13 Eksempler på veiledere om masseforvaltning

Flere kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere har utgitt veiledning og råd om bærekraftig masseforvaltning, matjordplaner osv. Dette er veiledning som kan være nyttige for flere, og vi har derfor tatt med noen eksempler på slik veiledning her. Veilederne har kommet til nytte i arbeidet med denne veilederen.

Råd for bærekraftig masseforvaltning – Bærum kommune

Veilederen bygger på erfaringer fra prosjektet Bærum ressursbank. Utgitt 2021, revidert 2024. Råd for bærekraftig masseforvaltning | Bærum kommune (baerum.kommune.no)

Viktige prinsipper for bærekraftig massehåndtering

  • Tidlig involvering av alle aktører og myndigheter som har noe med massehåndtering å gjøre. Disse prosessene trenger å modnes og det tar tid.
  • Skape gode arenaer for samhandling og samarbeid. Samarbeid mellom prosjekter som har masseoverskudd/masseunderskudd vil ofte gi god ressursutnyttelse.
  • Få oversikt over massemengder, kvaliteter og lokalisering av disse i både tid og rom tidlig for å få oversikt over omfanget. Optimere massebalanse.
  • Sørge for å avsette/regulere nok arealer til gjenvinning, lagring og utfylling til nyttig formål så tidlig som mulig. Dette er tidkrevende prosesser. Ansvaret for dette ligger både på utbyggere og på regionale og kommunale planmyndigheter.
  • For å oppnå optimal masseutnyttelse kreves et stort fokus på massenes kvalitet. Masser av forskjellig kvalitet må håndteres som separate fraksjoner, spesielt overskuddstein. Det vil også være viktig å få mest mulig informasjon om steinkvalitet så tidlig som mulig. Dette krever ofte at det gjennomføres relativt omfattende geologiske undersøkelser allerede i prosjekteringsfasen i utbyggingsprosjektene.
  • Da transportavstand ofte gir et stort utslag på de gjenvunne massenes klimaavtrykk, vil det være viktig å fokusere på plasseringen av mottaksanlegg i forhold til hvor massene tas ut og hvor de skal brukes. Massene bør håndteres mest mulig kortreist.
  • Økt bruk av fravikssøknader fra standarder og håndbøker, når det er hensiktsmessig.
  • Stille konkrete krav til god massehåndtering fra både byggherrer, kommuner og regionale myndigheter.

Eksempler på krav som kan stilles for å oppnå god massehåndtering

Kommuner:
  • Krav til massehåndteringsplaner, helst ved regulering knyttet til utbyggingsprosjekter, men senest som en del av byggesaken.
Byggherrer:
  • Krav til god massehåndtering i konkurransegrunnlag ved kontrahering av både rådgivere og entreprenører.
  • Evaluering på prosjektspesifikk massehåndteringsplan ved kontrahering av entreprenør.
  • Spesifikke evalueringskriterier kan da være (i prioritert rekkefølge):
    • gjenvinningsgrad av masser internt i prosjektet
    • gjenvinningsgrad for masser som det ikke er bruk for i prosjektet (til bruk i andre prosjekter eller ved levering på gjenvinningsanlegg)
    • grad av bruk av gjenvunne materialer som erstatning for jomfruelige byggeråstoffer (f.eks. bruk av knust betong som erstatning for pukk)
  • Gi entreprenøren fratrekk i tilbudssummen dersom en gjenvinningsgrad på xx % (må være prosjektspesifikt) oppnås og dokumenteres gjennom en massehåndteringsplan.
  • Det bør i størst mulig grad stilles funksjonskrav og ikke spesifikke krav til materialene som brukes. Da gis entreprenøren spillerom til å være kreative rundt bruk av de masser som er tilgjengelige.
  • Generelle føringer/krav om høy bruk av gjenvunne materialer og kanskje krav til begrunnelse om disse velges bort.

Sandnes kommune – veileder håndtering av overskuddsmasser

Håndtering av overskuddsmasser i Sandnes kommune

Oslo kommune – veileder for massehåndtering

Veilederen beskriver prosess og innhold i en massehåndteringsplan som del av reguleringsplanarbeidet.

Veileder for massehåndtering (Oslo kommune 2025)

Akershus fylkeskommune – veileder masseforvaltning i kommunene

Veilederen er basert på regional plan for masseforvaltning i Akershus. Den ble utgitt 2021 og omhandler følgende tema: Uttak av byggeråstoff, mottak og gjenvinning av overskuddsmasser, deponier, ivaretagelse av matjord og utfylling i sjø og vassdrag.

Masseforvaltning i kommunene – Akershus fylkeskommune (afk.no)

Statsforvalteren.no – sjekkliste for berekraftig massehandtering

Sjekkliste for berekraftig massehandtering. Utgitt 2024.

prosessorientert-sjekkliste-for-massehandtering---24.01.2024.pdf

Fylkesmannen i Vestfold – Massehåndtering – sjekkliste for kommunale saksbehandlere

Massehåndtering – sjekkliste for kommunale saksbehandlere. Utgitt 2017.

sjekkliste-massehaandtering-fylkesmannen-i-vestfold-nov-2017.pdf

Region Nordhordland – Jordmassar frå problem til ressurs – ta vare på matjorda

En praktisk veileder om masseforvaltning i landbruket, utgitt 2016.

jordmasser---fra-problem-til-ressurs---offentlig-forvaltning.pdf

Vestland fylkeskommune – Samfunnsnyttig massedisponering med K5 Arna-Stanghelle som case

Eksempel på utredning av kostnader og utslipp knyttet til ulike måter å håndtere overskuddsmasser fra stort infrastrukturprosjekt. Asplan-Viak 2020.

Veileder til matjordplan, Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune har i forbindelse med sin regionale plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) utarbeidet en veileder til matjordplan som et hjelpemiddel for kommuner, tiltakshavere og planleggere.

Vestfold fylkeskommune Veileder til matjordplan

Figur 13.1 Vestfold fylkeskommune Veileder til matjordplan

Foto: Vestfold fylkeskommune