Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter, status pr. 01.05.2000

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter

Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Status per 1. mai 2000

Innledning
Handlingsplanen for små bedrifter "Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge" ble fremlagt høsten 1998 og gjelder perioden 1999-2002. Planen er ment å være starten på et langsiktig arbeid for å fremme entreprenørskap og bedre forholdene for de små bedriftene i Norge.

For å sikre en systematisk oppfølging av planen både på kort og lang sikt, er det i tillegg opprettet et eget Forum for små bedrifter. Forumet består av småbedriftsledere, gründere og representanter for organisasjonene i arbeidslivet.

Dette dokumentet gir en oversikt per 1. mai 2000 over status for arbeidet med tiltakene som er skissert i handlingsplanen. Tilstøtende tiltak og prosjekter omtales ikke i dokumentet.

Rapporteringsdokument vil i planperioden bli utarbeidet halvårlig per 1. mai og 1. oktober.

3 Vi reduserer skjemaveldet

  1. Rydding i regelverket

3.1 Vi vil sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter.

Ansvar: Justisdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet
Igangsettes tidlig i 1999, avsluttes i 2001

Igangsatte aktiviteter
Ovennevnte dugnad er iverksatt med Statskonsult som prosjektleder. Del 1 Kartlegging er ferdigstilt. Kartleggingsmaterialet blir nå gjennomgått for kvalitetssikring og avdekking av områder der det er behov for videre arbeid. Så langt ser det ut til at antallet sentrale forskrifter er stabilt, og en første tendens til nedgang kan observeres.

Opplæringsmateriell er under utarbeidelse, og en omfattende kursing i regelverksarbeid m.m. er igangsatt.

Planlagte aktiviteter
Målsettingen for 1. halvår 2000 er følgende:

  • Oppheve de over 300 forskriftene som er identifisert som "forskrifter som lett kan og bør oppheves som uaktuelle, foreldet m.v."
  • Rydde opp i alle ulike delegasjonsvedtak
  • Utarbeide plan for arbeidet med opprydding i lokale forskrifter
  • Utarbeide og sammenstille arbeidsplaner for fase II: Gjennomgang av forskriftenes struktur og form med sikte på opprydding og forenkling
  • Så mange delprosjekt som mulig skal igangsettes

3.1.2 Vi vil gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres.

Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
Det er ikke nødvendigvis det enkelte skjema som skaper store administrative byrder for den enkelte bedrift, men den samlede mengden rapporteringsplikter. Forenklinger i hvert enkelt skjema kan imidlertid bidra til å redusere det totale omfanget.

NHD har i eget brev datert 9. mars 2000 bedt alle departementer og etater gjennomgå sine skjema m/ spørsmål som kreves innrapportert fra næringslivet. Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre disse enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk. NHD har satt fristen for rapportering i tråd med ovennevnte til 31. august 2000.

Planlagte aktiviteter
NHD vil på bakgrunn av resultatene fra ovennevnte kartlegging, sammen med informasjonen fra bedriftsprosjektet "ELMER" (jf. punkt 3.4.3), vurdere lov- og forskriftsrevisjoner med sikte på å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet.

En lovhjemmel åpner imidlertid i mange tilfeller for skjønn når det gjelder hvilke opplysninger som må rapporteres. Spørsmålsstillinger som bedre tar hensyn til de opplysninger bedriftene likevel utarbeider for eget bruk, vil ofte være tilstrekkelig for oppfyllelse av regelverket. NHD vil benytte resultatene fra kartleggingen til å gå nærmere inn i slike problemstillinger.

3.1.3 Vi vil i 2002 på nytt kartlegge bedriftenes kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø, slik at de tiltak som nå iverksettes kan etterprøves og vurderes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
I løpet av 2002

Igangsatte aktiviteter
NHD gjennomførte i 1998 en kartlegging av bedriftenes kostnader med å etterleve regelverk innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Kartleggingen viste bl.a. at små bedrifter brukte gjennomsnittlig langt mer av sin tid til å etterleve regelverket enn større bedrifter. Arbeidet var en del av en større kartlegging i regi av OECD.

Planlagte aktiviteter
I henhold til OECD planlegges en internasjonal sammenstilling ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2000. Statistisk Sentralbyrå la i september 1999 frem en rapport som omhandler den norske kartleggingen.

Det vil bli foretatt en tilsvarende kartlegging i Norge i 2002.

3.2 Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringer

3.2.1 Vi vil sørge for at Utredningsinstruksens krav om å vurdere konsekvenser for næringslivet og de små bedriftene ved regelendringer blir ivaretatt.

Ansvar: Alle departementer

Iverksatte aktiviteter
En interdepartemental arbeidsgruppe utarbeidet vinteren 1998/99 et utkast til revisjon av daværende Utredningsinstruks. I arbeidet ble det lagt vekt på å klargjøre forvaltningens plikt til også å vurdere konsekvensene for næringslivet ved regelendringer.

En revidert utgave av Utredningsinstruksen ble vedtatt 18. februar 2000.

Planlagte aktiviteter
NHD vil, med hjelp fra Statistisk Sentralbyrå, gjennomføre et pilotprosjekt med bruk av såkalte "business test panel" i år 2000. Dette er en metode som kan bidra til en bedre kartlegging av næringslivets konsekvenser ved innføring av nytt regelverk.

Det blir viktig å se ovennevnte prosjekt i sammenheng med utarbeidelsen av en veileder til bruk ved næringsøkonomiske konsekvensvurderinger, se pkt. 3.2.3.

3.2.2 Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans ved forslag om nye regler og ved regelendringer skal styrkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Høsten 1998

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret skal etter gjeldende forskrift være høringsinstans i saker som kan medføre nye eller endrede oppgaveplikter for næringslivet. Det er viktig at rutiner for dette innarbeides i den statlige forvaltningen slik at nytt eller endret regelverk blir utformet på en måte som genererer minst mulig skjemabelastning for næringslivet.

NHD arrangerte 24. februar 2000 en egen temadag om Oppgaveregisteret for berørte departementer og etater. Registerets rolle som høringsinstans ble presisert ved ulike innlegg. I forbindelse med ovennevnte temadag ble det utgitt en informasjonsfolder om Oppgaveregisteret som også omtaler registerets rolle som høringsinstans.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans er presisert i en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer, jf. punkt 3.2.3.

Vi vil utvikle en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. Hensynet til små bedrifter og deres rammebetingelser vil bli spesielt ivaretatt. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans vil også bli presisert i veilederen.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Våren 1999

Igangsatte aktiviteter
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra FIN, KRD, AAD og NHD har utarbeidet et utkast til en veileder som kan være til hjelp når næringsøkonomiske konsekvenser skal vurderes. Som et utgangspunkt for arbeidet analyserte og evaluerte ECON Senter for økonomisk analyse fire allerede innførte lover/lovendringer.

Planlagte aktiviteter
Veilederen er under trykking og planlegges ferdigstilt i løpet av mai 2000. Det vil i løpet av år 2000 bli etablert et helhetlig opplegg som sikrer at veilederen på en god måte kommer til anvendelse ved bl.a. regelverksarbeid i ulike fagdepartementer/etater.

