. Selv om det tilsvarende begrepet benyttes i andre sammenhenger, må det etter departementets vurdering være klart at når det henvises til det fusjonerte selskapet i denne forskriften, så siktes det til selskapet som oppstår som følge av en fusjon over landegrensene.

Departementet har videre valgt å bruke begrepet ”arbeidstaker” istedenfor ”ansatt” selv om sistenevnte betegnelse benyttes i det nasjonale regelverket om arbeidstakernes rett til representasjon. Bakgrunnen for dette er at arbeidstakerbegrepet blir benyttet i arbeidsrettslig sammenheng ellers, også når det gjelder arbeidstakernes rett til medbestemmelse. Etter departementets vurdering er det ingen forskjell i meningsinnholdet i disse to begrepene. Begrepet ”arbeidstaker” er dessuten benyttet både i SE-forskriften og i SCE-forskriften.  

I enkelte av bestemmelsene i SE-direktivet som artikkel 16 henviser til brukes begrepet ”de kompetente organene i de deltakende selskapene”. Departementet har isteden benyttet begrepet ”de fusjonerende selskapene”. Begrunnelsen for dette er at ”de kompetente organene” ikke sier noe om hvilke organer som er kompetente. Departementet anser det derfor for å være like hensiktsmessig at forskriftsteksten bare viser til de selskapene som deltar i fusjonen. Tilsvarende er gjort ved implementeringen av SE-direktivet og SCE-direktivet. 

Departementet har også valgt å benytte begrepet ”drøfting” istedenfor ”konsultasjon” ettersom dette begrepet er det som benyttes i norsk rett ellers. Det samme er gjort ved implementeringen av henholdsvis SE- og SCE-direktivet. 

5.2 Direkte anvendelse av standardreglene

Artikkel 16 refererer i stor grad til reglene som følger av SE-direktivet, og vurderingene i høringsbrevet samsvarer hovedsakelig med de som ble gjort i forbindelse med implementeringen av dette. 

Enkelte problemstillinger er imidlertid nye. Blant annet er det innført en ny bestemmelse som innebærer at de fusjonerende selskapene kan beslutte at standardbestemmelsene skal anvendes uten forutgående forhandlinger med SFU, jf. direktivet artikkel 16(4) bokstav b.  

Av SE-direktivets standardregler for representasjon som bestemmelsen viser til, følger det at representasjonsorganet blant annet skal bestemme hvordan tildelingen av plasser i de styrende organene skal skje innenfor de rammene som følger av bestemmelsen. Artikkel 16 henviser imidlertid bare til del 3 i vedlegget til SE-direktivet om standardregler for medbestemmelse, og ikke til del 1 om opprettelse av representasjonsorganet. Dersom selskapene har besluttet å benytte standardbestemmelsene direkte, vil det heller ikke være opprettet noe SFU. Spørsmålet blir på denne bakgrunn hvem som skal ta beslutningene i medhold av standardreglene. 

Departementet ser for seg forskjellige løsninger på denne problemstillingen: 

- Det opprettes et SFU i medhold av § 5 som kan utføre oppgavene som er tillagt representasjonsorganet. SFU er i utgangspunktet et kjent organ i forskriften, og oppgavene etter standardbestemmelsene tilsvarer de oppgavene SFUet normalt har. Denne løsningen vil sikre at de ansatte får delta i beslutningen om hvordan de ansattes representanter skal utpekes. Ulempen er at det vil ta tid å opprette et slikt organ. 

- Europeean Workers Council (EWC) bestemmer hvordan fordelingen skal foregå. Kommisjonen har foreslått at for eksempel EWC kan ta seg av oppgavene etter standardbestemmelsene.  En problemstilling dersom man velger denne løsningen, er for det første at mange selskaper ikke har EWC, og det vil i disse tilfellene være behov for alternative løsninger. Dersom for eksempel bare ett av selskapene har EWC, vil de ansatte i dette selskapet få uforholdsmessig stor innflytelse, samtidig vil det kunne oppstå problemer dersom flere av de fusjonerende selskapene har EWC. I disse tilfellene kan det imidlertid tenkes en løsning der EWCene oppnevner representanter til et eget organ som kan fatte beslutninger i medhold av standardbestemmelsene. 

- De fusjonerende selskapene tar beslutningen om hvordan fordelingen skal skje. Denne løsningen innebærer at arbeidstakerrepresentasjonen vil kunne etableres raskt, og er i samsvar med hensynet bak bestemmelsen om at prosessen skal kunne gå snarest mulig. Hensynet til at arbeidstakerne selv bør fatte beslutninger om egen representasjon blir imidlertid dårlig ivaretatt.  

- Et siste alternativ er at man lar være å henvise til noe organ. Som det fremgår av merknadene til standardbestemmelsenes punkt 2, gir SE-direktivets vedlegg 1 Del 3 Standardbestemmelser for medbestemmelse, bokstav b) såpass klare føringer for tildelingen av plasser i administrasjons- og kontrollorganet at departementet antar at et siste alternativ kan være å ta ut henvisningen til noe organ i bestemmelsen, og la reglene gjelde direkte. I så fall antar departementet at det vil være hensiktsmessig at det opprettes et organ dersom arbeidstakerne krever dette.  

Departementet ser i utgangspunktet for seg at den mest hensiktsmessige løsningen er at det opprettes et eget SFU for å ivareta oppgavene som representasjonsorganet har i medhold av standardbestemmelsene, men vi ber om høringsinstansenes vurdering av de ulike alternativene. 

5.3 Begrensninger i andelen arbeidstakerrepresentanter

Etter standardbestemmelsene punkt 1 kan de ansatte velge, utpeke, anbefale eller gå i mot utpekingen av et antall medlemmer av administrasjonsorganet i det fusjonerende selskapet ”tilsvarende den høyeste andel som anvendes i de berørte deltakende selskapene før registreringen av selskapet”. 

Dersom de ansatte i et av de fusjonerende selskapene hadde rett til å utpeke halvparten av medlemmene i et kontrollorgan, mens de ansatte i det fusjonerende selskapet skal ha rett til å velge styremedlemmer, kan anvendelsen av regelen i teorien føre til at de ansatte får rett til å velge halvparten av styremedlemmene i det fusjonerte selskapet. Etter departementets oppfatning vil et slikt resultat virke uheldig overfor aksjeeierne, som kan risikere å miste majoritetskontroll over selskapets styre. Departementet utelukker heller ikke at et slikt resultat vil kunne utløse erstatningsplikt for staten etter Grunnloven § 105.  

I henhold til direktivet artikkel 16(4) bokstav c), har imidlertid statene fått anledning til å sette begrensninger i andelen representanter de ansatte kan velge til ledelsesorganet i det fusjonerte selskapet, dersom standardbestemmelsene kommer til anvendelse etter forutgående forhandlinger.  

Dersom de ansatte i et av de fusjonerte selskapene utgjorde minst en tredjedel av administrasjons- eller kontrollorganet kan begrensningen likevel ikke settes lavere enn til en tredjedel.

Departementet anser det som hensiktsmessig å gi en regel som begrenser anvendelsen av ”før-etter”-prinsippet, slik at aksjonærene minst beholder et flertall i styret.  

5.4 Tvisteløsning

Artikkel 16(3) bokstav f), jf. artikkel 8 nr. 1 og 2 i SE-direktivet, gir regler om taushetsplikt og tilbakeholdsrett. Det følger dessuten av bestemmelsen at arbeidstakernes representanter skal kunne klage på beslutninger vedrørende taushetsplikt og tilbakehold av opplysninger. Videre gis det regler som skal sørge for overholdelse av direktivets bestemmelser, jf. artikkel 16(3) bokstav f), jf. artikkel 12 i SE-direktivet. Det fremgår av ordlyden i SE-direktivet artikkel 12 at ”medlemsstatene skal treffe egnede tiltak dersom direktivet ikke overholdes; de skal særlig sørge for at det finnes administrative eller rettslige fremgangsmåter som gjør det mulig å håndheve overholdelsen av forpliktelsene som følger dette direktiv.”  

Artikkel 8 i SE-direktivet gir regler om taushetsplikt og tilbakeholdsrett for medlemmene i det særlige forhandlingsutvalget og selskapets ledelse. I artikkel 8 nr. 4 gis det regler om at arbeidstakernes representanter skal kunne klage på beslutninger om taushetsplikt og taushetsrett. Artikkel 8 nr. 4 har følgende ordlyd: ”Ved anvendelsen av nr. 1, 2 og 3 skal medlemsstatene fastesette fremgangsmåter for klage til overordnet forvaltningsmyndighet eller rettslig myndighet som arbeidstakerrepresentantene kan inngi når kontroll- eller ledelsesorganet i et SE-selskap eller et deltagende selskap krever fortrolighet eller ikke gir opplysninger.” 

Bestemmelsen i artikkel 12 tilsvarer EWC-direktivet artikkel 11 og direktivet om informasjon og konsultasjon artikkel 8. Norske myndigheter har følgelig en forpliktelse til å påse at det finnes rettsmidler mot manglende etterlevelse av reglene. Disse reglene må etter direktivet ikke gi et dårligere vern for arbeidstakerne enn hva tilsvarende regler gjør i nasjonal rett. Verken artikkel 12  i SE-direktivet eller EWC-direktivet inneholder bestemmelser om sanksjoner. Artikkel 8 nr. 2 i direktivet om informasjon og konsultasjon har derimot en slik regel. EF-domstolen har tolket lignende formuleringer som artikkel 12 som et krav om at det skal finnes sanksjoner mot brudd på reglene som er likeverdige med de som benyttes i nasjonal rett ved rettsbrudd av tilsvarende art og grovhet (ikke-diskrimineringsprinsippet), effektive og avskrekkende (effektivitetsprinsippet) og som står i et rimelig forhold til overtredelsen (proporsjonalitetsprinsippet).  

I tvister vedrørende taushetsplikt og taushetsrett skal det som nevnt over fastsettes fremgangsmåter for klage for arbeidstakerrepresentantene til overordnet forvaltningsmyndighet eller rettslig myndighet, jf. SE-direktivet artikkel 8. Departementet anser forpliktelsene etter denne bestemmelsen for å være oppfylt ved at den enkelte representant kan reise sak for de alminnelige domstolene.

I henhold til artikkel 16(3) bokstav a), jf. SE-direktivet artikkel 3(3), skal det inngås en avtale om arbeidstakernes innflytelse. I forbindelse med valg av tvisteløsningorgan(er), og forholdet mellom ulike tvisteløsningsorganer, er det av betydning om avtalene som inngås er å betrakte som tariffavtaler. Dersom avtalene som inngås er tariffavtaler, vil Arbeidsretten i utgangspunktet ha kompetanse til å behandle tvister vedrørende avtalens gyldighet, forståelsen av avtalens innhold osv. Arbeidsretten kan videre ilegge erstatning for tariffbrudd. Ettersom regelverket som ligger til grunn for inngåelse av medbestemmelsesavtaler med grunnlag i SE-forskriften vil være av offentligrettslig art, knytter det seg etter departementets syn usikkerhet med hensyn til om avtalene som inngå med grunnlag i forskriften er å anse som tariffavtaler. Avtalen vil i motsetning til det som vanligvis karakteriserer tariffavtaler ikke ha sitt grunnlag i partsautonomien og således heller ikke være av frivillig art.  

Departementet tar ikke endelig stilling til om avtalene som inngås er å anse som tariffavtaler. Som følge av usikkerheten med hensyn til om avtalen som inngås er tariffavtale, er det foreslått en endring i Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens kompetanse til å behandle saker i tilknytning til regelverket om arbeidstakernes rett til representasjon ved fusjon over landegrensene. Vi viser i denne forbindelse til Justisdepartementets høringsbrev 14. desember 2006 og Ot.prp. nr. 87 (2007-2008). Den samme løsningen er lagt til grunn i forhold til regelverket vedrørende arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper og i europeiske samvirkeforetak.  

Som hovedregel skal rettstvister i Norge behandles av de alminnelige domstoler. Unntak fra denne hovedregelen krever en særlig begrunnelse. Når det gjelder rettstvister vedrørende avtaler mellom arbeidsgivere og fagforeninger om arbeidsforhold, det vil si om tariffavtaler, er det Arbeidsretten som etter nærmere regler er det primære tvisteløsende organ. I tillegg er også Bedriftsdemokratinemnda gitt kompetanse til å avgjøre visse tvister knyttet til arbeidstakerinnflytelse. Departementet foreslår at tvister som oppstår med hensyn til arbeidstakernes løpende krav om informasjon og drøfting, herunder forståelse av medbestemmelsesavtalenes innhold, misbruk med sikte på å frata arbeidstakerne deres rettigheter mv., skal behandles i de alminnelige domstoler.  

I visse typer saker er det imidlertid behov for en rask avklaring av saken. At saken må fremmes for de alminnelige domstolene er etter departementets syn i visse tilfeller ikke egnet til å ivareta dette behovet. Effektivitetshensyn tilsier at tvister vedrørende valg av arbeidstakernes representanter til henholdsvis det særlige forhandlingsutvalget og administrasjons- eller kontrollorganene, avgjøres av Bedriftsdemokratinemnda. Det legges også vekt på at slike saker har en saklig sammenheng med de saker som nemnda behandler etter norsk selskapslovgivning.  

Dersom det fusjonerte selskapet beslutter å pålegge arbeidstakernes representanter taushetsplikt i en sak eller beslutter å tilbakeholde fortrolig informasjon, krever direktivet at det skal finnes administrative eller rettslige klagemuligheter for arbeidstakerne. Etter departementets syn er Bedriftsdemokratinemnda best egnet som tvisteløsningsorgan også i disse tilfellene. Det vil i slike saker være behov for rask avgjørelse av slike tvister ettersom informasjonen som tilbakeholdes eller ikke kan gis videre, kan være svært viktig for arbeidstakerne. Bedriftsdemokratinemndas kompetanse foreslås imidlertid å være begrenset til gyldigheten av administrasjons- eller kontrollorganets beslutninger om taushetsplikt og tilbakeholdsrett. Meningen er at partene skal kunne gå til nemnda for å få ut informasjonen eller å kunne gi informasjonen videre. Dette kan gjøres når det foreligger en beslutning om taushetsplikt eller tilbakeholdsrett.

Konsekvensen av at beslutningen om taushetsplikt eller taushetsrett er ugyldig, er at informasjonen må gis ut eller at det ikke foreligger taushetsplikt slik at informasjonen kan gis videre. Det kan tenkes at arbeidstakerne først blir klar over at informasjon er tilbakeholdt etter at informasjonen senere blir kjent. Ledelsen unnlater for eksempel å informere arbeidstakerne om en planlagt fusjon. Når fusjonsplanene senere blir offentliggjort, kan beslutningen om tilbakeholdsrett ikke lenger klages inn for Bedriftsdemokratinemnda ettersom informasjonen på dette tidspunktet uansett er kjent. Den manglende informasjonen må i slike tilfeller for eksempel anføres som ledd i en oppsigelsessak for de alminnelige domstolene. 

Forskriften legger opp til et system som i stor grad skal videreføre arbeidstakernes rett til representasjon samt fastlegge retten til informasjon og drøfting. Departementet foreslår at Bedriftsdemokratinemnda skal ha en sentral rolle i vurderingen av om avtalen om innflytelse som inngås er i samsvar med de krav forskriften stiller. Dette innebærer at nemnda skal ha kompetanse til å behandle tvister om avtalen er gyldig inngått og om avtalens innhold er i tråd med de krav som følger av forskriften. Tilsvarende foreslås å gjelde ved anvendelsen av standardbestemmelsene i vedlegg I til forskriften. Nemnda foreslås derimot ikke å skulle ha kompetanse til å behandle tvister vedrørende avtalens innhold for eksempel i forbindelse med at arbeidstakerne hevder å ha rett til informasjon og drøfting i et gitt tilfelle.  

Ved implementeringen av andre direktiver om informasjon og drøfting, for eksempel ved virksomhetsoverdragelser, fusjoner og fisjoner og masseoppsigelser, har en ikke vedtatt særlige håndhevingsmekanismer. Departementet har på denne bakgrunn vurdert om konkrete tvister om informasjon og drøfting skal kunne avgjøres av Bedriftsdemokratinemnda. Bestemmelsene om informasjon og drøfting gjelder løpende informasjon og drøfting i de fusjonerende selskapene, som gjerne vil bli aktuelle særlig i forbindelse med oppsigelser som følge av rasjonaliseringer. Mye taler for at konkrete tvister i slike situasjoner ikke er så egnet til å behandles i en nemnd. I løpende saker vil det være spørsmål om å få etablert en dialog. I en oppsigelsessak vil spørsmålet om informasjon og drøfting komme opp i etterkant, som en del av en påstand om at oppsigelsesprosessen ikke har gått riktig for seg. Selve oppsigelsestvisten vil være gjenstand for forhandlinger, og vil eventuelt bli behandlet i domstolene. En parallell behandling av plikten til informasjon og drøfting i et annet organ vil kunne komplisere saksbehandlingen. På denne bakgrunn er departementet kommet til at reglene om informasjon og drøfting i SE-selskapet ikke skal håndheves ved at konkrete tvister kan bringes inn for Bedriftsdemokratinemnda.  

