Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter, status pr. oktober 2001

Handlingsplan for små bedrifter

Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge
Status per oktober 2001

Innledning

Handlingsplanen for små bedrifter "Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge" ble fremlagt høsten 1998 og gjelder perioden 1999-2002.

Dette dokumentet gir en oversikt per oktober 2001 over status for arbeidet med tiltakene som er skissert i handlingsplanen. Tilstøtende tiltak og prosjekter omtales ikke i dokumentet.

Rapporteringsdokument blir i planperioden utarbeidet halvårlig per mai og oktober.

Vi reduserer skjemaveldet

3.1 Rydding i regelverket

3.1.1

Vi vil sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter.
Ansvar: Justisdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet
Igangsettes tidlig i 1999, avsluttes i 2001

Igangsatte aktiviteter
Ovennevnte dugnad er igang med Statskonsult som prosjektleder. Endringer i forskriftsverket er en tidkrevende prosess og mer omfattende resultater vil derfor først vise seg mot slutten av prosjektet. Det er viktig at det opprettholdes en høyere bevissthet om god forskriftsstruktur også etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet legger derfor stor vekt på kompetanse-oppbyggende tiltak for forvaltningen - kurs, seminarer og veiledningsmateriale.

Planlagte aktiviteter
Innspurten er i gang og de siste månedene går til å gjennomføre arbeidsplanene for fase II "Gjennomgang av forskriftenes struktur og form med sikte på opprydding og forenkling". Departementenes planer viser et betydelig potensiale for opprydding og forenkling. Noen større prosjekter gjennomføres med økonomisk støtte fra prosjektet. Videre arbeides det med forslag til hvordan målsettingene i prosjektet kan videreføres etter at prosjektperioden er avsluttet.

3.1.2

Vi vil gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres.
Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet 1999

Igangsatte aktiviteter
Det er ikke nødvendigvis det enkelte skjema som skaper store administrative byrder for den enkelte bedrift, men den samlede mengden rapporteringsplikter. Forenklinger i hvert enkelt skjema kan imidlertid bidra til å redusere det totale omfanget.

Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre disse enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk.

Planlagte aktiviteter
Et prosjekt for å gjennomgå regelverket med sikte på reduksjon i oppgavepliktene ble besluttet igangsatt av Regjeringsutvalget for fornyelse av offentlig sektor i mai 2001, med NHD som ansvarlig departement. Prosjektet avgir sluttrapport og avsluttes 31.12.2001. I samarbeid med etatene gjennomgår prosjektet regelverket som ligger til grunn for innhenting av opplysninger.

3.1.3

Vi vil i 2002 på nytt kartlegge bedriftenes kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø, slik at de tiltak som nå iverksettes kan etterprøves og vurderes.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
I løpet av 2002

Igangsatte aktiviteter
NHD gjennomførte i 1998 en kartlegging av bedriftenes kostnader ved å etterleve regelverk innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Kartleggingen var en del av et større arbeid i regi av OECD, og viste bl.a. at små bedrifter i gjennomsnitt brukte langt mer av sin tid til å etterleve regelverket enn større bedrifter.

Det vil i 2002 bli foretatt en tilsvarende kartlegging i Norge.

3.2 Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringer

3.2.1

Vi vil sørge for at Utredningsinstruksens krav om å vurdere konsekvenser for næringslivet og de små bedriftene ved regelendringer blir ivaretatt.
Ansvar: Alle departementer

Iverksatte aktiviteter
En revidert utgave av Utredningsinstruksen ble vedtatt 18. februar 2000 der det er lagt vekt på å klargjøre forvaltningens plikt til også å vurdere konsekvensene for næringslivet ved regelendringer. NHD har i 2000 gjennomført, med hjelp fra Statistisk Sentralbyrå, et pilotprosjekt med bruk av såkalte "business test panel". 950 bedrifter blir forelagt et sammendrag av tre lov- og forskriftsforslag, og besvarer på bakgrunn av disse et kort spørreskjema om forventede endringer i administrativ belastning. Dette er en metode som kan bidra til en bedre kartlegging av næringslivets konsekvenser ved innføring av nytt regelverk. Pilotprosjektet er nå avsluttet, og evaluering pågår.

Planlagte aktiviteter
Ekstern evalueringsrapport ble levert i juni 2001. Beslutning om evt. å gjøre dette til fast ordning skal tas i løpet av annen halvdel av 2001.

Vi viser for øvrig til arbeidet med en veileder til bruk ved næringsøkonomiske konsekvensvurderinger, se pkt. 3.2.3.

3.2.2

Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans ved forslag om nye regler og ved regelendringer skal styrkes.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Høsten 1998

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret skal etter gjeldende forskrift være høringsinstans i saker som kan medføre nye eller endrede oppgaveplikter for næringslivet. Det er viktig at rutiner for dette innarbeides i den statlige forvaltningen slik at nytt eller endret regelverk blir utformet på en måte som genererer minst mulig skjemabelastning for næringslivet.

