Bakgrunnen for handlingsplanen for søkerlandene til EU

 

Drøyt ti år etter Berlinmurens fall i 1989 var visjonen om et helt, samarbeidende og fredelig Europa i ferd med å virkeliggjøres. Langsiktig stabilitet og økonomisk utvikling i hele Europa var avhengig av at velferdskløfter over det tidligere øst-vest-skillet ikke fikk feste seg.

Felles ansvar

Både i EU og i Norge er det bred enighet om at vi har et felles ansvar for å bidra til en fortsatt demokratisk utvikling og økt velferd i de tidligere østblokk-landene. Fra Berlinmurens fall i 1989 og frem til 2001 bidro Norge med mer enn tre milliarder kroner til Sentral- og Øst-Europa og Russland. Det såkalte Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa på begynnelsen av 1990-tallet var et viktig redskap i utformingen av Norges innsats.

Utvidelsen av EU østover er et av de viktigste bidragene til fred, stabilitet og utvikling i Europa. Alle land i Europa har derfor en interesse av at utvidelsesprosessen lykkes. Omstillingen fra kommunistisk styresett og planøkonomi til demokrati og markedsøkonomi krever store anstrengelser. Ikke bare fra søkerlandenes side men også fra EU, det enkelte EU-land og det øvrige Europa. EUs utvidelse mot øst har vært drivkraften i det videre reformarbeidet i søkerlandene.

Nettverksbygging

Norges samarbeid med de baltiske og sentraleuropeiske landene må sees i dette perspektivet. Som fremtidige EU-medlemmer vil søkerlandene være nære samarbeidspartnere med Norge, blant annet i EØS. Utvidelsen av EU er også en utvidelse av EØS. Samhandelen med de ti søkerlandene steg fra fire milliarder kroner i 1992 til drøye 12 milliarder kroner i 1999. Potensialet for økt samhandel i dette markedet er stort.

Handlingsplanen for søkerlandene har hatt som mål å videreutvikle og etablere nettverk mellom partier, organisasjoner og institusjoner i Norge og søkerlandene. Økt kontakt vil bidra til å øke kunnskap og kompetanse som vil være til gjensidig nytte på lengre sikt.

Handlingsplanen var en oppfølging av Stortingsmelding nummer 12 "Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre" (2000-2001).

De norske utenriksstasjonene har hatt en viktig rolle i utviklingen og oppfølgingen av de prosjektene som ble initiert mellom norske aktører og partnere i det enkelte søkerland. Til sammen ble det gitt økonomisk støtte til over 700 prosjektsøknader. Flere av de store prosjekter har viderefordelt midler til mange mindre prosjekter, slik at det totale antallet er høyere.

Bilateral Europaseksjon i Utenriksdepartementet har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med Handlingsplanen for søkerlandene til EU.

Milepæler i utvidelsesprosessen:

Land:	Søknad:	Forhandlinger:	Folkeavstemning:	Medlemskap:
Estland	1995	Mars 1998	14.09.2003	01.05.2004
Latvia	1995	Februar 1999	20.09.2003	01.05.2004
Litauen	1995	Februar 1999	11.05.2003	01.05.2004
Polen	1994	Mars 1998	08.06.2003	01.05.2004
Tsjekkia	1996	Mars 1998	13.-14.06.2003	01.05.2004
Slovakia	1995	Februar 1999	16.-17.05.2003	01.05.2004
Slovenia	1996	Mars 1998	23.03.2003	01.05.2004
Ungarn	1994	Mars 1998	12.04.2003	01.05.2004
Romania	1995	Februar 1999	kandidatland	kandidatland
Bulgaria	1995	Februar 1999	kandidatland	kandidatland
Malta	1990	Februar 1999	08.03.2003	01.05.2004
Kypros	1990	Mars 1998	(ikke folkeavstemning)	01.05.2004

Nyttige lenker:

• Utenriksdepartementet: Handlingsplanen for søkerlandene til EU (2001)
• Utenriksdepartementet: Norsk europapolitikk
• Utenriksdepartementet: Utvidelse av EU. Status og fremdrift (2003)
• Utenriksdepartementet: Norges forhold til søkerlandene til EU
• Europaveien: Informasjonsportal om søkerlandene til EU
• EU: Kommisjonens nettsider om utvidelse av unionen
• Grafikk: Interaktivt kart over Europa