I SE- og SCE-forskriftene er det gitt bestemmelser om misbruk. Eksplisitte misbruksbestemmelser følger ikke av dette direktivet, men i stedet følger det av artikkel 16 siste ledd at selskapet er forpliktet til å vedta tiltak som sikrer at arbeidstakernes medbestemmelsesrett vernes ved eventuelle senere innenlandske fusjoner i tre år etter ikrafttredelsen av fusjonen. Medbestemmelsesretten vernes ved at selskapet skal gi bestemmelsene i forskriften tilsvarende anvendelse i disse situasjonene. Tvisteløsningsreglene vil i disse tilfellene også gjelde tilsvarende.  

Departementets forslag til tvisteløsningskompetanse kan illustreres i følgende tabell:  

 

Tvister om:

 

Under stiftelse:

 

 

Under drift:

 

 

Valg/representasjon

 

 

Bedriftsdemokratinemnda

 

Bedriftsdemokratinemnda

 

Taushetsplikt/rett

 

 

 

Bedriftsdemokratinemnda (beslutningen)

Domstolene (etterfølgende vurdering)

 

Informasjon og drøfting

 

 

 

 

Domstolene

 

Departementet foreslår ikke innført spesielle sanksjoner ved overtredelse av forskriftens bestemmelser. Bedriftsdemokratinemndas oppgave vil være å vurdere om valget av representanter osv er gyldig. Når det gjelder nemndas behandling av beslutninger om tilbakeholdelse av informasjon, ser departementet imidlertid at det kan oppstå et behov for sanksjoner dersom et selskap unnlater å informere til tross for at nemnda har kjent beslutningen om tilbakeholdsrett ugyldig. Departementet vil derfor vurdere fortløpende om det er behov for å innføre sanksjoner dersom det senere viser seg nødvendig av hensyn til at nemndas vedtak skal bli fulgt.  

5.5 Departementets merknader til de enkelte paragrafer

Artikkel 16 i direktiv 2005/56/EF henviser i stor utstrekning til ulike bestemmelser i SE-direktivet. Mange av merknadene til forslaget til paragrafer vil derfor bygge på de samme vurderingene som ble gjort ved implementeringen av SE-direktivet.  

Til § 1 Formål

Formålsbestemmelsen fastslår arbeidstakernes rett til innflytelse, som innebærer rett til informasjon, drøfting og representasjon i det fusjonerte selskapet.  

Til § 2 Virkeområde og lovvalg

Bestemmelsen implementerer direktivet artikkel 16(3) bokstav d, jf. SE-direktivet artikkel 6. Tredje ledd i bestemmelsen implementerer direktivet artikkel 16 (7).  

(1) Første ledd i bestemmelsen angir hvem som er pliktsubjekt i henhold til forskriften. Det er det fusjonerte selskapet sin plikt å sørge for at arbeidstakernes rett til innflytelse blir videreført.  

(2) Som nevnt i punkt 2.5. består forskriften av både primære og sekundære bestemmelser. De primære bestemmelsene i forskriften kommer bare til anvendelse for selskaper som oppstår ved en fusjon over landegrensene som skal ha sitt forretningskontor i Norge. Dersom dette er tilfellet vil forskriften som sådan komme til anvendelse.  

De sekundære bestemmelsene kommer til anvendelse i alle tilfeller hvor det fusjonerte selskapet har datterselskaper eller filialer som hører hjemme i Norge. Dette gjelder også om det fusjonerte selskapet etableres i en annen EU/EØS-stat. De sekundære bestemmelsene vil derimot ikke gjelde for arbeidstakere utenfor Norge selv om det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor her.   

(3) Forskriften gjelder også dersom det fusjonerte selskapet skulle delta i nye innenlandske fusjoner de første tre årene etter den opprinnelige fusjonens ikrafttredelse og selskapet er omfattet av ordninger for arbeidstakernes innflytelse. I motsetning til regelverket som gjelder for SE- og SCE-selskapene, inneholder ikke direktiv 2005/56/EF noen bestemmelser om misbruk av ordningen for å frata arbeidstakerne medbestemmelsesrettigheter. I direktivet artikkel 16(7) er det imidlertid gitt en bestemmelse om at selskapene plikter å sikre de ansattes medbestemmelse ved eventuelle senere innenlandske fusjoner i tre år etter ikrafttredelsen av fusjonen over landegrensene, dersom selskapet er omfattet av en ordning for de ansattes medbestemmelse. Departementet mener det er hensiktsmessig å fastsette at forskriften gis tilsvarende anvendelse i disse tilfellene.  

Til § 3 Definisjoner

I utgangspunktet inneholder ikke direktivet definisjoner knyttet til reglene om medbestemmelse mv. Kommisjonen har imidlertid uttalt at begrepene i direktivet må forstås tilsvarende som i SE-direktivet, der en rekke begreper er definert. Departementet foreslår på denne bakgrunn å ta inn tilsvarende definisjoner i forskriften som i SE- og SCE-forskriftene.  

bokstav a)

Med det fusjonerte selskapet menes selskapet som oppstår som følge av fusjonen over landegrensene i henhold til direktiv 2005/56/EF. Vi viser for øvrig til omtalen av dette begrepet i punkt 5.1.

bokstav b)

Med de fusjonerende selskapene menes de selskapene som deltar/inngår i fusjonen over landegrensene.  

bokstav c)

Artikkel 16 viser til artikkel 3 nr. 1 i SE-direktivet hvor begrepet ”etablert forretningssted” fremgår. Det er ingen definisjon av dette begrepet i direktiv 2005/56/EF. Departementet viser derfor til vurderingen som ble gjort ved implementeringen av SE-direktivet, og legger denne til grunn.

”Etablert forretningssted” er ikke et kjent begrep innen norsk rett, og defineres ikke i SE-direktivet. Begrepet er heller ikke benyttet i forordning 2157/2001 om statuttene for det Europeiske selskap (SE-forordningen), og defineres dermed heller ikke der. Det er derfor opp til medlemsstatene selv å definere dette begrepet.

I den norske oversettelsen av SE-forordningen forekommer imidlertid begrepet ”filial”. Etter departementets vurdering er dette et velegnet begrep, og det foreslås at begrepet ”etablert forretningssted” erstattes av ”filial” i forskriftsteksten.

Det videre spørsmålet er hva som nærmere ligger i begrepet ”filial”. Bakgrunnen for å operere med et filialbegrep ved siden av det deltagende selskapet, er hensynet til vern av arbeidstakernes rettigheter. Det kan tenkes at et deltagende selskap har datterselskaper og filialer i andre land. Når det særlige forhandlingsutvalget skal opprettes tar man utgangspunkt i antallet arbeidstakere i det enkelte land (fordelt på fusjonerende selskaper, berørte datterselskaper og filialer i dette landet). Det tas ikke utgangspunkt i antallet arbeidstakere i det enkelte selskap og dette selskapets datterselskaper osv. Reglene om fordelingen av setene har med andre ord et geografisk virkeområde og følger ikke den enkelte enhet. Dette innebærer at dersom det ikke hadde vært operert med et eget filialbegrep ville eventuelle arbeidstakere i filialer som ligger i andre land enn det (fusjonerende) selskap det er en del av, ikke vært tatt med ved fordelingen av setene i det særlige forhandlingsutvalget. Innføringen av filialbegrepet innebærer derfor at arbeidstakerne i disse filialene regnes som arbeidstakere i det land hvor filialen ligger, og ikke som en del av det deltagende selskapets arbeidstakere.  

bokstav d)

Heller ikke begrepet ”datterselskap” er definert i direktivet om fusjon over landegrensene. Med samme begrunnelse som for ”etablert forretningssted” legger departementet til grunn at SE-direktivets definisjon av datterselskaper vil være den samme i forhold til direktivet om fusjon over landegrensene.   

Det fremgår av ordlyden i SE-direktivet artikkel 2 bokstav b at det med datterselskap menes et foretak som selskapet utøver ”en dominerende innflytelse over”. Hva som ligger i ”dominerende innflytelse” følger av direktiv 94/45/EF om europeiske samarbeidsutvalg, artikkel 3 nr. 2-7. I henhold til denne bestemmelsen vil et selskap ha dominerende innflytelse over et annet foretak når det direkte eller indirekte eier størstedelen av foretakets tegnede kapital, eller kontrollerer flertallet av stemmene som er knyttet til foretakets kapitaleiendeler, eller hvis det kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets administrasjons- eller kontrollorgan eller tilsynsråd.  

Etter departementets vurdering er dette også i samsvar med datterselskapsbegrepet i norsk rett. Etter aksjeloven § 1-3 (2) vil et aksjeselskap være morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Videre følger det av bestemmelsen at et aksjeselskap alltid skal anses å ha bestemmende innflytelse dersom det eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller hvis det har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. I henhold til aksjeloven § 1-3 (3) vil et selskap som står i et slikt forhold som nevnt ovenfor anses å være datterselskap.  

Det følger av ordlyden i SE-direktivet at et datterselskap eller filial vil være ”berørt” dersom de vil bli datterselskap eller filial til SE-selskapet når det er etablert. Det samme legges til grunn i fusjonstilfellene. Det avgjørende må være hvilke datterselskaper eller filialer som faktisk vil fortsette å være dette etter registreringen av det fusjonerte selskapet.

Det er av betydning å avgjøre hvilke datterselskaper og/eller filialer som må anses å være berørt blant annet i forhold til fordelingen av plasser til det særskilte forhandlingsutvalget.  

bokstav e)

Begrepet innflytelse dekker alle de representasjonsordningene som eksisterer innen EU/EØS-området, i tillegg til informasjon og drøfting med arbeidstakerne. Det vises til den nærmere beskrivelsen av de ulike elementene i arbeidstakernes innflytelse i punktene nedenfor.

bokstav f)

Det fremgår av definisjonen hva arbeidstakerne skal informeres om, på hvilket tidspunkt og på hvilken måte. Bakgrunnen for denne klare anvisningen er at informasjonen skal ha reell betyding for arbeidstakerne slik at de faktisk får anledning til å vurdere informasjonen og eventuelt drøfte den med de fusjonerende selskapene. Dette innebærer at informasjonen i utgangspunktet skal gis på et stadium før beslutningene er endelig fattet.  

bokstav g)

Med drøfting menes det at det føres en dialog mellom arbeidstakernes representanter og det fusjonerte selskapet for å utveksle synspunkter. I likhet med for kravet til informasjon, er det klart angitt når og hvordan drøftingen med arbeidstakerne skal foregå. Begrunnelsen for dette er den samme som for informasjon, jf. det foregående punktet.  

bokstav h)

Med ”representasjon” menes den innflytelse representasjonsorganet har på driften av selskapet gjennom:

i) å utøve retten til å velge eller utpeke medlemmer til selskapets administrasjons-   eller kontrollorgan, eller

ii) å utøve retten til å anbefale og/eller gå i mot utpekingen av noen av eller alle medlemmene i selskapets administrasjons- eller kontrollorgan.  

Det er to ulike systemer for representasjon i EU/EØS-landene. Det er kun den formen som gir arbeidstakerne rett til å velge eller utpeke medlemmer til selskapets administrasjons- eller kontrollorgan som kan anses for å være reell representasjon. Retten som er følger av punkt ii) gir imidlertid ikke en rett til å velge representanter, og kan ikke anses for å gi arbeidstakerne direkte rett til representasjon. Denne ordningen finnes bare i Nederland.

Til § 4 Regler for arbeidstakernes innflytelse

Bestemmelsen implementerer artikkel 16(1) og (2). Bestemmelsen er en primær bestemmelse.

(1) Utgangspunktet i henhold til artikkel 16(1) er at det er reglene om arbeidstakernes innflytelse i den medlemsstaten hvor det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor som kommer til anvendelse.

(2) Det gjøres imidlertid unntak fra dette utgangspunktet i enkelte tilfeller. Hovedregelen i artikkel 16 (1) kommer ikke til anvendelse dersom minst ett av de fusjonerende selskapene har et gjennomsnittlig antall arbeidstakere på over 500 i løpet av de seks siste månedene før offentliggjøringen av fusjonsplanen, og det i tillegg er omfattet av regler om representasjon, jf. § 3 h). Vilkårene er kumulative.

I forhold til beregningen av antall ansatte i selskapet, vil beregningsmetodene kunne variere i den enkelte medlemsstat. Som nevnt i punkt 3.1 første avsnitt, er det etter norsk rett ansettelsesforholdet som er avgjørende for om man anses for å være ansatt i selskapet, ikke at det fysiske arbeidsstedet er i Norge. Når det gjelder kravet til representasjon, er dette et faktisk krav. Dette innebærer at selskapet allerede må ha et eksisterende representasjonssystem for at vilkåret skal anses for å være oppfylt. Grunnlaget for representasjonen er imidlertid uten betydning, noe som betyr at både ordninger som har sin opprinnelse i lov, avtale eller lignende vil legges til grunn. Dette følger av Kommisjonens fortolkning av bestemmelsen.  

Departementet antar som følge av dette at vilkåret i § 4(2) kun vil anses for å være oppfylt dersom arbeidstakerne faktisk har benyttet sine rettigheter. I norske selskaper med mer enn 200 ansatte skal det imidlertid opprettes bedriftsforsamling hvor de ansatte skal være representert, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-35. Dersom det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling skal de ansatte velge et visst antall representanter til styret, jf. allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6-4(3). Det antas derfor ikke at dette vil være en praktisk problemstilling i forhold til de norske arbeidstakerne i et fusjonerende selskap.

bokstav a):

Hovedregelen i nr. (1) kommer heller ikke til anvendelse dersom lovgivningen som kommer til anvendelse på det fusjonerte selskapet ikke fastsetter minst det samme nivået for arbeidstakernes representasjon målt i andelen arbeidstakerrepresentanter i de fusjonerende selskapenes administrasjons- eller kontrollorgan, deres komiteer eller i ledelsesgruppen som omfatter selskapets profittsentre. Som det fremgår, er det en ren andelsmessig beregning av antallet arbeidstakerrepresentanter som er det avgjørende for vurderingen. Det skal altså ikke foretas en vurdering av hvilken representasjonsordning som kvalitativt sett må anses for å være den beste.

Komiteer og ledelsesgrupper som omfatter selskapets profittsentre er ikke kjente organer i norsk selskapsrett. For at representasjon i en komité skal komme i betraktning, må denne komiteen i henhold til Kommisjonen ha bestemmende innflytelse.

bokstav b):

Dersom arbeidstakerne i driftsenheter som ligger i andre EU/EØS-stater enn der det fusjonerte selskapet har sitt forretningskontor ikke gis samme rett til innflytelse kommer heller ikke hovedregelen etter § 4(1) til anvendelse.  

Etter norsk rett har ansatte i et selskap som arbeider i utlandet lik representasjonsrett som ansatte som arbeider i Norge. Bestemmelsen vil således ikke være aktuell dersom selskapet skal være registrert i Norge.  

Til § 5 Opprettelse av et særlig forhandlingsutvalg

Bestemmelsen implementerer artikkel 16(3) bokstav a, jf. SE-direktivet artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a.  

(1) Etter bestemmelsens første punktum skal de fusjonerende selskapene treffe nødvendige tiltak for å starte forhandlinger med arbeidstakerne om en ordning i forhold til deres medbestemmelse. Med ”nødvendige tiltak ” menes blant annet å gi informasjon til arbeidstakerne som nevnt i annet punktum. Tiltakene som er nevnt i første ledd skal iverksettes så snart som mulig etter offentliggjøringen av fusjonsplanen. Planen skal inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser fusjonen vil ha for arbeidstakerne. Ettersom planen faktisk utarbeides før forhandlingene med arbeidstakerne starter, vil den ha stor betydning for arbeidstakerne. I utgangspunktet er informasjonen som fremgår av fusjonsplanen ment for aksjonærene for å informere dem om de ulike formene for medbestemmelsesordninger som kan bli aktuelle i det fusjonerte selskapet. Det er imidlertid klart at den samme informasjonen også må gis til arbeidstakerne eller deres representanter. Dette synspunktet støttes av bestemmelsen i SE-direktivet artikkel 3 nr. 3 annet ledd, jf. artikkel 16(3) bokstav a, hvor det fremgår at de deltagende selskapene underveis i prosessen skal underrette det særlige forhandlingsutvalget om planen og prosessen.  

Hva som ligger i begrepet ”så snart som mulig” kan ikke klart angis. Det kan imidlertid ikke kreves at informasjonen skal gis før det foreligger konkrete planer om en fusjon. Informasjonen skal gis til arbeidstakernes representanter i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper av disse og filialer, samt disse selskapenes datterselskaper og filialer. Hvis det ikke finnes slike representanter må informasjonen gis til arbeidstakerne direkte. Det skal gis informasjon om hvilke selskaper som deltar i fusjonen, samt deres datterselskaper og filialer. Videre skal informasjonen inneholde opplysninger om antallet arbeidstakere i disse selskapene og filialene. Det er viktig med en angivelse av hvor mange av arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene, de berørte datterselskapene og filialene som er omfattet av slike ordninger i forhold til det totale antallet arbeidstakere fordi det er av betydning hvor stor andel arbeidstakere som er omfattet av slike rettigheter i forhold til det totale antallet arbeidstakere. Dersom en viss andel av arbeidstakerne er omfattet av slike ordninger kreves det et kvalifisert flertall for at avtalen om innflytelse kan innebære dårligere representasjonsordninger for arbeidstakerne enn det de hadde i de selskapene de kom fra.  