3.3 Gjenbruk av data

3.3.1 Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål at registeret utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For å forberede dette vil vi igangsette et arbeid med å kartlegge omfanget av kommunale oppgaveplikter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1998

Igangsatte aktiviteter
Som et første ledd i kartleggingen av kommunale oppgaveplikter gjennomførte Oppgaveregisteret våren 1999 en forundersøkelse i de kommuner som deltar i prosjekt Næringsvennlige kommuner, jf. pkt. 10.1.4. Etter en ytterligere kontakt mellom registeret og de enkelte kommunene, samt bruk av egen kommune som referanse, ble arbeidet overlevert NHD høsten 1999.

Planlagte aktiviteter
NHD vil i løpet av 1. halvår 2000 vurdere om Oppgaveregisteret skal utvides til også å omfatte fylkeskommunale og kommunale oppgaveplikter.

3.3.2 Vi vil bygge opp en database for datadefinisjoner under Oppgaveregisteret for å øke den reelle datagjenbruken mellom offentlige etater.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
Skattedirektoratet har tatt i bruk Oppgaveregisterets datadefinisjoner i sitt arbeid med elektronisk innrapportering. Oppgaveregisteret har i den forbindelse foretatt tilpasninger i sine definisjoner. Den etablerte kodestrukturen til registeret vil videre kunne benyttes ved den elektroniske innrapporteringen i SLN-prosjektet og senere overfor andre etater i forbindelse med elektronisk innrapportering. Oppgaveregisteret fungerer allerede i dag som en datadefinisjonsdatabase for klargjøring av elektronisk innrapportering, og vil bli utviklet videre i tråd med etatenes behov.

Planlagte aktiviteter
For å øke tilgjengeligheten for forvaltning og andre aktører i ovennevnte prosess er det nødvendig at Oppgaveregisteret legges ut på Internett. Dette vil skje i løpet av 2. halvår 2000.

3.3.3 Vi vil gjennomføre de regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret besitter i dag informasjon om alle lovpålagte statlige oppgaveplikter og hvilke lover/forskrifter som hjemler disse. Registeret er derfor et viktig redskap i arbeidet med å få til regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret vil være aktiv i forhold til å kreve samordning når slike muligheter avdekkes, samt påpeke muligheter for regelendringer/-forenklinger når dette synes hensiktsmessig. NHD vil aktivt støtte Oppgaveregisteret i dette arbeidet.

I tillegg vil de muligheter for samordning og forenkling som avdekkes gjennom SLN-prosjektet og under gjennomgangen av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter, jf. tiltak 3.1.2 bli fulgt opp.

Oppgaveregisteret har så langt ikke identifisert regler og forskrifter som er til hinder for forsvarlig gjenbruk av data. I stedet ser det ut som om det i første rekke er selve teknologien som er et hinder for økt grad av datagjenbruk. Dette er forhold som det aktivt tas tak i på flere områder, bl.a. gjennom støtte til SLN-prosjektet, jf. tiltakspunktene under kap. 3.4.

3.4 Elektronisk innrapportering

3.4.1 Vi vil starte arbeidet med opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene. Denne vil gjøre registeret i stand til å motta og oppbevare data elektronisk. Elektronisk oppbevaring av data øker potensialet for gjenbruk. Skattedirektoratet vil etablere et generelt mottak for elektronisk innrapportering som skal ta imot alle typer elektroniske overføringer.

Ansvar: Finansdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
Brønnøysundregistrene deltar i et samarbeidsprosjekt med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om utvikling av en elektronisk avgiverløsning for innrapportering av ligningsdata (SLN-prosjektet). Brønnøysundregistrene har nå gjennomført en enkel uttesting av den elektroniske avgiverløsningen og av mottaksapparatet (pilot 1).

Planlagte aktiviteter
Det elektroniske skjemaet som er benyttet, vil bli videreutviklet og testet ut i juni 2000 (pilot 2) og høsten 2000 (pilot 3).

Opprettelse av selve regnskapsdatabasen vil skje i løpet av år 2000 og etter planen skal årsregnskap fra de innsendingspliktige foretakene være tilgjengelig i elektronisk form fra og med regnskapsåret 2000.

3.4.2 Vi vil opprette et program for elektronisk datautveksling og innrapportering for å imøtekomme behovene for tiltak på et overordnet nivå.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
AAD har sammen med NHD etablert et flerårig program for elektronisk datautveksling og innrapportering med Statskonsult som operativt ansvarlig.

Det er gjennomført en kartlegging av tekniske forutsetninger knyttet til infrastruktur i næringslivet og staten som gir muligheter for elektronisk datautveksling i nær fremtid. Målet med kartleggingen har bl.a. vært å finne områder hvor forsøk med elektronisk datautveksling kan iverksettes og hvor programmet kan medvirke til dette.

I et samarbeid med Oppgaveregisteret er Statkonsult i ferd med å analysere registerets data for å avdekke potensialet for elektronisk innrapportering og datagjenbruk innenfor ulike etater. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for videre arbeid med tilrettelegging for elektronisk innrapportering til særskilte etater.

Planlagte aktiviteter
Det vil mot slutten av programperioden bl.a. foreligge operativ forsøksløsning for datafangst fra bedrifters interne systemer til staten, operativ løsning for datafangst fra offentlige bedrifters interne avregningssystemer for lønn og personalopplysninger samt utredning av forhold som er av betydning for enklere datafangst og større grad av datagjenbruk.

3.4.3 Vi vil opprette en prosjektgruppe som skal være en pådriver i arbeidet med tilrettelegging for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppen vil igangsette nødvendige pilotprosjekter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
Det er opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering som skal fremskynde bruk av elektronisk innrapportering fra næringslivet til statlige etater. Gruppens oppgave er å finne frem til, prioritere og initiere pilotprosjekter og ledes av NHD. I tillegg fungerer gruppen som en referansegruppe for program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) hvor Statskonsult er ansvarlig for gjennomføringen, jf. pkt. 3.4.2. Norsk EDIPRO har sekretariatsansvar for gruppen.

For å best mulig kunne målrette konkrete tiltak initiert av referansegruppen var det behov for å finne ut mer om hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Det ble derfor opprettet et prosjekt – "ELMER" - der seks bedrifter følges over ett år for å kartlegge dette og fortløpende finne løsninger på de problemstillinger som avdekkes. Målet er å utarbeide en enkel løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi.

Planlagte aktiviteter
Referansegruppen vil, på bakgrunn av det arbeid som utføres i forannevnte samarbeid mellom Statskonsult og Oppgaveregisteret, finne frem til minst ett område/en etat hvor det kan synes hensiktsmessig å legge til rette for elektronisk innrapportering. I tillegg kan det være aktuelt å initiere egne prosjekter som imøtekommer kartleggingsarbeidet i "ELMER".

Flere uavhengige prosjekter synes nå å arbeide etter samme opplegg for teknologisk løsning som "ELMER". Aktører innenfor de ulike prosjektene er derfor oppfordret til aktivt å utveksle erfaringer og, i den grad det er mulig, samarbeide i det videre arbeidet.