NHD arrangerte i år 2000 flere temadager om Oppgaveregisteret for berørte departementer og etater. Registerets rolle som høringsinstans ble presisert ved ulike innlegg. I forbindelse med den første temadagen ble det utgitt en informasjonsfolder om Oppgaveregisteret som også omtaler registerets rolle som høringsinstans.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans er presisert i en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer, jf. punkt 3.2.3.

Det er fremdeles noen departementer/etater som ikke sender regelforslag som kan medføre endringer i bedriftenes oppgavebyrde på høring til Oppgaveregisteret. NHD vil fortløpende vurdere nye tiltak for å bevisstgjøre departementer og etater om registerets rolle.

3.2.3

Vi vil utvikle en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. Hensynet til små bedrifter og deres rammebetingelser vil bli spesielt ivaretatt. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans vil også bli presisert i veilederen.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Våren 1999

Igangsatte aktiviteter
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra FIN, KRD, AAD og NHD utarbeidet et utkast til en veileder som kan være til hjelp når næringsøkonomiske konsekvenser skal vurderes. Som et utgangspunkt for arbeidet analyserte og evaluerte ECON Senter for økonomisk analyse fire allerede innførte lover/lovendringer.

Veilederen er ferdigstilt, trykket, og sendt ut til aktuelle regelprodusenter. Den har blitt delt ut på kurs i regelverksarbeid, og NHD har holdt foredrag om veilederen på dette kurset. Noen etater har også hatt internkurs/foredrag om veilederen på bakgrunn av materiell fra NHD.

Planlagte aktiviteter
NHD vil fortsette å ha fokus på regelverksarbeid og følge opp veilederen.

3.3 Gjenbruk av data

3.3.1

Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål at registeret utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For å forberede dette vil vi igangsette et arbeid med å kartlegge omfanget av kommunale oppgaveplikter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1998

Igangsatte aktiviteter
Som et første ledd i kartleggingen av kommunale oppgaveplikter gjennomførte Oppgaveregisteret våren 1999 en forundersøkelse i de kommuner som deltar i prosjekt Næringsvennlige kommuner, jf. pkt. 10.1.4. Etter en ytterligere kontakt mellom registeret og de enkelte kommunene, samt bruk av egen kommune som referanse, ble arbeidet overlevert NHD høsten 1999. Det ble besluttet ikke å innlemme disse oppgavene i Oppgaveregisteret, men vurdere andre tilnærminger til problemer relatert til disse oppgavepliktene. Et møte mellom aktuelle departementer, KS og næringsliv ble holdt våren 2001. På møtet ble man enig om en del oppfølgingspunkt, blant annet bruk av IT/elektronisk innrapportering og gjenbruk av grunndata. De enkelte møtedeltagerne følger opp på sine respektive områder.

3.3.2

Vi vil bygge opp en database for datadefinisjoner under Oppgaveregisteret for å øke den reelle datagjenbruken mellom offentlige etater.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
Oppgaveregisteret har i dag etablert et samarbeid med Skattedirektoratet, SSB og Rikstrygdeverket med sikte på at disse etatene i forbindelse med tilrettelegging for elektronisk innrapportering skal kunne benytte datadefinisjoner allerede utarbeidet ved registeret.

Oppgaveregisterets datadefinisjoner sto også sentralt i "ELMER", jf. punkt 3.4.3, hvor det ble testet ut enkle løsninger for elektronisk innrapportering. Fra 1. februar 2001 ble Oppgaveregisterets database tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsted, (www.brreg.no).

Planlagte aktiviteter
Interessen og behovet for å ta i bruk Oppgaveregisteret i arbeidet med elektronisk innrapportering er økende. Oppgaveregisterets metadatabase blir nå videreutviklet i tråd med etatenes behov. Utvidelsesarbeidet skal være ferdig våren 2002. Samtidig skal Oppgaveregisteret utarbeide en skjemaveileder for forvaltningen, der elektronisk innrapportering blir et viktig tema.

3.3.3

Vi vil gjennomføre de regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.
Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret besitter i dag informasjon om alle lovpålagte statlige oppgaveplikter og hvilke lover/forskrifter som hjemler disse. Registeret er derfor et viktig redskap i arbeidet med å få til regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret er aktiv i forhold til å kreve samordning når slike muligheter avdekkes, samt påpeke muligheter for regelendringer/-forenklinger når dette synes hensiktsmessig. NHD støtter aktivt Oppgaveregisteret i dette arbeidet.

I tillegg vil de muligheter for samordning og forenkling som avdekkes gjennom SLN-prosjektet og under gjennomgangen av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter, jf. tiltak 3.1.2 bli fulgt opp.