Formålet med informasjonen er å legge til rette for opprettelsen av det særlige forhandlingsutvalget. Det er avgjørende for opprettelsen og fordelingen av setene i det særlige forhandlingsutvalget at man får en oversikt over hvor mange arbeidstakere det er i de fusjonerende selskapene ettersom antallet plasser i dette organet avhenger av antallet arbeidstakere. Også i forhold til gjennomføringen av forhandlingene og stemmereglene, samt for anvendelsen av standardbestemmelsene er det av betydning å få klarlagt antallet ansatte.  

Særlig om fordelingen av plassene i det særlige forhandlingsutvalget

(2) Annet ledd i bestemmelsen regulerer hvor mange plasser det enkelte land får i det særlige forhandlingsutvalget. Antallet plasser i det særlige forhandlingsutvalget vil avhenge av antallet arbeidstakere i de ulike landene. Reglene sørger imidlertid for at det særlige forhandlingsutvalget alltid vil bestå av minst 10 medlemmer ettersom hvert land skal ha en representant per andel som representerer 10 prosent eller en brøkdel av dette (dvs. 0,1-10,1 osv.) av det totale antallet arbeidstakere i de deltagende selskapene til sammen.  

Medlemmene til det særlige forhandlingsutvalget skal enten velges eller utpekes. Det vil være arbeidstakerne eller deres representanter i det enkelte land som velger eller utpeker medlemmer til det særlige forhandlingsutvalget. Utvelgelsen skjer i henhold til nasjonal rett, og fremgangsmåtene vil derfor kunne variere. Når det gjelder valget av de norske medlemmene til det særlige forhandlingsutvalget, er dette regulert i forslaget til forskrift   § 7.  

Bestemmelsen gir dessuten anvisning på fordelingen av plasser mellom arbeidstakerne i det enkelte land. Fordelingen skal skje etter følgende kriterier:  

Hvert land tildeles en plass for hver andel arbeidstakere i landet som utgjør 10 prosent (eller en brøkdel av det) av det totale antall arbeidstakere i alle de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper eller filialer i landene til sammen.  Dette innebærer at alle land som har 10 prosent eller færre, men minst 0,1 prosent av arbeidstakerne får én representant. Alle som har 10,1 prosent eller flere får to eller flere representanter. Det er antallet arbeidstakere i de fusjonerende selskaper, berørte datterselskaper og filialer i det enkelte land som er utgangspunktet for beregningen av antallet representanter til det særlige forhandlingsutvalget. Et fusjonerende selskaps arbeidstakere i et datterselskap eller i en filial i utlandet teller dermed ikke med ved beregningen av antallet ansatte i landet hvor det fusjonerende selskapet er lokalisert. Disse arbeidstakerne teller med i det landet hvor de er ansatt.  

Bestemmelsen kan illustreres med følgende eksempel:  

5 prosent av det totale antall arbeidstakere = 1 plass i det særlige forhandlingsutvalget

15 prosent av det totale antall arbeidstakere = 2 plasser i det særlige forhandlingsutvalget  

For å komme frem til fordelingen av setene i det særlige forhandlingsutvalget må man stille følgende spørsmål:  

  1. Hvor mange arbeidstakere er det totalt?
  2. Hvor mange arbeidstakere er det i det aktuelle landet? 
  3. Hvor mange av det totale antall arbeidstakere utgjør arbeidstakerne i det aktuelle landet?

 

Land                           Norge             Sverige           Danmark                 Finland

Arbeidstakere               2000              2500               5000                      500     

Totalt 10 000 arbeidstakere

Dette vil gi følgende fordeling av plasser i det særlige forhandlingsutvalget

 Norge:          2

Sverige:         3 (del av andel gir én plass)

Danmark:       5

Finland:          1 (del av andel gir én plass)

Reglene sikrer at det alltid er ti plasser til fordeling. I dette eksemplet skal imidlertid det særlige forhandlingsutvalget bestå av elleve medlemmer.

Utpeking av ekstra medlemmer

(3) Bestemmelsen skal sørge for at det velges eller utpekes ekstra medlemmer hvis det er nødvendig for å sikre arbeidstakere i det eller de selskapene som opphører å eksistere som følge av fusjonen får tildelt en plass i det særlige forhandlingsutvalget. Disse medlemmene kommer i tillegg til de medlemmene som er fordelt etter bestemmelsen i § 5(2), og skjer på følgende måte:  

Arbeidstakerne i hvert land kan utpeke minst ett medlem for hvert fusjonerende selskap som har arbeidstakere i landet og som ikke vil bestå som selskap etter fusjonen. Dette innebærer at det skal være representanter fra hvert deltagende selskap. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er blant å sikre disse arbeidstakerne en rett til innflytelse blir ivaretatt.  

(4) I henhold til § 5(4) kommer bestemmelsen i § 5(3) likevel ikke til anvendelse dersom antallet ekstramedlemmer overstiger 20 prosent av det antall medlemmer som er utpekt etter § 5(2), eller dersom arbeidstakerne allerede er representert, jf. § 5(2). Hvis arbeidstakerne i selskapet er representert i det særlige forhandlingsutvalget vil ikke § 5(3) gi rett til ytterligere plasser.  

Innholdet i bestemmelsene i §§ 5(3) og (4) kan illustreres ved hjelp av et eksempel (det tas utgangspunkt i eksemplet som fremgår av merknaden til § 5(2)):  

Arbeidstakerne i Danmark er fordelt på seks selskaper, og arbeidstakerne i Finland og Norge er fordelt på to selskaper hver. Etter § 5(2) får arbeidstakerne i de norske selskapene hver sin plass i det særlige forhandlingsutvalget ettersom Norge er tildelt to plasser. Finland får imidlertid kun tildelt én plass, og arbeidstakerne i det ene selskapet står derfor uten plass i det særlige forhandlingsutvalget. Danmark får tildelt fem plasser i det særlige forhandlingsutvalget, og arbeidstakerne i ett selskap står derfor uten plass. Det videre spørsmålet er om det er anledning til å gi arbeidstakerne flere plasser i det særlige forhandlingsutvalget. 20 prosent av 11 er 2,2, og det kan derfor gis inntil to ekstra plasser i det særlige forhandlingsutvalget. Både Danmark og Finland kan således tildeles en ekstra plass.  

Det neste spørsmålet det må tas stilling til er om det er adgang til å gi Danmark og Finland en ekstra plass hver. Dette vil avhenge av om arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene allerede har fått en representant i etter hovedregelen, jf. 5(2).  

Hvis antallet selskaper som skal ha en tilleggsrepresentant etter § 5(3) overstiger antallet ledige plasser, fordeles tilleggsrepresentantene mellom disse selskapene i fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere i de ulike selskapene. Denne fordelingsmåten fremgår av § 5(4), siste punktum.  

Til § 6 Fordeling av setene i Norge

Paragraf 6 er en sekundær bestemmelse, og implementerer artikkel 16 nr. 3, jf. SE-direktivet artikkel 3 nr. 2 b).

(1) Bestemmelsen regulerer valget av representantene til det særlige forhandlingsutvalget som tildeles Norge etter bestemmelsen i § 5(2), og kommer til anvendelse når Norge er tildelt plasser i det særlige forhandlingsutvalget uavhengig av hvor det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor.

Det må skilles mellom fordelingen av representanter til det særlige forhandlingsutvalget mellom enhetene i Norge og selve valget av disse representantene. Ettersom det følger av direktivet at hvert av de fusjonerende selskapene skal ha en representant i det særlige forhandlingsutvalget i den grad det er mulig, kan ikke valget av representanter skje som et valg blant alle arbeidstakerne i Norge.

Departementet foreslår derfor at representantene som tildeles Norge fordeles på de fusjonerende selskapene i Norge beregnet ut fra antall arbeidstakere. Dette innebærer at det største selskapet regnet etter antall ansatte først får tildelt en representant, deretter det selskapet med nest flest ansatte osv. Dersom det etter denne fremgangsmåten fremdeles er representanter til fordeling i Norge foreslås disse fordelt på berørte datterselskaper og filialer i fallende rekkefølge regnet etter antall ansatte. Det er altså antallet arbeidstakere i enheten som er avgjørende for om eventuelle ekstra representanter skal tilfalle et berørt datterselskap eller en filial.  

(2) Tildeling av plasser til Norge etter denne bestemmelsen skal holdes utenfor den ordinære fordelingen etter § 6(1), men også for disse tilfellene fordeles eventuelle plasser etter fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere. Det presiseres i bestemmelsen at dette likevel ikke gjelder dersom arbeidstakerne i selskapet allerede er representert med hjemmel i § 6(1), jf. § 5(4).  

(3) Enkelte avstemninger i det særlige forhandlingsutvalget krever flertall både blant medlemmene i utvalget og blant arbeidstakerne som disse representerer. Det er derfor avgjørende at alle arbeidstakerne er representert av medlemmer av det særlige forhandlingsutvalget. Dette innebærer at medlemmene av det særlige forhandlingsutvalget må fordele mellom seg de arbeidstakerne som ikke har valgt egne representanter. Representanter valgt etter reglene i § 5(3) representerer imidlertid kun arbeidstakerne i denne enheten.  

Til § 7 Valg av medlemmer til det særlige forhandlingsutvalget i Norge

Bestemmelsen er sekundær og implementerer artikkel 16(3) bokstav a, jf. SE-direktivet artikkel 3 nr. 2 bokstav b).  

(1) Det særlige forhandlingsutvalget skal opprettes allerede når fusjonsplanen presenteres. Det er derfor viktig at utvalget blir etablert så raskt som mulig, og det er nødvendig at det ikke legges opp til et tidkrevende valgsystem for valget av representantene for arbeidstakerne fra Norge. I norske aksje- og allmennaksjeselskaper velges arbeidstakernes representanter til styret etter fremgangsmåten som beskrevet i representasjonsforskriften §§ 12 følgende. Det er i utgangspunktet lagt opp til en valgprosess på to måneder.  

Representasjonsforskriftens regler om valget er etter departementets vurdering i visse tilfeller for omstendelige som valgregler ved valg av medlemmer til det særlige forhandlingsutvalget. Ettersom dette utvalget i utgangspunktet kun skal eksistere i seks måneder er det som nevnt viktig at organet blir opprettet så raskt som mulig slik at forhandlingene om de ansattes innflytelse kan komme i gang på et tidlig tidspunkt. Lokale fagforeninger som alene eller til sammen representerer minst to tredeler av arbeidstakerne foreslås derfor å gis rett til å utpeke medlemmer til det særlige forhandlingsutvalget. Bakgrunnen for dette er, i tillegg til tidsaspektet, at der det er dominerende fagforeninger vil det uansett valgsystem være disse som vil bli valgt som representanter for arbeidstakerne i det særlige forhandlingsutvalget. En tilsvarende løsning, med samme begrunnelse, er lagt til grunn for valg til det særlige forhandlingsutvalget i både SE-selskaper og SCE-foretak.  

(2) Dersom det ikke finnes fagforeninger som representerer minst to tredeler av arbeidstakerne eller disse ikke blir enige seg imellom eller selv ønsker å bruke valgreglene skal valget isteden skje av og blant arbeidstakerne. I disse tilfellene kommer valgreglene i forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften) til anvendelse. Som det fremgår av siste punktum, kan valgstyret fastsette kortere frister for gjennomføringen av valget enn det som følger av representasjonsforskriften § 12. Begrunnelsen for dette er at det, som tidligere nevnt, er viktig å få opprettet det særlige forhandlingsutvalget så raskt som mulig.  

(3) Det er åpnet for at valget av arbeidstakerrepresentanter til det særlige forhandlingsutvalget på visse vilkår kan gjennomføres elektronisk. Det er en forutsetning at alle arbeidstakerne har tilgang til datamaskin. Videre legges det til grunn at det elektroniske valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valget som både forholdstallsvalg og flertallsvalg, at kravet til anonymitet ivaretas, samt at forholdet til personopplysningsloven blir ivaretatt.  

Representasjonsforskriftens regler i kapittel V om tvisteløsning kommer også til anvendelse. Dette omfatter både valgklager og søknader om unntak fra representasjonsforskriftens regler. Det er imidlertid ikke anledning til å søke Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra denne forskriftens regler.

Til § 8 Det særlige forhandlingsutvalgets oppgaver

Paragraf 8 er en primær bestemmelse og implementerer direktivet artikkel 16(3) bokstav a, jf. SE-direktivet artikkel 3 nr. 3 og nr. 4 første ledd første strekpunkt og annet ledd og nr. 5 og 7. Sjette og syvende ledd implementerer direktivet artikkel 16(4) bokstav b.

(1) I første ledd angis det særlige forhandlingsutvalgets oppgave, som er å inngå en avtale med de fusjonerende selskapene om arbeidstakernes rett til representasjon, informasjon og drøfting i det fusjonerte selskapet. For at det særlige forhandlingsutvalget skal gis de nødvendige forutsetninger for dette, skal de fusjonerende selskapene underrette det særlige forhandlingsutvalget både om fusjonsplanen og prosessen inntil det fusjonerte selskapet er registrert. Det er ikke tilstrekkelig at slik informasjon kun blir gitt ved etableringen av det særlige forhandlingsutvalget.

(2) Utgangspunktet er at det særlige forhandlingsutvalget treffer sine vedtak med alminnelig flertall, forutsatt at et slikt flertall også representerer flertallet av arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene. Med alminnelig flertall menes 50 prosent av antallet medlemmer i det særlige forhandlingsutvalget. I dette ligger det et krav om at flertallet av det særlige forhandlingsutvalgets medlemmer må ha deltatt i avstemningen for at det skal være vedtaksdyktig, det er ikke tilstrekkelig med tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmene. Videre er det et krav at flertallet av medlemmene i det særlige forhandlingsutvalget også må representere flertallet av arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper og filialer. Det er ikke nok med tilslutning fra et flertall av medlemmene i det særlige forhandlingsutvalget dersom ikke disse til sammen representerer et flertall av arbeidstakerne.

(3) Dersom avtalen om arbeidstakernes medbestemmelse innebærer reduksjon i retten til representasjon i forhold til det som gjaldt for arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene, kreves det at det særlige forhandlingsutvalget har truffet vedtak om dette med kvalifisert flertall. For at kravet til kvalifisert flertall skal være oppfylt, kreves det tilslutning fra to tredeler av det særlige forhandlingsutvalgets medlemmer som til sammen representerer minst to tredeler av arbeidstakerne og i tillegg tilslutning fra medlemmer i minst to EU/EØS-land. Begrunnelsen for dette strenge flertallskravet er at det skal mye til for å kunne innføre dårligere rettigheter for representasjon i styrende organer enn det arbeidstakerne hadde tidligere. Det fusjonerte selskapet vil kunne bestå av arbeidstakere fra land med svært ulikt nivå for representasjon. Det kan derfor tenkes at de enkelte grupper av arbeidstakere ønsker å videreføre ”sin” ordning uavhengig av om ordningen innebærer et lavere nivå for representasjon enn det som gjaldt for andre grupper av arbeidstakere. I slike situasjoner kreves det derfor et kvalifisert krav til flertall for å unngå at enkelte arbeidstakeres rettigheter blir fratatt dem.

Dette flertallskravet gjelder imidlertid ikke hvis retten til representasjon gjelder færre enn 25 prosent av det samlede antallet arbeidstakere i alle de fusjonerende selskapene.

(4) Med ”reduksjon av retten til representasjon” siktes til den situasjon at arbeidstakerne får rett til å utpeke eller velge færre representanter til de styrende organene enn det de hadde rett til i de fusjonerende selskapene. Dersom det blir enighet om at arbeidstakerne for eksempel skal være representert i administrasjons- eller kontrollorganet med kun to representanter, til tross for at de tidligere hadde rett til tre representanter, kreves det altså at et kvalifisert flertall støtter denne beslutningen.  

(5) Medlemmene av det særlige forhandlingsutvalget kan velge å la seg bistå av sakkyndige, og selv velge hvem disse skal være. De kan for eksempel være representanter for fagforeninger på europeisk nivå. De sakkyndige har etter bestemmelsen rett til å delta i forhandlingene dersom medlemmene i det særlige forhandlingsutvalget ønsker det. Selv om ikke fagforeningene er formelle medlemmer av det særlige forhandlingsutvalget, vil de kunne gi verdifulle bidrag i prosessen.  