4 Kompetanse, teknologi og FoU skal prioriteres

4.1 Tilrettelegging av et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud

4.1.1 Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid og imøtekommer mindre bedrifters kompetansebehov.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Igangsatte og planlagte aktiviteter i KUFs regi

Realkompetanseprosjektet
Det ble i 1999 igangsatt et 3-årlig prosjektarbeid for å etablere et system for dokumentasjon og vurdering av realkompetanse for videregående opplæring. I 1999 ble det over KUFs budsjett bevilget 10 mill. kroner til prosjektet.

Arbeidet videreføres i år 2000 med en bevilging på om lag 20 mill. kroner. Statens opplæringskontor i Oppland har fått ansvaret for den nasjonale prosjektledelsen, mens Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) er faglig utviklingsenhet for prosjektet.

Kompetanseutviklingsprogrammet
Med utgangspunkt i St meld nr 42 (1998/99) Kompetansereformen lovet daværende regjering ved lønnsoppgjøret våren 1999 400 mill. kroner over en 2-3 årsperiode for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. I inneværende år er det bevilget 50 mill. kroner til programmet. Midlene er øremerket et kompetanseutviklingsprogram som skal fremme samarbeid mellom aktørene i etter- og videreutdanningsmarkedet om utvikling av nye opplæringstilbud. Staten og partene i arbeidslivet har i samarbeid utviklet et programdokument som angir formål og prioriteringer, samt vilkår for å motta støtte til prosjekter innenfor programmet. Målet er bl.a. å utnytte de muligheter som ligger i arbeidsplassen som læringsarena.

Arbeidet med programmet startet opp høsten 1999, og små og mellomstore bedrifter blir en prioritert målgruppe. Operatøransvaret for programmet er lagt til Norsk Fjernundervisning (NFU) som i løpet av år 2000 er planlagt slått sammen med Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) og Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) til en ny voksenopplæringsinstitusjon. Det ble lyst ut midler i april 2000, med søknadsfrist 1. juni og 27. september 2000 (for nærmere informasjon, se www.nfu.no).

Mange voksne tar hvert år kurs på videregående opplærings nivå eller fagprøve/svennebrev i regi av studieforbund og fjernundervisnings-institusjoner. Det er inneværende år bevilget 10 mill. kroner for å øke det statlige tilskuddet til slike kurs, slik at egenandelen for deltakerne reduseres. I samråd med Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning vil også disse midlene bli benyttet til fleksible, effektive og rimelige undervisningsformer i videregående opplæring for voksne.

Ressurssentervirksomhet
Høsten 1999 ble fylkeskommunene etter søknad tildelt statlige midler i alt 4 mill. kroner til utvikling av videregående skoler som ressurssentre for kompetanseutvikling i lokalt samfunns- og næringsliv. KUF forutsatte at fylkeskommunene prioriterte tiltak rettet mot små bedrifter og enkeltmannsforetak.

Det ble i 1999 bevilget midler over distriktsprofilpotten til utvikling av ulike desentraliserte utdanningstilbud ved de statlige høgskolene.

I tillegg til ovennevnte støtter NHD IT-basert læring via NFRs program Nasjonale informasjonsnettverk (NIN) og programmet Tjenesteyting/infostruktur (TYIN).

4.2 Stimulering av forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter

4.2.1 Vi vil forsterke og videreutvikle SND sitt tilbud om bistand til kompetanseutviklingstiltak i de små bedriftene. Vi vil derfor styrke innsatsen i strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte og planlagte aktiviteter
I SNDs strategiplan er kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter utpekt som ett av fem strategiske satsingsområder. Det vil særlig bli lagt vekt på å stimulere kompetansetiltak som kan bidra til økt innovasjon, økt anvendelse av IT og bedre markedsorientering. I den forbindelse er det bl.a. under utarbeidelse en særskilt satsing for å stimulere til utvikling av nye medier og modeller for kompetanseutvikling og kompetanseforvaltning basert på IKT og konseptet om lærende bedrifter. SND har også utarbeidet prosjektet "Agro Fram" som retter seg mot landbrukssektoren.

FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram, og er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og bedriftssamlinger. Programmet er i 1999 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1998/99). I statsbudsjettet for år 2000 er det vedtatt å videreføre FRAM og det bransjeorienterte IT-programmet BIT på 1999-nivå. Dette tilsier en bevilgning på til sammen 78 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett.

4.2.2 Vi vil prioritere midler til NFR sin satsing på kompetanseutvikling i mindre bedrifter gjennom programmet SMB-kompetanse og program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter (TEFT) i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

SMB-Kompetanse
Programmet er regionalt organisert via et samarbeid mellom 9 høgskoler/1 universitet i totalt 13 fylker. Det ble i 1999 inngått i alt 128 SMB-kontrakter hvor et tilsvarende antall høyt utdannede kandidater er rekruttert til ettårige utviklingsprosjekter i bedriftene. Programmets målsetting for 2000 er 139 kontrakter.

I tillegg til målsettingen om å fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene, skal programmet bidra til mer kontinuerlig kompetanseutvikling og rekruttering av personer med høy utdannelse til SMB. Det er videre viktig å synliggjøre at SMB kan ha store fordeler av et samarbeid med regionale og lokale innovasjonsmiljøer – i denne sammenheng – statlige høgskoler.

I løpet av kort tid utvides SMB-Kompetanse med inntil 4 høgskoler i Nord-Trøndelag, Rogaland, Buskerud og Hedmark, for å møte programmets målsetting om å bli landsdekkende. Det vil i 2000 legges ytterligere vekt på høgskolenes veiledningsrolle og aktive engasjement overfor lokale SMB. Det er også behov for å styrke høgskolenes strategiske engasjement i utadrettet næringsutvikling.

Det gjennomføres i tillegg 1. halvår 2000 en ekstern midtveis-evaluering av programmet. Oppdraget er gitt Møreforskning, og resultatene vil bli benyttet til videreutvikling og en eventuell justering av programkonseptet.

Det er i 2000 til sammen bevilget 21,5 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett til SMB-kompetanse.

TEFT
TEFT-konseptet er et landsdekkende tilbud hvor 12 attachéer driver oppsøkende virksomhet overfor bedriftene og kopler inn forskere primært fra de teknologiske instituttene SINTEF, CMR, Rogalandsforskning, Matforsk og NORUT. Det legges videre opp til et utstrakt samarbeid mellom ovennevnte attachéer og SNDs distriktskontorer.

Av budsjettmessige grunner ble Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus utelukket fra programmet i 1999. Det ble i 1999 iverksatt 135 teknologiprosjekter, hvorav 40 fadderprosjekter i samarbeid med NT-programmet i Nord-Norge.

TEFT vil i løpet av 1. halvår 2000 prioritere en utviklingsprosess som skal vurdere nye eller utvidede produkter og tilbud innenfor satsingen. Sentralt i denne prosessen er bl.a. koordinering med det øvrige virkemiddelapparat, internasjonalisering og regionalisering.

Det er i 2000 til sammen bevilget 21,5 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett til TEFT.

