Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk samarbeid med Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Oppdatert juli 2010

Del I Faktadel

 

Etablert 1966
Hovedkvarter: Manila, Filippinene. 27 landkontor
President Haruhiko Kuroda (Japan)
Antall medlemsland: 67 medlemsland hvorav 48 regionale og 19 ikke regionale
Styre: Styret består av 12 medlemmer. Japan, Kina og USA er sikret egne styreplasser. Øvrige land samarbeider i valggrupper. Styremedlemmene som er fast stasjonert i Manila, leder hvert sitt valggruppekontor. Styret møtes regelmessig flere ganger i uken.
Norsk guvernør: Statssekretær Ingrid Fiskaa
Norsk styredeltakelse:

I samme valggruppe med de øvrige nordiske land, samt Canada, Nederland og Irland. Canada har har ledervervet permanent, mens øvrige stillinger roteres mellom Nederland og de nordiske land.

Utlån, gaver m.m. (AsDB) 2009:  Omlag 80 mrd NOK
Utlån, gaver m.m. (AsDF) 2009: ca. 19 mrd NOK
Faglig bistand:  I overkant av 1,7 mrd NOK

Norges andel av aksjekapitalen:

0,34%

Norges andel av bidrag til AsDF:

0,97%

Norsk samfinansiering 2009:

20 mill. NOK til to fond innen vann og sanitær og ren energi

Internettadresse: www.adb.org

 

Mandat og virkeområder:

Bankens hovedformål er å bidra til fattigdomsreduksjon og oppnåelse av FN’s Tusenårsmål i Asia og Stillehavsområdet.  Den asiatiske utviklingsbanken gir lån og/eller gaver til berettigede regionale medlemsland og privat sektor gjennom to utlånsvinduer:

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) gir lån til mellominntekstland samt finansiering til privat sektor på kommersielle vilkår. Utlånene finansieres ved låneopptak i internasjonale kapitalmarkeder, på grunnlag av en aksjekapital. Aksjekapitalen, som medlemslandene har bidratt til, gjør at Asiabanken kan låne kapital på gunstige vilkår.

Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF) ble etablert i 1973 og er Den asiatiske utviklingsbankens Utlånsordning for de fattigste landene i regionen. Fondet finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra giverland, men også gjennom tilbakebetalinger av gamle lån og overføringer fra AsDBs ordinære utlånsvindu. Bidrag til fondet blir gitt gjennom påfyllingsforhandlinger, vanligvis hvert fjerde år.

Viktige prioriteringer:

Banken vedtok i 2008 en ny langsiktig strategi frem mot 2020. I strategien slås det fast at de tre viktigste drivkreftene for å utrydde fattigdommen er:  inkluderende vekst, miljømessig bærekraftig utvikling og regionalt samarbeid.

Banken har som målsetning å konsentrere investeringene inn mot fem områder:

  • infrastruktur (inkludert investeringer innen ren energi og energiforsyning)
  • miljø og klima
  • utvikling av finanssektor (inkluderer utvikling av finansinstitusjoner, mikrokreditt ordninger)
  • regionalt samarbeid og integrasjon
  • utdanning

 

Blant annet skal investeringer i privat sektor og privat sektor utvikling økes betydelig til å omfatte 50% av bankens tiltak innen 2020. Både likestillingshensyn og tiltak for bedret styresett skal integreres i all virksomhet. Den langsiktige strategien følges opp gjennom et resultatrammeverk med indikatorer og mål som følges opp gjennom årlig rapportering til styret.  

 

Del II Vurderinger

 

Norsk politikk ovenfor AsDB:

I vår politikk overfor Asiabanken ønsker vi å fokusere på:

  • at Asiabankens overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir integrert i alle faser av bankens operative virke (policy, programmer, faglig bistand, og øvrige aktiviteter), også når det gjelder utvikling av og investeringer innen/til privat sektor.
  • at Asiabanken blir en mer integrert del av den internasjonale utviklingsarkitekturen og at banken står fast ved sin forpliktelse om å implementere Paris erklæringen. 
  • at viktige tverrgående tema som likestilling, godt styresett og miljø/klima blir ivaretatt  i ADB’s virksomhet.
  • at Asiabanken fortsetter arbeidet med å forbedre resultatstyrt forvaltning både internt og i låntakerlandene.
  • nødvendigheten av å fortsette arbeidet med en åpnere personalpolitikk, ytterligere desentralisering og fortsatt fokus på anti-korrupsjon.

Organisasjonseffektivitet:

Banken blir vurdert av uavhengige evalueringer til å ha lik eller bedre effektivitet sammenlignet med tilsvarende institusjoner. I løpet av de siste årene har flere viktige reformer blitt gjennomført for å øke den interne  organisasjonseffektiviseringen.  Som en oppfølging av en evaluering fra 2005 utarbeidet banken som den første utviklingsbanken et resultatrammeverk for å måle effektiviseringen og implementeringen av bankens langsiktige strategi. Denne rapporten er gjenstand for årlig diskusjon i bankens styre. Banken har også hatt en rekke interne reformer innen anti-korrupsjon og personaladministrasjon for å øke åpenhet og effektivisering. Selv om AsDB vurderes som en relativ åpen organisasjon, er det rom for forbedringer og ytterligere endringer bla. når det gjelder åpenhet og konkurranse ved tilsetninger i de øverste stillingene.

Organisasjonens relevans for resultater på landnivå

Banken har de senere årene forsøkt å øke sin effektivisering ved å fokusere på færre sektorer og ved å fokusere på resultatrammeverk også for landstrategiene. Rapporter viser at banken oppnår flere gode resultater på landnivå og at banken er en seriøs aktør. Bankens landstrategier omfatter i større grad hele bankens virkemiddelapparat og blir til gjennom en dialog med mottakerlandet. 

Asiabanken er en av flere internasjonale organisasjoner som har sluttet seg til Paris erklæringen om økt harmonisering og bistandseffektivitet. Asiabanken har gjort fremskritt på flere områder innen Pariserklæringen. For eksempel rapporteres det økende fra felt  at banken deltar i koordinering med andre givere. Samtidig har Asiabanken fremdeles et stykke igjen særlig når det gjelder bruk av mottakerlands institusjoner , delta i felles feltturer og utføre analytisk arbeid sammen med andre institusjoner. 

Utviklingstrender:

Medlemslandene  stemte i april 2009 for en kapitaløkning på 200%. Kapitaløkningen bidrar til at banken er godt rustet til å kunne implementere den langsiktige planen mot 2020. Det gir også banken rom for å øke utlånene utover dagens nivå. Viktige utfordringer fremover er å sikre at banken beholder fattigdoms- og utviklingsfokuset i sine operasjoner slik at de forblir en relevant aktør, samt sørger for god kvalitet på utlån og investeringer.  Samtidig vil det være viktig at banken viderefører igangsatte reformer, herunder innen personaladministrasjonen og rekruttering samt resultatstyring.