(6) Bestemmelsens sjette ledd gir SFU mulighet til, med det særlige flertall som fremgår av syvende ledd, til å beslutte at selskapet skal følge de reglene for medbestemmelse som gjelder i medlemsstaten der selskapets forretningskontor skal være.  Avhengig av hvilket tidspunkt beslutningen fattes på, innebærer bestemmelsen enten at forhandlinger ikke innledes, eller at de er avsluttet dersom forhandlingene var satt i gang.  Dersom SFU fatter slik beslutning, kommer standardbestemmelsene i vedlegg 1 ikke til anvendelse selv om partene formelt sett ikke har inngått noen avtale innenfor fristen i § 10, jf. § 11 første ledd, bokstav b).  

(7) Syvende ledd angir det flertallskrav som gjelder for SFUs beslutning om å anvende registreringslandets regler om medbestemmelse i stedet for å inngå en medbestemmelsesavtale som nevnt i § 9. Det kreves såkalt trippel majoritet, det vil si det samme flertallskrav som kreves ved avtale som medfører reduksjon av retten til representasjon, jf. § 8 tredje ledd. Begrunnelsen er den samme, ettersom opprettelsen av et SFU ikke vil være nødvendig med mindre unntakene i § 4 annet ledd kommer til anvendelse, og dette presumptivt innebærer at arbeidstakerne ikke får like gode representasjonsrettigheter som om unntakene ikke forelå.  

(8) Utgiftene som påløper i forbindelse med det særskilte forhandlingsutvalgets opprettelse og virksomhet dekkes av de fusjonerende selskapene. Kostnadene som skal dekkes omfatter også utgiftene til minst én sakkyndig som er engasjert i forbindelse med forhandlingene, jf. § 8 (5).  

Det følger av SE-direktivet artikkel § 3 (7),  jf. artikkel 16 (3) bokstav a), at den enkelte EU/EØS-stat kan gi bestemmelser om at de fusjonerende selskapene kun skal dekke kostnadene til én sakkyndig. Departementet fremmer forslag i samsvar med dette. En tilsvarende løsning er valgt også ved implementeringen av SE-direktivet og SCE-direktivet. Dekning av utgiftene til flere enn én sakkyndig kan imidlertid avtales mellom partene.

Til § 9 Avtalens innhold

Paragraf 9 er en primær bestemmelse og implementerer artikkel 16(3) bokstav b, jf. SE-direktivet artikkel 4 nr. 2 bokstavene a, g, h og nr. 3.

Som det fremgår av bestemmelsen skal avtalen som inngås mellom det særlige forhandlingsutvalget og de fusjonerende selskapene om arbeidstakernes innflytelse være skriftlig.

Første ledd fastsetter hva avtalen skal inneholde. Det kan stilles spørsmål ved om avtalen faktisk må fastsette disse punktene, eller om det er opp til partene selv hva de ønsker å regulere. Artikkel 16 nr. 3 bokstav b) viser til SE-direktivet artikkel 4(1) og (2). Den norske oversettelsen av ordlyden til SE-direktivet artikkel 4(2) er følgende: ”Uten at partenes selvstendighet berøres…skal avtalen…fastsette”. Den engelske utgaven av direktivet har denne ordlyden: ”Without prejudice to the autonomy of the parties…the agreement…shall specify”, mens den svenske direktivteksten lyder: “Utan att det påverkar parternas sjalvbestemmanderett…skall det i avtal…faststellas føljande”. Den danske utgaven har en lit annen ordlyd: ”Uden at det øvrig berører parternes aftalefrihed…fastsætter…aftale(n)…følgende”.

Alle disse innledningene tyder på at partene er selvstendige og har full selvbestemmelsesrett, og dermed står fritt med hensyn til hva de kan avtale. På den annen side fremgår det også klart av ordlyden i både den norske, svenske og engelske direktivteksten at avtalen skal fastsette de opplistede punktene. Den danske teksten er imidlertid noe vagere ettersom ordet ”skal” er utelatt.

Bestemmelsen i SE-direktivet bygger på den tilsvarende bestemmelsen i direktiv 94/45/EF om europeiske samarbeidsutvalg artikkel 6 nr. 2. Denne bestemmelsen sier følgende: ”Uten at det berører avtalepartenes uavhengighet skal avtalen…fastsette”. Ettersom disse bestemmelsene er så vidt like antar departementet at de må forstås likt. Kommisjonen har i sin fortolkning av denne bestemmelsen lagt grunn at partene har full avtalefrihet. Dette innebærer at det er opp til partene hvilke punkter de vil at avtalen skal regulere. Begrunnelsen for dette er en ”fra det mer til det mindre”-betraktning. I og med at partene kan velge å ikke inngå noen avtale, må det være anledning til å inngå en avtale hvor ett eller flere av punktene som blir opplistet ikke reguleres. Dette innebærer at det er opp til partene å utelate noen av punktene, eller eventuelt tilføre andre. Punktene som fremgår av forskriften § 9 er dermed kun ment som forhandlingspunkter, mens det er opp til partene hva som blir regulert nærmere i avtalen.

bokstav a:

I uttrykket ”avtalens virkeområde” ligger det blant annet at det må fastsettes hvem avtalen gjelder for. Avtalen er bindende for de fusjonerende selskapene og gjelder uavhengig av om avtalen er inngått med grunnlag i et annen EU/EØS-stats rett.

bokstav b:

Det er opp til partene å bestemme valgmåten ved valget av arbeidstakernes representanter i ledelses- eller kontrollorganet. Det innføres med andre ord ingen regler om selve valget eller utpekingen av arbeidstakernes representanter til disse organene.  

Flertallskravet i § 8 må være oppfylt dersom det avtales dårligere representasjonsordninger enn det arbeidstakerne hadde i de deltagende rettssubjektene de kom fra.

bokstav c:

Sitasjonen når det fusjonerte selskapet gjennomgår nye innenlandske fusjoner innenfor en treårsperiode er regulert i forskriften § 2. Bortsett fra dette er det ingen bestemmelser i direktivet ellers som angir om og eventuelt hvordan avtalen skal reforhandles dersom det skjer selskapsrettslige endringer. Partene oppfordres imidlertid til å fastsette bestemmelser om reforhandlinger i avtalen jf. bokstav c. Det bør inntas i avtalen i hvilke tilfeller den bør reforhandles, for eksempel i forbindelse med restruktureringer som ville medført at rettighetene til arbeidstakerne ville vært bedre dersom avtalen skulle omfattet de nye rettssubjektenes arbeidstakere.   

bokstav d:

Som det fremgår av denne bestemmelsen vil ikke standardreglene utfylle avtalen eller på annen måte være bakgrunnsrett eller i større utstrekning enn det som følger av avtalen selv. Det antas imidlertid at standardreglene i de fleste tilfeller vil angi minstestandarden for avtalen ettersom disse bestemmelsene kommer til anvendelse hvis det ikke inngås en avtale.  

Til § 10 Forhandlingenes varighet

Paragraf 10 gjennomfører artikkel 16 (3) bokstav c, jf. SE-direktivet artikkel 5, og er en primær bestemmelse.

Bestemmelsen angir hvor lenge de fusjonerende selskapene og det særlige forhandlingsutvalget kan forhandle før standardbestemmelsene kommer til anvendelse. Fristen begynner ikke å løpe før det særskilte forhandlingsutvalget er opprettet. Dette innebærer at tiden organet har til rådighet alltid vil være minst seks måneder. Partene kan i henhold til bestemmelsens annet punktum, beslutte å forlenge forhandlingene utover seks måneder. Den totale forhandlingstiden kan imidlertid ikke overskride ett år.

Til § 11 Standardbestemmelsenes anvendelse

Paragraf 11 er en primær bestemmelse og gjennomfører artikkel 16(3) bokstav e, jf. SE-direktivet artikkel 7 nr. 1 og 2 første ledd bokstav b og annet ledd.  

(1) Paragraf 11 angir når standardbestemmelsene i vedlegg I kommer til anvendelse. Standardbestemmelsene kommer kun til anvendelse i nærmere angitte tilfeller, og skal som nevnt ikke fungere som bakgrunnsrett til å utfylle mangelfulle avtaler, med mindre partene selv bestemmer dette i sin avtale. Standardbestemmelsene er altså ikke deklaratoriske regler som kan fravikes ved avtale.  

bokstav a:

Standardbestemmelsene kommer for det første til anvendelse dersom det særlige forhandlingsutvalget og de fusjonerende selskapene blir enige om det.  

Når partene inngår en avtale om anvendelse av standardbestemmelsene i henhold til bokstav a, er det viktig at det presiseres i avtalen om dette også gjelder anvendelse av reglene om representasjon etter annet ledd. Ved tolkningen av SE-direktivet, som artikkel 16(3) bokstav e) viser til, kan det reises tvil om en avtale etter bokstav a) betyr at prosentkravene som fremgår av forskriften § 11 bokstav c) ikke skal gjelde dersom dette ikke er regulert utrykkelig i avtalen. Ettersom bokstav a regulerer tilfellene hvor partene ønsker å anvende standardreglene, kan man anta at det er deres intensjon også å anvende reglene om representasjon. Det er uheldig dersom prosentreglene etter bokstav c) kommer til anvendelse i strid med partenes intensjoner.

bokstav b:

Standardbestemmelsene kommer også til anvendelse dersom det ikke er inngått avtale innen den fristen som er fastsatt i § 10, og de fusjonerende selskapene bestemmer seg for å benytte standardreglene, og det særlige forhandlingsutvalget ikke har truffet beslutning om å følge de gjeldende bestemmelser om medbestemmelse i medlemsstaten der det fusjonerende selskapet skal ha sitt forretningskontor i medhold av § 8 sjette ledd.

bokstav c:

Standardbestemmelsene kommer videre til anvendelse dersom de fusjonerende selskapene beslutter å ikke starte forhandlinger men å være direkte underlagt standardbestemmelsene i landet der det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor.  

(2) bokstav a og b:

Standardbestemmelsene om representasjon kommer i henhold til denne bestemmelsen bare til anvendelse dersom en nærmere bestemt andel av arbeidstakerne er omfattet av retten til representasjon eller har rett til representasjon i et selskap som skal omdannes. Formålet med innledningen i annet ledd jf. ordlyden ”med mindre annet følger av avtalen”, er at det kan følge av avtalen inngått med hjemmel i første ledd bokstav a, at reglene om representasjon skal gjelde selv om ikke prosentkravene i annet ledd bokstav a eller b er oppfylt. Det vil derfor ikke være nødvendig å vurdere om prosentandelen er oppfylt dersom det bestemmes i avtalen at retten til representasjon skal videreføres. Departementet antar at dette vil følge direkte av slike avtaler selv, eller gjennom en tolkning av avtalen på bakgrunn av partenes intensjon. Med dette søkes unngått den situasjon at representasjonsreglene ikke kommer til anvendelse selv om partene har ønsket dette. Med mindre flertallskravene i § 8 er oppfylt, åpner annet ledd derimot ikke for at det i avtalen stilles strengere prosentkrav for når arbeidstakerne skal ha rett til representasjon.  

Begrepet representasjon omfatter ikke bare rettigheter gitt ved lov, men også rettigheter som følger av praksis, for eksempel tariffavtaler. Med uttrykket ”en eller flere former for representasjon” i andre ledd bokstavene a og b menes at alle former for representasjon skal tas i betraktning, det vil si retten til å velge, utpeke, anbefale eller gå imot noen eller alle medlemmene i selskapets kontroll- eller administrasjonsorgan.  

(3) Dersom det fantes mer enn en form for representasjon i de deltagende rettssubjektene, er det opp til det særlige forhandlingsutvalget å ta stilling til hvilken form for representasjon som skal gjelde i det fusjonerte selskapet. Standardbestemmelsene regulerer derimot ikke hvilken form for representasjon som skal legges til grunn. Med uttrykket ”mer enn en form for representasjon” siktes det til definisjonen i § 4 bokstav e), det vil si enten at arbeidstakerne har rett til å velge eller utpeke noen av medlemmene i de styrende organene eller har rett til å anbefale eller motsette seg utpekingen av noen eller alle medlemmene i de styrende organer. Det særlige forhandlingsutvalget må velge hvilken av disse metodene som skal benyttes. Det særlige forhandlingsutvalget skal imidlertid ikke ta stilling til om arbeidstakerne skal være representert i det fusjonerte selskapets administrasjons- eller tilsynsorgan.  

Alternativet å anbefale eller gå imot utpeking av medlemmer eksisterer bare i Nederland. I alle andre EU/EØS-land hvor arbeidstakerne har rett til representasjon, er det rett til direkte representasjon.  

Dersom det særlige forhandlingsutvalget ikke treffer slik beslutning, avgjøres spørsmålet isteden av de fusjonerende selskapene. Direktivet åpner for at det kan gis regler om hvilke av de to systemer som skal gjelde dersom det ikke treffes beslutning.  

Til § 12 Taushetsplikt

Bestemmelsen er en primær bestemmelse og implementerer artikkel 16(3) bokstav f, jf. SE-direktivet artikkel 8 nr. 1.  

I henhold til denne bestemmelsen gis det fusjonerte selskapet en adgang til å pålegge arbeidstakerrepresentantene taushetsplikt vedrørende opplysninger som representantene har mottatt. Etter ordlyden i SE-direktivet artikkel 8 nr. 1, jf. artikkel 16 nr. 3 bokstav f), stilles det ikke som et eksplisitt vilkår at taushetsplikten må være nødvendig av hensyn til virksomheten. I direktivteksten står det derimot at representantene ikke skal røpe opplysninger som er mottatt som ”fortrolige”. I kravet til fortrolige opplysninger ligger etter departementets syn likevel en begrensning i hvilke saker det kan pålegges taushet om. Ikke alle saker som tas opp i et styremøte har karakter av å være fortrolige opplysninger. Opplysningene kan for eksempel allerede være alminnelig kjent. Videre kan opplysningene være av en slik karakter at de ikke kan anses for å være av fortrolig art. Typiske fortrolige opplysninger vil være opplysninger som kan skade selskapet ved at det påføres økonomisk tap dersom opplysningene kommer ut. I slike tilfeller vil det fusjonerte selskapet kunne ha behov for at opplysningene ikke gis videre. I kravet til ”fortrolige opplysninger” ligger også at det kun kan være aktuelt å pålegge taushetsplikt i særskilte saker.  

Direktivets formål er å ivareta arbeidstakernes ervervede rettigheter til informasjon, drøfting og representasjon. Arbeidstakernes representanter kan vanskelig fylle sin rolle dersom de ikke kan fungere som kanaler for informasjon og dialog mellom ledelsen og de øvrige representanter og arbeidstakerne. Representantene vil kunne ha behov for å konsultere det øvrige tillitsmannsapparat og arbeidstakerne for å kunne representere arbeidstakerne på en god måte, for eksempel for å kunne avgjøre hva de skal gå inn for i en bestemt sak. Formålet med både det særlige forhandlingsutvalget og representasjonen i de styrende organene tilsier derfor at det fusjonerte selskapet ikke står fritt til å avgjøre hva arbeidstakerrepresentantene skal pålegges taushetsplikt om. Det kan i denne sammenheng også vises til SE-direktivets fortale punkt 13 der det i den danske oversettelse vedrørende taushetspliktens rekkevidde i tid heter at: ”følsomme oplysninger bør behandles fortrolig også efter udløbet af medarbejderrepræsentantenes mandatperiode”. Taushetsplikten er ment som en sikkerhetsforanstaltning i forhold til opplysninger eller saker som ville kunne skade selskapet dersom de ble kjent for uvedkommende.  

Departementet foreslår på denne bakgrunn å innta et vilkår i § 12 om at taushetsplikt må være nødvendig av hensyn til foretakets behov. Taushetsplikt foreslås bare å kunne pålegges i særskilte saker. Etter departementets syn ligger vilkårene som oppstilles om ”det fusjonerte selskapets behov” og ”særlige tilfeller” innenfor de krav og begrensninger som følger av SE-direktivet artikkel 8 nr. 1, jf. artikkel 16 nr. 3 bokstav f).

Beslutning om taushetsplikt kan klages inn for Bedriftsdemokratinemnda, se forslaget til § 14 med kommentarer. Etter at de taushetsbelagte opplysningene er offentlig kjent må det derimot anlegges sak for de alminnelige domstolene.  

Forskriftens regler om taushetsplikt kommer til anvendelse dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge.  

Til § 13 Rett til å holde tilbake fortrolig informasjon

Paragraf 13 er en primær bestemmelse og implementerer artikkel 16(3) bokstav f, jf. SE-direktivet artikkel 8 nr. 2.  

Utgangspunktet etter forslaget til reglene om arbeidstakernes rett til informasjon er at foretaket plikter å informere om de saker som har betydning for arbeidstakernes rettigheter med grunnlag i avtale eller standardbestemmelsene. Reglene i § 12 om taushetsplikt innebærer en innskrenkning av denne plikten. Reglene om taushetsplikt innebærer likevel at informasjon skal gis, men medlemmene av representasjonsorganet har ikke anledning til å gi informasjonen videre.  

Reglene i § 13 om tilbakehold av informasjon (tilbakeholdsrett) innebærer imidlertid et brudd med plikten til å gi informasjonen i tråd med forskriften. Dersom vilkårene er oppfylt, kan det fusjonerte selskapet unnlate å gi den informasjonen det ellers har plikt til å gi ut.  

