Årsberetning for 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bedriftsdemokratinemnda årsberetning for 2003

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin beretning for virksomheten i 2003.

1. Nemndas mandat

Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i 2003 har vært følgende regelverk:

Reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 samt forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon 18. desember 1998 (representasjonsforskriften).

I lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 er Kongen gitt myndighet til ved forskrift eller enkeltvedtak å avgjøre hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og hvilke saker som gjelder denne, jf § 29 andre ledd, andre punktum og fjerde ledd, andre punktum. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak etter disse bestemmelser ble ved Kommunal- og arbeidsdepartementets vedtak av 3. januar 1982 delegert til Bedriftsdemokratinemnda.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i ansvarlig selskaper og kommandittselskaper har vært reglene om ansattes rett til representasjon i styringsorganer i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21. juni 1985 nr. 83 og forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 1985, senest endret 6. juli 2001.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i statsforetak har vært lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71 og forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. desember 1991.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i helseforetak har vært lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 og forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer fastsatt ved kongelig resolusjon av 15. november 2002.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i forhold til europeiske samarbeidsutvalg har vært lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. av 23. august 1996 nr. 63, forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og forskrift om allmenngjøring av tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 1996.

Nemnda arbeider etter eget vedtak 27. mars 2003 om delegasjon og regler om saksbehandling.

Bedriftsdemokratinemndas vedtak, praksis og årsmeldinger finnes på nemndas hjemmeside www.bedriftsdemokratinemnda.no.

2. Nemndas sammensetning

Ved kongelig resolusjon 7. mars 2003 ble følgende oppnevnt som medlemmer og varamedlemmer av nemnda for perioden 7. mars 2003 til 31. desember 2005:

Advokat Gudmund Knudsen, leder
Varamedlem: Regjeringsadvokat Bård Tønder

Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud, nestleder
Varamedlem: Juridisk rådgiver Sissel Markhus

Advokat Espen Johannessen
Varamedlem: Kst. avdelingsdirektør Tone Ofstad

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner:
Advokat Ingebjørg Harto
Varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld

Advokat Nicolay Skarning

Varamedlem: Advokat Mona Sandersen

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner:
Rådgiver Gro Granden

Varamedlem: Avdelingsleder Knut Bodding

Advokat Jakob Wahl

Varamedlem: Advokat Ragnhild M. Hagen

Med hjemmel i kongelig resolusjon 7. januar 1983 foretok nemnda i møte

27. mars 2003 oppnevning av følgende medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget:

Leder: Advokat Gudmund Knudsen

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden:

Advokat Ingebjørg Harto

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden:

Rådgiver Gro Granden

3. Nemndas virksomhet i 2003

Det har i 2003 vært avholdt tre møter i samlet nemnd og seks møter i arbeidsutvalget. I tillegg er vedtak i arbeidsutvalget truffet ved skriftlig saksbehandling ved tre anledninger.

I 2003 mottok nemnda 23 søknader. Av disse ble 18 søknader godkjent. Fire søknader ble kun delvis godkjent. En søknad ble ikke godkjent. En søknad ble avvist på grunn av manglende kompetanse.

Nemnda har i 2003 mottatt seks valgklager.

Nemnda har ikke mottatt søknader i forbindelse med selskapsloven, statsforetakloven, stiftelsesloven eller reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Samlingen av nemndas praksis er ajourført med prinsipielle saker for 2003.

Nemndas arbeid har i 2003 medført en samlet utgift på ca. kr 126.000. I dette beløpet er godtgjørelse for nemndas medlemmer for annet halvår 2003 ikke medregnet. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift for nemndas medlemmer og varamedlemmer.

4. Statistisk oversikt over antallet saker i 2001, 2002 og 2003

Tallene er hentet fra årsmeldingene for 2001, 2002 og 2003. Det gis oversikt over det totale antallet saker, samt antallet saker om ulike temaer. Antallet søknader totalt kan være lavere enn antallet emner det enkelte året ettersom det ofte søkes om flere forhold i hver sak. Man kan merke seg at selv om det er en markant nedgang i antallet saker i 2003, er det likevel behandlet omtrent det samme antall søknader i 2003 som i 2002. Dette må være fordi det i den enkelte sak er søkt om flere forskjellige forhold.

