Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter, status pr. mai 2001

Handlingsplan for små bedrifter

Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge
Status per mai 2001

Innledning

Handlingsplanen for små bedrifter "Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge" ble fremlagt høsten 1998 og gjelder perioden 1999-2002.

Dette dokumentet gir en oversikt per mai 2001 over status for arbeidet med tiltakene som er skissert i handlingsplanen. Tilstøtende tiltak og prosjekter omtales ikke i dokumentet.

Rapporteringsdokument blir i planperioden utarbeidet halvårlig per mai og oktober.

Vi reduserer skjemaveldet

3.1 Rydding i regelverket

3.1.1

Vi vil sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter.
Ansvar: Justisdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet
Igangsettes tidlig i 1999, avsluttes i 2001

Igangsatte aktiviteter
Ovennevnte dugnad er igang med Statskonsult som prosjektleder. Prosjektet omfatter kartlegging og strukturgjennomgang av alle forskrifter gitt av sentrale myndigheter og innebærer at det gjennomføres nødvendige endringer med hensyn til struktur. Der strukturgjennomgangen avdekker behov for forenkling av innhold i forskriftene eller også på lovsiden, er det opprettes egne prosjekter for dette. Det samme gjelder behov for organisatoriske endringer (tilsyn/forvaltningsansvar).

Prosjektet har til nå gitt støtte til 5 prosjekter i departementer og underliggende etater.

Endringer i forskriftsverket er en tidkrevende prosess og omfattende resultater vil derfor først vises mot slutten av prosjektet. Det er viktig at det opprettholdes en høyere bevissthet om god forskriftsstruktur også etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet legger derfor stor vekt på kompetanse oppbyggende tiltak overfor offentlig forvaltningen .

Planlagte aktiviteter
Resten av prosjektperioden går til å gjennomføre arbeidsplanene for fase II "Gjennomgang av forskriftenes struktur og form med sikte på opprydding og forenkling". Tiltakene består i å oppheve foreldede forskrifter og å slå sammen beslektede forskrifter. I mindre grad innebærer tiltakene innholdsmessige endringer i forskriftene. Per 1. mai 2001 er det opphevet 508 forskrifter. Den totale nedgangen i antall forskrifter er imidlertid noe mindre, fordi nye forskrifter er kommet til. Vi forventer en nedgang i antall forskrifter med virkning fra 01.01.2002. Like viktig er det at tilgjengeligheten bør ha blitt bedre gjennom bedre struktur i regelverket.

3.1.2

Vi vil gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres.
Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
NHD har i eget brev datert 9. mars 2000 bedt alle departementer og etater gjennomgå sine skjema inkl. alle spørsmål som kreves innrapportert fra næringslivet. Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre skjemaene enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret kommer til å følge opp tilbakemeldingene fra departementene og etatene, og vil spesielt se på de tilfellene hvor det påpekes et potensiale for forenkling. I disse tilfellene vil Oppgaveregisteret gå inn i prosessen ved å gi etatene opplysninger om hvordan dette best kan gjøres eller informasjon om hvem de kan henvende seg til for gjennomføring av prosessen. Flere av etatene har gitt svært konkrete tilbakemeldinger om i sitt forenklingsarbeid og dette vil lette Oppgaveregisterets oppfølging med hensyn til samordning.

NHD vil på bakgrunn av resultatene fra ovennevnte kartlegging, sammen med informasjonen fra bedriftsprosjektet "ELMER" (jf. punkt 3.4.3), vurdere å initiere lov- og forskriftsrevisjoner med sikte på å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet.

3.1.3

Vi vil i 2002 på nytt kartlegge bedriftenes kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø, slik at de tiltak som nå iverksettes kan etterprøves og vurderes.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
I løpet av 2002

Igangsatte aktiviteter
NHD gjennomførte i 1998 en kartlegging av bedriftenes kostnader ved å etterleve regelverk innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Kartleggingen var en del av et større arbeid i regi av OECD, og viste bl.a. at små bedrifter i gjennomsnitt brukte langt mer av sin tid til å etterleve regelverket enn større bedrifter.

Det vil i 2002 bli foretatt en tilsvarende kartlegging i Norge.

3.2.1

Vi vil sørge for at Utredningsinstruksens krav om å vurdere konsekvenser for næringslivet og de små bedriftene ved regelendringer blir ivaretatt
Ansvar: Alle departementer

Iverksatte aktiviteter
En revidert utgave av Utredningsinstruksen ble vedtatt 18. februar 2000 der det er lagt vekt på å klargjøre forvaltningens plikt til også å vurdere konsekvensene for næringslivet ved regelendringer. NHD har i 2000 gjennomført, med hjelp fra Statistisk Sentralbyrå, et pilotprosjekt med bruk av såkalte "business test panel". Dette er en metode som kan bidra til en bedre kartlegging av næringslivets konsekvenser ved innføring av nytt regelverk. Pilotprosjektet er nå avsluttet, og evaluering pågår. 950 bedrifter har blitt forelagt et sammendrag av tre lov- og forskriftsforslag, og har på bakgrunn av disse besvart et kort spørreskjema om forventede endringer i administrativ belastning.

Planlagte aktiviteter
En evaluering av ovennevnte pilot prosjekt avsluttes i første halvår 2001, og beslutning om å gjøre dette til fast ordning skal tas i løpet av annen halvår 2001.

Vi viser for øvrig til arbeidet med en veileder til bruk ved næringsøkonomiske konsekvensvurderinger, se pkt. 3.2.3

3.2.2

Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans ved forslag om nye regler og ved regelendringer skal styrkes.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Høsten 1998

Iverksatte aktiviteter
NHD arrangerte i år 2000 flere temadager om Oppgaveregisteret for berørte departementer og etater. Registerets rolle som høringsinstans ble presisert ved ulike innlegg. I forbindelse med den første temadagen ble det utgitt en informasjonsfolder om Oppgaveregisteret som også omtaler registerets rolle som høringsinstans. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans er videre presisert i en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer, jf. punkt 3.2.3.

Planlagte aktiviteter
Det er fremdeles noen departementer/etater som ikke sender regelforslag som kan medføre endringer i bedriftenes oppgavebyrde på høring til Oppgaveregisteret. NHD vil fortløpende vurdere nye tiltak for å bevisstgjøre departementer og etater om registerets rolle. Videre arbeides det med skjemavett regler for statsetater.

3.2.3

Vi vil utvikle en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. Hensynet til små bedrifter og deres rammebetingelser vil bli spesielt ivaretatt. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans vil også bli presisert i veilederen.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Våren 1999

Igangsatte aktiviteter
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra FIN, KRD, AAD og NHD utarbeidet et utkast til en veileder som kan være til hjelp når næringsøkonomiske konsekvenser skal vurderes.