Oppgaveregisteret har så langt ikke identifisert regler og forskrifter som er til hinder for forsvarlig gjenbruk av data. I stedet ser det ut som om det i første rekke er selve teknologien som er et hinder for økt grad av datagjenbruk. Dette er forhold som det aktivt tas tak i på flere områder, bl.a. gjennom støtte til SLN-prosjektet, jf. tiltakspunkt kap. 3.4.1.

3.4 Elektronisk innrapportering

3.4.1

Vi vil starte arbeidet med opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene. Denne vil gjøre registeret i stand til å motta og oppbevare data elektronisk. Elektronisk oppbevaring av data øker potensialet for gjenbruk. Skattedirektoratet vil etablere et generelt mottak for elektronisk innrapportering som skal ta imot alle typer elektroniske overføringer.
Ansvar: Finansdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
Brønnøysundregistrene deltar i et samarbeidsprosjekt med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om utvikling av en elektronisk avgiverløsning for data fra næringslivet.

Planlagte aktiviteter
Regnskapsdatabasen er blitt satt i drift for mottak av elektronisk innsending av årsregnskap som planlagt. Det er bygget opp og etablert en database med tilhørende programvare som muliggjør elektronisk mottak- og lagring av årsregnskap. Databasen er også tilrettelagt slik at den muliggjør manuell registrering av resultat- og balansetall fra innsendte papirkopi av årsregnskap for å lagre/oppbevare disse elektronisk.

SLN-prosjektet (elektronisk avgiverløsning for innrapportering av ligningsdata)

Siste pilot-periode (Pilot-3) før landsdekkende løsning neste år er nylig avsluttet i kommunene Asker, Skedsmo, Bodø, Askøy og Os i Hordaland;

  • I alt ble 230 løsninger sendt ut til næringsdrivende.
  • 2. 970 innrapporterte oppgaver til SKD (ca 7% oppslutning i de 5 kommunene totalt).
  • Forventninger til neste år er 10% oppslutning på landsbasis (35.000 - 40.000 likningsoppgaver).

3.4.2

Vi vil opprette et program for elektronisk datautveksling og innrapportering for å imøtekomme behovene for tiltak på et overordnet nivå.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter:
AAD har sammen med NHD etablert et flerårig program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) med Statskonsult som operativt ansvarlig. Programmet skal avsluttes i 2001, og det legges vekt på å tydeliggjøre viktige problemstillinger og utfordringer knyttet til datafangst og gjenbruk av opplysninger. Det er lagt vekt på:

  • strukturen som legger til rette for samspill om opplysninger i det offentlige
  • behov for entydige opplysninger fra norske bedrifter i det offentliges sentrale informasjonsbaser
  • små og mindre bedrifters bruk av administrative systemer, som et nødvendig grunnlag for offentlige krav om opplysninger fra næringslivet


Opplysninger om lønn- og sysselsetting er anvendt som område for de praktiske undersøkelser.

Planlagte aktiviteter:

  • Forslag til helhetlig løsning for innsamling og distribusjon av sysselsettings- og lønnsopplysninger i staten
  • Utvikle kriterier for å sikre datakvaliteten ved de tjenester som leveres i en døgnåpen forvaltning.
  • Lage sluttdokument om elektronisk datafangst og gjenbruk av opplysninger

3.4.3

Vi vil opprette en prosjektgruppe som skal være en pådriver i arbeidet med tilrettelegging for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppen vil igangsette nødvendige pilotprosjekter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
Det er opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering som skal fremskynde bruk av elektronisk innrapportering fra næringslivet til statlige etater. Gruppens oppgave er å finne frem til, prioritere og initiere pilotprosjekter og ledes av NHD. Gruppen representerer et viktig møtested for informasjons-utveksling og kunnskapsinnhenting for tunge skjemaetater og for dialog med næringslivet. I tillegg fungerer gruppen som en referansegruppe for program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) hvor Statskonsult er ansvarlig for gjennomføringen, jf. pkt. 3.4.2. Norsk EDIPRO har sekretariats-ansvar for gruppen.

For å best mulig kunne målrette konkrete tiltak initiert av referansegruppen var det behov for å finne ut mer om hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Det ble derfor opprettet et prosjekt – "ELMER" - der syv bedrifter følges over ett år for å kartlegge dette og fortløpende finne løsninger på de problemstillinger som avdekkes og utarbeide enkele løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi. Det er laget to eksempler på elektronisk innrapportering i samarbeid med bedriftene og etatene som er representert i referansegruppen;

1.