2001

2002

2003

ANTALL

ANTALL

ANTALL

KOMMENTAR

ANTALL SØKNADER

33

32

23

KONSERN-ORDNINGER

13

19

15

UNNTAK STYREREPR.

1

4

3

UNNTAK §§ 10,11

4

8

4

VALGKLAGE

1

6

Økning skyldes helseforetakene

FRITAK B.F.

4

1

SÆRSKILT VALGORDNING

5

3

9

Inkluderer elektronisk valg

UNNTAK FUNKSJONSTID

3

6

1

5. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2003

Konsernordninger

Nemnda har i 2003 tatt stilling til 15 søknader om etablering av felles representasjonsordninger for flere selskaper innen et konsern (sak 03/06 Aker Brevik AS, 03/01 Jøtul ASA, 02/30 Merkantildata ASA, 03/08 Veidekke ASA, 03/07 Gyldendal ASA, 03/14 Opera Software ASA, 03/13 NMD Grossisthandel AS, 03/05 NOAH Holding AS, 03/22 Kavli Norge AS, 03/21 Fima Norge AS, 03/24 Dynal Biotech Holding AS, 03/27 Hadeland Energi AS, 03/26 Lindorff Holding AS, 03/39 AgriHold ASA og 03/31 Ringeriks-Kraft AS).

Samtlige søknader gjaldt ordninger hvor alle ansatte i konsernets selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet.

Ett selskap fikk godkjent en ordning hvor ansatte i konsernets norske og utenlandske selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet.(sak 03/14 Opera Software ASA).

Særskilt valgordning til styret og bedriftsforsamling

Tre selskaper fikk godkjent søknad om unntak fra skriftlighetskravet i § 9 ved bruk av et elektronisk valgsystem. Arbeidsutvalget la til grunn at valgsystemet ivaretok hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte og at det var lagt til rette for at samtlige ansatte fikk delta ved valget (sak 03/16 Ergo Solutions AS, 02/39 Findexa AS og 02/30 Merkantildata ASA).

Nemnda avslo en søknad om unntak fra regelen om to års valgperiode slik at det kunne avholdes valg hvert år. Ordningen innebar at det hvert år skulle være valg av ett styremedlem. Søknaden ble avslått under henvisning til at en slik ordning ville avskjære muligheten for å gjennomføre valget som forholdstallsvalg (sak 03/17 Software Innovation AS).

To selskaper fikk godkjent en ordning med permanent inndeling i valgkretser (sak 02/30 Merkantildata ASA og 03/31 Ringeriks-Kraft AS).

Ett selskap fikk godkjent en ordning med personlige varamedlemmer. Nemnda uttrykte at den ordningen som søknaden ga anvisning på i forhold til valg, ble praktisert uten negative erfaringer og at ordningen ga uttrykk for en praktisk måte å fordele verv mellom ulike lokale fagforeninger (sak 02/49 Avinor AS).

Ett selskap fikk godkjent en ordning hvor de samme personene skulle utgjøre styrene i samtlige selskaper i konsernet. Søknaden ble godkjent selv om ikke de ansatte i alle konsernets selskaper var sikret representasjon i eget selskap. Nemnda la vekt på at selskapene dette gjaldt var under grensen for når det kan kreves representasjon og at ordningen var ment som en midlertidig løsning (sak 03/05 NOAH Holding AS).

Nemnda har avslått en søknad hvor det ble søkt om innføring av en særskilt valgordning til styret i et datterselskap. Ordningen innebar at de ansatte skulle være representert i selskapet med to representanter og at en ene av disse representantene skulle velges av og blant selskapets ansatte i tråd med aksjeloven § 6-4. Den andre representanten skulle derimot velges av og blant de ansatte i konsernet. Nemnda bemerket at lovens ordning måtte ses i sammenheng med at det enkelte styre også innenfor et konsern har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og det er dette som treffer vedtak i selskapets saker. Nemnda pekte på aksjeloven § 6-16 annet ledd om plikt for morselskapet til å forelegge saker for datterselskapenes styrer. På denne bakgrunn kom nemnda til at det ikke kunne godkjenne søknaden om at de ansatte i konsernet skulle ha stemmerett og være valgbare ved valg til styret i datterselskapet (sak 03/27 Hadeland Energi AS).