4.2.3 Vi vil bedre små bedrifters muligheter til å utnytte potensialet i forskningsaktiviteter ved institutter, universiteter og høgskoler og gjøre nyetablering lettere og bidra til å stimulere innovasjonsmiljøer. Vi vil derfor styrke de regionale såkornfondene (jf. kap. 7) og programmene regional innovasjon (REGINN) og forskningsbasert nyskapning (FORNY) i budsjettet i 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

REGINN
I 1999 ble 17 regionale innovasjonsprosjekter iverksatt på tvers av bransjer i henholdsvis 11 fylker. Samlet sett er om lag 80 bedrifter (hvorav ca. 50 SMB) engasjert i prosjektene, samt en rekke innovasjonsmiljøer, FoU-institutter, statlige høgskoler, fylkeskommuner, SND, NHO og ulike nettverksorganisasjoner. Det er videre etablert styringsgrupper rundt prosjektene som fungerer som viktige møteplasser for ulike interesser.

Det legges betydelig vekt på å dokumentere REGINNs erfaringer og bygge opp et kunnskapsgrunnlag, bl.a. gjennom prosessevaluering og integrerte forskningsprosjekter i samarbeid med FAKTA-programmet.

Det er i 2000 til sammen bevilget 11 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett til REGINN.

FORNY
FORNY skal stimulere til forskningsbasert nyskaping gjennom nyetablering av bedrifter eller lisensiering. Både universiteter, forskningsinstitutter og forskningsparker er viktige innovasjonsmiljøer i programmet. Det ble i 1999 behandlet om lag 300 ideer, og totalt iverksatt 58 kommersialiseringer – hvorav 27 etableringer og 31 lisensieringer.

FORNY I ble avsluttet ved årsskiftet 1999/2000, og FORNY II ble startet opp 1. januar 2000. I FORNY II planlegges et tettere samarbeid med andre nyskapningsinitiativ, eksempelvis de regionale såkornfondene, ENT-programmet samt SNDs nye prosjektutviklingstilskudd. I FORNY II vil NFR i tillegg videreutvikle sitt samarbeid med SND.

Det er i 2000 bevilget til sammen 44 mill. kroner over NHDs, KRDs og SNDs budsjetter til FORNY.

4.2.4 Vi vil bedre distriktsrepresentasjonen til Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
SVO startet allerede i 1998 et samarbeid med SNDs distriktskontorer. SVOs strategi er ellers å samarbeid med nøkkelpersoner innen nyskapning i hvert enkelt fylke. I 1999 ble det knyttet mange nye kontakter og etablert nye samarbeidskanaler på fylkesnivå.

Planlagte aktiviteter
Det er planlagt en rekke aktiviteter i hvert fylke. SVOs rådgivere har ansvar for å følge opp hver sin region bestående av flere fylker. Dette innebærer bl.a. at SVO i hvert fylke skal:

  • Videreutvikle kontakter med nøkkelpersoner innen nyskaping
  • Gjennomføre utekontordager
  • Følge opp konkrete prosjekter
  • Være tilstede ved viktige nyskapingsaktiviteter i fylkene

4.3 En mer effektiv anvendelse av informasjonsteknologi

4.3.1 Vi vil forsterke SND sin innsats for å utvikle mindre bedrifter til krevende kunder på IT-området. Vi vil derfor styrke innsatsen i det bransjeorienterte IT-programmet BIT i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
22 bransjer er nå inne i BIT-programmet. Det bransjeorienterte IT-programmet BIT er i 1999 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1999/2000) .

Planlagte aktiviteter
SND har startet arbeidet med å implementere BIT-programmet i programvareindustrien. IKT Norge, som er en nylig opprettet bransjeforening, har uttrykt et stort behov for ytterligere styring og perfeksjonering knyttet til utvikling av ny programvare. Dette dreier seg om en ny og umoden bransje, samtidig som den er viktig for utviklingen i andre med tradisjonelle bransjer.

SND er videre i ferd med å starte prosjektet "Effektiv anvendelse" som har fokus på organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling ved innføring og drift av IT. Det arbeides også med et prøveprosjekt som integrerer elektronisk handel i de felles bransjeløsningene.

I statsbudsjettet for år 2000 er det vedtatt å videreføre FRAM og det bransjeorienterte IT-programmet BIT på 1999-nivå. Dette tilsier en bevilgning på til sammen 78 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett.

4.3.2 For å bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken i små bedrifter vil vi bevilge 40 mill. kroner til Aksjon 2000.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Forebyggende aktiviteter fortsatte med full styrke frem til 31.12.1999. Tusenårsskiftet medførte ikke alvorlige år 2000-problemer. Aktivitetene i regi av Aksjon 2000 ble derfor trappet kraftig ned etter nyttår og prosjektet ble som planlagt avsluttet 31.03.2000. Det vil bli gitt en sluttrapport om håndteringen av år 2000-problemet i revidert Nasjonalbudsjett våren 2000.

Planlagte aktiviteter
Ingen

5 Bedre vilkår for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

5.1 Bedre vilkår for utleie og formidling av arbeidskraft

5.1.1 Blaalidutvalget har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Regjeringen vil følge opp disse forslagene etter at utredningen har vært på høring.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Ot prp nr 70 (1998/99) ble lagt frem for Stortinget 21. mai 1999. Med unntak av noe innstramming i regelverket for arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter vedtok Stortinget regjeringens forslag 20. desember 1999, jf. Ot ptp nr 34 (1999/2000).

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider videre med opprettelsen av et bredt råd for Arbeidsmarkedsetaten og forskrifter for lovendringen, bl.a. vedrørende formidling, arbeidsleie og hvilke tjenester arbeidsmarkedsetaten skal kunne kreve betaling for.

Forskriften for arbeidsformidling og arbeidsleie er på høring med frist 17. juni 2000. Forskriften fastsetter krav til bedrifter som driver med formidling eller utleie. Det er ikke bestemt når lovendringen skal tre i kraft. En ny proposisjon om opprettelsen av et statlig selskap for utleie av arbeidskraft er planlagt fremmet i mai 2000.

Planlagte aktiviteter
Ingen nye aktiviteter.

5.2 Gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en bedre fleksibilitet i arbeidslivet

5.2.1 Et partsammensatt utvalg nedsettes for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. De små bedriftenes behov for forutsetninger for å følge regelverket skal også belyses, slik ILO har anbefalt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
Utvalg nedsettes høsten 1998

Igangsatte aktiviteter
Arbeidslivsutvalgets innstilling – NOU 1999:34 "Nytt millenium – nytt arbeidsliv?" – ble avlevert 2. desember 1999. Innstillingen identifiserer tema og saksområder som utvalget har vurdert som særlig viktig å vurdere i et senere arbeid med lov- og regelendringer. Utvalget diskuterer videre hensyn som kan være relevante å legge til grunn i en slik vurdering.

Utvalget mener bl.a. at det må foretas en forenkling av regelverket, at arbeidstaker- /arbeidsgiverbegrepene, samt arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og ansvar bør gjennomgås med bakgrunn i nye organisasjons- og tilknytningsformer og at unntaksbestemmelsene i loven generelt og kapitlet om arbeidstid spesielt må gjennomgås. Utvalget foreslår videre en gjennomgang av arbeidstidskapitlet med sikte på forenkling og tydeliggjøring, en vurdering av om det er forsvarlig å øke mulighetene for gjennomsnittsberegning og tidskonto og av en økning i rammene for tillatt overtid for en og fire sammenhengende uker uten at det går utover liv, helse og sikkerhet.