Elektronisk dialog – er en skisse til en web-basert løsning for skjemaet; "Samordnet registermelding" til Brønnøysundregistrene, hvor utfylling av svar i skjemaet kan skje som en elektronisk dialog. Dvs at bedriftene bare får opp de spørsmål som er nødvendig for den informasjon bedriften har behov for å avgi. Brønnøysundregistrene vil bruke dette i sitt arbeid med å utvikle en slik løsning, som etter planen skal være operativt våren 2002.

2.

Automatisk datafangst – det er lagt til rette for at bedriftene kan rapportere data direkte fra bedriftenes datasystemer til etatene, uten å utfylle skjema.

I tillegg til rapportene " Elektronisk dialog og automatisk datafangs t" består ELMERs sluttrapporter av;

  • Behandling av offentlige skjemaer i utvalgte bedrifter
  • Bedrifter og skjemaveldet – Observasjoner etter ett års kartlegging
  • Forslag til løsningsarkitektur for offentlig elektronisk innrapportering
  • Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregisteret

Prosjektet ble avsluttet 1. juli 2001 og sluttrapportene finnes i sin helhet på ODIN under: nhd/prosjekter/ELMER-Elektronisk innrapportering/ på Internett.

Planlagte aktiviteter
I løpet av høsten 2001 vil videre oppfølging av arbeidet med elektronisk innrapportering bli vurdert.

4 Kompetanse, teknologi og FoU skal prioriteres

4.1 Tilrettelegging av et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud

4.1.1

Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid og imøtekommer mindre bedrifters kompetansebehov.
Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Igangsatte aktiviteter
Arbeidet med å etablere et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse har vært i gang siden 1999 i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Til nå har om lag 10 500 personer fått kartlagt sin realkompetanse i offentlig regi, og av disse har 7 500 fått vurdert sin kompetanse i forhold til videregående opplæring. I tillegg har 4500 personer deltatt i utprøving av dokumentasjonsordninger i arbeidslivet. Utprøvingen har foregått i 144 virksomheter.

Fra i år er universitetene og høgskolene pålagt å vurdere søknader om opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkertall for 2001 viser, i følge Samordnet opptak, at om lag 6000 personer søkte høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Av disse sendte over 4000 studenter inn dokumentasjon. Om lag 2900 av disse studentene var kvalifisert for minst ett av studieønskene, og om lag 2700 fikk tilbud om opptak.

Retten til videregående opplæring for voksne ble innført fra august 2001.

Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til nyskaping og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning. I 2000 ble det bevilget 50 mill. kroner til programmet. Det kom inn 655 søknader og 177 prosjekter fikk støtte. I 2001 er det bevilget 100 mill. kroner og det er kommet inn vel 550 søknader. Programstyret har fordelt 90 mill. kroner på 229 prosjekter. Midlene er fordelt med om lag en halvpart til offentlige og en halvpart til private virksomheter. De private virksomhetenes andel av midlene er dermed betydelig større enn tidligere.

De tiltakene som er nevnt ovenfor, er alle iverksatt innenfor rammen av Regjeringens etter- og videreutdanningsreform (Kompetansereformen). I september i år ble det publisert en egen informasjons- og kommunikasjonsplan for denne reformen.

Et treårig prosjekt - "Motivasjon, veiledning og informasjon" - avsluttes i 2001. Hensikten har vært å finne fram til nye og utradisjonelle metoder for å nå de gruppene som er minst motivert for utdanning.

Planlagte aktiviteter
"Kompetanseutviklingsprogrammet", retten til videregående opplæring for voksne og muligheten for opptak ved institusjon for høyere utdanning på grunnlag av godkjent realkompetanse, er begge permanente ordninger. Forsøksprosjektet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring avsluttes neste år. På grunnlag av de erfaringene som er gjort, vil det i løpet av 2002 etter planen bli innført en dokumentasjons- og verdsettingsordning.

4.2 Stimulering av forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter

4.2.1

Vi vil forsterke og videreutvikle SND sitt tilbud om bistand til kompetanseutviklingstiltak i de små bedriftene. Vi vil derfor styrke innsatsen i strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM i budsjettet for 1999.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram som har som mål å øke lønnsomheten og konkurransekraften i SMB. Programmet er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og bedriftssamlinger. I 2000 ble det benyttet 52,3 mill. kroner til FRAM og programmet er ført videre med 39,5 mill. kroner i 2001.

Iverksatte og planlagte aktiviteter
Over 500 bedrifter gjennomfører årlig et FRAM-program. Programmet har pågått siden 1992 og foreslås videreført i 2002. Programmet utvikles kontinuerlig og det legges vekt på å øke innovasjonsevnen i bedriften og orientering mot regionale innovasjonssystemer. I 2000 ble det satt i gang 54 prosjekter, hvorav 4 pilotprosjekter innen Agro-FRAM. Det er planlagt utviklet et eget FRAM-program for entreprenører.