Nemnda har behandlet en søknad om unntak fra representasjonsforskriften § 11 annet ledd annet punktum om at man kan ha verv som ansatterepresentant i flere styrende organer innen samme konsern samtidig. Nemnda avslo søknaden under henvisning til at det bør være de ansatte selv som gjennom valgprosessen har herredømme over ønskeligheten av en slik kombinasjon. Nemnda kunne ikke se at det for selskapet konsernet gjorde seg gjeldende særlige hensyn som tilsa at de ansattes mulighet til å velge en slik kombinasjon burde avskjæres ved vedtak i nemnda (sak 03/31 Ringeriks-Kraft AS).

Unntak fra kravet til valgbarhet og stemmerett

Fire selskaper fikk dispensasjon fra kravene om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet (03/27 Hadeland Energi AS, 02/45 Bane Tele AS, 03/02 Enøksenteret Agder AS og 03/29 AgriHold ASA).

Fritak fra plikten til å ha styrerepresentasjon

Nemnda har behandlet to søknader om fritak fra plikten til å styrerepresentasjon i selskaper.

I en sak ga nemnda dispensasjon fra kravet om å innføre styrerepresentasjon for de ansatte i et selskap. Nemnda la vekt på at antallet ansatte i selskapet bare kort tid etter at krav om ansatterepresentasjon ble fremmet, hadde sunket til bare omtrent halvparten av minstegrensen etter aksjeloven § 6-4 første ledd for å kreve styrerepresentasjon, og syntes å ha festet seg å på dette nivået (sak 02/46 ZebSign AS).

Nemnda har videre avslått en søknad om ikke å innføre styrerepresentasjon for de ansatte i et datterselskap i forbindelse med etablering av konsernordning. Datterselskapet hadde 38 ansatte. Nemnda bemerket at etter aksjeloven § 6-4 første ledd kunne et flertall av de ansatte kreve at en representant og en observatør velges av og blant de ansatte. Nemnda uttalte at bestemmelsen innebærer at de ansatte også kan unnlate å kreve slik styrerepresentasjon (sak 03/13 NMD Grossisthandel AS).

Nemnda har under dissens avslått en søknad om ikke å innføre styrerepresentasjon for de ansatte i to datterselskaper i forbindelse med etablering av konsernordning. Det ble i søknaden blant annet vist til at konsernets operasjonelle struktur fravek den juridiske organiseringen av konsernet, at de ansatte ikke burde gis rett til representasjon ettersom dette ga et signal utad om at de norske ansatte hadde mer makt enn de ansatte i utlandet, at den avtalte ordningen var ment som en prøveordning i en periode på to år, og at de ansattes bedriftsdemokratiske rettigheter var ivaretatt gjennom representasjon i både i konsern- og bedriftsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og europeisk samarbeidsutvalg.

Nemndas flertall godkjente ikke søknaden og uttalte blant annet:

”Etter det flertallet kan se innebærer dette først og fremst at de viktigste beslutningene i konsernets saker treffes i morselskapet. Spørsmålet er om dette forholdet også kan begrunne unntak fra styrerepresentasjon i konsernets datterselskaper. Det foreligger en klar praksis for ikke å innvilge unntak fra aksjelovens regler om representasjon i datterselskaper når det anføres at det er styret morselskapet som treffer de vesentlige beslutningene i konsernet. Det er gjennomgående slik at i de fleste konserner, spesielt der hvor det innføres konsernordninger, treffes de vesentligste beslutningene i morselskapet. Dette er gjerne også bakgrunn for innføringen av konsernordningen. Representasjonsordningen er basert på at selskapsorganene utøver de oppgavene de er tillagt etter aksjelovgivningen. Organisering av konsernet i forretningsområder som går på tvers av den selskapsrettslige organiseringen endrer ikke dette. Flertallet kan ikke se at organiseringen av dette konsernet skiller seg vesentlig fra det som ellers er en vanlig organisering av konserner.”