Et flertall i utvalget har videre anbefalt at det vurderes om unntakene fra søn- og helgedagsarbeidsforbudet kan reguleres på en mer oversiktlig måte, og om grensen for nattarbeid kan flyttes uten at det går utover hensynet til liv, helse og sikkerhet. Utvalget anbefaler også en gjennomgang av stillingsvernreglene med sikte på forenkling og tydeliggjøring. På spørsmål om en eventuell oppmyking av vilkårene for midlertidig tilsetting, samt en begrensing av retten til å stå i stilling ved tvist om usaklig oppsigelse, er utvalget delt. Til slutt anbefaler utvalget at det sees nærmere på grensen mellom hva som skal reguleres i loven, og hva som kan overlates til avtaler mellom partene.

Planlagte aktiviteter
Innstillingen er sendt på høring med frist 2. juni 2000. Innstillingen vil bli fulgt opp gjennom et lovrevisjonsarbeid i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

5.2.2 Regjeringen vil vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per fire uker. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om oppmyking innenfor gjeldende grenser for overtid per år kan fremmes raskt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
1998/1999

Iverksatte aktiviteter
Arbeidslivsutvalget (pkt. 5.2.1) ble bedt om å foreta en generell gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I utvalgets innstilling foreslås en ytterligere vurdering av en økning i rammene for tillatt overtid for en og fire sammenhengende uker uten at det går utover liv, helse og sikkerhet. Innstillingen er sendt på hørings med frist 2. juni 2000.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte innstilling vil bli fulgt opp gjennom et lovrevisjonsarbeid i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

5.3 Gode og sikre vilkår for telependling

5.3.1 Vi ønsker mer kunnskap om potensialet ved tilrettelegging av telestuer. Vi vil derfor gjennom fase II i telependlingsprosjektet under program for Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i regi av NFR, sette i gang prøveprosjekter på området. Næringshagene i regi av selskapet for industrivekst (SIVA) kan utgjøre en hensiktsmessig ramme for dette.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

Iverksatte aktiviteter
Fjernarbeid er et av fire prioriterte områder angitt for arbeidet under programmet Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i Forskningsrådet. NIN-fjernarbeid fase II er tilgodesett med til sammen 8 mill. kroner i årene 1999-2001.

Fjernarbeid fra fjernarbeidssentra er trukket frem som en aktuell demonstrator i fase II av NIN-fjernarbeid. Det er derfor opprettet en tett dialog mellom prosjekt fjernarbeid og SIVA med tanke på næringshagene som potensielle fjernarbeidssentra. I alt er 15 aktører klar for demonstratorprosjekter i år 2000. I tillegg er det opprettet 3 arbeidsgrupper som skal drøfte fjernarbeid sett i forhold til arbeidsmarked, fritid og hverdagsliv samt næringsutvikling og miljø.

For fortløpende oppdatert informasjon: www.avenir.no/fjernarbeid

Planlagte aktiviteter
Arbeidet fremover vil bli preget av pilotering hos de 15 aktørene som har meldt sin interesse for dette. I tillegg skal hver arbeidsgruppe utarbeide et temahefte samtidig som en oppdatert håndbok i fjernarbeid basert på erfaringene fra fase II vil bli utarbeidet.

5.3.2 Vi vil i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid, herunder telependling. En eventuell forskrift må ikke gå på bekostning av personvern og privatlivets fred.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet

Iverksatte aktiviteter
KRD er i gang med en utredning av i hvilken grad det er behov for å la arbeidsmiljøloven komme til anvendelse for hjemmearbeid, dvs. arbeid som utføres av arbeidstaker i eget hjem. Som et ledd i dette arbeidet sendte KRD i 1998 et notat om de sentrale problemstillingene i tilknytning til en arbeidsrettslig regulering av hjemmearbeid til partene i arbeidslivet og berørte departementer. En oppsummering av uttalelsene i denne høringsrunden ble sendt Arbeidslivsutvalget (se pkt. 5.2.1) til orientering og eventuell videre diskusjon.

Planlagte aktiviteter
Arbeidslivsutvalget har ikke kommet med konkrete anbefalinger på dette området. Det er imidlertid naturlig å ta den videre diskusjonen på dette feltet med i det oppfølgingsarbeidet som skal iverksettes på bakgrunn av utvalgets innstilling (se nærmere pkt. 5.2.1.).

6 Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

6.1.1 Vi vil at Narviktelefonene fortsatt skal være en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Narviktelefonene mottok i 1999 over 14 000 henvendelser, noe som er en klar økning sammenlignet med året før. Det er en klar tendens til at stadig flere henvender seg til informasjonstjenesten via BEDIN og e-post. Tjenestene utgjør dermed en god kombinasjon for best mulig tilgang til næringsrettet informasjon. Det var i 1999 en økning i antall forespørsler fra små bedrifter.

Det er videre utviklet en "etablererpakke" som blir sendt ut til potensielle etablerere.

Planlagte aktiviteter
Det vil også i år 2000 bli satset på bedriftsrettet markedsføring av tjenesten.

6.1.2 Vi vil være en pådriver i arbeidet med elektronisk tilrettelegging av bedriftsrelevant informasjon. I løpet av 1998 oppretter vi en arbeidsgruppe som kan bistå etater i deres arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Det ble i handlingsplanen presisert at en kartlegging av hvorfor 40 pst. av statlige etater ikke var på nett ville danne grunnlag for konkrete tiltak rettet inn for å bedre dette forholdet. Statens Informasjonstjeneste (SI) ble bedt om å foreta ovennevnte kartlegging, som imidlertid viste seg å være unødvendig i og med at en rekke nye etater kom på nett eller planla inntreden. Behovet for kartlegging samt etablering av en arbeidsgruppe var derfor ikke lengre tilstede.

Iverksatte aktiviteter
SI ble i stedet bedt om å foreta en kartlegging av kvaliteten på de statlige informasjonstjenestene på Internett. Kartleggingen rettet seg mot statlige "vevsansvarlige" og et utvalg brukere. Dessverre responderte relativt sett svært få brukere på undersøkelsen.

Undersøkelsen viste at tjenestene i liten grad tilbyr interaktive tjenester og kommunikasjon og at 88% av tjenestene var tildelt mindre enn et årsverk til drift og vedlikehold.

Planlagte aktiviteter
SI har publisert en egen rapport om kvalitetssikring ved publisering på "Verdensveven". Her blir det bl.a. forslått å lage en håndbok for slik publisering. Håndboken skal bidra til å sikre ønsket kvalitet i etatenes arbeid med å legge til rette elektronisk informasjon.

6.1.3 Vi vil sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav (TIFON) kan gjøres elektronisk tilgjengelig for alle. Etter hvert skal også Oppgaveregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Fra juli 1999 har databasen TIFON, som inneholder opplysninger om formelle krav til næringsutøvelse, vært tilgjengelig for publikum på Internett via informasjonstjenesten BEDIN og Brønnøysundregistrene. Det er Brønnøysundregistrene som er ansvarlig for drift, videreutvikling og oppdatering av databasen.

Planlagte aktiviteter
Det er en målsetting at Oppgaveregisterets informasjon gjøres tilgjengelig via Internett i løpet av år 2000. Forberedelser som skal sikre dette er iverksatt.