Veilederen er ferdigstilt og trykket, og sendt ut til aktuelle regelprodusenter. Den er blitt delt ut på kurs i regelverksarbeid, og NHD har holdt foredrag om veilederen på dette kurset. Noen etater har hatt internkurs/foredrag om veilederen på bakgrunn av materiell fra NHD.

  1. Gjenbruk av data

3.3.1

Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål at registeret utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For å forberede dette vil vi igangsette et arbeid med å kartlegge omfanget av kommunale oppgaveplikter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1998

Planlagte aktiviteter
På bakgrunn av kartleggingsarbeidet ser NHD fortsatt et behov for en bedre samordning og struktur i forhold til de kommunale og fylkeskommunale oppgavepliktene. Disse oppgavene vil på det nåværende tidspunkt ikke bli innlemmet i Oppgaveregisteret, men NHD vurdere andre tilnærminger til problemer relatert til disse oppgavepliktene. Alle aktuelle parter er innkalt til drøftingsmøte 1. juni 2001.

3.3.2

Vi vil bygge opp en database for datadefinisjoner under Oppgaveregisteret for å øke den reelle datagjenbruken mellom offentlige etater.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
Oppgaveregisteret har etablert et samarbeid med Skattedirektoratet, SSB og Rikstrygdeverket med sikte på at disse etatene i forbindelse med tilrettelegging for elektronisk innrapportering skal benytte datadefinisjoner som allerede utarbeidet ved registeret. 64 skjema er nå rekodet for SLN-prosjektet, og Oppgaveregisteret er således blitt en viktig del av Skattedirektoratets infrastruktur for elektronisk innrapportering. Regnskapsdatabaseprosjektet ved Brønnøysundregistrene har tatt Oppgaveregisterets datadefinisjoner i bruk på samme måte.

Et samarbeid er etablert med ELMER-prosjektet (et prosjekt initiert av referansegruppen for elektronisk innrapportering, jf. tiltak 3.4.3). Det knytter seg spesiell interesse til pilotløsningen for elektronisk innrapportering, som skal basere seg på bruk av Oppgaveregisteret som kilde for datadefinisjoner. Prosjektet ser for seg at Oppgaveregisteret på sikt kan inneholde tilstrekkelig informasjon slik at man på en maskinell måte kan generere spesifikasjoner for et innrapporterings-grensesnitt. Erfaringer fra dette prosjektet vil gi meget nyttige signaler om på hvilke områder Oppgaveregisteret eventuelt bør utvides.

Oppgaveregisteret har hatt en dialog med Statskonsult om deres rolle i standardiseringssekretariat for datadefinisjoner og informasjonsutveksling.

Oppgaveregisterets datadefinisjoner er nå gjort tilgjengelig både for søk og nedlasting gjennom Oppgaveregisterets Internettløsning på nettstedet ( http://www.brreg.no/).

3.3.3

Vi vil gjennomføre de regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.
Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret besitter i dag informasjon om alle lovpålagte statlige oppgaveplikter og hvilke lover/forskrifter som hjemler disse. Registeret er derfor et viktig redskap i arbeidet med å få til regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Oppgaveregisteret har så langt ikke identifisert regler og forskrifter som er til hinder for forsvarlig gjenbruk av data. I stedet ser det ut som om det i første rekke er selve teknologien som er et hinder for økt grad av datagjenbruk. Dette er forhold som det aktivt tas tak i på flere områder, bl.a. gjennom støtte til SLN-prosjektet, jf. tiltakspunktene under kap. 3.4.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret er aktiv i forhold til å kreve samordning når slike muligheter avdekkes.

I tillegg vil de muligheter for samordning og forenkling som avdekkes gjennom SLN-prosjektet og under gjennomgangen av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter, jf. tiltak 3.1.2 bli fulgt opp.

  1. Elektronisk innrapportering

3.4.1

Vi vil starte arbeidet med opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene. Denne vil gjøre registeret i stand til å motta og oppbevare data elektronisk. Elektronisk oppbevaring av data øker potensialet for gjenbruk. Skattedirektoratet vil etablere et generelt mottak for elektronisk innrapportering som skal ta imot alle typer elektroniske overføringer.
Ansvar: Finansdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
Brønnøysundregistrene deltar i et samarbeidsprosjekt med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om utvikling av en elektronisk avgiverløsning for data fra næringslivet. Pilotversjon 3 er ferdig utviklet og løsningen gikk i produksjon februar 2001. Løsningen har per mai 2001 ca 200 brukere (dvs. regnskapsførere) i 5 prøvekommuner.

Planlagte aktiviteter
Samarbeidsprosjektet ble ferdigstilt 1. april 2001 og omfatter:

  • system for manuell registrering av regnskaper mottatt på papir
  • 1. versjon av system for avlevering og mattak av regnskaper elektronisk som videreutvikles i samarbeid med skatteetaten og SSB.

Det vil i 2001 være en begrenset oppstart av den nye databasen. Det er imidlertid lagt til grunn at alle årsregnskapene for regnskapsåret 2001 legges inn i regnskapsdatabasen.

3.4.2

Vi vil opprette et program for elektronisk datautveksling og innrapportering for å imøtekomme behovene for tiltak på et overordnet nivå.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
AAD har sammen med NHD etablert et flerårig program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) med Statskonsult som operativt ansvarlig. Programmet har i inneværende år fokusert på det offentliges informasjonsinfrastruktur, og det har vært arbeidet med hvordan eksisterende resursser på området kan brukes i en døgnåpen forvaltning.

Planlagte aktiviteter

  • Forslag til helhetlig løsning for innsamling og distrubisjon av sysselsetnings- og lønnsopplysninger i staten.
  • Utvikle kriterier for å sikre datakvaliteten ved de tjenster som leveres i en døgnåpen forvaltning.

3.4.3

Vi vil opprette en prosjektgruppe som skal være en pådriver i arbeidet med tilrettelegging for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppen vil igangsette nødvendige pilotprosjekter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
Det er opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering som skal fremskynde bruk av elektronisk innrapportering fra næringslivet til statlige etater. Gruppens oppgave er å finne frem til, prioritere og initiere pilotprosjekter og ledes av NHD. I tillegg fungerer gruppen som en referansegruppe for program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) hvor Statskonsult er ansvarlig for gjennomføringen, jf. pkt. 3.4.2. Norsk EDIPRO har sekretariats-ansvar for gruppen.

For å best mulig kunne målrette konkrete tiltak initiert av referansegruppen var det behov for å finne ut mer om hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Det ble derfor opprettet et prosjekt – "ELMER" - der syv bedrifter følges over ett år for å kartlegge dette og fortløpende finne løsninger på de problemstillinger som avdekkes og utarbeide en enkel løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi.

