4 Regional og interkommunal planlegging
4.1 Regionale planer for masseforvaltning
Bærekraftig masseforvaltning krever et perspektiv ut over den enkelte kommunes grenser. Dette er derfor et aktuelt tema for regional planlegging. Noen fylkeskommuner har utarbeidet egne regionale planer for masseforvaltning, bl.a. Akershus og Rogaland. Vestfold fylkeskommune har omtalt masseforvaltning og overskuddsmasser i Regional plan for bærekraftig arealforvaltning. I Trondheimsregionen har regionrådet utarbeidet en rapport om bærekraftig massehåndtering i Trondheimsregionen. Det vises til planeksempler kap. 14.1.
Regional plan kan eksempelvis inneholde:
- Mål for håndtering av overskuddsmasser
- Regionalt masseregnskap eller oversikt over masseressursene
- Retningslinjer for massehåndtering i kommunale planer
- Handlingsplan for oppfølging av planen
Regional planlegging av masseforvaltning er særlig viktig i (by)regioner med stort utbyggingspress. Der er behovet for byggeråstoff stort, samtidig som tilgjengelige sand- og grusressurser er begrenset. Store utbyggingsprosjekter med masseoverskudd eller underskudd vil også kreve regionale vurderinger av massehåndteringen. Det bør sikres tilstrekkelige arealer til mellomlagring og bearbeiding av masser som skal gjenvinnes, men også avsettes arealer til permanent deponering av overskuddsmasser. De regionale planene må lages i samarbeid med kommunene, for å få fram aktuelle områder for massehåndtering, massemottak og aktuelle større utbyggingsprosjekter.
4.2 Eksempel på målformuleringer i regional plan
Boks 4.1 Regionalplan for massehåndtering på Jæren 2018–2040
Basert på føringer fra planprogrammet og kunnskap ervervet gjennom planprosessen, har regionen følgende mål for håndtering av overskuddsmasser:
Samfunnsmål
Nytte og verdiskaping
- Planen skal bidra til bærekraftig bruk og håndtering av overskuddsmasser på Jæren
Effektmål
Samfunn
- Arbeidsplasser og vekst i den sirkulære økonomien
- Intakte landbruksområder med rein, trygg jord og god jordstruktur
- Redusert tungtransport, særlig på sideveiene
- Langsiktig tilgang til sekundære og primære byggeråstoffer nær utbyggingsområdene
Næring
- Forutsigbar offentlig saksbehandling
- Like konkurransevilkår
- Økt etterspørsel for sekundære råvarer
Miljø
- Reduserte klimautslipp fra bergindustri og transport
- Ingen utslipp av helse- og miljøfarlige stoff til vann eller grunn
- Mer målrettet og helhetlig forvaltning av landskap, kulturminner, naturminner og biologisk mangfold
- Redusert spredning av plantesykdommer og svartelistearter
Resultatmål 2020
- Kommunene i planområdet har sentrale mellomlagringsområder for overskuddsmasse dimensjonert i tråd med behov i gjeldende kommuneplan
- Alle nye områdeplaner og større detaljplaner for utbyggingsprosjekter (inkludert samferdsel og infrastruktur) har ett eller flere midlertidige områder avsatt til sortering og mellomlagring av overskuddsmasser, fortrinnsvis innenfor reguleringsplanens avgrensning
- Permanent disponering av overskuddsmasser i LNF-områder skjer bare på arealer der det er avgjørende for produksjonen å øke matjordlaget
- Inert avfall blir ikke disponert på dyrka jord, i verdifulle landskapsrom eller i våtmarksområder
- Minst 70 vektprosent av tegl, betong og asfalt fra bygge- og rivearbeid skal gå til gjenvinning eller gjenbruk
- Tapet av automatisk freda kulturminner overstiger ikke 0,5 prosent årlig
- Våtmark reduseres ikke i areal eller funksjon
Resultatmål 2030
- Innen 2030 utgjør gjenbruk og materialgjenvinning minimum 70 vektprosent av overskuddsmassen som blir håndtert i planområdet
4.2.1 Masseregnskap i regional plan
Et viktig element i regionale planer kan være å lage et masseregnskap som gir oversikt over forventet omfang og etterspørsel etter masser. Masseregnskapet vil gi bedre grunnlag for å vurdere hvor det er overskudd av og behov for masser, og hvor det er behov for deponier og mellomlagring. Skal det lykkes å lage et slikt masseregnskap, forutsettes det et godt samarbeid med større utbyggere og kommuner. For kommunene vil et slikt samarbeid være nyttig i deres eget planarbeid, der det også ofte vil være behov for å se ut over kommunegrensene.
Boks 4.2 Masseregnskap i Regional plan for massehåndtering på Jæren 2018–2040
- Kommunene meldte tidlig i planarbeidet inn aktuelle områder for massehåndtering eller deponi. Noen områder har også blitt meldt inn direkte fra entreprenør eller grunneier. Alle de innmeldte områdene ble vurdert ut fra kriteriene i planprogrammet. Relativt få av disse områdene viste seg å være teknisk egnet og i tillegg ha akseptabelt konfliktnivå med allmenne interesser.
- Basert på bransjens egne tall (justert for forventet befolkningsvekst), vil vi uten økt gjenbruk/gjenvinning av masse opparbeide et overskudd på rundt 66 millioner kubikkmeter rene og inerte masser fram mot 2040. […]
- Gitt et regionalt mål om å oppnå 70 % gjenvinning og gjenbruk av overskuddsmasser innen 2030, vil vi fram til denne milepælen trenge et volum på mellom 20 og 24 millioner kubikkmeter til utfylling eller deponering av masse i rimelig nærhet til byområdene.
- Gjenvinningsrate og masseoverskudd i planområdet bør kartlegges jevnlig for å kunne evaluere planens virkemidler.
4.2.2 Regionale retningslinjer for framtidig arealbruk
Retningslinjer for framtidig arealbruk i regionale planer er ikke juridisk bindende, men gir føringer som skal legges til grunn i kommuneplaner, reguleringsplaner, byggesaker og behandling etter andre lover. De kan være mer eller mindre detaljerte. Et eksempel på slike regionale retningslinjer er Regionalplan for massehåndtering på Jæren, se kap. 14.1.
4.3 Interkommunale planer
Helhetlig massehåndtering vil kunne være en viktig grunn til å se større utbygginger av f.eks. veger og jernbaner i sammenheng gjennom interkommunale kommunedelplaner.
Et eksempel er fellesprosjektet for E6 og Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner, der det ble utarbeidet interkommunale kommunedelplaner. Samtidig utbygging av veg og jernbane var bl.a. motivert ut fra samordningsgevinster knyttet til massehåndtering. Det ble lagt opp til felles massehåndtering som gav mindre transport og økt gjenbruk av overskuddsmasser.
I den nordlige delen av kommunedelplanen i Stange kommune ligger Sørli tømmerterminal og massetak. Dette området ble brukt til lagring av masser som ble tatt ut som følge av fellesprosjektet, for siden å bli benyttet i andre deler av fellesprosjektet.