4.2.2

Vi vil prioritere midler til NFR sin satsing på kompetanseutvikling i mindre bedrifter gjennom programmet SMB-kompetanse og program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter (TEFT) i budsjettet for 1999.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

SMB-Kompetanse
Prosjektet er regionalt organisert med 18 statlige høgskoler. I tillegg til målsettingen om å fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene, skal SMB-Kompetanse bidra til mer kontinuerlig kompetanseutvikling og styrket rekruttering av høyt utdannede til SMB. På grunn av finansieringsstrukturen deltar ikke bedrifter fra Oslo, Akershus, Stavanger og Vestfold i SMB-Kompetanse. I 2000 ble det inngått 130 bedriftskontrakter. SMB-Kompetanse har i 2001 et budsjett på 20,85 mill. kroner.

For lettere å kunne styrke og koordinere NRF sin satsing rettet mot de statlige høyskolene og samspillet med bedrifter med liten FoU-erfaring og andre utviklingsaktører som SNDs distriktskontorer er det intensjoner om å slå sammen SMB-Kompetanse med prosjektet SMB-Høgskole fra 2002. I første omgang er det lagt opp til en prosjektperiode ut 2004.

TEFT
TEFT-konseptet er et landsdekkende tilbud hvor 12 attacheer driver oppsøkende virksomhet ovenfor bedriftene og kobler inn forskere primært fra de teknologiske instituttene SINTEF, CMR, Rogalandsforskning og MATFORSK.

TEFT-attachéene fungerer i stor grad som nettverksbyggere og tilrettelegger for større utviklingsprosjekter og nettverksprosjekter. I 2000 ble det iverksatt teknologiprosjekter i 112 bedrifter. I tillegg var 33 videreføringsprosjekter under arbeid ved årsskiftet. I 2000 ble det også realiserte 5 internasjonale teknologiprosjekter .

TEFT vil i 2001 intensivere samarbeidet med SNDs distriktskontor og SNDs bedriftsrettede virkemidler. Et tettere og mer institusjonalisert samspill med SNDs virkemidler – særlig FRAM-programmet - for å få et mer koordinert og langsiktig innovasjonstilbud til SMB er en viktig ambisjon innenfor "SMB-Innovasjon" i 2001. TEFTs attachéekorps er representert i alle fylker og det regionale samarbeidet med SNDs distriktsapparat har derfor et betydelig forbedringspotensial.

TEFTs internasjonale engasjement vil bli ytterligere styrket gjennom et stadig tettere samarbeid med EU Innovasjon og med Eksportrådet.
Budsjettet for 2001 er på 20,5 mill. kroner.

4.2.3

Vi vil bedre små bedrifters muligheter til å utnytte potensialet i forskningsaktiviteter ved institutter, universiteter og høgskoler og gjøre nyetablering lettere og bidra til å stimulere innovasjonsmiljøer. Vi vil derfor styrke de regionale såkornfondene (jf. kap. 7) og programmene regional innovasjon (REGINN) og forskningsbasert nyskapning (FORNY) i budsjettet i 1999.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

REGINN
Totalt sett var ca.150 bedrifter på ulike måter engasjert i REGINN-prosjektene i 2000, hvorav de fleste var SMB. I tillegg til bedriftene deltar en rekke regionale forskningsinstitutter, statlige høgskoler, fylkeskommuner, SNDs distriktskontorer, NHO og ulike nettverksorganisasjoner. I 2001 - avslutningsåret - har REGINN 10 prosjekter. Budsjettet for 2001 er på 5 mill.kroner.

For å dokumentere erfaringer og systematisere læringen fra REGINN er det igangsatt årlige internevalueringer/situasjonsanalyser, ekstern prosessrådgivning og forskningsprosjekter i samarbeid med FAKTA-programmet.

Gjennom 2001 skal erfaringene samles og dokumenteres for anvendelse i relevante og nye sammenhenger. Det pågår bl.a. et samarbeid med SND ifm. "Regionale innovasjonspiloter"- et fellesprosjekt mellom SND og Forskningsrådet i regi av SNDs distriktskontorer.

FORNY
FORNY skal stimulere til forskningsbasert nyskaping gjennom nyetablering av bedrifter eller lisensiering. Både universiteter, forskningsinstitutter og forskningsparker er viktige innovasjonsmiljøer i FORNY.

Fra 2001 ble det inngått nye kontrakter med de deltakerne som deltok i 2000, dvs. 7 kommersialiseringsenheter (forskningsparker) og 24 U&H og FoU-institusjoner, samt 5 nye FoU-miljøer. Fra annet halvår ble dette utvidet med ytterligere 2 nye FoU-miljøer, slik at totalt 31 FoU-institusjoner nå får støtte.

I 2000 ble det registret 403 idéer og gjennomført 56 kommersialiseringer. Per 1. tertial 2001 var det registrert 131 ideer og gjennomført 10 kommersialiseringer.