Følgende delprosjekter er igangsatt:

  • Automatisk datafangst
    I et samarbeid med SSB og to bedrifter i ELMER-prosjektet, vil en gjennomføre et prosjekt for automatisk datafangst i bedriftene for avlevering av detaljomsetningsdata til SSB.
  • Elektronisk dialog
    I et samarbeid med Brønnøysundregistrene vil en web-basert løsning for samordnet registermelding utvikles som en elektronisk dialog.

Prosjektene avsluttes 1. juli 2001.

Gruppen representerer i tillegg et viktig møtested for informasjonsutveksling og kunnskapsinnhenting for tunge skjemaetater og for dialog med næringslivet.

Planlagte aktiviteter
I løpet av sommeren/høsten 2001 vil videre oppfølging av arbeidet med elektronisk innrapportering bli vurdert.

1 Kompetanse, teknologi og FoU skal prioriteres

  • Tilrettelegging av et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud

  • 4.1.1

    Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid og imøtekommer mindre bedrifters kompetansebehov.
    Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

    Realkompetanseprosjektet
    Det ble i 1999 igangsatt et 3-årlig prosjektarbeid for å etablere et system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse inn mot videregående opplæring. Til utprøving av modeller for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Det er hittil bevilget i alt 50 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner for 2001. 25 prosjektet er i gang, og over 3.500 voksne har hittil fått vurdert sin realkompetanse som en del av videregående opplæring.

    KUF har det overordnede ansvaret for prosjektet. Det operative og faglige ansvaret er lagt til VOX – Voksenopplæringsinstituttet.

    Lov om universiteter og høyskoler er nå endret slik at realkompetanse gir grunnlag for opptak til studier. Fra studieåret 2001/2002 kan søkere som er minst 25 år, få vurdert sine kvalifikasjoner for opptak ved universiteter og høyskoler ut fra hva som er nødvendig kunnskapsgrunnlag for å følge det enkelte studium.

    Realkompetanse skal også kunne gi avkorting av et studium eller fritak for eksamen eller prøve.

    Fra høsten 2001 er alle offentlige høyere utdanningsinstitusjoner pålagt å vurdere søknader om opptak på grunnlag av realkompetanse. Allerede høsten 2000 tok 15 høyskoler og universitetet i Tromsø opp studenter uten formell studiekompetanse til enkelte studier.

    Videregående opplæring for voksne
    Voksne har fått lovfestet rett til videregående opplæring fra august 2000. Retten gjelder personer født før 1978 som ikke har vært omfattet av Reform 94. Endringene i forskriftene til Opplæringsloven ble gjort gjeldende fra og med 1. februar 2001.

    Opplæringen skal bygge på realkompetanse og være tilpasset den enkelte voksnes behov. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring for voksne, men de kan også bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å gi opplæring.

    I 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner over statsbudsjettet til utvikling av undervisningsmodeller som er fleksible og tilpasset voksne deltakere i videregående opplæring. Arbeidet videreføres i 2001 med 18 mill. kroner.

    Kompetanseutviklingsprogrammet
    For å fremme utviklingen av opplæringstilbud som utnytter de store mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena, igangsatte Regjeringen høsten 1999 et kompetanseutviklingsprogram. Målet var å bidra til nyskapning i og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning gjennom utviklingskontrakter og nye opplæringstilbud. Enkeltvirksomheter, kommuner, nettverk av virksomheter, bransjeorganisasjoner, tariffparter m v kan søke om prosjektmidler. Arbeidet med Kompetanseutviklingsprogrammet skjer i et nært samspill med partene i arbeidslivet.

    Det ble bevilget 50 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet i 2000. Bevilgningen til Kompetanseutviklingsprogrammet er økt til 100 mill. kroner i 2001.

    VOX – Voksenopplæringsinstituttet har operatøransvaret for programmet. Det er utarbeidet et programdokument og oppnevnt et programstyre som bestemmer fordelingen av prosjektmidlene.

    4.2 Stimulering av forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter

    4.2.1

    Vi vil forsterke og videreutvikle SND sitt tilbud om bistand til kompetanseutviklingstiltak i de små bedriftene. Vi vil derfor styrke innsatsen i strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM i budsjettet for 1999.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram, og er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og bedriftssamlinger. FRAM er besluttet videreført til og med 2001.

    Iverksatte og planlagte aktiviteter
    I SNDs strategiplan er kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter utpekt som ett av fem strategiske satsingsområder. Det vil særlig bli lagt vekt på å stimulere kompetansetiltak som kan bidra til økt innovasjon, økt anvendelse av IT og bedre markedsorientering. I den forbindelse er det bl.a. under utarbeidelse en særskilt satsing for å stimulere til utvikling av nye medier og modeller for kompetanseutvikling og kompetanseforvaltning basert på IKT. SND har også utarbeidet prosjektet "Agro Fram" som retter seg mot landbrukssektoren.

    4.2.2

    Vi vil prioritere midler til NFR sin satsing på kompetanseutvikling i mindre bedrifter gjennom programmet SMB-kompetanse og program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter (TEFT) i budsjettet for 1999.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    SMB-Kompetanse
    Prosjektet er regionalt organisert med 18 statlige høgskoler. I tillegg til målsettingen om å fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene, skal SMB-Kompetanse bidra til mer kontinuerlig kompetanseutvikling og styrket rekruttering av høyt utdannede til SMB. På grunn av finansieringsstrukturen deltar ikke bedrifter fra Oslo, Akershus, Stavanger og Vestfold i SMB-Kompetanse. I 2000 ble det inngått 130 bedriftskontrakter.

    På bakgrunn av en midtveisevaluering gjennomført av Møre forskning og annet erfaringsmateriale fra prosjektgjennomføringen er prosjektbeskrivelsen for SMB-Kompetanse revidert. Ny prosjektbeskrivelse ble gjort gjeldende fra 1. januar 2001. SMB-Kompetanse har i 2001 et budsjett på 20,85 mill. kroner.

    SMB-Kompetanse er forlenget til ut 2001, men intensjonen er en ny 4-års periode fra 2002. Det vil derfor bli lagt opp til en dialog med departementene om en ny 4-års periode. Dette er også kommunisert i budsjettforslagene for 2002 til departementene.

    TEFT
    TEFT-konseptet er et landsdekkende tilbud hvor 12 attacheer driver oppsøkende virksomhet ovenfor bedriftene og kobler inn forskere primært fra de teknologiske instituttene SINTEF, CMR, Rogalandsforskning og MATFORSK. TEFT arbeider aktivt for økt samordning med det øvrige virkemiddelapparat, inkludert videre-formidling av bedrifter mellom virkemidler.

    TEFT-attachéene fungerer nå i større grad som nettverksbyggere og tilrettelegger for større utviklingsprosjekter og nettverksprosjekter. I 2000 ble det iverksatt tekonlogiprosjekter i 112 bedrifter. I tillegg var 33 videreføringsprosjekter under arbeid ved årsskiftet. I 2000 ble det også realiserte 5 internasjonale teknologiprosjekter .