Nemnda uttalte videre at:

”den omtalte forskjellsbehandlingen i forhold til ansatte i utenlandske datterselskaper er en konsekvens av at disse selskapene er underlagt andre lands lovgivning med andre regler om sammensetningen av aksjeselskapers styrer. Etter flertallets syn kan en slik forskjellsbehandling, som er en konsekvens av at datterselskapene innen konsernet er underlagt forskjellige jurisdiksjoner, ikke tillegges vekt ved spørsmålet om de norske datterselskapenes styrer skal sammensettes med ansatterepresentasjon i samsvar med den norske aksjelovgivningen.”

Til anførselen om at ordningen var ment som en prøveordning uttalte nemnda: ”Den avtalte ordningen for de ansattes medbestemmelse i AgriHold-konsernet er ment som en prøveordning i en periode på to år. Etter flertallets syn bør utgangspunktet være at styrene i Hydro Agri norge AS og Hydro Gas & Chemical AS settes sammen i samsvar med aksjelovgivningens ordning. Dersom imidlertid de ansatte eller de ansattes organisasjoner i de to datterselskapene på et senere tidspunkt finner at lovens representasjonsordning medfører vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av ansatterepresentasjonen, jf. representasjonsforskriften § 5 første ledd, står det disse fritt på et hvilket som helst senere tidspunkt å søke om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden bør i så tilfelle være begrunnet i de erfaringer man konkret har gjort med aksjelovens representasjonsordning i de to datterselskapene.”

Om betydningen av representasjonen i konsernets øvrige organer uttalte nemnda:

”Flertallet vil til dette bemerke at de nevnte organene ikke erstatter representasjonsretten i selskapenes styrer. Etter aksjelovgivningen er det som nevnt styret som har beslutningsmyndighet i selskapenes saker, og som er ansvarlig på selskapsnivå. De medbestemmelsesorganer som er opprettet med hjemmel i hovedavtalen mellom LO og NHO er av en annen karakter. Konsernutvalget og det nevnte Arbeidsutvalgets oppgave er heller ikke å drøfte saker på datterselskapsnivå. Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er i henhold til arbeidsmiljøloven § 24 knyttet til de ansattes sikkerhet, helse og velferd og således ikke ledelse av selskapet. Representasjon i dette organet kan derfor ikke erstatte retten til styrerepresentasjon. Når det gjelder europeiske samarbeidsutvalg (ESU) må det sies at et viktig hensyn ved innføring av ESU er at dette ikke skal medføre at de nasjonale ordninger for medbestemmelse som allerede eksisterer reduseres. Dette innebærer at ESU er ment å skulle komme i tillegg til retten til styrerepresentasjon for de ansatte. Regelverket om ESU er preget av et ønske om å styrke de ansattes rett til informasjon og konsultasjon om grenseskridende forhold. Det er således tale om større saker av grenseoverskridende karakter. Retten til representasjon i styrende organer er ikke omfattet av regelverket om ESU.”

Nemndas mindretall fant i motsetning til flertallet å måtte legge avgjørende vekt på selskapets anførsler og de ansattes syn, og la vekt på blant annet følgende forhold:

Det var bred enighet mellom selskapet og de ansatte om den omsøkte ordning. Selskapets operasjonelle struktur avvek vesentlig fra den legale. Styrene i datterselskapene (i Norsk Hydro ASA før utskillelsen) hadde ikke hatt styremøter utover det minimum som kreves i lovgivningen. Regnskapene til datterselskapene ble behandlet og godkjent i morselskapets styre før datterselskapenes, slik at de ansatte hadde innflytelse og får informasjon denne veien. Det var etablert en rekke samarbeidsorganer mellom de ansatte og selskapet som skulle øke informasjonsflyt til, og mulighet til påvirkning fra, de ansatte i selskapet. Organisasjonsprosenten i selskapet var svært høy, og selskapet tok særlig hensyn til forholdet til de ikke organiserte i relasjon til de etablerte samarbeidsfora. Styrene i datterselskapene ville helt og holdent bestå av administrativt ansatte ledere i AgriHold-konsernet, uten uavhengig ekstern representasjon. Avtalen om medbestemmelsesrett var inngått som en prøveordning på to år (sak 03/29 AgriHold ASA).