Forskningsrådet planlegger ved en videreutvikling av FORNY å implementere innovasjonsprogrammet "Kommersialisering av FoU", dels mot nye målgrupper (næringsliv og offentlig virksomhet med FoU-aktiviteter) og dels med mye virkemidler. I 2001 er budsjettet på 45,5 mill. kroner.

4.2.4

Vi vil bedre distriktsrepresentasjonen til Statens veiledningskontor for oppfinnere.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
SVO har siden 1998 hatt et samarbeid med SNDs distriktskontorer. Det er nå tatt et initiativ fra SVO for å formalisere dette samarbeidet med SND.

I 2001 har vil fortsatt arbeidet med å bygge opp og vedlikeholde et lokalt nettverk av samarbeidspartnerer og kompetansepersoner i alle fylker.

Planlagte aktiviteter
SVO vurderer fortløpende ulike lokale arrangement og prosjekter i de enkelte fylker. Videre er vi i gang med å forbedre vårt tilbud til kundene ved å utvikle vårt tilbud via Internett og ved å spre informasjon om vår virksomhet gjennom lokale samarbeidspartnere.

4.3 En mer effektiv anvendelse av informasjonsteknologi

4.3.1

Vi vil forsterke SND sin innsats for å utvikle mindre bedrifter til krevende kunder på IT-området. Vi vil derfor styrke innsatsen i det bransjeorienterte IT-programmet BIT i budsjettet for 1999.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

BIT-programmet – bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift – har som mål å bedre bedriftens konkurransekraft og lønnsomhet ved å utvikle felles IT-løsninger på bransjenivå. I 2000 ble det benyttet 43 mill. kroner til programmet og BIT er ført videre på samme nivå i 2001.

Igangsatte aktiviteter
25 bransjer er nå inne i BIT-programmet. Nye bransjer som har startet opp er entreprenørbransjen og programleverandørene i IKT-Norge. I 2000 ble det satt i gang hovedprosjekter i åtte bransjer og start- og forprosjekter i fem andre bransjer. Det er satt i gang utviklingsprosjekter innen elektronisk handel og læring. Det er stor etterspørsel etter å videreføre programmet for nåværende bransjer og utvide aktiviteten til nye bransjer.

Planlagte aktiviteter
Rammen for 2001 vil kun dekke vedlikehold av allerede igangsatte prosjekter og videreutvikling av programmet. Det er for 2001 derfor ikke lagt opp til en utvidelse av aktiviteten til nye bransjer eller implementering av e-handel i eksisterende bransjeløsninger.

4.3.2

For å bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken i små bedrifter vil vi bevilge 40 mill. kroner til Aksjon 2000.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Forebyggende aktiviteter fortsatte med full styrke frem til 31.12.1999. Tusenårsskiftet medførte ikke alvorlige år 2000-problemer. Aktivitetene i regi av Aksjon 2000 ble derfor trappet kraftig ned etter nyttår og prosjektet ble som planlagt avsluttet 31.03.2000.

5 Bedre vilkår for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

5.1 Bedre vilkår for utleie og formidling av arbeidskraft

5.1.1

Blaalidutvalget har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Regjeringen vil følge opp disse forslagene etter at utredningen har vært på høring.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1999

I tråd med Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble nye regler for arbeidsformidling og arbeidsleie iverksatt fra og med 1. juli 2000. Fra samme tidspunkt ble sysselsettingslovens forbud mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie opphevet. Adgangen til innleie av arbeidskraft reguleres heretter i arbeidsmiljøloven §§ 55 K og 55 L.

5.2 Gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en bedre fleksibilitet i arbeidslivet

5.2.1

Et partsammensatt utvalg nedsettes for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. De små bedriftenes behov for forutsetninger for å følge regelverket skal også belyses, slik ILO har anbefalt.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Utvalg nedsettes høsten 1998

Igangsatte aktiviteter
Arbeidslivsutvalgets innstilling – NOU 1999:34 "Nytt millenium – nytt arbeidsliv?" var våren 2000 ute på omfattende høring. Høringsrunden bekreftet spriket i oppfatninger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som innstillingen gir uttrykk for. Spriket omfatter både oppfatninger av hvilke utviklingstrekk som er sentrale og analyser, vurderinger og forslag til revisjonstema.

Planlagte aktiviteter
31. august 2001 oppnevnte Regjeringen et partsammensatt utvalg som skal videreutvikle arbeidsmiljøloven slik at den bidrar til et arbeidsliv med plass for alle, bedre tilpasning av loven til utviklingen i arbeidslivet og et enklere regelverk. Utvalgets arbeid vil blant annet være en oppfølgning av Arbeidslivsutvalget og Sandmann-utvalget. Det forutsettes at utvalget har sluttført sitt arbeid innen 1. september 2003.

