Bompilomp AS

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

1.           Innledning

Vi viser til brev av 25. november 2014 vedrørende avklaring av behov for dispensasjon fra aksjeloven § 8-10 første ledd. Vi viser også til e-poster av 14. og 16. januar 2015 med tilleggsinformasjon.

Det fremgår av brevet fra advokat Kleppe at Månki Bizzz AS (org. nr. 990 996 865) i henhold til en opsjonsavtale med Vangdal Regnskap AS har rett til å kjøpe samtlige aksjer i Bompilomp AS (org. nr 980 348 210). Videre fremgår det at det i forbindelse med utøvelse av opsjonsretten er ønskelig å refinansiere Vangdal Regnskap AS sitt lån til erverv av aksjene i Bomplilomp AS, og slik at Månki Bizzz AS overtar som debitor for lånet. Det fremgår også at Bompilomp AS skal stille sin eiendom som sikkerhet for lånet.

I brevet bes det om en avklaring av om Bompilomp AS (målselskapet) er å anse som et eiendomsselskap etter § 10 første ledd nr. 1 i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 (unntaksforskriften). Departementet forstår brevet slik at søker vurderer at de øvrige vilkårene i unntaksforskriften er oppfylt. Dersom departementet kommer til at målselskapet ikke er et eiendomsselskap etter unntaksforskriften, søkes det om dispensasjon fra aksjeloven § 8-10.

Departementet er kommet til at  målselskapet er å anse som et eiendomsselskap, slik at unntaksforskriften kommer til anvendelse. Det er således ikke behov for dispensasjon ved enkeltvedtak. Den nærmere begrunnelsen følger nedenfor.

2.           Søkers omtale av saken

Det fremgår av brevet  25. november 2014 at Bompilomp AS (målselskapet) eier et eiendomsbygg på Slåtthaug i Bergen kommune. Målselskapet har ikke andre eiendeler enn bygg, kundefordringer og kontanter. Selskapet driver kun med utleie av bygg. Videre fremgår det at det ikke er andre kreditorer i målselskapet som har pant i eiendommen enn Sparebanken Vest, etter gjennomført refinansiering. Det er ingen ansatte i målselskapet.

Videre skriver søker følgende om foreliggende utviklingsplaner for målselskapets eiendom:

”De utviklingsplaner som p.t. eksisterer for bygget består i hovedsak av tilpasninger til nye leietakere/ombygning av eksisterende lokaler slik at de blir bedre utnyttet. Slik vil situasjonen være en stund fremover, men i fremtiden kan man se for seg to scenarioer, enten:

i)        blir bygget revet til fordel for leiligheter (omregulert), eller så

ii)      blir det påbygd en tredje etasje på 2000 kvm regulert til næring som i dag.¨

Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer p.t. om alternativ utnyttelse av eiendommen, ut over at det foreligger et potensiale for slik alternativ bruk.”

Når det gjelder eventuelle tilpasnings- eller ombygningsarbeider skriver søker i e-posten av 16. januar 2015:

”Selskapet presiserer at det p.t. ikke foreligger noen utviklingsplaner for bygget. Realiteten er at dersom det kommer inn nye leietakere i bygget vil det kunne finne sted en tilpasning av leiearealet i tråd med leietakers individuelle behov og ønsker. Dette består normalt sett av å flytte noen lettvegger samt bytting av dørlåser.”
 
I e-posten av 14. januar 2015 opplyser søker at det ikke er søkt om byggetillatelse, rammetillatelse eller igangsettingstillatelse knyttet til det å bygge leiligheter eller bygge på en tredje etasje i målelskapets bygg. Videre skriver søker at det ikke eksisterer noen konkrete planer som det er utarbeidet tegninger til, men at det kun er ”tale om ”luftige” ideskisser som eksisterer på blyantnivå””. Søker opplyser også at bygging av leiligheter vil kreve en omregulering, men at det ikke er igangsatt en slik prosess eller tatt beslutning om at en slik prosess skal igangsettes.

3.           Rettslig grunnlag

Etter lov 13. juni 1997 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 8-10 første ledd kan et aksjeselskap ”stille midler til rådighet eller gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1.” Det følger videre av første ledd at ”(s)elskapets bistand skal ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. Det kan bare ytes bistand til erverv av aksjer som er fullt innbetalt.” Etter § 8-10 andre til fjerde ledd følger det nærmere saksbehandlingsregler for en beslutning om finansiell bistand. Blant annet skal styrets vedtak om bistand godkjennes av generalforsamlingen før bistanden ytes.  Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2013 og erstatter den tidligere forbudsbestemmelsen i aksjeloven § 8-10.