    TEFT vil i 2001 intensivere samarbeidet med SNDs distriktskontor og SNDs bedriftsrettede virkemidler. Et tettere og mer institusjonalisert samspill med SNDs virkemidler – særlig FRAM-programmet - for å få et mer koordinert og langsiktig innovasjonstilbud til SMB er en viktig ambisjon innenfor "SMB-Innovasjon" i 2001. TEFTs attachéekorps er representert i alle fylker og det regionale samarbeidet med SNDs distriktsapparat har derfor et betydelig forbedringspotensial.

    TEFTs internasjonale engasjement vil bli ytterligere styrket gjennom et stadig tettere samarbeid med EU Innovasjon og med Eksportrådet.

    Budsjettet for 2001 er 20,5 mill. kroner.

    4.2.3

    Vi vil bedre små bedrifters muligheter til å utnytte potensialet i forskningsaktiviteter ved institutter, universiteter og høgskoler og gjøre nyetablering lettere og bidra til å stimulere innovasjonsmiljøer. Vi vil derfor styrke de regionale såkornfondene (jf. kap. 7) og programmene regional innovasjon (REGINN) og forskningsbasert nyskapning (FORNY) i budsjettet i 1999.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    REGINN
    Totalt sett var ca.150 bedrifter på ulike måter engasjert i REGINN-prosjektene i 2000, hvorav de fleste var SMB. I tillegg til bedriftene deltar en rekke regionale forskningsinstitutter, statlige høgskoler, fylkeskommuner, SNDs distriktskontorer, NHO og ulike nettverksorganisasjoner. I løpet av programperioden er det gitt støtte til prosjekter i alle fylker bortsett fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

    Det legges betydelig vekt på å dokumentere REGINNs erfaringer og bygge opp et kunnskapsgrunnlag, bl.a. gjennom prosessevaluering og integrerte forskningsprosjekter i samarbeid med FAKTA-programmet.

    Gjennom 2001 skal erfaringene samles og dokumenteres for anvendelse i relevante og nye sammenhenger. Det pågår bl.a. et samarbeid med SND ifm. "Regionale innovasjonspiloter"- et fellesprosjekt mellom SND og Forskningsrådet i regi av SNDs distriktskontorer. Budsjettet for 2001 er 5 mill.kroner.

    FORNY
    FORNY skal stimulere til forskningsbasert nyskaping gjennom nyetablering av bedrifter eller lisensiering. Både universiteter, forskningsinstitutter og forskningsparker er viktige innovasjonsmiljøer i FORNY. Fra og med 2000 er FORNY et eget program, med eget programstyre og eksternt programsekretariat.

    I alt er det inngått 37 kontrakter om deltagelse i FORNY i 2001. Kontrakts-partnerne er de 7 kommersialiseringsenhetene (forskningsparker) og 25 FoU-miljø (universitet, høgskoler og FoU-institusjoner) som deltok i 2000, i tillegg til 5 nye statlige høyskoler.

    I 2000 ble det registret 403 idéer og gjennomført 56 kommersialiseringer.

    Forskningsrådet vil i løpet av 2001 videreutvikle FORNY til å omfatte kommersialiserbare FoU-resultater også fra etablert næringsliv og offentlig virksomhet. I 2001 er budsjettet på 45,5 mill.kroner.

    4.2.4

    Vi vil bedre distriktsrepresentasjonen til Statens veiledningskontor for oppfinnere.
    Ansvar Nærings- og handelsdepartementet
    Oppstart: 1999

    Iverksatte aktiviteter
    SVO startet allerede i 1998 et uformelt samarbeid med SNDs distriktskontorer. I 2000 har vi fortsatt arbeidet med å bygge opp et lokalt nettverk av samarbeids-partnere og kompetansepersoner i alle fylker. SVO samarbeider også med VINN i Nordland (kontorene i Narvik og Harstad), Rogaland Oppfinnerforening.

    I disse dager jobbes det med en revidert plan for distriktssatsingen til SVO. Dette ses i sammenheng med den pågående strategiprosessen som sammen med en ny markeds- og profileringsplan vil gi oss grunnlag for å gi være kunder et enda bedre tilbud i løpet av 2001.

    4.3 En mer effektiv anvendelse av informasjonsteknologi

    4.3.1

    Vi vil forsterke SND sin innsats for å utvikle mindre bedrifter til krevende kunder på IT-området. Vi vil derfor styrke innsatsen i det bransjeorienterte IT-programmet BIT i budsjettet for 1999.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    I 2001 er rammen for BIT-programmet 33,5 mill. kroner.

    Igangsatte aktiviteter
    25 bransjer er nå inne i BIT-programmet. Nye bransjer som har startet opp er entreprenørbransjen og programleverandørene i IKT-Norge. Det er også mottatt søknader fra avis- og musikkbransjen. Det er stor etterspørsel etter å videreføre programmet for nåværende bransjer og utvide aktiviteten til nye bransjer.

    Prosjektet "Effektiv anvendelse av IT" ble ferdigstilt i oktober 2000. Prosjektet er et utvidet konsept som også omfatter elektronisk handel og forretningsdrift. Konseptet er tilpasset BIT-programmet, både hos pilotbedrifter og hos spredningsbedrifter, dvs. bedrifter som senere får tilgang til ferdig utviklet og utprøvd programvare.

    Planlagte aktiviteter
    Rammen for 2001 vil kun dekke vedlikehold av allerede igangsatte prosjekter. Det er for 2001 derfor ikke lagt opp til en utvidelse av aktiviteten til nye bransjer eller implementering av e-handel i eksisterende bransjeløsninger.

    4.3.2

    For å bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken i små bedrifter vil vi bevilge 40 mill. kroner til Aksjon 2000.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Iverksatte aktiviteter
    Forebyggende aktiviteter fortsatte med full styrke frem til 31.12.1999. Tusenårsskiftet medførte ikke alvorlige år 2000-problemer. Aktivitetene i regi av Aksjon 2000 ble derfor trappet kraftig ned etter nyttår og prosjektet ble som planlagt avsluttet 31.03.2000.

  • Bedre vilkår for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

  • 5.1 Bedre vilkår for utleie og formidling av arbeidskraft

    5.1.1

    Blaalidutvalget har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Regjeringen vil følge opp disse forslagene etter at utredningen har vært på høring.
    Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
    1999

    I tråd med Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble nye regler for arbeidsformidling og arbeidsleie iverksatt fra og med 1. juli 2000. Fra samme tidspunkt ble sysselsettingslovens forbud mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie opphevet. Adgangen til innleie av arbeidskraft reguleres heretter i arbeidsmiljøloven §§ 55 K og 55 L.