5.2.2

Regjeringen vil vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per fire uker. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om oppmyking innenfor gjeldende grenser for overtid per år kan fremmes raskt.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1998/1999

Saken må ses i sammenheng med rapporteringen på pkt. 5.2.1.

5.3 Gode og sikre vilkår for telependling

5.3.1

Vi ønsker mer kunnskap om potensialet ved tilrettelegging av telestuer. Vi vil derfor gjennom fase II i telependlingsprosjektet under program for Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i regi av NFR, sette i gang prøveprosjekter på området. Næringshagene i regi av selskapet for industrivekst (SIVA) kan utgjøre en hensiktsmessig ramme for dette.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

Iverksatte aktiviteter
I alt var 17 aktører klar for demonstratorprosjekter i år 2000. I tillegg er det opprettet 3 arbeidsgrupper som skal drøfte fjernarbeid sett i forhold til arbeidsmarked, fritid og hverdagsliv, samt næringsutvikling og miljø. Hver arbeidsgruppe skal også utarbeide et temahefte. Tett koblet til NIN-fjernarbeid er det opprettet et forum for fjernarbeid. Forumet skal bidra til diskusjon og erfaringsutveksling om fjernarbeid som arbeidsform. En veileder samt oppdatert informasjon finnes på: www.fjernarbeid.no. Programmet avsluttes i 2001.

SIVA har inngått som eier i, og/eller har inngått utviklingsavtaler med i alt 20 næringshageselskaper, og de fleste vil være operative inne utgangen av 2001.

Under utkantsatsingen er det etablert et forsøk i Engerdal kommune, hvor tilrettelegging for kompetanse, næringslivet og fjernarbeid er hovedmålet. Engerdal næringssenter AS som skal ha ansvaret for arbeidet, er etablert.

Gjennom samme satsing er det etablert et eget utdanningsprosjekt kalt "KOMUT". Arbeidet utføres av Høyskolen i Narvik i samarbeid med Universitetet i Oslo og Tromsø.

5.3.2

Vi vil i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid, herunder telependling. En eventuell forskrift må ikke gå på bekostning av personvern og privatlivets fred.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Planlagte aktiviteter
AAD tar sikte på å sende ut et høringsbrev med forslag til regulering av arbeid i eget og andres hjem våren 2002. Saken må ses i sammenheng med rapporteringen på pkt. 5.2.1.

6 Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

6.1.1

Vi vil at Narviktelefonene fortsatt skal være en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Narviktelefonene mottok i løpet av 2000 over 14 800 henvendelser.

Det er gjennomført felles markedsføring av Narviktelefonene og BEDIN, noe som har gitt gode resultater. "Symbiosen" med BEDIN med elektronisk tilgjengelig informasjon og Narviktelefonene har medført mer spesifiserte spørsmål i henvendelsene til Narviktelefonene. Også elektroniske henvendelser til Narviktelefonene har økt, til nå å utgjøre omtrent 21 % av alle henvendelser.

Elektronisk etablererpakke er tilgjengelig.

Planlagte aktiviteter
Videreutvikle symbiosen Narviktelefonene/BEDIN

6.1.2

Vi vil være en pådriver i arbeidet med elektronisk tilrettelegging av bedriftsrelevant informasjon. I løpet av 1998 oppretter vi en arbeidsgruppe som kan bistå etater i deres arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Portalen norge.no er etablert og kvalitetsindikatorer for nett-tjenesten er publisert, tiltaket ansees derfor som avsluttet.

6.1.3

Vi vil sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav (TIFON) kan gjøres elektronisk tilgjengelig for alle. Etter hvert skal også Oppgaveregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav har vært elektronisk tilgjengelig gjennom BEDIN og Brønnøysundregistrenes internettsider siden juli 1999. Nå er også Oppgaveregisteret elektronisk tilgjengelig på Internett.

6.1.4

Vi vil utrede hvordan plikt- og rettighetsinformasjon kan presenteres til næringslivet på en helhetlig og brukerrettet måte.
Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Siktemålet har vært å gi publikum, næringsliv og offentlig forvaltning tilgang til et helhetlig informasjonssystem som presenterer plikt- og rettighetsinformasjon på nettet. En rapport fra arbeidsgruppen ble sendt på høring i 2000. Det er foreløpig ingen planer om videre arbeid.

6.1.5

Vi vil videreutvikle BEDIN som veiviser til næringsrettet informasjon på Internett og vil opprette en referansegruppe for denne tjenesten.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
BEDIN er under konstant utvikling med hensyn til innhold og brukervennlighet. BEDIN hadde sterk økning i antall sideoppslag for 2000, over 780 000 totalt.

Det er utarbeidet en forenklet engelsk versjon av BEDIN som nå er tilgjengelig.

Referansegruppen som ble opprettet i 1999 avholder jevnlige møter.