Unntak fra plikten til å ha bedriftsforsamling i et selskap

Nemnda har behandlet en sak om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i et selskap i forbindelse med innføring av konsernordning. Søknaden innebar dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i to datterselskaper og i den forbindelse om en ordning med utvidet styrerepresentasjon i morselskapets styre. Nemnda godkjente søknaden under henvisning til at søknaden om utvidet styrerepresentasjon i morsselskapets styre i stedet for i det enkelte datterselskap var begrunnet med at det var morselskapets styre som var det klart viktigste beslutningsorgan i konsernet og til at det var bred enighet i konsernet om ordningen (sak 03/08 Veidekke ASA).

Fritak fra plikten til å avholde valg i et selskap

Nemnda har godkjent en søknad om at de sittende styrerepresentantene for de ansatte i et selskap kunne bli styrerepresentanter etter overføring til et nytt selskap for resten av den perioden de var valgt for (sak 03/30 FMC Kongsberg AS).

Saker vedrørende næringer som er unntatt fra lovens og forskriftens regler

Nemnda har mottatt en søknad fra et selskap innen en næring som var unntatt fra aksje- og allmennaksjelovens og forskriftens bestemmelser. Søknaden gjaldt forlengelse av funksjonstiden for de sittende representantene for de ansatte i selskapets styre og bedriftsforsamling. Nemnda viste til at unntaket i representasjonsforskriften § 3 første ledd nr. 1. utvides til også å gjelde selskaper som hører under flere næringer forutsatt at et flertall av de ansatte arbeider i næring som er unntatt, jf representasjonsforskriften § 4 første ledd. Det tilsvarende gjelder for konsern dersom konsernets selskaper hører under flere næringer og et flertall av de ansatte i konsernet arbeider i næring som er unntatt, jf § 4 tredje ledd. I konsernet arbeidet i overkant av 70% av de ansatte i næring som var unntatt. Dette betydde at morselskapet var unntatt fra representasjonsreglene i allmennaksjeloven og representasjonsforskriften ved valg av ansatterepresentasjon på konsernbasis i selskapets styrende organer og at selskapet var unntatt fra nemndas kompetanse (sak 03/03 A-pressen ASA).

Klager i forbindelse med gjennomføring av valg

Nemnda har i 2003 behandlet tre valgklager etter aksjeloven.

I den første saken hevdet klager at det var begått en rekke feil i forberedelsene til og gjennomføringen av valget. Klager anførte blant annet at det ikke ble opprettet valgstyre i tråd med representasjonsforskriften § 12 i forbindelse med gjennomføringen av valget. De ansatte viste til at valgstyre ikke ble opprettet fordi deres krav om styrerepresentasjon ble avvist av styret. Videre anførte klager at grunnlaget for de ansattes rett til representasjon i selskapets styre ville bortfalt dersom representasjonsforskriftens valgregler hadde blitt fulgt fordi nedbemanningsprosessen i selskapet medførte at antallet ansatte ble redusert i tiden mellom kravet om representasjon ble rettet mot styret og valget ble gjennomført. I tillegg var det begått flere feil som ikke var påberopt av klager.

Det første spørsmålet nemnda avgjorde var hvorvidt de ansatte hadde krav på representasjon i selskapets styre og om kravet var gyldig fremsatt. Dersom dette ikke var tilfellet ville de ansatte ikke hatt rett til styrerepresentasjon og det ville derfor heller ikke vært nødvendig å ta stilling til valgklagen. Nemnda uttalte:

”…det følger av aksjeloven § 6-4 første ledd at de ansatte har krav på styrerepresentasjon i selskapets styre dersom selskapet har flere enn 30 ansatte. De ansatte må fremsette krav om styrerepresentasjon i samsvar med reglene i representasjonsforskriften § 8. Det er antallet ansatte på tidspunktet for fremsettelsen av kravet som er avgjørende for om grensen for å kunne kreve representasjon etter aksjeloven 6-4 første ledd jf. representasjonsforksriften § 8 er nådd. Kravet om styrerepresentasjon kan i henhold til § 8 enten fremsettes skriftlig med underskrift av minst halvparten av de ansatte i selskapet, jf. første ledd. Alternativt kan de ansatte gi uttrykk for kravet gjennom avstemning. De ansatte fremsatte krav om styrerepresentasjon både ved brev 13. november 2002 på bakgrunn av avstemning og ved protokoll av 28. november etter avstemning samme dag. Det fremgår av dokumentasjonen i saken at det totalt var 31 ansatte i selskapet per 28. november. Kravet til antall ansatte i aksjeloven § 6-4 første ledd jf. representasjonsforskriften § 2 må derfor anses oppfylt. Den gjennomførte avstemningen viser at et klart flertall av de ansatte står bak kravet om styrerepresentasjon. På denne bakgrunn finner nemnda ikke å legge avgjørende vekt på at avstemningen ikke har vært arrangert strengt i samsvar med reglene i § 8. Nemnda legger med dette til grunn at det er fremsatt et gyldig krav.”