    5.2 Gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en bedre fleksibilitet i arbeidslivet

    5.2.1

    Et partsammensatt utvalg nedsettes for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. De små bedriftenes behov for forutsetninger for å følge regelverket skal også belyses, slik ILO har anbefalt.
    Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
    Utvalg nedsettes høsten 1998

    Igangsatte aktiviteter
    Arbeidslivsutvalgets innstilling – NOU 1999:34 "Nytt millenium – nytt arbeidsliv?" var våren 2000 ute på en omfattende høring. Høringsrunden bekreftet spriket i oppfatninger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som også innstillingen gir uttrykk for. Spriket omfatter både oppfatning av hvilke utviklingstrekk som er sentrale og av utvalgets analyser, vurderinger og forslag til revisjonstema.

    Planlagte aktiviteter
    AAD arbeider for tiden med å fastlegge rammer og innhold for den videre oppfølgingen av blant annet Arbeidslivsutvalgets innstilling. Det forventes en avklaring i løpet av 1. halvår 2001. Arbeiderpartiet har for øvrig programfestet en ny og samlet lovgivning for arbeidet.

    5.2.2

    Regjeringen vil vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per fire uker. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om oppmyking innenfor gjeldende grenser for overtid per år kan fremmes raskt.
    Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
    1998/1999

    Saken er ikke lenger aktuell.

    Se rapportering pkt. 5.2.1.

    1. Gode og sikre vilkår for telependling

    5.3.1

    Vi ønsker mer kunnskap om potensialet ved tilrettelegging av telestuer. Vi vil derfor gjennom fase II i telependlingsprosjektet under program for Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i regi av NFR, sette i gang prøveprosjekter på området. Næringshagene i regi av selskapet for industrivekst (SIVA) kan utgjøre en hensiktsmessig ramme for dette.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

    Iverksatte aktiviteter
    I alt var 17 aktører klar for demonstratorprosjekter i år 2000. I tillegg er det opprettet 3 arbeidsgrupper som skal drøfte fjernarbeid sett i forhold til arbeidsmarked, fritid og hverdagsliv, samt næringsutvikling og miljø. Hver arbeidsgruppe skal også utarbeide et temahefte. Tett koblet til NIN-fjernarbeid er det opprettet et forum for fjernarbeid. Forumet skal bidra til diskusjon og erfaringsutveksling om fjernarbeid som arbeidsform. En veileder samt oppdatert informasjon finnes på: www.fjernarbeid.no. Programmet avsluttes i år 2001.

    SIVA har inngått som eier i, og/eller har inngått utviklingsavtaler med i alt 17 næringshageselskaper, og de fleste vil være operative inne utgangen av 2001.

    Under utkantsatsingen er det etablert et forsøk i Engerdal kommune, hvor tilrettelegging for kompetanse, næringslivet og fjernarbeid er hovedmålet. Engerdal næringssenter AS som skal ha ansvaret for arbeidet, er etablert.

    Gjennom samme satsing er det etablert et eget utdanningsprosjekt kalt "KOMUT". Arbeidet utføres av Høyskolen i Narvik i samarbeid med Universitetet i Oslo og Tromsø.

    5.3.2

    Vi vil i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid, herunder telependling. En eventuell forskrift må ikke gå på bekostning av personvern og privatlivets fred.
    Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

    Planlagte aktiviteter
    AAD tar sikte på å sende ut et høringsbrev med forslag til regulering av arbeid i eget og andres hjem våren 2002.

    1. Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

    6.1.1

    Vi vil at Narviktelefonene fortsatt skal være en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Igangsatte aktiviteter
    Narviktelefonene mottok i løpet av 2000 over 14 800 henvendelser.

    Det er gjennomført felles markedsføring av Narviktelefonene og BEDIN, noe som har gitt gode resultater. "Symbiosen" med BEDIN med elektronisk tilgjengelig informasjon og Narviktelefonene har medført mer spesifiserte spørsmål i henvendelsene til Narviktelefonene. Også elektroniske henvendelser til Narviktelefonene har økt, til nå å utgjøre omtrent 21 % av alle henvendelser.
    Elektronisk etablererpakke er tilgjengelig.

    Planlagte aktiviteter
    Videreutvikle symbiosen Narviktelefonene/BEDIN

    6.1.2

    Vi vil være en pådriver i arbeidet med elektronisk tilrettelegging av bedriftsrelevant informasjon. I løpet av 1998 oppretter vi en arbeidsgruppe som kan bistå etater i deres arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon.
    Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

    Iverksatte aktiviteter
    Kvalitetskriterier for offentlige webtjenester er nå utviklet og implementert for alle hjemmesider under norge.no

    Planlagte aktiviteter
    Aktiviteten er under vurdering.

    6.1.3

    Vi vil sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav (TIFON) kan gjøres elektronisk tilgjengelig for alle. Etter hvert skal også Oppgaveregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Igangsatte aktiviteter
    Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav har vært elektronisk tilgjengelig gjennom BEDIN og Brønnøysundregistrenes internettsider siden juli 1999. Nå er også Oppgaveregisteret elektronisk tilgjengelig på Internett.

    6.1.4

    Vi vil utrede hvordan plikt- og rettighetsinformasjon kan presenteres til næringslivet på en helhetlig og brukerrettet måte.
    Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

    Iverksatte aktiviteter
    Siktemålet har vært å gi publikum, næringsliv og offentlig forvaltning tilgang til et helhetlig informasjonssystem som presenterer plikt- og rettighetsinformasjon på nettet. En arbeidsgruppe under ledelse av AAD har avgitt en rapport som finnes i sin helhet på ODIN under: AAD/publikasjoner/plikt og rettighetsinformasjon på Internett.

    Planlagte aktiviteter
    Høringsuttalelsene er nå til behandling i AAD.

    6.1.5

    Vi vil videreutvikle BEDIN som veiviser til næringsrettet informasjon på Internett og vil opprette en referansegruppe for denne tjenesten.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Igangsatte aktiviteter
    BEDIN er under konstant utvikling med hensyn til innhold og brukervennlighet. BEDIN hadde sterk økning i antall sideoppslag i 2000, over 780 000 totalt. I januar 2001 alene ble det registrert over 100 000 sideoppslag på BEDIN.

    Det er utarbeidet en forenklet versjon av BEDIN som nå er tilgjengelig.

    Det er laget flere spesialiserte guider eller kokebøker, og det er også opprettet direktevalg til de mest besøkte temaene.

    Planlagte aktiviteter
    Opprette flere spesialiserte guider. Arbeide for å lette navigasjonen på BEDIN – større brukervennlighet.

