Avkastning på innskutt kapital ved kjøp av egne aksjer

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Vestre Revisjonsdistrikt (VRD) Sør-Trøndelag IKS

PB 216

7300 ORKANGER

Deres ref

Vår ref

Dato

05/2977-2 BED

06.10.2005

Avkastning på innskutt kapital ved kjøp av egne aksjer

Vi viser til deres brev med dato 22. juni 2005, mottatt den 12.9.2005.

Bakgrunnen for saken er at fem kommuner i Sør-Trøndelag har gjennomført et salg av aksjer i TrønderEnergi AS. De solgte aksjene utgjør en eierandel på 12,49 %, hvorav selskapet selv har ervervet aksjer som utgjør 10 % av total aksjekapital.

Revisjonsdistriktet viser til at et selskaps erverv av egne aksjer etter balansedagen skal avkorte den frie egenkapitalen til selskapet. Problemstillingen i denne saken er således om selskapets erverv av egne aksjer etter balansedagen påvirker beregningen av andelen av kommunenes salgsinntekt som kan regnes som avkastning på innskutt kapital.

Regnskapsforskriften § 3 fjerde ledd fjerde setning angir at

”Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet som kommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter aksjeloven § 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, …”.

Departementets vurderinger

Om selskapets erverv av egne aksjer fra kommunen skal komme til fratrekk i det som kan regnes som avkastning på innskutt kapital kommer ikke direkte til uttrykk bestemmelsen eller merknadene til denne.

Bestemmelsens ordlyd slår fast at avkastning på innskutt kapital skal beregnes ut fra selskapets siste års regnskap. Dette taler isolert for at selskapets erverv av egne aksjer fra kommunene ikke skal komme til fratrekk i kommunenes avkastning på innskutt kapital, siden ervervet ble vedtatt etter balansedagen og ikke er innarbeidet i siste års regnskap. Bestemmelsen må imidlertid ses i lys av bakgrunnen for reglene.

Bakgrunnen for reglene om avkastning på innskutt kapital har vært et ønske om å åpne opp bindingene som tidligere har ligget på inntekter fra salg av eierandeler i kraftselskaper. Ved salg har salgsinntekten tidligere (til og med 2000) måttet bli benyttet til investeringer i sin helhet. Ved eieruttak har regnskapsreglene derimot ikke lagt like strenge begrensninger på bruken. Formålet med reglene om føring av avkastning på innskutt kapital har således vært å gi mer likhet mellom den regnskapsmessige håndteringen av den delen av inntekter fra salg av kraftaksjer som representerer opptjent kapital, og den regnskapsmessige håndteringen av eieruttak fra kraftselskaper.

For å oppnå mer likhet har regnskapsreglene tatt utgangspunkt i hva en kommune etter aksjelovens regler maksimalt kunne tatt ut i utbytte fra selskapet dersom kommune valgte å ikke selge. Dette beløpet definerer den andelen av en salgsinntekt som skal regnes som avkastning på innskutt kapital dersom kommunen likevel valgte å selge. På bakgrunn av dette blir det sentrale for vurderingen av problemstillingen i denne saken, om selskapets erverv av egne aksjer ville påvirket hva den enkelte kommune maksimalt kunne tatt ut i utbytte dersom kommunen ikke hadde valgt å selge.

Dersom kommune A hadde valgt å ikke selge, ville selskapets erverv av egne aksjer fra kommune A ikke vært en aktuell problemstilling og således ikke berøre den frie egenkapitalen. Departementets vurdering er derfor at når det gjelder den eierandelen som kommune A har solgt og som selskapet selv har ervervet (eierandelen X A %), taler dette for at ervervsbeløpet for X A % i kroner ikke skal påvirke beregningen av avkastning på innskutt kapital (beløpet skal ikke komme til fratrekk i selskapets frie egenkapital ved siste årsskifte).

Departementet legger samtidig til grunn at aksjeloven forstås slik, at det i den frie egenkapitalen også skal gjøres fradrag for egne aksjer som er ervervet etter balansedagen. Når selskapet har ervervet egne aksjer fra andre eiere, vil dette påvirke det som kommune A kunne tatt ut i utbytte dersom kommune A valgte å ikke selge. Dette taler i motsetning til bestemmelsens ordlyd for at selskapets erverv av egne aksjer fra andre eiere må hensyntas selv om ervervet ikke er innarbeidet i den frie egenkapitalen ved siste årsskifte. Dersom kommune A altså valgte å ikke selge samtidig som øvrige kommuner eller andre eiere valgte å selge, og selskapet selv ervervet disse aksjene (tilsvarende eierandeler på (10 % - X A %) = Y %), ville således ervervsbeløpet for Y % i kroner påvirke selskapets frie egenkapital og dermed påvirke maksimalutbyttet til kommune A. Departementets vurdering er at det her må legges mer vekt på bakgrunnen for bestemmelsen enn ordlyden.

Departementet antar videre at det er rimelig å forutsette at kommune A ikke hadde innflytelse over de øvrige kommunenes beslutning om å selge eller ikke. Når de øvrige kommunene faktisk har solgt aksjene sine er departementets vurdering at det i så fall må forutsettes at kommune A’s mulige maksimalutbytte ved ikke å selge X A % til selskapet må beregnes ut fra at selskapet ervervet egne aksjer tilsvarende Y % fra de øvrige kommunene.

Oppsummert er departementets vurdering i denne saken at beregningene av avkastning på innskutt kapital for kommune A ikke påvirkes av selskapets erverv av egne aksjer fra kommune A (X A %), men påvirkes av selskapets erverv av egne aksjer fra øvrige kommuner eller andre eiere (Y %).

Tatt i betraktning at reglene er basert på mer regnskapsmessig likhet mellom en fortsatt-eierskapsstrategi og en salgsstrategi, vil det etter departementets vurdering være relevant å ta hensyn til forsiktig og god forretningsskikk ved beregning av avkastning av innskutt kapital så lenge dette vil påvirke maksimalutbyttet ved fortsatt eierskap. Dette vil kunne innebære krevende skjønnsmessige vurderinger. Departementet antar imidlertid at begrensningen som ligger i hensynet til forsiktig og god forretningsskikk normalt ikke vil komme til anvendelse, og først da når det foreligger kjente og opplagte forhold som ikke fremgår av selskapsbalansen men som likevel vil påvirke maksimalutbyttet.

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f.

avdelingsdirektør

Bent Devik

rådgiver

Kopi til:

Forening for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag