Innledning

En mer bærekraftig håndtering av rene overskuddsmasser inngår som en viktig del av regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi 2024–2025. Overskuddsmassene fra bygg- og anleggsnæringen bør gjenbrukes eller gjenvinnes så langt det er mulig. Det kan redusere behovet for nye uttaksområder og naturinngrep, og redusere kostnader og utslipp knyttet til transport. Det vil også begrense behovet for deponering av masser, og bidra til at grus- og pukkressursene varer lenger.

Denne veilederen er utarbeidet av Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Energidepartementet. Veilederen retter seg særlig mot kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, øvrige statlige myndigheter og tiltakshavere. Den vil også være nyttig for entreprenørbransjen og andre aktører innenfor anlegg og utbygging, mineralnæring og ressursforvaltning. Veilederen medfører ingen nye krav eller føringer til kommuner eller utbyggere. Intensjonen er å klargjøre regelverket slik at massehåndteringen kan gjennomføres på en best mulig måte, både for utbyggere og for samfunnet.

I dag går for mye brukbare masser ut av verdikjeden i bygge- og anleggsbransjen. I stedet for å håndtere overskuddsmassene som nyttbar ressurs, blir de i for stor grad behandlet som avfall. Samtidig er det flere steder knapphet både på sand- og grusressurser og arealer for mellomlagring og deponi. Transportavstanden mellom uttak og arealer der overskuddsmasser kan lagres, øker. Det er også en utfordring at brukbare overskuddsmasser fra ett prosjekt ikke blir koblet til massebehov i et annet prosjekt, men isteden sendes til permanent deponi.

Dagens regelverk gir store muligheter for å øke gjenbruken og redusere både forbruket av nye mineralressurser og kostnader knyttet til håndtering av overskuddsmasser. Stikkordet er mer samarbeid mellom offentlige og private aktører, og at massehåndtering i større grad trekkes inn som faktor i alle deler av planlegging og prosjektering. Statlige, regionale og kommunale myndigheter har en sentral rolle i å bidra til en mer helhetlig tilnærming til massehåndtering.

Denne veilederen beskriver hvordan saksbehandlingen etter sektorlover kan samordnes gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven, og når det er behov for separat behandling etter andre lover. Veilederen omtaler hvordan massehåndtering bør behandles i kommuneplaner og reguleringsplaner, og følges opp i byggesaker, entrepriser og gjennomføring av prosjekter. Den legger hovedvekten på rene masser, dvs. jord, stein, grus og lignende materialer som ikke overskrider fastsatte normverdier for forurensning i jord og grunn etter forurensningsforskriften.

Selv om bærekraftig massehåndtering er særlig viktig ved planlegging og gjennomføring av større og mellomstore tiltak, bør prinsippene legges til grunn også for små utbyggingstiltak. I sum medfører slike tiltak håndtering av betydelige mengder masse, som i større grad bør gjenbrukes i eget prosjekt eller gjøres tilgjengelig for bruk i andre prosjekter.

Veiledning om forurensningslovens krav til håndtering og disponering av forurensede masser er gitt i Miljødirektoratets veileder Tilstandsklasser for forurenset grunn. Der beskrives hvilke krav som stilles til gjenvinning av masser med ulik grad av forurensning, og hvordan de skal behandles etter forurensningsloven.