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i § 8-10 første til fjerde ledd, jf. § 8-10 femte ledd. I forbindelse med unntak fra første til fjerde ledd kan det samtidig gjøres unntak fra §§ 8-7 til 8-9. Nærings- og handelsdepartementet er ved kgl. res. 14. juni 2013 nr. 636 delegert myndighet etter denne bestemmelsen. Departementet har gitt et generelt unntak fra aksjeloven § 8-10 i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 (”unntaksforskriften”). Unntaksforskriften gjelder også etter lovendringen.

Unntaksforskriftens kapittel 3 gir regler om eiendomsselskapers adgang til å stille sikkerhet ved erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Unntaksforskriften inneholder blant annet krav til målselskapet (§ 10), krav til kjøper (§ 11) og krav til disposisjonene (§ 12). Det følger av unntaksforskriften § 10 første ledd at selskapet må oppfylle kravene i § 10 ”på det tidspunkt sikkerheten etableres”. I departementets veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 fremgår det at ”[m]ed uttrykket ”på det tidspunkt sikkerheten etableres” menes det tidspunkt hvor målselskapet påtar seg en forpliktelse om å stille selskapets eiendom som sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller morselskapet. Det er fra dette tidspunktet målselskapet eventuelt handler i strid med forbudet i aksjeloven § 8-10 første ledd. Normalt vil inngåelsen av pantsettelsesavtalen være det avgjørende tidspunkt.” Det følger av § 10 første ledd nr. 1 at selskapet må være et eiendomsselskap. Med eiendomsselskap menes selskap hvis virksomhet utelukkende består i å eie fast eiendom og drift av denne. Selskapet kan likevel i tillegg eie aksjer eller andeler i andre eiendomsselskaper.

4.           Vurdering

Departementet vil i det følgende vurdere om Bompilomp AS (målselskapet) er et eiendomsselskap etter unntaksforskriften § 10 første ledd nr. 1. Departementet tar ikke stilling til om de øvrige vilkårene i unntaksforskriften er oppfylt.

Departementet viser til opplysningene fra søker om at målselskapet driver utleie av eiendommen, og at det ikke foreligger noen konkrete planer for å utvikle eiendommen. Utleie av eiendom faller inn under begrepet ”drift” etter unntaksforskriften § 10 første ledd nr. 1. Dette tilsier at målselskapet er et eiendomsselskap, og ikke et utviklingsselskap.

Søker skriver at det kan bli aktuelt å gjennomføre mindre arbeider dersom det kommer inn nye leietakere for å tilpasse lokalene til leietakernes individuelle behov og ønsker. Som eksempel nevnes det å flytte noen lettvegger og å bytte låser. Departementet vurderer at slike mindre arbeider som har til formål å imøtekomme leietakeres behov for tilpasninger, faller inn under begrepet ”drift” etter unntaksforskriften § 10 første ledd nr. 1.

Departementet registrerer at det foreligger utviklingsplaner for målselskapets eiendom som kan bli aktuelt å gjennomføre i fremtiden, og som omfatter ombygging til leiligheter eller å bygge på en tredje etasje. Dette kan tilsi at mulighetene for utvikling av målselskapets eiendom er en forutsetning for Månki Bizzz AS’ erverv av aksjene i målselskapet. Etter departementets syn er imidlertid ikke dette forholdet tilstrekkelig til å anse målselskapet som et utviklingsselskap i dette tilfellet. Departementet legger ved vurderingen vekt på søkers opplysninger om at det ikke foreligger noen konkrete planer som det er utarbeidet tegninger til. Videre legger departementet vekt på at det ikke søkt om byggetillatelse, rammetillatelse eller igangsettingstillatelse til å bygge leiligheter eller bygge på en tredje etasje. Departementet legger også vekt på at det ikke er igangsatt noen reguleringsprosess knyttet til å bygge leiligheter. Disse forholdene tilsier samlet sett etter departementets vurdering at målselskapet er et eiendomsselskap etter unntaksforskriften.

Ut fra foreliggende opplysninger er departementets vurdering at målselskapet i dag er et eiendomsselskap etter unntaksforskriften § 10 første ledd nr. 1. Forutsatt at de øvrige vilkårene i unntaksforskriften er oppfylt, er det ikke nødvendig med dispensasjon fra aksjeloven § 8-10 første ledd ved enkeltvedtak.

Vi publiserer rutinemessig alle prinsipielle brev og vedtak på www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.