Begrunnelsen for bestemmelsen er at jo videre kretsen som får opplysninger i en sak er, desto større er sjansen for at informasjonen lekker ut til uvedkommende. Forskriften innholder derfor en bestemmelse om at visse opplysninger kan holdes tilbake dersom vilkårene er oppfylt. Bestemmelsen må ses på som en snever unntaksregel som kun skal anvendes i spesielle tilfeller. Et behov for å holde informasjon innen selskapets egne organer, vil vanligvis kunne ivaretas ved pålegg om taushetsplikt. Adgangen til å tilbakeholde informasjon er derfor snevrere enn adgangen til å pålegge taushetsplikt. Det bør derfor alltid vurderes om det skal informeres med pålegg om taushetsplikt i stedet for å holde tilbake informasjon selv om vilkårene for taushetsrett er oppfylt.  

Hovedvilkåret for om tilbakeholdsrett er berettiget, er om de aktuelle opplysninger er av en slik art at det vil medføre betydelig skade dersom de blir kjent. Det er med andre ord tale om en snever unntaksregel ettersom det kreves at det er åpenbart at betydelig skade vil oppstå. Dette vil kunne være tilfelle hvis opplysningene kan brukes på en måte som påfører det fusjonerte selskapet betydelig skade eller alene det forhold at de er kjent vil påføre det fusjonerte selskapet skade. Ved vurderingen av om visse opplysninger kan holdes tilbake, må det tas utgangspunkt i opplysningenes art. Spørsmålet er om opplysningene i seg selv er så viktige at de ikke bør komme ut. Ledelsen kan imidlertid være forpliktet til å gi ut selv viktige opplysninger dersom opplysningene allerede er alminnelig kjent for eksempel gjennom lekkasjer i media. I praksis vil betydelig skade oppstå som følge av at opplysningene blir gjort kjent for allmennheten eller for bestemte tredjemenn, og det er først og fremst i slike tilfeller taushetsrett kan være berettiget. Bestemmelsen tillater ikke at selskapet holder tilbake informasjon om forhold eller tiltak alene fordi det antar at arbeidstakersiden vil forsøke å forhindre de disposisjoner selskapet ønsker å gjøre.  

Retten til å holde tilbake informasjon gjelder i ”særskilte tilfeller”. Med dette menes at det er tale om en rett til å holde tilbake opplysninger i særskilte konkret vurderte tilfeller, ikke en rett til alltid å holde tilbake for eksempel en viss type opplysninger.  

Selv om vilkårene for taushetsrett er oppfylt, bør det vurderes om det i stedet bør informeres med pålegg om taushetsplikt. Dette vil sikre at arbeidstakernes syn fremkommer i beslutningsgrunnlaget. Slike synspunkter er blant annet vektlagt i Arbeidsrettens dom (ARD 1996 s. 130) vedrørende Hovedavtalen LO – NHO 1990-93 § 9-2 nr. 1 hvoretter bedriftens ledelse var forpliktet til ”så tidlig som mulig” å drøfte blant annet ”omlegginger som er av viktighet for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold” med de tillitsvalgte. Arbeidsretten konkluderte med at et pålegg fra anbudsinnbyder om fortrolig håndtering av anbudsdokumenter ikke fritok bedriften fra plikten til å informere og drøfte med tillitsvalgte. I sin begrunnelse la retten blant annet vekt på at:  

”Det var tale om erfarne tillitsvalgte, som også hadde erfaring fra sine verv som styremedlemmer i bedriften, og som både i egenskap av tillitsvalgte og styremedlemmer var vant til å behandle saker fortrolig. Det er uimotsagt opplyst at bedriften ikke tidligere hadde hatt uheldige erfaringer med de tillitsvalgtes håndtering av fortrolige opplysninger. Faren for eventuelle lekkasjer via tillitsvalgte kan da neppe ha vært så stor at det av den grunn ikke var mulig å informere dem.”

Bestemmelsen stiller meget strenge krav til bevis for at tilbakehold av informasjon er berettiget. Det må for det første fremtre som åpenbart at det vil være til skade for det fusjonerte selskapet om opplysningene blir kjent. For det annet må det fremtre som åpenbart at selskapet vil bli påført betydelig skade. Det må foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at skade vil oppstå dersom opplysningene blir kjent. Tilbakeholdsretten kan ikke benyttes overfor arbeidstakernes representanter i det fusjonerte selskapets kontroll- eller administrasjonsorgan.  

Beslutning om tilbakehold av informasjon kan på lik linje med det som gjelder for taushetsplikt, klages inn for Bedriftsdemokratinemnda, se forslaget til § 12 med kommentarer. Etter at opplysningene er offentlig kjent må det derimot anlegges sak for de alminnelige domstolene.  

Til § 14 Tvisteløsning

Bestemmelsen implementerer artikkel 16(3) bokstav f, jf. SE-direktivet artikkel 12.  

Når det gjelder bakgrunnen for departementets valg av Bedriftsdemokratinemnda som tvisteløsningsorgan vises det til punkt 5.4.  

Det fremgår av denne bestemmelsen hvilke tvister som er underlagt Bedriftsdemokratinemndas tvisteløsningskompetanse. Nemndas kompetanse vil kunne avhenge av hvor det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor. Det presiseres at forslaget med å la Bedriftsdemokratinemnda være tvisteløsningsorgan ikke innebærer at de alminnelige domstolers kompetanse skal avskjæres.  

bokstav a:

I henhold til denne bestemmelsen har Bedriftsdemokratinemnda kompetanse til å behandle tvister som knytter seg til opprettelsen av det særlige forhandlingsutvalget, jf. forskriften §§ 4, 5 og 6. Dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge, skal tvister med hensyn til fordelingen av plassene i det særlige forhandlingsutvalget mellom de enkelte land, avgjøres av nemnda. Videre avgjør nemnda tvister om fordelingen av setene mellom enhetene i Norge og valg av arbeidstakernes representanter til det særlige forhandlingsutvalget fra Norge. I bokstav a annet punktum henvises det til § 7(2). Bakgrunnen for denne henvisningen er at representasjonsforskriftens regler, inkludert saksbehandlingsreglene, kommer til anvendelse ved valg av norske representanter til det særlige forhandlingsutvalget.  

bokstav b:

Bedriftsdemokratinemnda kan videre avgjøre tvister som knytter seg til inngåelsen av avtalen om innflytelse, herunder om avtalen er inngått i tråd med de flertallskravene som følger av § 8. Dette innebærer at nemnda for eksempel skal avgjøre tvister om avtalen oppfyller kravene i § 9 om avtalens innhold. Indirekte betyr dette at nemnda må ta stilling til avtalens gyldighet i forhold til forskriftens krav. En kontroll av om stemmereglene følges innebærer en vurdering av om avtalen i seg selv medfører en svekkelse av arbeidstakernes rett til representasjon. Nemnda skal derimot ikke ha kompetanse til å avgjøre etterfølgende tvister vedrørende forståelsen av avtalen, for eksempel omfanget av avtalens bestemmelser om informasjon og drøfting.  Bestemmelsen gjelder bare dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge.  

bokstav c:

Nemnda kan også behandle tvister om vilkårene for om anvendelse av standardbestemmelsene er oppfylt. Dette innebærer blant annet at nemnda skal ha kompetanse til å avgjøre om det er inngått gyldig avtale om anvendelse av standardbestemmelsene. Bestemmelsen gjelder bare dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge.  

bokstav d:

Videre har nemnda kompetanse til å behandle tvister knyttet til beslutning om taushetsplikt og tilbakehold av informasjon etter forskriften §§ 12 og 13. Det presiseres at kompetansen kun gjelder beslutningen om taushetsplikt eller tilbakeholdsrett. Dette innebærer at nemnda ikke har kompetanse til å avgjøre tvister om at informasjonen skulle være gitt i et visst tilfelle eller at taushetsplikt ikke var lovlig, det vil si etter at opplysningene allerede er kjent. Nemndas sanksjon vil i slike saker være at beslutningen er ugyldig slik at opplysningene kan (taushetsplikt) eller skal (tilbakeholdsrett) gis videre. Dersom nemnda også skulle hatt tvisteløsningskompetanse i slike etterfølgende tilfeller, hadde nemnda ikke hatt effektive sanksjoner. Det kan ikke utelukkes at manglende informasjon kan komme opp i forbindelse med for eksempel en oppsigelsessak i ettertid. Spørsmålet om taushetsplikt og tilbakeholdsrett kan dermed ha betydning i spørsmålet om saklighetskravet er oppfylt.  

Bestemmelsen om nemndas kompetanse i beslutninger om taushetsplikt og tilbakeholdsrett må antas å ha indirekte betydning ved vurderingen av om arbeidstakerne har fått den informasjon de har krav på etter avtalen eller standardbestemmelse. Dersom det i en sak ikke er informert om et forhold det etter avtalen skal informeres om, må en eventuell mulighet til ikke å informere knyttes opp mot tilbakeholdsretten. Nemnda kan da avgjøre om vilkårene for dette er oppfylt. Nemndas kompetanse gjelder bare dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge.  

bokstav e:

I henhold til denne bestemmelsen skal Bedriftsdemokratinemnda ha kompetanse til å avgjøre tvister i forbindelse med arbeidstakernes representasjon i administrasjons- eller kontrollorganet i det fusjonerte selskapet. Dette omfatter også fordelingen av plasser mellom de enkelte EU/EØS-land dersom det etablerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i Norge, fordelingen av plassene på den enkelte enhet i Norge og valget av representantene i Norge. Nemndas kompetanse til å behandle tvister vedrørende fordelingen av plassene på de norske enhetene, samt valget i Norge avgjøres av nemnda uavhengig av i hvilket land det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor. Nemnda vil derimot ikke ha tvisteløsningskompetanse med hensyn til fordelingen av plasser i representasjonsorganet mellom de enkelte EU/EØS-land dersom det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor i et annet land. Tvister må da avgjøres etter dette landets rett.  

Til (2):

Bedriftsdemokratinemnda er som det fremgår ikke gitt kompetanse til å avgjøre tvister om taushetsplikt og tilbakeholdsrett etter at de aktuelle opplysningene har blitt offentlig kjent. Vi viser til merknaden til § 14, bokstav d) og til omtalen under punkt 5.4.  

Til § 15 Saksbehandlingsregler

Når det gjelder adgangen for arbeidstakere til å få prøvet spørsmål som gjelder forskriften, er det etter departementets vurdering viktig at alle arbeidstakerne som er omfattet av direktivet får en tilfredsstillende mulighet til å fremme slike saker. Det følger av direktivet at interessene til alle arbeidstakerne som er omfattet av reglene skal ivaretas. Det er imidlertid neppe noe vilkår etter direktivet at arbeidstakerne enkeltvis skal kunne fremme slike saker. Departementet foreslår likevel at også arbeidstakerne skal kunne bringe en tvist inn for nemnda, for eksempel i forbindelse med valgklager slik tilfellet er etter representasjonsforskriften.  

Standardbestemmelsene i vedlegg 1

Standardbestemmelsene implementerer artikkel 16 h, jf. SE-direktivet vedlegg 3 bokstav b) og artikkel 16 (4) bokstav c).

1 Rett til representasjon

Arbeidstakerne i det fusjonerte selskapet, dets datterselskaper og filialer, eventuelt det særlige forhandlingsutvalget, gis etter denne bestemmelsen rett til velge, utpeke, anbefale eller gå i mot utpekingen av et antall medlemmer til det fusjonerte selskapets administrasjons- eller kontrollorgan. Antallet medlemmer skal tilsvare den høyeste andelen i administrasjons- eller kontrollorganene i de selskapene inngår i fusjonen. Det er en ren matematisk beregning som legges til grunn når andelen skal beregnes, jf. også merknadene til § 4.  

Annet ledd under punkt 1 implementerer artikkel 16(4) bokstav b), og kommer til anvendelse dersom standardbestemmelsene skal gjelde etter forutgående forhandlinger. Regelen innebærer at arbeidstakernes rett til å velge representanter etter første ledd begrenses, slik at de ikke kan velge en andel representanter i det fusjonerende selskapets administrasjonsorgan som utgjør halvparten eller mer antallet representanter organet skal bestå av. Se nærmere om dette under punkt 5.3.  

Dersom ingen av de fusjonerende selskapene var omfattet av regler for representasjon skal det ikke pålegges å fastsette regler for arbeidstakernes representasjon. Dette er et utslag av ”før-etter-prinsippet”. Departementet antar at dette kun vil være tilfellet unntaksvis.

2 Fordeling av plasser til administrasjons- eller kontrollorganet

Det er det særlige forhandlingsutvalget som bestemmer fordelingen av plassene i enten administrasjons- eller kontrollorgan blant medlemmene som skal representere arbeidstakerne. Om det er et kontroll- eller administrasjonsorgan plassene skal fordeles til, vil avhenge av om selskapet har valgt et ettnivå eller tonivå system. Det er videre den tidligere graden av representasjon som vil angi hvor mange plasser arbeidstakerne vil få i det aktuelle organet. Bestemmelsen angir at de tildelte plassene skal fordeles ut i fra andelen arbeidstakere i hvert land.

Videre angis det i denne bestemmelsen fremgangsmåten dersom arbeidstakerne fra et eller flere land ikke får tildelt en plass i kontroll- eller ledelsesorganet. En av plassene skal da unntas ved fordelingen, og de resterende plassene fordeles ut i fra det tidligere nevnte forholdsmessighetskriteriet. Plassen som er unntatt gis til arbeidstakerne i det landet hvor det fusjonerende selskapet skal ha sitt forretningskontor, dersom disse ikke er tildelt en plass etter den forholdsmessige fordelingen. Hvis disse arbeidstakerne allerede har fått en plass, skal den isteden gis til det landet som sysselsetter flest arbeidstakere, men som likevel ikke har fått en plass i representasjonsorganet. Bestemmelsen sikrer således at de ansatte i landet der selskapet skal etableres får tildelt en plass i selskapets kontroll- eller administrasjonsorgan.  

Når de ulike landene har fått tildelt plasser i adminstrasjons- eller kontrollorganet, er det opp til det enkelte land å bestemme hvordan disse plassene skal fordeles. I Norge skjer dette ved at plassene fordeles på de deltagende selskapene i fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere i den enkelte enhet. Valget skjer etter reglene i forskriften § 7.  

(3) Denne bestemmelsen klargjør statusen til arbeidstakernes representanter i ledelses- eller kontrollorganet. Det slås her fast at arbeidstakerrepresentantene er fullverdige medlemmer av ledelses- eller kontrollorganet, med samme rettigheter og plikter som de aksjonærvalgte representantene.

6.   Forslag til forskrift

6.1    Departementets forslag til forskrift

Forslag til forskrift om arbeidstakernes rett til innflytelse ved fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar

Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet X.X.2007 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 13-35.

§ 1 Formål

Denne forskriften er gitt for å sikre arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og representasjon i selskaper som oppstår som følge av en fusjon over landegrensene.

§ 2 Virkeområde og lovvalg

(1)  Forskriften gjelder for selskaper som oppstår som følge av en fusjon over landegrensene og som skal ha sitt forretningskontor i Norge.

(2)  Bestemmelsene i §§ 1 til 6 og 10 kommer til anvendelse for de fusjonerende selskapene, datterselskaper og filialer i Norge som inngår i det fusjonerte selskapet, uavhengig av hvor dette skal ha sitt forretningskontor.

(3)  Forskriftens regler gjelder tilsvarende dersom det fusjonerende selskapet er omfattet av ordninger for arbeidstakernes innflytelse og deltar i en ny innenlandsk fusjon innen tre år etter at fusjonen er registrert dersom det ikke er fastsatt bestemmelser om reforhandling av avtale i medhold av § 9.  

§ 3 Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a) det fusjonerte selskapet; selskapet som oppstår ved fusjonen over landegrensene

b) de fusjonerende selskapene; selskapene som deltar i fusjonen over landegrensene.

c) filial; en del av et selskap som utøver en økonomisk aktivitet i en annen EU/EØS-stat enn der selskapet har sitt forretningskontor.

d) berørt datterselskap eller filial; et deltagende selskaps datterselskap eller filial som vil bli datterselskap eller filial til det fusjonerte selskapet.

e) innflytelse; enhver ordning, herunder informasjon, drøfting og representasjon, som arbeidstakernes representanter kan bruke for å påvirke de beslutningene som treffes i det fusjonerte selskapet.

f) informasjon; informasjon til arbeidstakernes representanter om spørsmål som angår det fusjonerte selskapet og ethvert datterselskap eller filial av dette. Det samme gjelder for spørsmål som går utover de beslutningsdyktige organers fullmakt i en enkelt medlemsstat. Informasjonen skal gis på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter å foreta en forsvarlig vurdering av de mulige virkningene og eventuelt forberede drøftelse med det fusjonerte selskapet.

g) drøfting; dialog og utveksling av synspunkter mellom arbeidstakernes representanter og det fusjonerte selskapet. Drøftingen skal skje på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter på bakgrunn av den mottatte informasjonene å gi uttrykk for sin mening slik at synspunktene kan tas i betraktning i beslutningsprosessen i det fusjonerte selskapet.

h) representasjon; den innflytelse det organet som representerer arbeidstakerne eller deres representanter har på driften av selskapet gjennom:

- å benytte retten til å velge eller utpeke noen av medlemmene i selskapets kontroll- eller administrasjonsorgan,

eller

 - å benytte retten til å anbefale og/eller gå i mot utpekingen av noen eller alle medlemmene i selskapets kontroll- eller administrasjonsorgan.