Nemnda gikk så over til å behandle klagers anførsler i saken. Om betydningen av anførselen om at det ikke var opprettet valgstyre, uttalte nemnda:

”I denne saken ble det ikke opprettet valgstyre ettersom ansattes krav om styrerepresentasjon ble avvist av selskapets styre. De ansatte fortsatte likevel valgforberedelsene. I tilfeller hvor styrerepresentasjon ikke er etablert, og de ansatte står overfor sitt første valg, skal valgstyret oppnevnes av bedriftsutvalget. I selskaper som ikke har bedriftsutvalg, skal daglig leder oppnevne valgstyret sammen med de ansattes tillitsvalgte jf representasjonsforskriften § 12 andre ledd. Dersom ledelsen mente at det ikke burde velges ansatterepresentanter i selskapets styre, kunne selskapet søkt Bedriftsdemokratinemnda om dispensasjon etter representasjonsforskriften § 5. Ansvaret for å opprette valgstyret tilligger etter dette ledelsen i selskapet og det kan derfor etter Bedriftsdemokratinemndas mening ikke gå utover de ansatte at ledelsen ikke har medvirket i tråd med reglene. Nemnda uttalte videre at det avgjørende for valgets gyldighet måtte være om valget ellers skjedde i tråd med saksbehandlingsreglene i representasjonsforskriften og formålet med disse reglene var å sikre at valg gjennomføres på en betryggende måte.

Bedriftsdemokratinemnda fant at det var begått så mange feil ved forberedelsen og gjennomføringen av valget at de samlet kunne ha hatt betydning for resultatet. Nemnda fant derfor at valget måtte oppheves i sin helhet (sak 02/46 ZebSign AS).

Nemnda har avvist en klage på vedtak truffet av valgstyret i forbindelse med forberedelsen til valg i et selskap. Sakens bakgrunn var at valgstyret hadde truffet vedtak om iverksetting av valg til selskapets styre. En lokal fagforening krevde at dette vedtaket var ugyldig ettersom de hevdet det var plikt til å opprette bedriftsforsamling i selskapet. Valget skulle etter klagers mening derfor skje til selskapets bedriftsforsamling. Nemnda viste til at etter representasjonsforskriften § 42 første ledd var Bedriftsdemokratinemndas kompetanse i valgsaker begrenset til valgstyrets ”vedtak”. Nemnda tok så standpunkt til om den avgjørelsen som var påklaget var ”vedtak” i forhold til forskriften § 42 første ledd. Nemnda fant at avgjørelser som valgstyret treffer under forberedelsen til og gjennomføringen av valget, faller utenfor begrepet vedtak i forskriften § 42 første ledd. Nemnda viste i denne sammenheng til den tilsvarende forståelsen av hva som kan være gjenstand for klage etter de alminnelige klageregler i forvaltningsloven kap. VI, se Eckhoff/Smith 6. utgave (1997) side 469 jf. 508. Nemnda la til grunn at valgstyrets beslutning om å starte prosessen med valg til selskapets styre etter sin art var en avgjørelse som ikke kunne gjøres til gjenstand for selvstendig klage. Klagen måtte dermed avvises.

En annen sak var at klageberettigede som mente det var feil av valgstyret å gjennomføre valget fordi avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling var sagt opp, kunne bruke dette som klagegrunn om man ønsket å bestride gyldigheten av det gjennomførte valget. Nemnda ville i så tilfelle eventuelt ta stilling til realiteten i saken (sak 03/15 Eurest Support Services AS).