    6.1.6

    Vi vil videreutvikle den internettbaserte, interaktive informasjonstjenesten "Spør Oss" ved Brønnøysundregistrene. Utbyggingen av tjenesten skal være brukerstyrt, og innholdet skal presenteres i en enkel og lettfattelig form.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Igangsatte aktiviteter
    Informasjonstjenesten "SpørOss" ved Brønnøysundregistrene er på nett under http://www.brreg.no. Tjenesten er basert på prinsippet om ofte spurte spørsmål og vil bli videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser.

    Deler av innholdet i tjenesten er også gjort tilgjengelig i en papirbasert brosjyre beregnet på potensielle etablerere før de har startet virksomhet.

    En brosjyre som dekker innholdet rettet mot etablereren i fasen etter etablering er også utarbeidet. Denne er laget i samarbeid mellom NHD, RTV, SSB, SKD, VINN, Brønnøysundregistrene og Arbeidstilsynet.

    1. Kapitaltilførsel til nyskapingsprosjekter

    7.1.1

    Vi vil styrke de regionale såkornfondenes virksomhet gjennom å tilføre hvert fond 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Fondene får etter dette en kapitalbase på 100 mill. kroner.
    Ansvar: Næring- og handelsdepartementet
    1999

    Iverksatte og planlagte aktiviteter
    Såkornkapitalordningen består av et landsdekkende fond og fem regionale fond, hvor private investorer og staten har skutt inn halvparten av kapitalen hver. Fondene er privat eid. Staten, ved SND, er representert i styrene med en eller to personer. Målet med såkornfondene er å få privat kompetent kapital til å investere i bedrifter i en tidlig utviklingsfase med høy risiko og høy potensiell avkastning.

    De regionale fondene dekker henholdsvis Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet (inkl. Telemark og Vestfold), og Indre Østlandet. Alle fondene, med unntak av det for Indre Østlandet, ble etablert i 1998 med basis i en bevilgning i statsbudsjettet for 1997. Det ble den gangen bevilget 160 mill. kroner i ansvarlig lån til det sentrale START-fondet og 10 mill. kroner til hver av de regionale fondene. I statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget ytterligere 40 mill kroner til hvert av disse fondene. Bevilgningen på 30 mill. kroner i ansvarlig lån til fondet for Indre Østlandet, ble gjort i statsbudsjettet for 2000 og fondet ble etablert på slutten av året. Det er i tillegg bevilget tapsfond slik at inntil 25 pst. av de statlige lånene kan avskrives ved tap på enkeltinvesteringer.

    START-fondet har en kapitalbase på 320 mill. kroner og fondet i Midt-Norge drøyt 100 mill. kroner. De andre regionale fondene er inne i emisjonsprosesser for å øke kapitalen. Når disse emisjonene er på plass er målet at fondene for Nord-Norge, Vestlandet og Sørlandet hver skal ha en kapitalbase på 100 mill. kroner og at fondet for Indre Østlandet skal ha kapitalbase på 60 mill. kroner. Det har av forskjellige årsaker vært tungt å få inn den private kapitalen til de regionale fondene.

    Ved årsskiftet hadde såkornfondene investert for om lag 200 mill. kroner fordelt på 80 prosjekter. Gjennomsnittsinvesteringen for de regionale fondene var om lag 1 mill. kroner, mens START-fondet i snitt for sine investeringer lå på 7,5 mill. kroner.

    7.1.2

    Vi vil arbeide aktivt for at ett eller flere av de norske såkornfondene kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond. Dette nettverket, som er et initiativ fra EU, skal bidra med kompetanse, kapital og erfaringsutveksling i og mellom nasjonale og regionale såkornfond.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    1999

    Iverksatte aktiviteter
    Norsk deltakelse i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000) ga norske såkornfond mulighet til å søke om deltakelse i et iverksatt europeisk såkornkapitalprosjekt. Kommisjonen ville gjennom prosjektet bidra med midler og kompetanse. Såkornfondene prioriterte ikke deltakelse i det europeiske nettverket for såkornfond. Årsaken til dette er først og fremst knyttet til begrensede administrative ressurser.

    7.1.3

    Vilkårene for å få gode ideer og forskningsresultater ett skritt videre mot kommersialisering skal styrkes gjennom en ordning med prosjektutviklingstilskudd. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det bevilges til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen. Midlene skal forvaltes av SNDs Trondheimskontor, og samordnes med øvrig aktivitet i SND og NFR.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    1999

    Iverksatte og planlagte aktiviteter
    Ordningen ble ikke gjort operativ før slutten av 1999, og det ble i 1999 kun gitt ett tilsagn under ordningen. I statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 15 mill. kroner og i løpet av 2000 ble det gitt tilsagn om lag 17,5 mill. kroner fordelt på 38 prosjekter. For 2001 er det bevilget en ramme på 25 mill. kroner. til aktiviteter under ordningen, jf. NHDs St.prp/nr/1 (2000/2001). SND legger vekt på følgende ved vurdering av prosjekter under ordningen:

    • fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) eller der IKT er minimum 50 pst. av tjenesten eller produktet
    • videre teknisk utvikling av FORNY-prosjekter etter at bedriften er etablert
    • bedriftene som gjennomfører prosjektene er yngre enn 3 år
    1. Skatte- og avgiftsreglene skal bedre tilpasses små bedrifter
    1. Gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og aksjer til ansatte

    8.1.1

    Opsjoner på kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold med en anslått verdi inntil 300 000 kroner skal kunne tildeles uten at dette utløser skatteplikt på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skal først skje ved et evt. salg eller innløsning av opsjonen.
    Ansvar: Finansdepartementet
    Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

    Forslaget ble fremmet i Ot.pro. nr. 1 (1999-2000). Stortinget vedtok at grensen for skatteplikt på ervervstidspunktet skulle settes til 600 000 kroner. Endringen fikk virkning fra og med inntektsåret 1999. Fra og med inntektsåret 2000 ble ervervsbeskatningen av ikke-børsnoterte opsjoner generelt avviklet.

    8.1.2

    Grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.
    Ansvar: Finansdepartementet
    Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

    Tiltaket ble gjennomført fra og med inntektsåret 1999.

    8.2 Bedre vilkår for overtakelse av familieeide bedrifter

    8.2.1

    Bunnfradraget i arveavgiften økes med 100 000 kroner til 200 000 kroner. Beløpet for høy sats økes tilsvarende og gjelder fra 500 000 kroner.
    Ansvar: Finansdepartementet
    Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

    Tiltaket er gjennomført.

    8.2.2

    Dokumentavgift som innbetales til staten skal komme til fradrag i arveavgiften for eiendom som overdras i næringsvirksomhet
    Ansvar: Finansdepartementet
    Ordningen vil etter planen tre i kraft fra 1. juli 1999

    Gjennomført ved ny § 19 A i arveavgiftsloven, vedtatt 2. juni 1999.

