Det forvaltningspolitiske støtteapparat - Hovedsammenslutningenes modell for et nytt Statskonsult.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Modell – Nettobudsjettert forvaltningsorgan

Med utgangspunkt i AADs modell 4 foreslås:

Under denne modellen gjøres Statskonsult om til et nettobudsjettert forvatningsorgan, og får en faglig og budsjettmessig friere stilling. AADs rådgiver- og bestillerfunksjon styrkes, og det opprettes ikke noe AS.
Relevante forvaltningsoppgaver kan flyttes til AAD og Ft.

Statskonsult som bruttobudsjettert forvaltningsorgan avvikles.

1 Organisering og oppgaver

Tilknytningsform:
Nettobudsjettert forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (bl.a. reguleringsfond)

Status:
Faglig uavhengighet fastsatt i kgl.res. Egne initiativ og faglige vurderinger innenfor mandatet skal ikke kunne overprøves av dep. som likevel gjennom tildelingsbrev vil kunne angi innsatsområder

Oppdragsgivere:
Departementer, direktorater/ytre etater.

Fagområder:
Styring/ledelse, organisasjon/jus, kommunikasjon, økonomi, IT, personalutvikling

Styre:
Representanter for brukerne (primært dep.) og forskning/fagmiljøer

Mandat og oppgaver:

  • Kompetansesenteret gis en basisbevilgning som dekker mer/mindre faste oppdrag (statsoppdraget). Dette kan omfatte:
  • Dokumentasjon av offentlig sektors omfang og ressursbruk, omstillingstakt og -retning, organisatorisk mønster, effektivitetsutvikling, kvalitetsnivå, brukertilfredshet mv
  • egeninitierte (ev. på oppdrag fra politisk nivå) effektanalyser, funksjonsanalyser, identifisering og analyse av tverrsektorielle styrings- og samordningsproblemer mv.
  • utviklingsprosjekter på prioriterte tverrgående områder, ev. i samarbeid med andre fagmiljøer
  • Erfaringsbasert læring og kunnskapsutvikling/–formidling på tvers av sektorgrenser, herunder kritisk vurdering/tilpasning av nye konsepter/retninger for organisasjons-, ledelses-, kompetanse- og kommunikasjonsutvikling.
  • ”Hospiteringssentral” for ledere i forvaltningen
  • Stående oppdrag med kurs/kompetanseutvikling

Kompetansesenterets supplerende oppdragsfinansiering framkommer gjennom ad hoc oppdrag fra ulike oppdragsgivere, inkl AAD:

  • evalueringer
  • rådgivning/samtalepartner, bl.a. om problemdefinering, oppdragsavgrensning og riktig bruk av konsulenter
  • utredninger innenfor prioriterte innsatsområder, f eks tilknytningsform, kommunikasjonsstrategi, IT-strategi mv.
  • tverrfaglig tilbud for bistand til helhetlig omstilling
  • kompetanseutvikling/skreddersydde kurs, lederprogrammer
  • utlån av kompetanse, bl.a. til utredninger/sekretariatsarbeid
  • mfl.

2 Nærmere utdyping

Hva er et nettobudsjettert forvaltningsorgan?

Nettobudsjetterte forvaltningsorganer kjennetegnes ved

  • unntak fra bruttoprinsippet – får bevilgning over 50-post (ett budsjettvedtak) – etter søknad også unntak fra kontantprinsippet
  • fullmakter som avskjærer/begrenser overordnet organs instruksjonsmyndighet
  • eget styre

Nettobudsjetterte forvaltningsorganer er en del av staten som juridisk person og underlagt overordnet departement. Overordnet departement gjennomfører en styringsdialog gitt de rammer som er lagt for virksomheten. Overordnet departement kan sies å ha flere styringsvirkemidler til disposisjon – utforming av vedtekter, oppnevning av styre, tildelingsbrev, konkrete oppdrag – samtidig med at de skal være mer tilbakeholdne med detaljstyring.

Erfaring viser at nettobudsjettering passer for virksomheter som driver med forskning, utredninger og kunnskapsspredning og som har muligheter for oppdragsinntekter eller andre typer inntekter. Dette kan gjerne kombineres med forvaltningsoppgaver. Løsningen gir mindre målforskyvning enn for eksempel et aksjeselskap, der målet etter hvert vil rettes mot det som gir størst økonomisk gevinst – særlig på kort sikt. Med vårt alternativ vil virksomheten derimot kunne konsentrere seg om å ivareta samfunnets og brukernes interesser.

Statskonsult-rapporten Nettobudsjetterte forvaltningsorganer ble utarbeidet i 2002 på oppdrag fra Finansdepartementet. Kartleggingen av en rekke nettobudsjetterte organer viste at økt avhengighet av oppdragsinntekter har økt virksomhetenes brukerfokus og ført til at oppdragsgiverne – departementer og andre statlige virksomheter – har blitt bedre bestillere. Virksomhetene er fortsatt lojale mot overordnede mål og rammebetingelser. Mye tyder på at de største effektene i forbindelse med overgang til nettobudsjettering er knyttet til den interne styringen og driften av virksomhetene.

Slike oppdrag vil være viktige for å ha nødvendig bakkekontakt med problemene slik disse oppleves i forvaltningen. Statskonsult bør likevel ikke delta i anbudskonkurranser, fordi dette ville innebære en problematisk rollekombinasjon, og fordi det ville forutsette unntak fra offentlighetsloven for å kunne konkurrere på like vilkår med konsulentfirmaer. Dette vil være i strid med hensynet til erfarings- og kunnskapsformidling på tvers av sektorer/institusjoner. Statskonsult bør i stedet fungere som grunnlag for og supplement til konsulentbruken, jf. også at flere konsulenter bruker materiale fra Statskonsult- publikasjoner som referansedokumenter i sine arbeider for statlige virksomheter.

Et slikt kompetansesenter med en kombinasjon av basisbevilgning og oppdragsfinansiering vil være godt tilpasset en rolle som ligger i krysningspunktet mellom AADs policyrolle, departementenes bestillerrolle og konsulentfirmaenes spesialiserte utførerroller.

Basisbevilgningen vil sikre et effektiviserings- og utviklingsarbeid med et langsiktig faglig perspektiv, samtidig som AAD gjennom tildelingsbrev kan legge føringer og angi innsatsområder med noe mer kortsiktig perspektiv. Oppdragsfinansiering vil sikre at brukerne får relevant bistand, samtidig som den gir et erfaringsbasert korrektiv til Statskonsults problemforståelse og gir faglige impulser til bl.a. utviklingsprosjekter innenfor basisbevilgningen.

Nettobudsjetteringen vil ha positive konsekvenser for Statskonsults faglige nivå og administrative drift: For det første vil den direkte sammenhengen mellom oppdragsfinansiering og aktivitetsnivå gi et ekstra incentiv til å skjerpe virksomhetens kvalitetsnivå og relevans for brukerne. Dette innebærer egentlig en form for konkurranseeksponering (selv om man ikke deltar i anbudskonkurranser). For det andre vil den direkte sammenhengen mellom utgifter og inntekter gi et effektivt incentiv til å holde administrative kostnader nede, slik at innsparingen kan tilføres den faglige virksomheten.

LO Stat

YS Stat

Akademikerne

UHO

Odd J. Sørengen
sign

Ingunn Bråten
sign

Odd Jenvin
sign

Arne Krogstad
sign