Etter at valget i samme sak ble gjennomført mottok nemnda på nytt klage hvor det ble hevdet at valgstyrets vedtak om å iverksette valg av ansattes representanter til styret var ugyldig. Klager viste til at avtalen om ikke å ha bedriftsforsamling var sagt opp av den samme fagforeningen som i sin tid hadde inngått avtalen. Denne fagforeningen representerte nå ca 45 % av de ansatte. Spørsmålet i saken var om avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet var lovlig sagt opp. Nemnda uttalte at utgangspunktet etter representasjonsforskriften § 38 første ledd er at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling kan inngås enten mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller mellom selskapet og lokale fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte. Videre uttalte nemnda at det følger av § 38 siste ledd at hver av partene kan kreve at avtalen avvikles. Nemnda forsto forskriftebestemmelsen slik at det med part menes på den ene siden selskapet selv og på den andre siden de ansatte representert ved tilsvarende flertall som etter første ledd i § 38 har myndighet til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling. Fagforening som i kraft av sin tilslutning på tidspunktet for avtaleinngåelsen hadde myndighet til alene å inngå avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, kunne derfor ikke alene si opp avtalen med mindre foreningen fremdeles omfattet to tredeler av de ansatte. Fagforeningen representerte ca. 45 % av de ansatte og hadde dermed ikke kompetanse til ensidig å si opp avtalen. Klagen ble derfor ikke tatt til følge (sak 03/15 Eurest Support Services AS).

6. Nemndas avgjørelser etter helseforetaksloven i 2003

Nemnda har i 2003 behandlet tre valgklager etter helseforetaksloven.

I den første saken anførte klager at valglistene ikke inneholdt en presentasjon av kandidatene, og at det derfor ikke var tilstrekkelig grunnlag for å avgi stemme. Videre ble det anført at ikke alle ansatte fikk tilsendt valglister. Etter nemndas oppfatning var valglistene i samsvar med de krav til opplysninger som følger av helseforetaksforskriften § 10, 5. og 8. ledd, og valglistene måtte dermed anses å være riktig utformet. Til anførselen om at ikke alle ansatte fikk tilsendt stemmesedler uttalte nemnda at utgangspunktet er at valg avholdes som urnevalg, men valgstyret kan beslutte at valget skal foregå pr. post, jf. helseforetaksforskriften § 8, 8. ledd. Det er ikke direkte regulert i forskriften om det kan avholdes kombinert urne- og postvalg. Nemnda anså imidlertid at forskriften åpnet for dette, og at det var en hensiktsmessig og praktisk måte å avholde valg på. Nemnda fant at valgklagen ikke kunne tas til følge (sak 03/09 Helse Øst RHF).

I den andre saken hevdet klager at valget måtte kjennes ugyldig under henvisning til at en kandidat ble valgt inn som vararepresentant til tross for at vedkommende sto innstilt som fast representant på valglisten. Klager mente at dette ikke var i tråd med retningslinjene for valget som var utarbeidet av valgstyret. Klager hevdet at det fulgte av retningslinjene at bare de som var foreslått som vararepresentant på listen kunne velges som vararepresentant.

Det første nemnda tok stilling til var om valget med hensyn til fordelingen av vervene som ansatterepresentanter i styret i helseforetaket hadde skjedd i tråd med helseforetaksforskriftens regler. Det var opplyst at det ved valget skulle velges tre representanter til styret. Valget ble gjennomført som forholdstallsvalg med to godkjente lister. Avstemmingen resulterte i at to medlemmer ble valgt fra den ene listen og ett medlem fra den andre. Deretter ble vararepresentantene fordelt slik at kandidatene som sto som henholdsvis nummer tre på den ene listen og nummer to på den andre listen fikk verv som første vararepresentant osv. Etter nemndas syn var fremgangsmåten i tråd med helseforetaksforskriftens regler.

Det neste nemnda vurderte var hvorvidt retningslinjene utarbeidet av valgstyret for valget var misvisende eller inneholdt feil som kan føre til at valget er ugyldig. Nemnda var delt i sitt syn på hvorvidt retningslinjene var egnet til å bli misforstått og om dette måtte innebær en feil i forbindelse med valgforberedelsene som kunne ha hatt innvirkning på resultatet.