6.1.4 Vi vil utrede hvordan plikt- og rettighetsinformasjon kan presenteres til næringslivet på en helhetlig og brukerrettet måte.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
En arbeidsgruppe har vurdert dagens presentasjon og tilgang til grunnleggende plikt- og rettighetsinformasjon. Siktemålet er å gi publikum, næringsliv og offentlig forvaltning tilgang til et helhetlig informasjonssystem på nettet. I prinsippet bør all offentlig produsert rettskildeinformasjon være gratis tilgjengelig for alle.

Arbeidsgruppen har vært ledet av AAD og har ellers bestått av representanter fra JD, FIN, NHD, NHO, LO, Advokatforeningen og Statens informasjonstjeneste. Gruppen ble bedt om å se nærmere på følgende:

  • Vurdere dagens løsning
  • Forslag til alternative løsninger og kostnader i tilknytning til disse
  • Forslag til alternative finansieringsmodeller hvorav minst en ikke skal innebære brukerbetaling og en alternativ modell som ikke skal føre til merutgifter for det offentlige i forhold til dagens løsning
  • Anbefalinger med hensyn til hva som eventuelt bør utredes videre

Gruppen avga endelig rapport 1. desember 1999. Rapporten er sendt på høring med frist 3. april 2000.

Planlagte aktiviteter
AADs oppfølging vil avhenge av hva som fremkommer i ovennevnte høringsrunde. Rapporten skisserer en rekke tiltak som vil kunne være aktuelle dersom de oppnår tilslutning, se rapportens kap. 5. Rapporten finnes i sin helhet på ODIN under http://ww.odin.dep.no/AAD/publikasjoner/

6.1.5 Vi vil videreutvikle BEDIN som veiviser til næringsrettet informasjon på Internett og vil opprette en referansegruppe for denne tjenesten.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Informasjonsinnholdet i BEDIN økte fra 500 tema i 1998 til 1 500 tema ved utgangen av 1999. I desember 1999 ble BEDIN omarbeidet med hensyn til dataløsning, og tjenesten fikk en ny og mer brukervennlig struktur. Den nye løsningen innebærer bl.a. flere funksjoner for brukeren, herunder en egen nyhetsmodul.

I juli 1999 ble opplysninger om formelle krav ved næringsutøvelse integrert i BEDIN. Antall henvendelser til tjenesten har økt etter denne utvidelsen, jf. pkt. 6.1.3.

Planlagte aktiviteter
Markedsføringen av Narviktelefonene og BEDIN skjer samordnet, og det vil i inneværende år bli satset på en styrket markedsføring av tjenestetilbudet. BEDIN er under stadig videreutvikling, bl.a. i sammenheng med utvikling av en portal for SMB-informasjon til Østersjøområdet. Eksempler på nye funksjoner er diskusjonsgrupper og informasjon på engelsk.

Målsettingen er gjennom ny teknologi å tilby en enkel tilgang til næringsrettet informasjon for bedrifter og etablerere.

6.1.6 Vi vil videreutvikle den internettbaserte, interaktive informasjonstjenesten "Spør Oss" ved Brønnøysundregistrene. Utbyggingen av tjenesten skal være brukerstyrt, og innholdet skal presenteres i en enkel og lettfattelig form.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Informasjonstjenesten "SpørOss" ved Brønnøysundregistrene er nå på nett. Tjenesten er basert på prinsippet om ofte spurte spørsmål og vil bli videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser.

Nærings- og handelsdepartementet har bidratt økonomisk til utviklingen og markedsføringen av tjenesten.

7 Kapitaltilførsel til nyskapningsprosjekter

7.1.1 Vi vil styrke de regionale såkornfondenes virksomhet gjennom å tilføre hvert fond 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Fondene får etter dette en kapitalbase på 100 mill. kroner.

Ansvar: Næring- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Staten har stilt midler i henhold til ovenstående til rådighet for de regionale såkornfondene i 1999. SND har tatt opp spørsmålet om mulighetene for å skaffe tilsvarende privat kapital med fondene. Slik kapital er en forutsetning for styrkingen av det statlige engasjementet.

Planlagte aktiviteter
I løpet av år 2000 vil de regionale såkornfondene oppkapitaliseres i tråd med ovennevnte styrking.

For å styrke arbeidet som pågår med sikte på å utvikle næringslivet på indre Østlandet, ble det i statsbudsjettet for år 2000 bevilget et tapsfond på 7,5 mill. kroner til et nytt såkornfond. Sammen med en ansvarlig lånekapital på 30 mill. kroner og et tilsvarende beløp i privat kapital, vil kapitalbasen i det nye fondet bli 60 mill. kroner. Emisjon knyttet til dette fondet vil finne sted i år 2000.

7.1.2 Vi vil arbeide aktivt for at ett eller flere av de norske såkornfondene kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond. Dette nettverket, som er et initiativ fra EU, skal bidra med kompetanse, kapital og erfaringsutveksling i og mellom nasjonale og regionale såkornfond.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Norsk deltakelse i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000) gir norske såkornfond mulighet til å søke om deltakelse i et iverksatt europeisk såkornkapitalprosjekt. Kommisjonen vil gjennom prosjektet bidra med midler og kompetanse. Det ble høsten 1998 utlyst "call for interest". SND har tatt opp denne saken med de fire regionale såkornfondene og oppfordret dem til å se på om deltakelse er ønskelig.

Planlagte aktiviteter
Såkornfondene har ikke prioritert deltakelse i det europeiske nettverket for såkornfond. Årsaken til dette er først og fremst knyttet til begrensede administrative ressurser.

7.1.3 Vilkårene for å få gode ideer og forskningsresultater ett skritt videre mot kommersialisering skal styrkes gjennom en ordning med prosjektutviklingstilskudd. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det bevilges til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen. Midlene skal forvaltes av SNDs Trondheimskontor, og samordnes med øvrig aktivitet i SND og NFR.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Retningslinjene for ordningen er utarbeidet av NHD i samarbeid med SND, NFR og andre relevante interessenter. Retningslinjene innebærer en nærmere presisering innenfor rammen om å yte tilskudd til forskningsbaserte prosjekter ved universitetene og i næringslivet. Etter regelverket for ordningen ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) 11. november 1999 kan det gis tilsagn under ordningen.

I statsbudsjettet for år 2000 er det vedtatt en bevilgning på 15 mill. kroner under ordningen. Dette innebærer at den samlede bevilgningen reduseres til 70 mill. kroner dersom dette nivået videreføres for tre av årene i fireårsperioden.

8 Skatte- og avgiftsreglene skal bedre tilpasses små bedrifter

8.1 Gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og aksjer til ansatte

8.1.1 Opsjoner på kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold med en anslått verdi inntil 300 000 kroner skal kunne tildeles uten at dette utløser skatteplikt på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skal først skje ved et evt. salg eller innløsning av opsjonen.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Finansdepartementet ble ved lov av 18. desember 1998 gitt hjemmel til å fastsette forskrift om skattefritak for fordel ved erverv av opsjoner i arbeidsforhold på visse vilkår. Stortinget ba departementet sette grensen for skattefritaket til 600 000 kroner. Forskriftsendringen ble vedtatt 3. mai 1999.

8.1.2 Grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Naturalytelsesforskriften ble endret ved kgl res av 15. januar 1999 slik at grensen for skattefri fordel ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift ble økt fra 1 000 til 1 500 med virkning fra og med inntektsåret 1999.