    8.2.3

    Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. I dette inngår også en vurdering av behov i forbindelse med generasjonsskifte i næringslivet. På bakgrunn av utvalgets arbeid skal det gjøres tilpasninger i arveavgiftsreglene som sikrer at generasjonsskifte i familiebedriftene kan gjennomføres forsvarlig og sikrer kontinuitet i virksomheten.
    Ansvar: Finansdepartementet
    1999/2000

    Utvalget avga sin utredning i NOU 2000:8 "Arveavgift" i 5. mai 2000. Utredningen har vært på høring og gjennomgang av et stort antall høringsuttalelser gjenstår før lovforslaget kan fremmes.

    1. Internasjonalisering

    9.1.1

    Vi vil bruke EIC-nettverket i Norge som en aktiv markedsfører og informasjonstjeneste om de muligheter og plikter EØS-avtalen stiller norske bedrifter overfor. Vi vil derfor styrke nettverket.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Igangsatte og planlagte aktiviteter
    EIC-nettverket gir i dag viktig informasjon om mulighetene innenfor EØS-avtalen og det indre marked. Deres primære målgruppe er mindre bedrifter under 50 ansatte. Styrking av EIC-nettverkets internettsider www.eic.no for bedre å sette nettverket i stand til å gi en døgnåpen informasjonstjeneste til bedrifter over hele landet. Internettsidene gir informasjon om næringsrelaterte nyheter, aktuelle tilbud via ulike EU-programmet samt informasjon om EU/EØS- relaterte problemstillinger.

    For å bedre kunne tilpasse nettverkets tilbud til markedets behov har nettverket i løpet av 2000 utført en markedsanalyse. Resultatene fra denne undersøkelsen vil legge grunnlag for en grundigere gjennomgang av hvordan nettverket fungerer og eventuelle justeringer i nettverkets prioriteringer.

    Det norske EIC-nettverket er forankret i Norges deltakelse i EUs flerårige programmet for næringsliv og entreprenørskap 2001-2005 (se tiltak 9.1.2). All informering og koordinering av aktivitetene under programmet skal legges til et sekretariat. Nærings- og handelsdepartementet har nylig besluttet å forsterke EIC-nettverket ved å gi EIC Øst/Eksportrådet denne sekretariatsfunksjonen. Nærings- og handelsdepartementet ønsker på denne måten å konsolidere EIC som viktigste informasjonskanal mellom EU og norsk næringsliv.

    9.1.2

    Vi vil aktivt delta i aktiviteter i regi av EU som kan fremme nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    EØS EFTA-landene har besluttet å delta i EUs nye flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (2001-2005), som etterfølger EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000). Dette innebærer at norske utrednings- og utviklingsmiljø, såkornfond, bedrifter og andre aktuelle aktører kan søke om deltagelse i aktiviteter som iverksettes innenfor programmet. Det nye programmet setter også fokus på politikkutforming gjennom å identifisere god politikk-praksis og gi anbefalinger til programmets deltakerland.

    På bakgrunn av en evaluering av Norges deltakelse i det forrige programmet, ble det besluttet å opprette et sekretariat, som skulle ha til oppgave å informere og veilede potensielle interessenter om de muligheter som ligger i programmet. EIC Øst har våren 2001 fått i oppdrag å være nasjonalt sekretariat for programmet.

    Nærings- og handelsdepartementet er representert i styringsgruppen for programmet og har gjennom denne anledning til å knytte kontakter med de enkelte EU-landene og Kommisjonen. Deltagelsen gir nyttige innspill til egen politikkutforming og god tilgjengelighet til diverse utredninger og sammenlignende studier gjennomført av Kommisjonen.

    9.1.3

    Vi vil søke deltakelse i et nytt EU-program som gjennom finansiell støtte skal stimulere til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

    Iverksatte aktiviteter
    I juni 1999 ga Stortinget sin tilslutning til norsk deltagelse i Joint European Venture (JEV) for perioden 1999/2000. Programmet gir finansiell støtte til danning av "joint ventures" mellom små og mellomstore bedrifter i Europa. Stortinget mente deltakelse i dette programmet kunne bidra positivt for norske bedrifter i og med at EU-/EØS-området representerer et viktig marked for norske små og mellomstore bedrifter. JEV inngår nå som del av det nye flerårige programmet for næringsliv og entreprenørskap (se tiltak 9.1.3). Kommisjonen har tildelt SND status som norsk finansielt mellomledd for ordningen.

    SNDs regionkontorer og EIC-nettverket samarbeider om å markedsføre programmet overfor norske bedrifter. Dette samarbeidet skal utbedres noe. JEV skal nå slås sammen med et tilsvarende program for Øst-Europa slik at man får muligheten til å inngå joint venture også med de nye søkerlandene. EU-kommisjonen har også varslet at søknadsprosedyrene skal forenkles. Det er Nærings- og handelsdepartementets forventning at disse forbedringene skal medføre at flere norske bedrifter vil få nytte av JEV.

    Hittil har det vært levert inn én søknad om støtte til et samarbeidsprosjekt med en engelsk bedrift. Denne har også fått tilslag. Tre nye søknader er under utarbeiding våren 2001.

    Det vil være midler til å opprettholde aktivitet under dette programmet til ut 2002.

    Holdningsskapende arbeid

    10.1 Holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning

    10.1.1

    Vi vil foreta en kartlegging av forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    Vår 1999

    Iverksatte aktiviteter
    Gjennom prosjekt som tilrettelegging av offentlig informasjon, økt datagjenbruk/elektronisk innrapportering, forskriftsdugnad og prosjekt Næringsvennlige kommuner, prioriterer NHD arbeid for etablering av en "effektiv og brukerorientert offentlig forvaltning". Ovennevnte prosjekter har gitt NHD informasjon om aktuelle forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting.

    Planlagte aktiviteter
    NHD vil fortsatt prioritere gjennomføring av ovennevnte prosjekter, samtidig som erfaringer og kunnskap fra disse prosjektene blir benyttet i innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

    10.1.2

    Vi vil gjennomgå ulike etaters datainnhenting for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    1999

    Iverksatte aktiviteter
    Se rapportering tiltak 3.1.2

    10.1.3

    Vi vil ta initiativ til utarbeidelse av skreddersydde serviceerklæringer overfor næringsdrivende og etablerere på tvers av statlige etater. Erklæringene vil bli utarbeidet på en slik måte at eventuelle fylkeskommunale og kommunale erklæringer på en enkel måte kan kobles på.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    2000

    Iverksatte aktiviteter
    Det er besluttet at alle statlige etater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring. For den enkelte næringsdrivende kan imidlertid dette kunne oppleves som en "jungel" av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.

    Planlagte aktiviteter
    Ovennevnte vil bli sett i sammenheng med det arbeid som gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av skreddersydd informasjon og andre informasjonstjenester, bl.a. http://www.bedin.no og "SpørOss" på http://www.brreg.no.