Flertallet viste til at det i retningslinjene ble gitt anvisning på at det skulle fremmes forslag på tre faste representanter som skule føres opp i den rekkefølge de ble foreslått valgt. Når det deretter i punkt 2.2 i retningslinjene ble fastsatt at det skulle foreslås fem vararepresentanter, fremsto det som uklart om man med dette mente at forslaget skulle fremmes i form av to forskjellige lister. Flertallet var av den oppfatning at dette ikke var kommet klart frem av retningslinjene. På de innkomne listene var representantene og vararepresentantene ført opp og nummerert separat fra henholdsvis 1-3 og 1-5. Dette tydet etter flertallets syn på at retningslinjene faktisk var forstått slik at valget av henholdsvis representanter og vararepresentanter skulle avholdes separat. Det burde fremstått som nærliggende for valgstyret å avklare denne misforståelsen. Flertallet var derfor av den oppfatning at det var skjedd en feil med hensyn til forberedelsen til valget. Etter flertallets syn kunne rekkefølgen på listen foreslått av fagforeningen KFO vært annerledes dersom de hadde vært klar over den anvendte fremgangsmåten for fordelingen av vervene til styret. Flertallet mente derfor at feilen kunne ha hatt innvirkning på valgresultatet. Valget ble derfor opphevet i sin helhet.

Mindretallet var ikke enig i at retningslinjene var misvisende selv om det ble skilt mellom forslag til faste representanter og til vararepresentanter. Selv om KFOs forslag kunne tyde på at forslagstillerne hadde vært av den oppfatning at det skulle fremmes separate lister for henholdsvis medlemmer og vararepresentanter, var det etter mindretallets syn ikke så nærliggende å forstå retningslinjene slik at denne muligheten for misforståelse burde føre til at valget ble opphevet. Mindretallet viste til at punkt 2 i retningslinjene innledet med at forslaget skulle fremmes i form av en liste og at det var vist til valgreglene i helseforskriften § 10. Mindretallet var derfor av den oppfatning at det ikke var skjedd feil i forbindelse med valget av en slik karakter at det burde føre til opphevelse av valget (sa 03/10 Helse Finnmark HF).

I den siste saken protesterte klager for det første på at det ikke ble kunngjort hvem som var valgbar ved valget og for det andre på at vilkårene og fristen for å foreslå liste til valget ikke var kunngjort til en lokal fagforening ved sykehuset. Klager viste videre til at informasjonen om valget kun ble distribuert til de lokale valgstyrene, uten at det ble sikret at informasjonen ble gitt videre til riktig adressat, dvs de lokale fagforeningene og den enkelte ansatt.

Etter nemndas syn fulgte det ikke av forskriften at valgstyret på forhånd skulle kunngjøre hvem som var valgbare. Derimot skulle valgstyret kontrollere om kandidatene var valgbare når forslag til liste ble mottatt. Nemnda kunne derfor ikke se at det var begått feil når det ikke på forhånd var kunngjort hvem som var valgbare ved valget.

Når det gjaldt anførselen om at vilkårene og fristen for å foreslå liste til valget ikke var kunngjort til fagforeningene, fremkom det at det lokale valgstyret ikke hadde sørget for informasjonen vedrørende valget til styret i Helse Nord. Det lokale valgstyret hadde derfor ikke sørget for kunngjøring av valgdato og fristen for å foreslå kandidater til valget. På denne bakgrunn var nemnda av den oppfatning at det ikke var foretatt slik kunngjøring som forskriften krever og at det har skjedd en feil i forbindelse med forberedelsen til valget. Valget ble derfor opphevet (sak 03/11 Helse Nord RHF).

7. Nemndas avgjørelser etter selskapsloven i 2003

Nemnda har i 2003 ikke mottatt noen saker etter selskapsloven.

8. Nemndas avgjørelser etter statsforetaksloven i 2003

Nemnda har i 2003 ikke mottatt noen saker etter statsforetaksloven.

9. Nemndas avgjørelser etter stiftelsesloven i 2003

Nemnda har i 2003 ikke mottatt noen saker etter stiftelsesloven.

10. Nemndas avgjørelser etter reglene om europeiske samarbeidsutvalg i 2003

Nemnda har i 2003 ikke mottatt noen saker i forbindelse med reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Gudmund Knudsen
nemndas leder

Kristoffer Wibe Koch
nemndas sekretær