8.2 Bedre vilkår for overtakelse av familieeide bedrifter

8.2.1 Bunnfradraget i arveavgiften økes med 100 000 kroner til 200 000 kroner. Beløpet for høy sats økes tilsvarende og gjelder fra 500 000 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Bunnfradraget i arveavgiften er økt fra 100 000 kroner til 200 000 kroner og innslagspunktet for den høyeste satsen er økt til 500 000 kroner. Dette ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 og satt i kraft fra 1. januar 1999.

8.2.2 Dokumentavgift som innbetales til staten skal komme til fradrag i arveavgiften for eiendom som overdras i næringsvirksomhet.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen vil etter planen tre i kraft fra 1. juli 1999

Iverksatte aktiviteter
Etter forslag i Ot prp nr 66 (1998/99) og Innst O nr 100 (1998/99) ble ordningen vedtatt ved lov av 2 juli 1999 nr 58, med virkning fra 1 juli 1999. Bestemmelsen står i ny § 19 A i arveavgiftsloven.

8.2.3 Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. I dette inngår også en vurdering av behov i forbindelse med generasjonsskifte i næringslivet. På bakgrunn av utvalgets arbeid skal det gjøres tilpasninger i arveavgiftsreglene som sikrer at generasjonsskifte i familiebedriftene kan gjennomføres forsvarlig og sikrer kontinuitet i virksomheten.

Ansvar: Finansdepartementet
1999/2000

Iverksatte aktiviteter
Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. Utvalget var opprinnelig gitt en frist 1. desember 1999. NOU om arveavgift vil imidlertid bli overlevert statsråden 5. mai 2000. Til tross for denne utsettelsen bør imidlertid de fastsatte tidsfrister kunne overholdes.

Planlagte aktiviteter
Ytterligere endringer i regelverket ut over de som er omtalt under pkt 8.2.1 og 8.2.2 vil bli behandlet i innstillingen.

9 Internasjonalisering

9.1.1 Vi vil bruke EIC-nettverket i Norge som en aktiv markedsfører og informasjonstjeneste om de muligheter og plikter EØS-avtalen stiller norske bedrifter overfor. Vi vil derfor styrke nettverket.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
I 1999 ble det gjennomført en rekke tiltak i EIC-nettverket med fokus på små og mellomstore bedrifter, og den kompetansen EIC-kontorene kan tilby bedriftene vedrørende informasjons- og markedsspørsmål i tilknytning til EU/EØS-området.

Et av de større tiltakene var åpningen av en egen, felles nettside www.eic.no med informasjon om næringsrelaterte nyheter, aktuelle tilbud via ulike EU-programmet samt informasjon om EU/EØS- relaterte problemstillinger. Nettverket gjennomførte videre fellessamlinger med EIC-kontorene i Norden med tema kompetanseheving og erfaringsutveksling i forhold til nye utviklingstrekk i EU-samarbeidet.

Planlagte aktiviteter
Det er planlagt en fortsatt sterk satsing på informasjonsformidling overfor næringslivet via Internett og nyhetsbladet "Innblikk". Samarbeidet innenfor EU er i stadig utvikling, noe som betyr et behov for oppdatering i bedriftene på aktuelle EØS-informasjon. Det planlegges samtidig en økning i rådgivningsvirksomheten for nettverket samlet sett.

9.1.2 Vi vil aktivt delta i aktiviteter i regi av EU som kan fremme nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

EØS-landene deltar i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000). Dette innebærer at norske utrednings- og utviklingsmiljø, såkornfond, bedrifter og andre aktuelle aktører kan søke om deltagelse i aktiviteter som iverksettes innenfor programmet. Programmet er ikke organisert med eget sekretariat i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet er representert i styringsgruppen for programmet og har gjennom denne anledning til å knytte kontakter med de enkelte EU-land og Kommisjonen. Denne deltakelsen gir nyttige innspill til egen politikkutforming og god tilgjengelighet til diverse utredninger og sammenlignende studier gjennomført av Kommisjonen. EIC-nettverket er etablert på bakgrunn av norsk deltagelse i programmet.

Iverksatte aktiviteter
EU-kommisjonen er nå i ferd med å utforme et nytt flerårig program. Innholdet i dette vil høyst sannsynlig vært klart i løpet av 2. kvartal 2000.

Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en evaluering av Norges deltagelse i det tredje flerårige programmet for SMB. På bakgrunn av denne vil vi vurdere en eventuell søknad om deltakelse i det neste flerårige programmet og hvordan en slik deltakelse eventuelt kan organiseres.

9.1.3 Vi vil søke deltakelse i et nytt EU-program som gjennom finansiell støtte skal stimulere til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
I juni 1999 ga Stortinget sin tilslutning til norsk deltagelse i Joint European Venture (JEV) for perioden 1999/2000. Programmet gir finansiell støtte til danning av "joint ventures" mellom små og mellomstore bedrifter i Europa. Stortinget mente deltakelse i dette programmet kunne bidra positivt for norske bedrifter i og med at EU-/EØS-området representerer et viktig marked for norske små og mellomstore bedrifter. Kommisjonen har tildelt SND status som norsk finansielt mellomledd for ordningen.

Det har så langt ikke kommet søknader innenfor programmet. En brosjyre om programmet er nå utarbeidet og lagt ut ved samtlige av SNDs regionkontorer og ved Norges fem Euro Info Centre.

10 Holdningsskapende arbeid

10.1 Holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning

10.1.1 Vi vil foreta en kartlegging av forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Vår 1999

Iverksatte aktiviteter
Daværende nærings- og handelsminister deltok våren 1999 på i alt sju regionale dialogmøter med representanter både for småbedriftsledere, gründere og personer innenfor offentlig tjenesteyting. En av målsettingene for møteserien var å etablere en dialog om hvor offentlig forvaltnings muligheter til forbedringer lå.

Planlagte aktiviteter
NHD vil, i samarbeid med Forum for små bedrifter, systematisere innkomne innspill og ta stilling til hvordan disse best mulig kan benyttes for å sikre en effektiv og brukerorientert offentlig sektor.

NHD samarbeider ellers med næringslivsorganisasjonene om etablering av en nasjonal "Næringslivets dag", hvor ansatte innen offentlig tjenesteyting vil være er en naturlig og aktuell målgruppe for ulike aktiviteter.

10.1.2 Vi vil gjennomgå ulike etaters datainnhenting for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
NHD har i eget brev datert 9. mars 2000 bedt alle departementer og etater gjennomgå sine skjema inkl. alle spørsmål som kreves innrapportert fra næringslivet. Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre skjemaene enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk. NHD har satt fristen for rapportering i tråd med ovennevnte til 31. august. 2000.

Planlagte aktiviteter
NHD vil komme tilbake til resultatene fra ovennevnte kartlegging og hvordan disse skal benyttes for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.

10.1.3 Vi vil ta initiativ til utarbeidelse av skreddersydde serviceerklæringer overfor næringsdrivende og etablerere på tvers av statlige etater. Erklæringene vil bli utarbeidet på en slik måte at eventuelle fylkeskommunale og kommunale erklæringer på en enkel måte kan kobles på.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Det er besluttet at alle statlige etater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring. For den enkelte næringsdrivende kan imidlertid dette kunne oppleves som en "jungel" av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.

