14 Planeksempler
14.1 Regionale planer for masseforvaltning
Regional plan for massehåndtering på Jæren 2018–2040, Rogaland fylkeskommune
Planen omfatter kommunene Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Den regionale planen skal danne grunnlag for fremtidig massehåndtering på Jæren.
Den regionale planen har definert flere resultatmål. Et utdrag fra disse er:
- Kommunene skal ha sentrale mellomlagringsområder for overskuddsmasse dimensjonert i tråd med behov i gjeldende kommuneplan innen 2020.
- Alle nye områdeplaner og større detaljplaner skal ha ett eller flere midlertidige områder avsatt til sortering og mellomlagring av overskuddsmasser, fortrinnsvis innenfor reguleringsplanens avgrensning innen 2020.
- Gjenbruk og materialgjenvinning skal utgjøre minimum 70 vektprosent av overskuddsmassen som blir håndtert i planområdet innen 2030.
Planen har retningslinjer for massehåndtering blant annet for temaene massebalanse, massedisponeringsplan for rene masser, mellomlagringsområder, etablering, lokalisering, og utforming av sentrale mottaksanlegg, utfylling og deponi. Planens retningslinjer må følges opp gjennom det kommunale planarbeidet.
Handlingsprogrammet i denne planen skal bygge opp under målene om massebalanse, økt gjenbruk og gjenvinning, godt planlagte prosjekter for utfylling av masser og trygg deponering av avfall.
Regional plan for masseforvaltning i Akershus – vedtatt 24.10.2016
Hensikten med planen var å få en mer langsiktig og helhetlig masseforvaltning i fylket. Planen inkluderte et handlingsprogram for perioden 2017–2020. Målene var å sikre byggeråstoffer og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus, sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering, sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser, og redusere miljø- og samfunnsbelastning fra areal for massemottak, massehåndtering og massetransport.
Regional plan for masseforvaltning i Akershus
Figur 14.1 Regional plan for masseforvaltning i Akershus
14.2 Interkommunalt plansamarbeid
IKAP – Massedeponi i Trondheimsområdet
Strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen med anbefaling av områder for deponering av rene masser i og rundt Trondheim kommune (vedtatt av Trondheimsregionen – regionrådet 2015, revidert 2020). Prosjektet tar opp oversikt over deponibehov og -kapasitet i Trondheimsområdet. I prosjektrapporten fra 2015 vedtok regionrådet hvilke områder som var aktuelle som deponiområder, og i oppfølgingen fra 2020 er det vist hvordan dette er fulgt opp i kommunene. De fleste aktuelle deponiområdene er enten regulert eller innarbeidet i kommunedelplan.
Trondheimsregionen – regionrådet vedtok i 2023 rapporten «Bærekraftig massehåndtering i Trondheimsregionen – kommunene og næringslivet skal spille på lag». Hensikten var «å få fart i omstilling til en mer bærekraftig massehåndtering i utbyggingsprosjekt i Trondheimsregionen ved å samordne strategier for massehåndtering i utbyggingsprosjekt i medlemskommunene.» Prosjektet omfatter håndtering av gravemasser fra utbygging av prosjekter med boliger, næring og offentlige tjenester. Store mengder overskuddsmasser fra slike prosjekter leveres til deponier i regionen.
Prosjektet er fulgt opp gjennom likelydende vedtak i kommunene i Trondheimsregionen om mål, strategier for økt bærekraftig massehåndtering i Trondheimsregionen. Det har ført til tydeliggjøring av ansvar og roller og bidratt til å levere kunnskap til kommunene. Det forutsettes at prosjektet blir videreført i kommunal og regional planlegging.
14.3 Kommuneplaner
Kommuneplanens arealdel, Lier kommune
Lier kommune har tidligere hatt mange saker med utfylling av ravinedaler. I kommuneplanens arealdel av 2019 er det lagt hensynssoner over alle ravinedaler av hensyn til kulturlandskapet, med følgende retningslinjer:
«HENSYNSSONE KULTURLANDSKAP
Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates.
Arbeid og tiltak som utføres i forbindelse med stedbunden næring skal utøves med varsomhet og med hensyn til landskapets karakter. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares.»
Kommunedelplan E6 Vingrom – Ensby vedtatt 21.06.2016
Massehåndteringsplan inngår i planarbeidet.
Kommunedelplan for Hernes, Bodø kommune
Eksempel på bestemmelser og retningslinjer om masseforvaltning:
§ 1.6 Massehåndtering fra bygge- og gravearbeid
Mål og tiltak for massehåndtering i overordnet miljøprogram for ny bydel gjelder. Bearbeidede materialer som betong, jern, glass og tegl klassifiseres ikke som rene masser. Betong og tegl kan gjenbrukes dersom krav i avfallsforskriften kapittel 14A (Betong og tegl fra riveprosjekter) er oppfylt.
Overskuddsmasser som inneholder svartelistede planter, skal leveres til godkjent deponi eller deponeres på stedet etter anvisning fra faglig rådgiver.
Det vises til § 1.6.4 om bevaring av matjord.