§ 4 Regler for arbeidstakernes innflytelse

(1) Det fusjonerte selskapet skal være omfattet av de bestemmelser om arbeidstakernes innflytelse som gjelder i medlemsstaten der selskapet har sitt forretningskontor.  

(2) Bestemmelser om arbeidstakernes innflytelse i den medlemsstaten der det fusjonerte selskapet har sitt forretningskontor kommer likevel ikke til anvendelse dersom minst ett av de fusjonerende selskapene i løpet av de seks siste månedene forut for offentliggjøringen av den felles fusjonsplanen som nevnt i allmennaksjeloven § 13-26 har et gjennomsnittlig antall arbeidstakere på over 500 og er omfattet av reglene for representasjon i henhold til § 3 bokstav h), eller dersom den nasjonale lovgivning som kommer til anvendelse på det fusjonerte selskapet;  

a)     ikke fastsetter minst samme nivå for arbeidstakernes representasjon som gjelder for de berørte fusjonerende selskapene, målt i forhold til andelen arbeidstakerrepresentanter i administrasjons- eller kontrollorganet eller deres komiteer eller i ledelsesgruppen som omfatter selskapets profittsentre og som omfattes av arbeidstakernes representasjon, eller  

b)     ikke fastsetter samme rett til innflytelse for arbeidstakere i driftsenheter i det fusjonerte selskapet som ligger i andre medlemsstater som for arbeidstakerne i medlemsstaten der det fusjonerte selskapet har sitt forretningskontor.  

(3) I disse tilfellene kommer isteden bestemmelsene i §§ 5 til 15 til anvendelse.

§ 5 Opprettelse av et særlig forhandlingsutvalg

(1)  Når ledelsesorganene i de fusjonerende selskapene utarbeider en fusjonsplan, skal de så snart som mulig etter offentliggjøringen av denne planen treffe nødvendige tiltak for å innlede forhandlinger med representanter for selskapenes arbeidstakere om ordninger for deres innflytelse i selskapet som oppstår ved fusjonen. Det skal gis informasjon til arbeidstakerne om navnene på og antallet arbeidstakere i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper og filialer.

(2)  Det skal opprettes et særlig forhandlingsutvalg som representerer arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper og filialer.  Medlemmene av det særlige forhandlingsutvalget velges eller utpekes ut fra antallet arbeidstakere i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper eller filialer i hver EU/EØS-stat. Hver EU/EØS-stat tildeles en plass i det særlige forhandlingsutvalget per andel arbeidstakere som representerer 10 prosent eller en brøkdel av dette, av antall arbeidstakere ansatt i de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper eller filialer i statene til sammen.

(3)  Det skal velges eller utpekes ekstra medlemmer fra hver stat i den utstrekning det er nødvendig for å sikre at det særlige forhandlingsutvalget omfatter minst ett medlem fra hvert av de fusjonerende selskapene som er registrert og har arbeidstakere i vedkommende EU/EØS-stat og som vil opphøre og eksistere som eget rettssubjekt etter av det fusjonerte selskapet er registrert.

(4)  Tredje ledd kommer likevel ikke til anvendelse dersom antallet ekstra medlemmer overstiger 20 prosent av antallet medlemmer valgt eller utpekt i henhold til annet ledd eller dersom de berørte arbeidstakerne allerede er representert etter bestemmelsen i annet ledd. Dersom antall selskaper som vil opphøre og eksistere ved fusjonen er større enn det antall ekstra plasser som finnes i henhold til første punktum, skal disse ekstra plassene tildeles selskaper i de ulike EU/EØS-statene i fallende rekkefølge etter antall arbeidstakere ansatt i selskapene.

§ 6 Fordeling av setene i Norge

(1)  Setene i det særlige forhandlingsorganet som tildeles arbeidstakerne i Norge i henhold til § 5 annet ledd tildeles arbeidstakerne i de fusjonerende selskapene i Norge i fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere i det enkelte selskap. Dersom det er flere plasser til fordeling enn det er fusjonerende selskaper, fordeles disse på berørte datterselskaper og filialer i fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere.

(2)  Dersom det skal tildeles plasser til selskaper i Norge som opphører å eksistere ved fusjonen, fordeles plassene på arbeidstakerne i disse selskapene i fallende rekkefølge regnet etter antallet arbeidstakere i det enkelte selskap. Dette gjelder likevel ikke dersom det fusjonerende selskapet blir tildelt en plass i det særlige forhandlingsutvalget i henhold til første ledd, jf. § 5 fjerde ledd.

(3)  Representanter som velges med hjemmel i § 5 annet ledd, jf. § 6 første ledd representerer arbeidstakerne i enheten og i tillegg en andel av arbeidstakerne i de enheter som ikke har valgt egne representanter. Dersom det er valgt flere representanter etter § 5 annet ledd, fordeles arbeidstakerne som ikke har egne representanter likt på representantene. Representanter valgt med hjemmel i § 5 tredje ledd, jf. § 6 annet ledd representerer kun arbeidstakerne i dette selskapet.

§ 7 Valg av medlemmer til det særlige forhandlingsutvalget i Norge

(1)  Dersom det finnes lokale fagforeninger som alene eller til sammen representerer minst to tredeler av arbeidstakerne i den enhet som er tildelt en representant i henhold til § 6 første ledd, utpeker de lokale fagforeningene representanten blant arbeidstakerne i enheten. Hvis det ikke oppnås enighet om hvem som skal utpekes, gjennomføres valg av og blant arbeidstakerne i henhold til annet ledd.

(2)  Dersom det i enhetene som er tildelt representanter ikke finnes fagforeninger som alene eller til sammen omfatter to tredeler av arbeidstakerne eller fagforeningene ikke blir enige, gjennomføres valg av og blant arbeidstakerne i Norge direkte. For dette valget gjelder forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskaper og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften) tilsvarende så langt det passer og ikke strider mot bestemmelsen her. Valgstyret kan sette kortere frister for gjennomføringen av valget enn det som fremgår av representasjonsforskriften § 12.

(3)  Valget kan gjennomføres elektronisk dersom valgstyret bestemmer det og samtlige arbeidstakere har tilgang til datamaskin og valget ellers gjennomføres i tråd med representasjonsforskriftens regler.

§ 8 Det særlige forhandlingsutvalgets oppgaver

(1)  Det særlige forhandlingsutvalget og de fusjonerende selskapene skal i avtale bestemme ordninger for arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og representasjon i det fusjonerte selskapet. For dette formål skal de fusjonerende selskapene underrette det særlige forhandlingsutvalget om planen og den konkrete fusjonsprosessen inntil det fusjonerte selskapet er registrert. 

(2)  Det særlige forhandlingsutvalget skal med mindre annet er særskilt bestemt treffe beslutning med alminnelig flertall av sine medlemmer, forutsatt at et slikt flertall også representerer et flertall av arbeidstakerne.

(3)  Avtale som innebærer en reduksjon av retten til representasjon i det fusjonerte selskapets administrasjons- eller kontrollorgan krever likevel tilslutning fra to tredeler av medlemmene av det særlige forhandlingsorganet som representerer minst to tredeler av arbeidstakerne, medregnet stemmene til medlemmer som representerer arbeidstakere ansatt i minst to EU/EØS-stater. Flertallskravet i første punktum gjelder ikke når retten til representasjon omfatter færre enn 25 prosent av det samlede antall arbeidstakere i de fusjonerende selskapene.

(4)  Med reduksjon av retten til representasjon menes en andel av medlemmene i det fusjonerte selskapets administrasjons- eller kontrollorgan som er lavere enn den høyeste andel som finnes i de fusjonerende selskapene. 

(5)  Ved forhandlinger kan det særlige forhandlingsutvalget anmode sakkyndige etter eget valg, for eksempel representanter fra aktuelle arbeidstakerorganisasjoner, om å bistå seg i arbeidet. Slike sakkyndige kan være tilstede under forhandlingsmøter som rådgivere etter anmodning fra det særlige forhandlingsutvalget. Det særlige forhandlingsutvalget kan beslutte å underrette representantene for aktuelle eksterne organisasjoner, herunder fagforeninger, om at forhandlingene innledes.

(6)  Det særlige forhandlingsutvalget kan med det flertall som er fastsatt i syvende ledd, beslutte å ikke innlede forhandlinger eller å avslutte forhandlinger som allerede er innledet, og følge de gjeldende bestemmelser om medbestemmelse i medlemsstaten der det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor.

(7)  Det flertall som kreves for å beslutte å ikke innlede eller å avslutte forhandlinger, skal være stemmene fra to tredeler av medlemmene som representerer minst to tredeler av arbeidstakerne, medregnet stemmene fra medlemmer som representerer arbeidstakere ansatt i minst to EU/EØS-stater.

(8)   De fusjonerende selskapene skal dekke utgiftene forbundet med det særlige forhandlingsutvalgets oppgaver, herunder utgiftene til en sakkyndig. Dekning av sakkyndige utover dette kan avtales mellom de fusjonerende selskapene og det særlige forhandlingsorganet.

§ 9 Avtalens innhold

(1) Avtalen mellom det særlige forhandlingsutvalget de fusjonerende selskapene om arbeidstakernes innflytelse skal være skriftlig og bør minst fastsette:

a) avtalens virkeområde,

b) dersom partene under forhandlingene beslutter å opprette representasjonsordninger, innholdet i disse ordningene, herunder antall medlemmer i det fusjonerte selskapets administrasjons- eller kontrollorgan som arbeidstakerne vil ha rett til å velge, utpeke, anbefale eller gå imot, fremgangsmåten for hvordan arbeidstakerne kan velge, utpeke, anbefale eller gå imot disse medlemmene og deres rettigheter.

c) avtalens ikrafttredelsesdato og dens varighet, tilfeller der avtalen bør reforhandles og fremgangsmåten for reforhandling.

d) avtalen er ikke underlagt standardbestemmelsene i vedlegg I med mindre avtalen inneholder bestemmelser om noe annet.

Forhandlingene skal innledes så snart det særli

§ 10 Forhandlingenes varighet

ge forhandlingsutvalget er opprettet og kan pågå i de etterfølgende seks månedene. Partene kan etter avtale beslutte å forlenge forhandlingene ut over seks måneder, men høyst inntil ett år etter at det særlige forhandlingsutvalget er opprettet.

§ 11 Standardbestemmelsenes anvendelse

(1)  Standardbestemmelsene fastsatt i vedlegg I til denne forskrift får anvendelse dersom:

a)     partene er enige om det, eller

b)     det ikke er inngått noen avtale innen fristen som er fastsatt i § 10 og hvert av de fusjonerende selskapene beslutter å godta anvendelse av standardbestemmelsene og dermed gå videre med registreringen, og det særlige forhandlingsutvalget ikke har truffet beslutning som fastsatt i § 8 sjette ledd, eller

c)      de fusjonerende selskapene ikke har besluttet å være direkte underlagt standardbestemmelsene.

(2)  Med mindre annet følger av avtalen som nevnt i første ledd bokstav a, får standardbestemmelsene i vedlegg I om representasjon bare anvendelse

a)     dersom det gjaldt en eller flere former for representasjon i ett eller flere av de fusjonerende selskapene før registreringen av det fusjonerte selskapet og omfattet minst 33 1/3 prosent av det samlede antall arbeidstakere i alle selskapene som inngår i fusjonen eller

b)     det gjaldt en eller flere former for representasjon i ett eller flere av de fusjonerende selskapene før registreringen av det fusjonerte selskapet og omfattet mindre enn 33 1/3 prosent av det samlede antall arbeidstakere i alle selskapene som inngår i fusjonen og dersom det særlige forhandlingsutvalget bestemmer det.

(3)  Dersom det fantes mer enn en form for representasjon i selskapene som inngår i fusjonen, skal det særlige forhandlingsutvalget beslutte hvilken av disse formene som må etableres i det fusjonerte selskapet. Dersom det fusjonerte selskapet skal registreres i Norge og det særlige forhandlingsutvalget ikke har besluttet hvilken form for representasjon som skal etableres i det fusjonerte selskapet, beslutter de fusjonerende selskapene hvilken form for representasjon som skal innføres i det fusjonerte selskapet.  

§ 12 Taushetsplikt

(1) Dersom det fusjonerte selskapets behov for fortrolighet gjør det nødvendig at informasjon ikke gis videre, kan det fusjonerte selskapet eller de fusjonerende selskapene i særlige tilfeller pålegge arbeidstakernes representanter og eventuelle sakkyndige taushetsplikt.

(2) Taushetsplikten skal også gjelde etter utløpet av mandatperioden.  

§ 13 Rett til å holde tilbake fortrolig informasjon

Det fusjonerte selskapet eller de fusjonerende selskapene kan i særlige tilfeller unnlate å gi informasjon til det særlige forhandlingsutvalget, representasjonsorganet og tilsvarende organer opprettet med grunnlag i denne forskrift dersom det åpenbart vil være til betydelig skade for det fusjonerte selskapet, de fusjonerende selskapene, deres datterselskaper eller filialer at opplysningene blir kjent. Første punktum gjelder ikke arbeidstakernes representanter i administrasjons- eller kontrollorganet.  

§ 14 Tvisteløsning

(1)Bedriftsdemokratinemnda kan avgjøre:

a) tvister som knytter seg til opprettelsen av det særlige forhandlingsutvalget etter §§ 5 og 6. For valg av representantene for de norske arbeidstakerne til det særlige forhandlingsutvalget gjelder representasjonsforskriften tilsvarende, jf. § 7(2).

b) tvister som knytter seg til inngåelse av avtale om innflytelse, herunder om avtalen er inngått i tråd med forskriftens stemmeregler, jf. §§ 8 og 9.

c) tvister som knytter seg til om vilkårene for anvendelse av standardbestemmelsene i vedlegget er oppfylt, jf. § 11.

d) beslutning om taushetsplikt eller tilbakehold av informasjon, jf. §§ 12 og 13.

e) tvister vedrørende fordelingen av plasser samt valg eller utpeking av arbeidstakernes representanter til administrasjons- eller kontrollorganet etter standardbestemmelsene i vedlegg 1. 

(2)Tvister om beslutninger som nevnt i første ledd bokstav d) kan ikke bringes inn for Bedriftsdemokratinemnda etter at opplysningene beslutningen gjelder er blitt offentlig kjent.

§ 15 Saksbehandlingsregler

For saksbehandlingen i Bedriftsdemokratinemnda gjelder forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 (representasjonsforskriften) så langt den passer. Det særlige forhandlingsutvalget, det fusjonerte selskapet, de fusjonerende selskapene, berørte datterselskaper, filialer, lokale fagforeninger og en femtedel av arbeidstakerne kan bringe tvister inn for Bedriftsdemokratinemnda.

§ 16 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

 

VEDLEGG 1

 

Standardbestemmelsene kommer til anvendelse i de tilfeller som følger av forskriften § 11.

 

Standardregler for representasjon 

                                                                                                         

1. Rett til representasjon

(1) Arbeidstakerne i det fusjonerte selskapet, dets datterselskaper og filialer har rett til å velge, utpeke, anbefale eller gå i mot utpekingen av et antall medlemmer til administrasjons- eller kontrollorganet i det fusjonerte selskapet tilsvarende den høyeste andel som ble anvendt i de fusjonerte selskapene før registreringen av det fusjonerte selskapet.

(2) Dersom bestemmelsen i første ledd kommer til anvendelse etter forutgående forhandlinger, har arbeidstakerne likevel ikke rett til å velge så mange representanter til det fusjonerende selskapets administrasjonsorgan at arbeidstakernes representanter utgjør et flertall av det antall representanter organet skal bestå av.

(3) Dersom ingen av de fusjonerende selskapene var omfattet av regler for representasjon før registreringen av det fusjonerte selskapet, skal det ikke pålegges å fastsette bestemmelser for arbeidstakernes representasjon.

2. Fordeling av plasser til administrasjons- eller kontrollorganet

(1) [Det særlige forhandlingsutvalget] skal bestemme hvordan arbeidstakerrepresentantenes plasser i administrasjons- eller kontrollorganet skal fordeles, eller eventuelt fremgangsmåten for hvordan arbeidstakerne i det fusjonerte selskapet kan anbefale eller gå i mot utpekingen av medlemmer til administrasjons- eller kontrollorganet ut fra andelen arbeidstakere i hver EU/EØS-stat.

(2) Dersom arbeidstakere fra en eller flere EU/EØS-stater ikke blir tildelt en representant, skal [det særlige forhandlingsutvalget] utpeke et medlem fra disse statene. Det skal særlig tas hensyn til om det er en representant fra det landet hvor det fusjonerte selskapet skal ha sitt forretningskontor.