Planlagte aktiviteter
I henhold til den tidsfrist som er satt i handlingsplanen, er NHD noe forsinket med iverksetting av dette tiltakspunktet. Arbeidet vil imidlertid bli igangsatt i løpet av 2. halvår 2000.

Ovennevnte vil bli sett i sammenheng med det arbeid som gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av skreddersydd informasjon og andre informasjonstjenester, bl.a. BEDIN.

10.1.4 Vi vil via prosjekt Næringsvennlige kommuner etablere, dokumentere og formidle gode eksempler på hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt næringsliv kan forbedre og utvikle eget tjenestetilbud.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Prosjektet Næringsvennlige kommuner ble igangsatt juni 1998. Det deltar seks kommuner i prosjektet som fokuserer på hvordan kommuner kan forbedre sitt tjenestetilbud overfor næringslivet.

Det ble i løpet av høsten 1998 gjennomført brukerundersøkelser av kommunenes samhandling med og tjenestetilbud overfor næringslivet. Resultatene fra brukerundersøkelsen, samt hva kommunene i ettertid har gjort for å gripe tak i de problemstillinger som ble belyst i undersøkelsen, ble sammenfattet i en rapport som er sendt landets kommuner.

Siden høsten 1999 har arbeidet vært fokusert på gjennomføring og implementering av ulike delprosjekt i de enkelte kommunene, eksempelvis:

  • rask og klar respons
  • forsterket førstelinje
  • produktkataloger
  • bruk av serviceavtale

Planlagte aktiviteter
Det vil i august 2000 bli gjennomført nye brukerundersøkelser og videre sommeren 2001 (ett år etter prosjektavslutning). Prosjekt Næringsvennlige kommuner blir avsluttet med en nasjonal konferanse 4-5. oktober 2000.

For å sikre informasjon til andre interesserte, er det opprettet en egen Internett-side om prosjektet ( www.odin.dep.no/nhd/underet/kommuner/).

10.2 Entreprenørskap som utdanningsmål

10.2.1 Vi vil nedsette en referansegruppe som vil følge opp Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
KUF har utarbeidet en intern handlingsplan (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning. Den interne handlingsplanen fokuserer på ulike tiltak for systematisk utvikling og spredning av kompetanse og prosjekter i et samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune, skole og lokalmiljø. Den interne handlingsplanen sikrer med andre ord at Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning følges opp på alle nivå.

Planlagte aktiviteter
I tråd med ovennevnte vil det bli nedsatt en egen referansegruppe. Det er imidlertid viktig å se utviklingsarbeidet på dette feltet i et helhetsperspektiv. Referansegruppen vil derfor ikke bli nedsatt før Plan for forsøks- og utviklingsarbeid i skolen er ferdigstilt.

10.2.2 Vi vil iverksette tiltak for å fremme entreprenørskap i grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdanningen. Vi vil samarbeide med ulike instanser utenfor skolen for utvikling og spredning. Det vil videre bli fokusert på holdningsskapende arbeid, spesielt innen lærerutdanningen, og det vil bli etablert en nasjonal "ressursbase" for iverksatte prosjekter og undervisningstilbud.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Grunnskolen og videregående opplæring
I samsvar med intensjonene i handlingsplanen ble tre fylker, Nordland, Hedmark og Østfold, i 1999 invitert til å være med på en spesiell FoU-satsing "Entreprenørskap på timeplanen (1999-2001)". I prosjektperioden blir det bl.a. lagt vekt på å utvikle metoder og organisasjonsformer som fremmer arbeid med entreprenørskap både i grunnskolen og i videregående opplæring. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom departement, fylkeskommuner, kommuner og lokalt kultur-, arbeids- og næringsliv. Det er avholdt "oppstartskonferanser" i alle de tre fylkene, og det planlegges en nasjonal oppfølgingskonferanse i Bodø i september 2000. Prosjektet evalueres av Nordlandsforskning.

Et annet sentralt element innenfor utvikling av entreprenørskap i videregående opplæring, er arbeidet med elevbedrifter. Om lag 800 elevbedrifter er opprettet innenfor grunnskolen med forretningsideer som eksempelvis produksjon av en internasjonal kokebok i samspill med lokalt hotell, firma som arrangerer fødselsdagsselskaper, nettaviser m.m. Satsingen på elevbedrifter inngår i prosjekt "Distriktsaktiv skole", og tiltak er registrert i 300 kommuner. I tillegg er ca. 1600 partnerskapsavtaler inngått mellom bedrifter og skoler i om lag 180 kommuner, og dette tallet er stadig økende.

KUF støtter tiltak ved en videregående skole som utvikler en multimediapakke om elevbedriftkonseptet. Dette materiellet vil bli ferdigstilt i løpet av inneværende år og gjort tilgjengelig for aktuelle interessenter som skoler m.fl.

Et annet initiativ er Foreningen Ungdomsbedrifter (UB) som ble etablert i 1997. UB er et opplæringsprogram for elever som vil drive en bedrift noen timer i uken gjennom et skoleår, og har bl.a. som formål å gi ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet. NHD har våren 2000, sammen med KRD, SND og Næringslivets Hovedorganisasjon, bevilget midler til utarbeidelse av et profileringsverktøy for foreningens arbeid. NHD har videre igangsatt en evaluering av ordningen, med sikte på å identifisere holdnings- og kunnskapsmessige effekter av deltakelse .

I et samarbeid med NHD, FID, LD og KRD har KUF utarbeidet en brosjyre som presenterer prosjekter som direkte og indirekte arbeider for å fremme entreprenørskap. KUF har videre etablert en hjemmeside for Entreprenørskap i Norge med linker til aktuelle instanser og organisasjoner:

http://entreprenorskap.his.no/

Lærerutdanningen
I de nye rammeplanene for grunnutdanning av lærere fra 1998 er det framhevet at utdanningen må bygge på mål i gjeldende læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring. Mål som på ulike måter kan knyttes til komponenter som inngår i entreprenørskapstankegangen er således lagt inn i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er de enkelte utdanningsinstitusjonene som i lokale fagplaner må konkretisere hvordan lærerstudenter gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring skal arbeide med dette temaet.

Foreløpig har departementet ikke planlagt spesielle sentralstyrte opplegg for entreprenørskap i allmennlærerutdanningen. Satsingen på arbeidslivskunnskap som videreutdanning for lærere vil bli videreført i år 2000. Kunnskap om og holdning til entreprenørskap er sentrale tema i denne satsingen.

10.2.3 Vi vil kartlegge de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler med sikte på å styrke og videreutvikle tilbudet på dette området.

Ansvar: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Universiteter og høgskoler har en viktig rolle i arbeidet med å motivere og tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte egen virksomhet. Det pågår allerede et betydelig samarbeid mellom bedrifter, statlige høgskoler og forskningsstiftelser.

KUF har våren 2000 bedt alle universiteter og høgskoler om å rapportere de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap. En oppsummering av denne rapporteringen gir en fullstendig oversikt over ulike tilbud fra kortere kurs til selvstendige utdanninger.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte kartlegging vil bli gjennomgått og eventuelt supplert før eventuelle nye tilbud blir vurdert.