Byggeråstoff

Knust fjell

Knust fjell er en fellesbetegnelse for bergarter som er bearbeidet gjennom sprenging, knusing og sikting til ulike fraksjoner og produkter etter kvalitet og bruksområde. Pukk er et eksempel på et slikt produkt, med størrelser som vanligvis varierer mellom 3 og 32 mm.

Sand og grus

Naturlige forekomster av løsmasser. Dannet ved at isbreer, vann, erosjon og forvitring har slitt løs deler av fjellet, bearbeidet og transportert dem, og til slutt avsatt som løsmasser. Størrelsene på mineralpartiklene bestemmer hva som defineres som sand og grus.

Overskuddsmasser fra bygge- og anleggsnæring

Gravemasser

Jord og stein som graves opp på en eiendom

Ikke-forurensede jord- og steinmasser

Gravemasser som jord, stein, grus, sand, leire og organisk materiale som verken inneholder konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer over fastsatte normverdier, eller som er syredannende.

Forurensede masser

Gravemasser fra forurenset grunn. Forurenset grunn er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn.

Byggavfall

Byggavfall defineres i Byggteknisk forskrift (TEK 17) som materialer og gjenstander som oppstår ved bygging, rehabilitering, vedlikehold eller riving av byggverk. Masse som er resultat av gravearbeid inngår ikke i begrepet byggavfall. Byggavfall håndteres etter TEK 17 og avfallsforskriften.

Rent inert byggavfall

Byggavfall som ikke reagerer kjemisk eller biologisk, og som ikke vil oppløses eller brenne. Dette er for eksempel betong, murstein, takstein, keramikk eller glass som ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over normverdiene.

Forurenset inert byggavfall

Byggavfall som inneholder forurensinger under grensen for det som defineres som farlig avfall. Faren for utlekking må dokumenteres før levering til deponi eller behandlingsanlegg for inerte masser.

Byggavfall med innslag av annet avfall.

Bygg- og anleggsmaterialer sammen med avfall som ikke er byggavfall. Må kildesorteres korrekt på byggeplassen for å overholde krav om 70 % kildesortering i TEK 17, ev. sentralsortering.

Ulike former for massemottak og massebehandling

Massemottak

Anlegg for deponi, mellomlagring og behandling av masser. Skal brukes som arealformål i regulerings- og kommuneplaner, med bestemmelser som angir bruken nærmere – dvs. om området er permanent deponi, om det er mellomlagring, og om det er tillatt med behandling av masser (f.eks. sortering, vasking og bearbeiding) på området. Jf. Kart- og planforskriften sist revidert 1. juli 2025.

Massedeponi/deponi

Permanent sted for lagring av masser, anlagt etter tillatelse myndighetene. Angis med formål massemottak i arealplaner, med bestemmelser om deponi. Etter plan- og bygningsloven skal plassering av masser i to år eller mer behandles som permanent tiltak. Behandling etter forurensingsloven og avfallsforskriften avhenger blant annet av graden av forurensning.

Anlegg for behandling av masser

Anlegg hvor overskuddsmasser gjennomgår en behandling, som for eksempel sortering, vasking og bearbeiding.

Mellomlager

Midlertidig lagring av overskuddsmasser. Mellomlager kan være områder som settes av til midlertidige områder for mellomlager internt i ett og samme byggeprosjekt (ofte i samferdselsprosjekter), eller det kan være egne områder regulert og godkjent for mellomlagring og gjenvinning.

Materialgjenvinning

Bearbeiding, vasking, sikting, sortering eller knusing av masser for å brukes i produksjon av byggemateriale.

Gjenbruk/ombruk

Masser fra et prosjekt brukes direkte til egnede formål enten innenfor eller utenfor planområdet, uten å gjennomgå materialgjenvinning.

Ulike bruksområder for overskuddsmasser

Terrengregulering

Tilføring av ikke-forurensede jord- og steinmasser for å forme landskap i forbindelse med bygg og anlegg, stabilisering av grunn, forebygging av flom eller bedre arrondering for landbruksdrift.

Jordflytting

Flytting av større mengder med jordsmonn og matjordlag på grunn av vedtatt regulering til annen arealbruk i områder med dyrka og dyrkbar jord.

Jordforbedring

Tilføring av organisk materiale eller matjord for å bedre jordkvalitet og redusere erosjon ved landbruksdrift eller annen bruk.

Nydyrking

Fulldyrking og overflatedyrking av udyrka mark eller gjenoppdyrking av jordbruksareal som ikke er brukt i over 30 år. Opparbeidelse av overflatedyrka mark regnes ikke som nydyrking.

Bakkeplanering

Arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar (forurensningsforskriften § 4-2).

Utfylling

Utfylling i sjø eller vassdrag som har til hensikt å vinne land.

Dumping

Enhver forsettlig disponering av avfall eller annet materiale i sjø eller vassdrag med det formål å bringe det av veien.