(3) Plasser fordelt til Norge skal fordeles på de fusjonerende selskapene i fallende rekkefølge regnet etter antall arbeidstakere i den enkelte enhet. Valg av representanter skjer etter reglene i forskriften § 7.

3. Arbeidstakerrepresentantenes status i administrasjons- eller kontrollorganet

Hvert medlem av administrasjons- eller kontrollorganet i det fusjonerte selskapet som er valgt, utpekt eller anbefalt av [det særlige forhandlingsutvalget] eller av arbeidstakerne skal være fullverdig medlem med samme rettigheter og forpliktelser som medlemmene som representerer aksjeeierne. Dette gjelder også i forhold til stemmerett.

 

 

NOR/305L0056.00T
OJ L 310/05, p. 1-9

 

Directive 2005/56/EC of the European Parliament and of the Council of 26 October 2005 on cross-border mergers of limited liability companies

 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF

 

av 26. oktober 2005

 

om tverrnasjonale fusjoner mellom aksjeselskaper

 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité([1]),

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251([2]) og

ut fra følgende betraktninger:

1)      Det er behov for samarbeid mellom og konsolidering av aksjeselskaper fra ulike medlemsstater. Ved tverrnasjonale fusjoner møter aksjeselskapene imidlertid mange juridiske og administrative problemer i Fellesskapet. Med henblikk på det indre markeds fullførelse og virkemåte må det derfor fastsettes fellesskapsbestemmelser som gjør det lettere å gjennomføre tverrnasjonale fusjoner mellom ulike former for aksjeselskaper regulert av ulike medlemsstaters lovgivning.

2)      Dette direktiv letter tverrnasjonale fusjoner mellom aksjeselskaper i samsvar med definisjonen i dette direktiv. Medlemsstatenes lovgivning bør tillate tverrnasjonal fusjon mellom et nasjonalt aksjeselskap og et aksjeselskap fra en annen medlemsstat dersom de berørte medlemsstatenes nasjonale lovgivning tillater fusjoner mellom slike selskapsformer.

3)      For å lette gjennomføringen av tverrnasjonale fusjoner bør det fastsettes at med mindre noe annet er fastsatt i dette direktiv, skal hvert selskap som deltar i en tverrnasjonal fusjon, samt hver berørte tredjepart, fortsette å være omfattet av bestemmelsene og formalitetene i den nasjonale lovgivningen som ville fått anvendelse ved en nasjonal fusjon. Ingen av de bestemmelser og formaliteter i nasjonal lovgivning som det vises til i dette direktiv, bør medføre restriksjoner på etableringsadgang eller på fri bevegelighet for kapital, unntatt når de er berettiget i samsvar med Domstolens rettspraksis, særlig med hensyn til den allmenne interesse, og når de er både nødvendige for å oppfylle disse viktige hensyn og står i forhold til dem.

4)      Den felles fusjonsplanen for en tverrnasjonal fusjon skal utarbeides på samme måte for hvert berørte selskap i de ulike medlemsstatene. Det bør derfor angis hva den felles fusjonsplanen minst bør inneholde, samtidig som selskapene får stå fritt til å enes om andre opplysninger.

5)      For å verne selskapsdeltakernes og andres interesser skal både den felles fusjonsplanen for tverrnasjonale fusjoner og gjennomføringen av tverrnasjonale fusjoner for hvert fusjonerende selskap offentliggjøres i et egnet offentlig register.

6)      I alle medlemsstatenes lovgivninger bør det fastsettes at en eller flere sakkyndige på nasjonalt nivå skal utarbeide en rapport om den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen for hvert fusjonerende selskap. For å begrense kostnadene for sakkyndige ved tverrnasjonale fusjoner bør det være mulig å utarbeide en felles rapport beregnet på samtlige deltakere i selskaper som deltar i en tverrnasjonal fusjon. Den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen skal godkjennes av generalforsamlingen i hvert selskap.

7)      For å lette tverrnasjonale fusjoner bør det fastsettes at kontrollen av gjennomføringen og lovligheten av beslutningsprosessen i hvert fusjonerende selskap skal foretas av vedkommende nasjonale myndighet for de respektive selskaper, mens kontrollen av gjennomføringen og lovligheten av den tverrnasjonale fusjonen skal foretas av vedkommende nasjonale myndighet for selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen. Den berørte nasjonale myndigheten kan være en domstol, en notarius publicus eller enhver annen vedkommende myndighet utnevnt av den berørte medlemsstaten. Det bør også fastsettes i henhold til hvilken nasjonal lovgivning ikrafttredelsesdatoen for den tverrnasjonale fusjonen skal fastsettes, og dette er den lovgivning som selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, blir underlagt.

8)      For å verne selskapsdeltakernes og andres interesser bør rettsvirkningene av den tverrnasjonale fusjonen fastsettes idet det skilles mellom de situasjoner da selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, er et overtakende selskap eller et nytt selskap. Av hensyn til rettssikkerheten bør det ikke være mulig å erklære en tverrnasjonal fusjon ugyldig etter ikrafttredelsesdatoen for fusjonen.

9)      Dette direktiv berører ikke anvendelsen av lovgivningen om tilsyn med foretakssammenslutninger, både på fellesskapsplan, ved forordning (EF) nr. 139/2004([3]), og på medlemsstatsplan.

10)    Dette direktiv berører ikke Fellesskapets regelverk om kredittformidlere eller andre finansforetak og ikke nasjonale regler utarbeidet eller innført som følge av denne delen av Fellesskapets regelverk.

11)    Dette direktiv berører ikke krav i medlemsstatenes lovgivning om opplysninger om beliggenheten av hovedadministrasjonen eller hovedforetaket for selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen.

12)    Arbeidstakernes rettigheter utover medbestemmelsesrett bør fortsatt omfattes av de nasjonale bestemmelsene nevnt i rådsdirektiv 98/59/EF av 20. juli 1998 om masseoppsigelser([4]), rådsdirektiv 2001/23/EF av 12. mars 2001 om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, virksomheter eller deler av foretak eller virksomheter([5]), europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/14/EF av 11. mars 2002 om fastsettelse av en generell ramme for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i Det europeiske fellesskap([6]) og rådsdirektiv 94/45/EF av 22. september 1994 om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere([7]).

13)    Dersom arbeidstakerne har medbestemmelsesrett i et av de fusjonerende selskapene i henhold til vilkårene fastsatt i dette direktiv, og dersom den nasjonale lovgivningen i medlemsstaten der selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, har sitt forretningskontor, ikke fastsetter samme nivå for medbestemmelse som i de berørte fusjonerende selskaper, herunder i komiteer under det kontrollorgan som har beslutningsmyndighet, eller ikke fastsetter samme rett til å utøve rettigheter for arbeidstakere i selskaper som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, skal arbeidstakernes medbestemmelse i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, samt deres innflytelse på fastsettelsen av slike rettigheter, reguleres. Med henblikk på dette bør prinsippene og framgangsmåtene fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)([8]) og i rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse([9]) legges til grunn, med forbehold om endringer som anses nødvendige fordi det nye selskapet vil være omfattet av den nasjonale lovgivningen i medlemsstaten der den har sitt forretningskontor. I samsvar med artikkel 3 nr. 2 bokstav b) i direktiv 2001/86/EF kan medlemsstatene sørge for at det raskt innledes forhandlinger i henhold til artikkel 16 i dette direktiv for å unngå unødvendige forsinkelser av fusjoner.

14)    For å fastsette nivået for arbeidstakernes medbestemmelse i de berørte fusjonerende selskapene bør det også tas hensyn til andelen arbeidstakerrepresentanter i ledelsesgruppen, som omfatter selskapenes profittsentre, som er omfattet av medbestemmelse.

15)    Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, nemlig å fastsette regler med felles elementer som får anvendelse på tverrnasjonalt plan, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke utover det som er nødvendig for å nå dette målet.

16)    I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre lovgivning([10]) bør medlemsstatene for sin egen del og i Fellesskapets interesse oppfordres til å utarbeide egne tabeller som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og innarbeidingstiltakene, og offentliggjøre dem —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

 

Artikkel 1

Virkeområde

Dette direktiv får anvendelse på fusjoner mellom aksjeselskaper opprettet i samsvar med en medlemsstats lovgivning og med forretningskontor, hovedadministrasjon eller hovedforetak i Fellesskapet, forutsatt at minst to av selskapene omfattes av lovgivningen i ulike medlemsstater (heretter kalt «tverrnasjonale fusjoner»).

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

1)         «aksjeselskap», heretter kalt «selskap»,

a)       et selskap i henhold til artikkel 1 i direktiv 68/151/EØF([11]), eller

b)      et selskap som har aksjekapital og er et rettssubjekt, som har separate aktiva som alene dekker selskapets gjeld og som i henhold til sin nasjonale lovgivning er underlagt vilkårene om garantier som fastsatt i direktiv 68/151/EØF for å verne selskapsdeltakeres og andres interesser,

2.         «fusjon»: en handling som medfører at

a)       et eller flere selskaper oppløses uten avvikling og overfører alle sine aktiva og passiva til et annet eksisterende selskap (det overtakende selskapet), mot at selskapsdeltakerne får erstatning i form av atkomstdokumenter eller andeler som representerer kapitalen i det andre selskapet samt, dersom det er hensiktsmessig, en kontant utbetaling som ikke overstiger 10 % av den nominelle verdien eller, i mangel av nominell verdi, av den bokførte pariverdien av atkomstdokumentene eller andelene, eller

b)      to eller flere selskaper oppløses uten avvikling og overfører alle sine aktiva og passiva til et selskap som de oppretter (det nye selskapet), mot at selskapsdeltakerne får erstatning i form av atkomstdokumenter eller andeler som representerer kapitalen i det nye selskapet samt, dersom det er hensiktsmessig, en kontant utbetaling som ikke overstiger 10 % av den nominelle verdien eller, i mangel av nominell verdi, av den bokførte pariverdien av atkomstdokumentene eller andelene, eller

c)       et selskap oppløses uten avvikling og overfører alle sine aktiva og passiva til selskapet som innehar samtlige atkomstdokumenter eller andeler som representerer selskapets kapital.

Artikkel 3

Ytterligere bestemmelser om virkeområdet

1.         Uten hensyn til artikkel 2 nr. 2 skal dette direktiv få anvendelse også på tverrnasjonale fusjoner når lovgivningen i minst en av de berørte medlemsstatene tillater at den kontante utbetalingen nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav a) og b) overstiger 10 % av den nominelle verdien eller, i mangel av nominell verdi, av den bokførte pariverdien av atkomstdokumentene eller andelene som representerer kapitalen i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen.

2.         Medlemsstatene kan beslutte å ikke anvende dette direktiv på tverrnasjonale fusjoner som omfatter et samvirkelag, selv i tilfeller hvor sistnevnte omfattes av definisjonen av «aksjeselskap» i artikkel 2 nr. 1.

3.         Dette direktiv skal ikke få anvendelse på tverrnasjonale fusjoner som omfatter et selskap hvis formål er kollektiv investering av kapital skaffet til veie ved henvendelse til offentligheten, og hvis virksomhet bygger på prinsippet om risikospredning, der andelene på innehaverens anmodning gjenkjøpes eller innløses direkte eller indirekte over dette selskapets aktiva. Tiltak et slikt selskap treffer for å sikre at markedsverdien av deres andeler ikke avviker merkbart fra nettoverdien, skal stilles likt med slike gjenkjøp eller innløsninger.

Artikkel 4

Vilkår for tverrnasjonale fusjoner

1.         Med mindre noe annet er fastsatt i dette direktiv

a)       er tverrnasjonale fusjoner mulig bare mellom selskapsformer som kan fusjonere i samsvar med de berørte medlemsstatenes nasjonale lovgivning, og

b)      skal et selskap som deltar i en tverrnasjonal fusjon, overholde bestemmelsene og formalitetene i den nasjonale lovgivningen selskapet er underlagt. Lover som gir en medlemsstats nasjonale myndigheter mulighet til å gå imot en bestemt intern fusjon av hensyn til offentlighetens interesse, skal også få anvendelse på tverrnasjonale fusjoner dersom minst et av de fusjonerende selskapene er underlagt nevnte medlemsstats lovgivning. Denne bestemmelsen skal ikke få anvendelse når artikkel 21 i forordning (EF) nr. 139/2004 får anvendelse.

2.         Bestemmelsene og formalitetene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal særlig omfatte bestemmelser om beslutningsprosessen i forbindelse med fusjonen og, med hensyn til fusjonens tverrnasjonale karakter, vernet av de fusjonerende selskapers kreditorer, obligasjonseiere og innehavere av atkomstdokumenter eller andeler, samt arbeidstakere med hensyn til andre rettigheter en de som reguleres ved artikkel 16. En medlemsstat kan med hensyn til selskaper som deltar i en tverrnasjonal fusjon og som er regulert av dens lovgivning, vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig vern for mindretallsdeltakere som har gått imot fusjonen.

Artikkel 5

Felles fusjonsplan for tverrnasjonale fusjoner

Ledelses- eller administrasjonsorganet i hvert fusjonerende selskap skal utarbeide en felles fusjonsplan for den tverrnasjonale fusjonen. Den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen skal inneholde minst følgende opplysninger:

a)       form, navn og forretningskontor for de fusjonerende selskapene samt foreslått form, navn og forretningskontor for selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

b)      bytteforholdet for atkomstdokumentene eller andelene som representerer selskapets kapital og størrelsen på en eventuell kontant utbetaling,

c)       vilkårene for tildeling av atkomstdokumenter eller andeler som representerer kapitalen i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

d)      den tverrnasjonale fusjonens mulige virkninger på sysselsettingen,

e)       fra hvilket tidspunkt atkomstdokumentene eller andelene som representerer selskapets kapital, gir rett til å ta del i utbyttet, og alle særlige vilkår forbundet med denne rettigheten,

f)       fra hvilket tidspunkt transaksjonene i de fusjonerende selskapene regnskapsmessig skal anses som utført på vegne av selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

g)       hvilke rettigheter selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, gir selskapsdeltakere med særlige rettigheter eller eiere av andre atkomstdokumenter enn andeler som representerer selskapets kapital, eller hvilke tiltak som foreslås med hensyn til dem,

h)       enhver særlig fordel som gis til de sakkyndige som gjennomgår fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen og til medlemmene av de fusjonerende selskapers administrasjons-, ledelses-, tilsyns- eller kontrollorganer,

i)        vedtektene for selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

j)       ved behov, opplysninger om etter hvilke framgangsmåter det i henhold til artikkel 16 er fastsatt nærmere regler for arbeidstakernes innflytelse på fastsettelsen av deres medbestemmelsesrett i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

k)      opplysninger om vurderingen av de aktiva og passiva som er overført til selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

l)        datoene for de fusjonerende selskapenes regnskaper som skal brukes for å fastsette vilkårene for den tverrnasjonale fusjonen.

Artikkel 6

Offentliggjøring

1.         For hvert fusjonerende selskap skal den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF, minst en måned før datoen for generalforsamlingen som skal ta stilling til fusjonen.

2.         For hvert fusjonerende selskap og med forbehold for ytterligere krav fastsatt av medlemsstaten som det aktuelle selskap er underlagt, skal følgende opplysninger offentliggjøres i denne medlemsstatens nasjonale lysingsblad:

a)       form, navn og forretningskontor for hvert fusjonerende selskap,

b)      registeret der dokumentene nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 68/151/EØF er deponert for hvert fusjonerende selskap, og registreringsnummeret i registeret,

c)       angivelse for hvert fusjonerende selskap av de nærmere reglene for utøvelse av rettighetene til kreditorene og eventuelle mindretallsdeltakere i de fusjonerende selskapene, samt adressen der de fullstendige opplysningene om disse reglene kan fås kostnadsfritt.

Artikkel 7

Ledelses- eller administrasjonsorganets rapport

Ledelses- eller administrasjonsorganet for hvert fusjonerende selskap skal utarbeide en rapport for deltakerne som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved den tverrnasjonale fusjonen og som forklarer fusjonens konsekvenser for selskapsdeltakerne, kreditorene og arbeidstakerne.

Rapporten skal gjøres tilgjengelig for selskapsdeltakerne og arbeidstakerrepresentantene eller, i mangel av slike representanter, for arbeidstakerne selv minst en måned før datoen for generalforsamlingen nevnt i artikkel 9.

Dersom ledelses- eller administrasjonsorganet i et av de fusjonerende selskapene innen rimelig tid mottar en uttalelse fra arbeidstakerrepresentantene i henhold til nasjonal lovgivning, skal uttalelsen vedlegges rapporten.

Artikkel 8

Rapport fra uavhengige sakkyndige

1.         For hvert fusjonerende selskap skal uavhengige sakkyndige utarbeide en rapport beregnet på selskapsdeltakerne som skal være tilgjengelig senest en måned før datoen for generalforsamlingen nevnt i artikkel 9. Avhengig av lovgivningen i hver medlemsstat kan de sakkyndige være fysiske personer eller juridiske personer.

