7 Byggesaksbehandling

7.1 Hvilke tiltak skal byggesaksbehandles?

Byggesaksbehandling er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 20. Paragraf 20-1 angir hvilke tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene, og som i utgangspunktet er søknadspliktige. For masseforvaltning er det særlig bokstav k om vesentlig terrenginngrep som er aktuell. Byggesaksbehandlingen skal sikre at tiltak blir gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovgivningen.

Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3 fastsetter tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling fordi de behandles etter andre lover. Unntaket forutsetter at tiltaket ikke er i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

7.1.1 Søknad om «vesentlige terrenginngrep»

Tiltak som ikke er unntatt fra byggesaksbehandling etter SAK10 § 4-3, skal vurderes etter plan- og bygningslovens byggesaksregler. Plan- og bygningsloven stiller krav om søknad dersom et tiltak innebærer vesentlig terrenginngrep, se § 20-2 jf. § 20-1 bokstav k. Eksempler på tiltak kan være steinbrudd og andre masseuttak, massemottak og deponi, gruvevirksomhet, bakkeplanering og andre tiltak for forbedring av driftsforhold i landbruket mv. Slike tiltak vil i de fleste tilfeller kreve behandling etter pbl. som vesentlig terrenginngrep. Dette må anses som en minimumsbehandling. I tillegg til byggetillatelse vil slike saker ofte også kreve avklaring etter jordloven, kulturminneloven eller forurensingsloven. Dette er nærmere omtalt i kap. 8.2.

Hva som er et vesentlig terrenginngrep, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det er ikke tilstrekkelig å se på terrenginngrepet isolert. Inngrepet må vurderes ut fra de stedlige forhold, f.eks. om det skal utføres i karakteristiske kulturlandskap, kulturmiljøer, i strandsonen eller i områder med fare for skred.

Størrelsen på terrengendringen kan i seg selv utløse krav om søknad. I SAK10 § 4-1 bokstav f punkt 7 er det definert hvilke mindre utendørs tiltak som i utgangspunktet er unntatt søknadsplikt. Unntaket gjelder mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk eller 1,0 m avvik fra opprinnelig terreng i tettbygde strøk. Bestemmelsen er ikke myntet direkte på massemottak. Den enkelte kommune må derfor ut fra en skjønnsmessig vurdering ta konkret stilling til hva som regnes som «vesentlig», og vurdere om den enkelte masseoppfyllingen er søknadspliktig.

Kvikkleireområder er svært sårbare og ømfintlige ettersom selv små inngrep som oppfylling eller masseuttak vil kunne få betydelige konsekvenser. Selv små terrenginngrep i kvikkleireområder vil derfor være å anse som vesentlige, og dermed underlagt søknadsplikt. I slike områder vil det altså ikke være noen nedre terskel for søknadsplikt for terrenginngrep.

Kravet til innhold og dokumentasjon ved søknad om mottak av masser og vesentlige terrengendringer vil være avhengig av omfang på tiltaket og konsekvensene (sårbar natur, konfliktnivå, kulturlandskap, grunnforhold etc.). Generelle krav i SAK10 kapittel 5 vil alltid gjelde for søknad om vesentlige terrengendringer.

Tabell 7.1 Vurderinger og regelverk knyttet til vesentlige terrenginngrep

7.2 Tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven

Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med kravene som er satt i plan- og bygningslovgivningen, reguleringsplaner, dispensasjoner eller tillatelser. Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt. Kommunen kan velge å prioritere tilsyn i saker som omhandler terrenginngrep. Gjennom tilsyn kan det avdekkes brudd på tillatelser og bestemmelser i reguleringsplan.

Forhold som kan være aktuelle å føre tilsyn med er:

• Forsøpling og mottak av forurensede masser
• Avvik i fyllingshøyder, eller uttak av masser dypere eller utover godkjent område
• Drift utenom åpningstid
• Støy/støv utover verdier satt i reguleringsplan

Tilsyn er hjemlet i pbl. § 25-1. Der det er utført tiltak i strid med plan- og bygningsloven, skal kommunen i utgangspunktet foreta ulovlighetsoppfølging etter pbl. § 32 og vurdere sanksjoner. En overtredelse vil foreligge når det er iverksatt eller utført et tiltak som er i strid med arealplan, eller tiltak som krever kommunens godkjenning uten at slik godkjenning foreligger. En eventuell godkjenning kan også være betinget av at det først utarbeides en reguleringsplan.

Eksempler på ulovligheter kan være at mottaksområdet har tatt imot masser de ikke er godkjent for, manglende oppfølging av vilkår, eller at krav i reguleringsplan ikke følges opp, for eksempel etablering av rensebasseng eller overholdelse av driftstider.

Dersom det foreligger et ulovlig forhold, har kommunen følgende reaksjonsmuligheter etter pbl. kapittel 32:

• Pålegg om retting og stans, jf. pbl. §§ 32-3
• Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning, jf. pbl. § 32-4.
• Tvangsmulkt som virkemiddel for å få gjennomført pålegg, jf. pbl. § 32-5
• Forelegg som virkemiddel for å få gjennomført pålegg, jf. pbl. § 32-6
• Overtredelsesgebyr, jf. pbl. § 32-8
• Anmeldelse, jf. pbl. § 32-9 om straff

I tillegg til tilsyn etter plan- og bygningsloven kan det også være behov for tilsyn etter annet lovverk, eksempelvis tilsyn med utslippstillatelser etter forurensningsloven og tillatelser etter energi- og vassdragslovgivningen. Ansvarlig myndighet for det enkelte regelvrket har denne tilsynsplikten.