Retningslinjer
Rene overskuddsmasser kan med fordel gjenvinnes direkte i annet prosjekt eller for øvrig disponeres, så fremt det er i tråd med gjeldende veiledning fra Miljødirektoratet om disponering av jord og stein som ikke er forurenset og kommende forskriftsregulering av temaet.
1.6.1 Krav til miljøundersøkelse og tiltaksplan
Hvis grunnen kan være forurenset skal det foretas nødvendige undersøkelser før igangsetting av tiltaket, jf. forurensningsforskriften kap. 2 (Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider). Dette gjelder også for tiltak i sjø. Dersom undersøkelsen påviser forurensede masser, skal tiltaksplan utarbeides. Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunens forurensningsmyndighet før igangsettingstillatelse kan gis.
1.6.2 Massebudsjett og – regnskap
Ved uttak av faste masser på mer enn 150 m3, skal det forelegges massebudsjett i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Massebudsjett skal dokumentere uttak, disponering og deponering av massene.
Masseregnskap skal forelegges før bebyggelsen tas i bruk.
14.4 Reguleringsplaner
Detaljregulering Helgemyren massemottak, Vestby kommune – etablering av dyrkingsareal
Planen omfatter planlagt massemottak for rene masser. Planområdet er på om lag 70 dekar der formålet er håndtering av overskuddsmasser. Det planlegges et mottak av 350 000 m3 rene gravemasser over en periode på maksimalt 10 år.
Etter oppfylling skal området tilrettelegges for dyrkingsareal. Arealet skal heves slik at området blir egnet til maskinell drift som dyrket mark. Stedlige jordmasser mellomlagres i ranker og tilbakeføres i «ulike» topplag. Terrengreguleringen skal skje med mottak av dokumenterte rene gravemasser.
Nærmere opplysninger om planen finner du i vedleggene nedenfor:
Detaljregulering med konsekvensutredning E6 Roterud – Storhove
Det er utarbeidet detaljregulering med konsekvensutredning for ny E6 fra Roterud i Gjøvik kommune til Storhove i Lillehammer kommune. Det er stilt krav om at massedisponeringsplanen skal ha en matjorddel.
Matjordplan – E6 Roterud-Storhove.
Tiltak er behandlet etter nydyrkingsforskriften.
Detaljregulering for Egge masseuttak, Lier kommune – varig deponi
Detaljregulering for Egge masseuttak i Lier kommune legger til rette for varig deponi for inerte og lett forurensede masser. Grustaket lå som et sår i landskapet (se øverste bilde), og gjennom deponiet er landskapet nå fylt opp til opprinnelig terrengnivå og istandsatt slik at det kan tas i bruk til jordbruksformål (se nederste bilde).
Foto: Lier kommune
Foto: Lindum AS
Detaljregulering Haug gård, Ås kommune – gjenvinningsanlegg
På Haug gård i Ås kommune er det regulert gjenvinningsanlegg for gravemasser og byggavfall.
Plandokumentene i reguleringsplanen for anlegget gir eksempler på tema og avklaringer som kan være relevante i tilsvarende saker. Link til disse:
Foto: Ås kommune
Detaljregulering for Kvestad gård, Ås kommune – mottak for etablering av dyrkingsjord
Reguleringsplanen for Kvestad gård i Ås kommune har som formål å etablere ca. 90 daa ny dyrkingsjord til matproduksjon. Planområdet opparbeides til jordbruk ved å fylle opp med ikke-forurensede masser i størrelsesorden 240 000 m3. Massene vil komme fra anlegg i Follo, men også fra Østlandet for øvrig. Gjennom plankart og bestemmelser er det lagt føringer for hvordan inntransport og utlegging av masser skal foretas på en sikker måte til minst mulig ulempe for omgivelsene.
Plandokumentene i reguleringsplanen for området gir eksempler på tema og avklaringer som kan være relevante i tilsvarende saker. Link til disse:
Foto: Ås kommune
Detaljregulering Velde Pukk AS, Sandnes kommune
Detaljregulering for masseuttak og massedeponi for Velde ble vedtatt i bystyret 13.03.2017. Direktoratet for mineralforvaltning tildelte driftskonsesjon etter mineralloven i 31.03.2020.
Velde Pukk AS har anlegg for gjenvinning av asfalt og gravemasser. Gjenvinning gir fordeler som lavere pris, mindre deponi, mindre bruk av råvarer og inngrep i naturen og spart transport.
Velde Pukk AS kan også motta forurensede masser ved at et vaskeanlegg skiller ut sand- og steinfraksjoner fra forurenset finstoff eller slam. Velde gjenbruker 70–80 % av de forurensede massene, mens 20–30 % kjøres til lovlig avfallsanlegg. Dokumentasjon av forurensningsgrad må foreligge før levering av avfallet. Massene skal ikke inneholde restavfall, trevirke, stål, betong og organisk eller farlig avfall.
Figur 14.2 Miljøanlegget på Velde som vasker og sorterer gravemasser og gir tilbake høyverdige råstoffer som ellers hadde blitt deponert.
Foto: Asplan Viak