2 Overskuddsmasser er en ressurs

2.1 Sirkulær økonomi

Overskudd av rene jord- og steinmasser fra bygge- og anleggsprosjekter er en ressurs som i større grad bør utnyttes i bygge- og anleggsnæringen.

I regjeringens Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024–2025 står det:

«Rene overskuddsmasser er en ressurs som bør ombrukes så langt det er mulig. Ombruk av overskuddsmasser reduserer behovet for uttak av nytt byggeråstoff og arealbeslag knyttet til permanente massedeponi. Det kan også redusere transportbehovet og utslipp av klimagasser. En mer bærekraftig forvaltning av overskuddsmasser krever samarbeid mellom offentlige og private aktører, gjerne på tvers av kommunegrenser.»

Redusert behov for uttak av ikke-fornybare mineralressurser betyr mindre naturinngrep og lengre levetid for mineralressursene. Økt gjenbruk og gjenvinning vil også redusere behovet for areal til permanent deponering av overskuddsmasser og mindre transportbehov. Gjenbruk og gjenvinning kan derfor ha en betydelig positiv klimaeffekt. I sum gir økt gjenbruk og gjenvinning muligheter for betydelig økonomisk innsparing, både for samfunnet og det enkelte prosjekt.

I forurensningsloven § 27 a defineres gjenvinning som «ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt for dette.» Gjenvinning av masser vil si at massene erstatter andre materialer som ellers ville blitt brukt, enten til eget prosjekt eller andre prosjekter. Slik gjenvinning vil vanligvis være knyttet til allerede planlagte tiltak. For å sikre økt gjenvinning av masser er det viktig å ha oversikt over hvor mye og hva slags masser som tas ut i et prosjekt. Derfor bør det tidlig i prosjektet søkes å identifisere massenes egnethet for ulike formål og hvordan de kan nyttes videre. Dersom det oppstår store mengder overskuddsmasser, bør det alltid vurderes alternativer til å deponere massene, ved gjenbruk eller materialgjenvinning. Gjenbruk og gjenvinning kan spare virksomheten for kostnader, og bidra til bærekraftig avfallshåndtering.

2.2 Ressurspyramiden

Bærekraftig masseforvaltning tar utgangspunkt i hierarkiet i ressurspyramiden. Det finnes mange varianter av den, vi har valgt å gjengi en som er brukt i Oslo kommunes Veileder for massehåndtering (Oslo kommune 2025). Det viktigste tiltaket for en bærekraftig massehåndtering er å planlegge for minst mulig masseuttak. Deretter følger tiltak for å øke gjenbruken av overskuddsmasser, både i eget prosjekt og i andre prosjekter. Materialgjenvinning gjennom vasking, knusing og sikting er viktig for å redusere mengden masser som går til deponi, og er derfor vist som et eget trinn i pyramiden. En bærekraftig masseforvaltning innebærer at minst mulig masser skal lagres i varig deponi, og at mest mulig gjenvinnes.

Figur 2.1 Ressurspyramide for håndtering av gravemasser

Kilde: Veileder for massehåndtering, Oslo kommune 2025 – NGI.

Trinn 1: Avfallsreduksjon

Det mest effektive tiltaket for å ivareta bærekraft er å unngå eller minimere mengden overskuddsmasser som oppstår i et prosjekt gjennom god planlegging og massebalanse. Samtidig bør det unngås at kvalitetsmasser brukes til større fyllinger enn nødvendig for å bli kvitt masser, men heller gjenbrukes eller gjenvinnes. Dette gjelder både for små prosjekter og for store infrastrukturprosjekter. Dersom massebalanse i prosjektet ikke er mulig, bør det søkes massebalanse på kommunalt eller regionalt nivå.

Trinn 2: Gjenbruk

Gjenbruk er direkte bruk av masser som byggemateriale i et planlagt prosjekt, primært lokalt, med ingen eller lite behov for bearbeiding.

Eksempler på gjenbruk kan være bruk av jord- og steinmasser som fyllmasser for å etablere nye bolig- eller industriområder, friluftsområder, veger og plasser, flom- og skredsikring, støyskjerming, istandsetting av steinbrudd og masseuttak, demninger, moloer, eller for bedre arrondering av terreng til ulike formål som landbruk. En forutsetning er da at arealbruken er avklart på vanlig måte gjennom kommunale arealplaner.

Trinn 3: Materialgjenvinning

Med materialgjenvinning menes bearbeiding, vasking, sikting, sortering eller knusing av masser slik at de kan brukes i produksjon av byggemateriale, f.eks. betong.

Materialgjenvinning av rene masser som jord og stein innebærer at materialet bearbeides til et nytt produkt. F.eks. kan sand- og steinmasser brukes som tilslag i produksjon av asfalt og betong. Ulike metoder for uttak av stein påvirker mulighetene for materialgjenvinning, f.eks. valg av metode for tunneldriving, tilpasning av sprengingsteknikk mv.

Det vil ofte være behov for å mellomlagre masser i påvente av behov for masser og produkter i eget eller andre prosjekter. Arealer til slik mellomlagring forutsetter også planavklaring etter plan- og bygningsloven. En viktig forutsetning for å øke gjenbruken, er da at det organiseres et system for kjøp og salg av slike mellomlagrede masser. Dette er nærmere omtalt i kap. 10.

Trinn 4: Deponering

Siste utvei er å deponere massene. Deponi brukes her om varig lagring av masser som ikke skal brukes til annet formål, i anlegg som er avklart i arealplan etter plan- og bygningsloven og med nødvendige tillatelser etter forurensingsloven med forskrifter. Deponi bør forbeholdes masser som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes, eller som har en lokalisering som gjør at det er lite sannsynlig at de vil ha en framtidig bruksverdi.

Figur 2.2 Flytskjema for håndtering av ikke-forurensede overskuddsmasser

Kilde: Veileder for massehåndtering, Oslo kommune 2025 – NGI.