2.         I stedet for sakkyndige som handler på vegne av hvert fusjonerende selskap, kan en eller flere uavhengige sakkyndige, oppnevnt for dette formål etter felles anmodning fra selskapene av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i ett av de fusjonerende selskapenes medlemsstat eller i medlemsstaten til selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, eller godkjent av en slik myndighet, gjennomgå den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen og utarbeide en enkelt skriftlig rapport til samtlige selskapsdeltakere.

3.         Rapporten fra de sakkyndige skal omfatte minst opplysningene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 i rådsdirektiv 78/855/EØF av 9. oktober 1978 om fusjon av åpne aksjeselskaper([12]). De sakkyndige skal ha rett til å begjære fra hvert fusjonerende selskap alle opplysninger de mener er nødvendige for å utføre sine oppgaver.

4.         Det kreves verken en gjennomgåelse av den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen av uavhengige sakkyndige eller en rapport fra sakkyndige dersom alle selskapsdeltakere i hvert selskap som inngår i den tverrnasjonale fusjonen, er enige om det.

Artikkel 9

Generalforsamlingens godkjenning

1.         Etter å ha gjort seg kjent med rapportene nevnt i artikkel 7 og 8 skal generalforsamlingen i hvert fusjonerende selskap beslutte om den vil godkjenne den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen.

2.         Generalforsamlingen i hvert fusjonerende selskap kan sette som vilkår for gjennomføringen av den tverrnasjonale fusjonen at generalforsamlingen uttrykkelig godtar de nærmere regler som fastsettes på denne måten med hensyn til arbeidstakernes medbestemmelse i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen.

3.         Det er ikke nødvendig at en medlemsstats lovgivning inneholder krav om at det overtakende selskaps generalforsamling skal godkjenne fusjonen dersom vilkårene i artikkel 8 i direktiv 78/855/EØF er oppfylt.

Artikkel 10

Attest forut for fusjonen

1.         Hver medlemsstat skal utpeke den rett, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet som skal kontrollere lovligheten av den tverrnasjonale fusjonen med hensyn til den delen av framgangsmåten som gjelder hvert fusjonerende selskap som omfattes av medlemsstatens nasjonale lovgivning.

2.         I hver berørte medlemsstat skal myndigheten nevnt i nr. 1 for hvert fusjonerende selskap som omfattes av medlemsstatens nasjonale lovgivning, umiddelbart utstede en attest som endelig bekrefter at de dokumenter og formaliteter som går forut for fusjonen, er fullført.

3.         Dersom lovgivningen i en medlemsstat som et fusjonerende selskap er underlagt, fastsetter en framgangsmåte for kontroll og endring av aksjenes eller atkomstdokumentenes bytteforhold, eller en framgangsmåte for godtgjøring til mindretallsdeltakere, uten å hindre registrering av den tverrnasjonale fusjonen, skal en slik framgangsmåte anvendes bare dersom de øvrige fusjonerende selskapene som ligger i medlemsstater som ikke fastsetter en slik framgangsmåte, når de godkjenner den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen i samsvar med artikkel 9 nr. 1, uttrykkelig godtar muligheten for at dette fusjonerende selskapets deltakere har adgang til en slik framgangsmåte, som skal innledes ved den domstol som har domsmyndighet over det fusjonerende selskapet. I slike tilfeller kan myndigheten nevnt i nr. 1 utstede attesten nevnt i nr. 2 selv om en slik framgangsmåte er innledet. Attesten må imidlertid angi at framgangsmåten er påbegynt. Beslutningen som tas ved avslutningen av framgangsmåten, skal være bindende for selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, og alle dets deltakere.

Artikkel 11

Kontroll av lovligheten av den tverrnasjonale fusjonen

1.         Hver medlemsstat skal utpeke den rett, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet som skal kontrollere lovligheten av den tverrnasjonale fusjonen når det gjelder den del av framgangsmåten som angår gjennomføringen av den tverrnasjonale fusjonen og, ved behov, dannelsen av et nytt selskap som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen der nevnte selskap er underlagt dens nasjonale lovgivning. Nevnte myndighet skal særlig sikre at de fusjonerende selskapene har godkjent den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen på samme vilkår og, ved behov, at nærmere regler for arbeidstakernes medbestemmelse er fastsatt i samsvar med artikkel 16.

2.         For dette formål skal hvert fusjonerende selskap oversende myndigheten nevnt i nr. 1 attesten nevnt i artikkel 10 nr. 2 innen seks måneder etter at den er utstedt, sammen med den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen som er godkjent av generalforsamlingen nevnt i artikkel 9.

Artikkel 12

Den tverrnasjonale fusjonens ikrafttredelse

Ikrafttredelsesdatoen for den tverrnasjonale fusjonen skal fastsettes i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, blir underlagt. Datoen må være senere enn gjennomføringen av kontrollen nevnt i artikkel 11.

Artikkel 13

Registrering

Lovgivningen i hver medlemsstat som de fusjonerende selskapene var underlagt, skal for de respektive staters territorium avgjøre i henhold til artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF de nærmere regler for offentliggjøring av gjennomføringen av den tverrnasjonale fusjonen i de offentlige registre der hvert selskap er pliktig å deponere dokumenter.

Registeret for registreringen av selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, skal umiddelbart underrette registeret der hvert selskap var pliktig å deponere dokumenter, om at den tverrnasjonale fusjonen er trådt i kraft. Den gamle registreringen skal eventuelt slettes når denne underretningen mottas, men ikke før.

Artikkel 14

Rettsvirkninger av den tverrnasjonale fusjonen

1.         En tverrnasjonal fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 2 nr. 2 bokstav a) og c) skal fra datoen nevnt i artikkel 12 ha følgende rettsvirkninger:

a)       alle aktiva og passiva i det overtatte selskapet skal overdras til det overtakende selskapet,

b)      deltakerne i det overtatte selskapet skal bli deltakere i det overtakende selskapet, og

c)       det overtatte selskapet skal opphøre.

2.         En tverrnasjonal fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 2 nr. 2 bokstav b) skal fra datoen nevnt i artikkel 12 ha følgende rettsvirkninger:

a)       alle aktiva og passiva i de fusjonerende selskapene skal overdras til det nye selskapet,

b)      deltakerne i de fusjonerende selskapene skal bli deltakere i det nye selskapet, og

c)       de fusjonerende selskapene skal opphøre.

3.         Dersom en medlemsstats lovgivning krever at det ved en tverrnasjonal fusjon mellom selskaper omfattet av dette direktiv, gjennomføres særlige formaliteter før de fusjonerende selskapenes overdragelse av visse aktiva, rettigheter og forpliktelser får virkning overfor tredjemann, skal disse formalitetene gjennomføres av selskapet som oppstår ved fusjonen.

4.         De fusjonerende selskapenes rettigheter og forpliktelser som følger av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold, og som eksisterer på ikrafttredelsesdatoen for den tverrnasjonale fusjonen skal, i kraft av at den tverrnasjonale fusjonen trer i kraft, overføres til selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen på ikrafttredelsesdatoen for den tverrnasjonale fusjonen.

5.         Ingen andeler i det overtakende selskapet skal byttes mot andeler i det overtatte selskapet som eies av enten

a)       det overtakende selskapet selv eller en person som handler i eget navn, men på selskapets vegne,

b)      eller av det overtatte selskapet selv eller en person som handler i eget navn, men på selskapets vegne.

Artikkel 15

Forenklede formaliteter

1.         Dersom en tverrnasjonal fusjon ved overtakelse gjennomføres av et selskap som eier alle andeler og andre atkomstdokumenter som gir stemmerett på generalforsamlingen i det eller de overtatte selskap

skal artikkel 5 bokstav b), c) og e), artikkel 8 og artikkel 14 nr. 1 bokstav b) ikke få anvendelse,

skal artikkel 9 nr. 1 ikke få anvendelse på det eller de overtatte selskap.

2.         Dersom en tverrnasjonal fusjon ved overtakelse gjennomføres av et selskap som eier 90 % eller mer, men ikke alle andeler og andre atkomstdokumenter som gir stemmerett på generalforsamlingen i det eller de overtatte selskap, skal rapporter fra en eller flere uavhengige sakkyndige og dokumentene som er nødvendige for kontroll, kreves bare i den grad de kreves av nasjonal lovgivning som regulerer det overtakende selskap eller det eller de overtatte selskap.

Artikkel 16

Arbeidstakernes medbestemmelse

1.         Uten at det berører nr. 2 skal selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen være omfattet av eventuelle gjeldende bestemmelser om arbeidstakeres medbestemmelse i medlemsstaten der det har sitt forretningskontor.

2.         Eventuelle gjeldende bestemmelser om arbeidstakeres medbestemmelse i medlemsstaten der selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, har sitt forretningskontor, skal imidlertid ikke få anvendelse dersom minst ett av de fusjonerende selskapene i løpet av de seks månedene som går forut for offentliggjøringen av den felles fusjonsplanen for den tverrnasjonale fusjonen nevnt i artikkel 6, har et gjennomsnittlig antall arbeidstakere på over 500 og er omfattet av reglene for medbestemmelse i henhold til artikkel 2 bokstav k) i direktiv 2001/86/EF, eller dersom den nasjonale lovgivning som får anvendelse på selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen,

a)       ikke fastsetter minst samme nivå for arbeidstakernes medbestemmelse som den som gjelder i de berørte fusjonerende selskapene, målt i forhold til andelen arbeidstakerrepresentanter i administrasjons- eller kontrollorganet eller deres komiteer eller i ledelsesgruppen, som omfatter selskapets profittsentre, og som omfattes av arbeidstakernes medbestemmelse, eller

b)      ikke fastsetter samme rett til å utøve rettigheter for arbeidstakere i virksomheter i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen og som ligger i andre medlemsstater, som for arbeidstakerne i medlemsstaten der selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, har sitt forretningskontor.

3.         I tilfellene nevnt i nr. 2 skal arbeidstakernes medbestemmelse i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, samt deres innflytelse på fastsettelsen av slike rettigheter, reguleres av medlemsstatene på tilsvarende vis og med forbehold for nr. 4‑7 nedenfor i samsvar med prinsippene og framgangsmåtene fastsatt i artikkel 12 nr. 2‑4 i forordning (EF) nr. 2157/2001 og følgende bestemmelser i direktiv 2001/86/EF:

a)       artikkel 3 nr. 1‑3 og nr. 4 første ledd første strekpunkt og annet ledd, nr. 5 og 7,

b)      artikkel 4 nr. 1 og nr. 2 bokstav a), g) og h) og nr. 3,

c)       artikkel 5,

d)      artikkel 6,

e)       artikkel 7 nr. 1 og nr. 2 første ledd bokstav b) og annet ledd, og nr. 3. I dette direktiv skal imidlertid prosentandelen som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 2 første ledd bokstav b) i direktiv 2001/86/EF for anvendelsen av standardbestemmelsene i vedlegg 3 til nevnte direktiv, økes fra 25 til 33 1/3 %,

f)       artikkel 8, 10 og 12,

g)       artikkel 13 nr. 4,

h)       vedleggets del 3 bokstav b).

4.         Når medlemsstatene regulerer prinsippene og framgangsmåtene nevnt i nr. 3

a)       skal de gi de berørte organene i de fusjonerende selskapene rett til uten forutgående forhandlinger å velge å være direkte underlagt standardbestemmelsene for medbestemmelse nevnt i nr. 3 bokstav h), som fastsatt i lovgivningen i medlemsstaten der selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, har sitt forretningskontor, og å overholde disse bestemmelsene fra registreringsdatoen,

b)      skal de gi det særlige forhandlingsorganet rett til med et flertall på to tredjedeler av stemmene avgitt av medlemmer som representerer minst to tredjedeler av arbeidstakerne, herunder stemmer fra medlemmer som representerer arbeidstakere i minst to forskjellige medlemsstater, å beslutte å ikke innlede forhandlinger eller avslutte allerede innledede forhandlinger, og følge de gjeldende bestemmelser om medbestemmelse i medlemsstaten der selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, skal ha sitt forretningskontor,

c)       kan de, dersom standardbestemmelsene for medbestemmelse har fått anvendelse etter forutgående forhandlinger og uten hensyn til disse bestemmelser, beslutte å begrense andelen arbeidstakerrepresentanter i ledelsesorganet i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen. Dersom antall arbeidstakerrepresentanter i et av de fusjonerende selskapene utgjorde minst en tredjedel av administrasjons- eller kontrollorganet, kan begrensningen imidlertid aldri medføre en lavere andel arbeidstakerrepresentanter i administrasjonsorganet enn en tredjedel.

5.         Utvidelsen av medbestemmelsesretten til å omfatte arbeidstakere i selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, ansatt i andre medlemsstater, nevnt i nr. 2 bokstav b), skal ikke forplikte medlemsstatene som velger å gjøre dette, til å medregne disse arbeidstakerne når de beregner terskelstørrelsen for arbeidsstyrken som medfører medbestemmelse i henhold til nasjonal lovgivning.

6.         Dersom minst ett av de fusjonerende selskapene er omfattet av en ordning for arbeidstakernes medbestemmelse og selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, skal omfattes av en slik ordning i samsvar med bestemmelsene nevnt i nr. 2, er selskapet forpliktet til å ha en rettslig form som tillater utøvelse av medbestemmelsesrett.

7.         Dersom selskapet som oppstår ved den tverrnasjonale fusjonen, er omfattet av en ordning for arbeidstakernes medbestemmelse, er selskapet forpliktet til å vedta tiltak som sikrer at arbeidstakernes medbestemmelsesrett vernes ved eventuelle senere innenlandske fusjoner i tre år etter ikrafttredelsen av den tverrnasjonale fusjonen, ved tilsvarende anvendelse av bestemmelsene fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 17

Gyldighet

En tverrnasjonal fusjon som har trådt i kraft i henhold til artikkel 12, kan ikke erklæres ugyldig.

Artikkel 18

Gjennomgåelse

Fem år etter datoen fastsatt i artikkel 19 første ledd skal Kommisjonen gjennomgå dette direktiv på nytt på grunnlag av erfaringene med anvendelsen av det og eventuelt foreslå endringer.

Artikkel 19

Innarbeiding

Medlemsstatene skal innen 15. desember 2007 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 20

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 21

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 26. oktober 2005.

For Europaparlamentet                                                      For Rådet

J. BORRELL FONTELLES                                                       D. ALEXANDER    

President                                                                          Formann                              


([1])         EUT C 117 av 30.4.2004, s. 43.

([2])         Europaparlamentsuttalelse av 10. mai 2005 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 19. september 2005.

([3])         Rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger («EFs fusjonsforordning») (EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1).

([4])         EFT L 225 av 12.8.1998, s. 16.

([5])         EFT L 82 av 22.3.2001, s. 16.

([6])         EFT L 80 av 23.3.2002, s. 29.

([7])         EFT L 254 av 30.9.1994, s. 64. Direktivet endret ved direktiv 97/74/EF (EFT L 10 av 16.1.1998, s. 22).

([8])         EFT L 294 av 10.11.2001, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 885/2004 (EUT L 168 av 1.5.2004, s. 1).

([9])         EFT L 294 av 10.11.2001, s. 22.

([10])       EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.

([11])       Første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre slike garantier likeverdige i Fellesskapet (EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8). Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.

[12]          EFT L 295 av 20.10.1978, s. 36. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.

  • Advokatfirmaet Arntzen de Besche
  • Advokatfirmaet Bugge Arentz-Hansen og Rasmussen
  • Advokatfirmaet Selmer
  • Advokatfirmaet Thommessen, Krefting, Greve Lund
  • Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye og Bech
  • Advokatfirmaet Wikborg Rein
  • Akademikerne
  • Aksjonærforeningen i Norge
  • ALT
  • Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
  • Arbeidersamvirkenes Landsforening
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Arbeidsretten
  • Barne-og likestillingsdepartementet
  • Bedriftsdemokratinemnda
  • Bedriftsforbundet
  • Coop Norge
  • Den Norske Advokatforening
  • Finansdepartementet
  • Finansforbundet
  • Finansnæringens arbeidsgiverforening
  • Finansnæringens Hovedorganisasjon
  • Fiskeri- og kystdepartementet
  • Forbrukerrådet Oslo
  • Forbrukersamvirkets Lederforbund
  • Forsvarsdepartementet
  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet
  • Handelshøyskolen BI Oslo
  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Justis- og politidepartementet
  • Kommunal- og regionaldepartementet
  • Kultur- og kirkedepartementet
  • KS
  • Kunnskapsdepartementet
  • Landbrukets Arbeidsgiverforening
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Landbrukssamvirkets felleskontor
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Lederne
  • Miljøverndepartementet
  • NITO
  • Norges Juristforbund
  • Norges Rederiforbund
  • Norsk Presseforbund
  • Næringslivets Hovedorganisasjon NHO
  • Nærings-og handelsdepartementet
  • Olje- og energidepartementet
  • Regjeringsadvokaten
  • Samferdselsdepartementet
  • SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak
  • UiO, Institutt for offentlig rett v/professor Henning Jakhelln
  • UiO, Juridisk fakultet
  • UNIO
  • Universitetet i Bergen, Juridisk fakultet
  • Universitetet i Tromsø, Juridisk fakultet
  • Utenriksdepartementet
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

 

Til toppen