    10.1.4

    Vi vil via prosjekt Næringsvennlige kommuner etablere, dokumentere og formidle gode eksempler på hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt næringsliv kan forbedre og utvikle eget tjenestetilbud.
    Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
    2000

    Iverksatte aktiviteter
    Prosjektet Næringsvennlige kommuner ble igangsatt juni 1998 og avsluttet oktober 2000. Det har deltatt seks kommuner i prosjektet som har hatt to målsetninger: å bidra til aktiv samhandling mellom kommune og næringsliv, og å forbedre kommunenes tjenesteproduksjon overfor næringslivet. Prosjektet har vist at gode tjenester og aktiv dialog med bedriftene til sammen gir en sunn næringspolitikk.

    Erfaringene fra prosjektene ble formidlet under avslutningskonferansen i Oslo i oktober 2000. Det er også utarbeidet fire temahefter.

    • Det første gjengir resultatene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 1998, samt hva kommunene i ettertid har gjort for å gripe tak i de problemstillinger som ble belyst i undersøkelsen
    • Temahefte 2 omhandler samhandlingen mellom kommune og næringsliv
    • Temahefte 3 tar for seg hvordan skape en næringsvennlig kommuneorganisasjon
    • Temahefte 4 går nærmere inn på hvilke utfordringer dette stiller til ledelsen i kommunene. Dette heftet gjengir også intervjuer med en del ledere som har stått sentralt i prosjektet.

    Alle temaheftene er sendt ut til alle kommuner (rådmann og næringssjef), fylkeskommuner og fylkesmenn. Temaheftene er også tilgjengelig på ODIN.

    Planlagte aktiviteter
    Selv om prosjektet nå er avsluttet, vil det i august 2001 bli gjennomført en siste brukerundersøkelse for å måle virkningene av de tiltakene de enkelte kommunene har iverksatt.

    Prosjektet Næringsvennlige kommuner er med de erfaringer og den lærdom det har gitt, gitt som innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Prosjektet bør dessuten kunne bidra i arbeidet med å forbedre dialogen mellom offentlig og privat sektor.

    For å sikre informasjon til interesserte, er det opprettet en egen Internett-side om prosjektet på ODIN ( http://www.odin.dep.no/nhd se under prosjekter i menyen).

    10.2 Entreprenørskap som utdanningsmål

    10.2.1

    Vi vil nedsette en referansegruppe som vil følge opp Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning.
    Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
    1999

    Iverksatte aktiviteter
    KUF har utarbeidet en intern handlingsplan (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning. Den interne handlingsplanen fokuserer på ulike tiltak for systematisk utvikling og spredning av kompetanse og prosjekter i et samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune, skole og lokalmiljø. Den interne handlingsplanen sikrer med andre ord at Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning følges opp på alle nivå.

    10.2.2

    Vi vil iverksette tiltak for å fremme entreprenørskap i grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdanningen. Vi vil samarbeide med ulike instanser utenfor skolen for utvikling og spredning. Det vil videre bli fokusert på holdningsskapende arbeid, spesielt innen lærerutdanningen, og det vil bli etablert en nasjonal "ressursbase" for iverksatte prosjekter og undervisningstilbud.
    Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
    1999

    Grunnskolen og videregående opplæring
    I samsvar med intensjonene i handlingsplanen (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning, ble tre fylker, Nordland, Hedmark og Østfold, i 1999 invitert til å være med på en spesiell FoU-satsing "Entreprenørskap på timeplanen (1999-2001)". I prosjektperioden blir det bl.a. lagt vekt på å utvikle metoder og organisasjonsformer som fremmer arbeid med entreprenørskap både i grunnskolen og i videregående opplæring. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom departement, fylkeskommuner, kommuner og lokalt kultur-, arbeids- og næringsliv. I prosjektperioden avholdes en nasjonal konferanse hvert år. Prosjektet evalueres av Nordlandsforskning. Nordlandsforskning har levert en første rapport: "Entreprenørskap – noko for skolen?".

    Et annet sentralt element innenfor utvikling av entreprenørskap i norsk utdanning er arbeidet med elevbedrifter. Om lag 800 elevbedrifter er opprettet innenfor grunnskolen med forretningsideer som eksempelvis produksjon av en internasjonal kokebok i samspill med lokalt hotell, firma som arrangerer fødselsdagsselskaper, nettaviser m.m. Satsingen på elevbedrifter inngår i prosjekt "Distriktsaktiv skole", og tiltak er registrert i 300 kommuner. I tillegg er ca. 1600 partnerskapsavtaler inngått mellom bedrifter og skoler i om lag 180 kommuner, og dette tallet er stadig økende.

    Et annet initiativ er Foreningen Ungdomsbedrifter (UB) som ble etablert i 1997. UB er et opplæringsprogram for elever som vil drive en bedrift noen timer i uken gjennom et skoleår, og har bl.a. som formål å gi ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet. NHD har våren 2000, sammen med KRD, SND og Næringslivets Hovedorganisasjon, bevilget midler til utarbeidelse av et profileringsverktøy for foreningens arbeid.

    Lærerutdanningen
    I de nye rammeplanene for grunnutdanning av lærere fra 1998 er det framhevet at utdanningen må bygge på mål i gjeldende læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring. Mål som på ulike måter kan knyttes til komponenter som inngår i entreprenørskapstankegangen er således lagt inn i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er de enkelte utdanningsinstitusjonene som i lokale fagplaner må konkretisere hvordan lærerstudenter gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring skal arbeide med dette temaet.

    Foreløpig har departementet ikke planlagt spesielle sentralstyrte opplegg for entreprenørskap i allmennlærerutdanningen. Den sentrale satsingen på arbeidslivskunnskap som videreutdanning for lærere er ikke videreført i 2001, men utdanningen vil likevel bli tilbudt ved en rekke av institusjonen.

    10.2.3

    Vi vil kartlegge de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler med sikte på å styrke og videreutvikle tilbudet på dette området.
    Ansvar: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
    1999

    Iverksatte aktiviteter
    I forbindelse med innleveringen av budsjettforslaget for 2002 har høyskoler og universiteter rapportert om ulike undervisningstiltak som er relevante i nyskapingssammenheng og som kan tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte ny virksomhet.

    Oversikten viser at det for mange studier inngår kurs med slike emner, samt at det stadig utvikles nye videreutdanninger med temaet innovasjon og entreprenørskap.

    Rapporteringen for 2000 viser også at enkelte høyskoler og universiteter har laget eller er i ferd med å utarbeide egne handlingsplaner/strategiske planer for entreprenørskap, nyskaping og innovasjon. For eksempel angir Norges tekniske-naturvitenskaplige universitet (NTNU) at hensikten med en egen strategisk plan er å få nyskapingselementet inn i ordinær undervisning i alle fag.