6.1.6

Vi vil videreutvikle den internettbaserte, interaktive informasjonstjenesten "Spør Oss" ved Brønnøysundregistrene. Utbyggingen av tjenesten skal være brukerstyrt, og innholdet skal presenteres i en enkel og lettfattelig form.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Informasjonstjenesten "SpørOss" ved Brønnøysundregistrene er på nett under http://www.brreg.no. Tjenesten er basert på prinsippet om ofte spurte spørsmål og vil bli videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser.

Deler av innholdet i tjenesten er også gjort tilgjengelig i en papirbasert brosjyre beregnet på potensielle etablerere før de har startet virksomhet.

En brosjyre som dekker innholdet rettet mot etablereren i fasen etter etablering er også utarbeidet. Denne er laget i samarbeid mellom NHD, RTV, SSB, SKD, VINN, Brønnøysundregistrene og Arbeidstilsynet.

7 Kapitaltilførsel til nyskapingsprosjekter

7.1.1

Vi vil styrke de regionale såkornfondenes virksomhet gjennom å tilføre hvert fond 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Fondene får etter dette en kapitalbase på 100 mill. kroner.
Ansvar: Næring- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte og planlagte aktiviteter
Som et resultat av et samarbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert ett landsdekkende såkornfond, som også skulle dekke Østlandet, og fire regionale såkornfond som dekker Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Målsettingen er å tilføre prosjekter en kombinasjon av langsiktig kapital og relevant kompetanse. Såkornfondene skal gå inn med egenkapital i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet. For å kunne intensivere finansieringsinnsatsen overfor bedrifter i distriktene i såkornfasen, ble det i 1999 vedtatt å tilføre de fire regionale fondene 160 mill. kroner i ansvarlig lån og 40 mill. kroner i tapsfond. I 2000 ble det opprettet et eget fond for indre Østlandet med en kapitalbalanse på 60 mill.kroner.

Det har tatt tid å få inn den private andelen av kapitalen i de regionale fondene. Såkornfondene i Midt-Norge og indre Østlandet har den private kapitalen på plass, mens de resterende tre fondene står framfor avgjørende emisjoner høsten 2001. Forutsatt at de siste emisjonene blir fulltegnet, vil de regionale såkornfondene, med unntak av fondet for indre Østlandet, få en kapitalbase på 100 mill. kroner (derav 50 mill. kroner i statlig lånekapital) og et tapsfond på 12,5 mill. kroner. Det landsdekkende fondet (START-fondet) har en kapitalbase på 320 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 hadde såkornfondene investert for om lag 200 mill. kroner fordelt på 80 prosjekter. Gjennomsnittsinvesteringen for de regionale fondene var om lag 1 mill. kroner, mens START-fondet i snitt for sine investeringer lå på 7,5 mill. kroner.

7.1.2

Vi vil arbeide aktivt for at ett eller flere av de norske såkornfondene kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond. Dette nettverket, som er et initiativ fra EU, skal bidra med kompetanse, kapital og erfaringsutveksling i og mellom nasjonale og regionale såkornfond.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Norsk deltakelse i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000) ga norske såkornfond mulighet til å søke om deltakelse i et iverksatt europeisk såkornkapitalprosjekt. Kommisjonen ville gjennom prosjektet bidra med midler og kompetanse. Såkornfondene prioriterte ikke deltakelse i det europeiske nettverket for såkornfond. Årsaken til dette er først og fremst knyttet til begrensede administrative ressurser.

7.1.3

Vilkårene for å få gode ideer og forskningsresultater ett skritt videre mot kommersialisering skal styrkes gjennom en ordning med prosjektutviklingstilskudd. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det bevilges til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen. Midlene skal forvaltes av SNDs Trondheimskontor, og samordnes med øvrig aktivitet i SND og NFR.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte og planlagte aktiviteter
Ordningen ble opprettet i 1999 og har en ramme på 90 mill. kroner over fire år. Siden ordningen ikke ble gjort operativ før slutten av 1999, ble det kun gitt ett tilsagn på 500 000 i 1999. I statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 15 mill. kroner og i løpet av 2000 ble det gitt tilsagn om lag 17,5 mill. kroner fordelt på 38 prosjekter. For 2001 er det bevilget 25 mill. kroner og det er gitt en tilsagnsfull-makt på 35 mill. kroner til aktiviteter under ordningen. SND legger vekt på følgende ved vurdering av prosjekter under ordningen:

  • fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) eller der IKT er minimum 50 pst. av tjenesten eller produktet
  • videre teknisk utvikling av FORNY-prosjekter etter at bedriften er etablert
  • bedriftene som gjennomfører prosjektene er yngre enn 3 år

I 2002 er budsjettet på 25 mill. kroner.

8 Skatte- og avgiftsreglene skal bedre tilpasses små bedrifter

8.1 Gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og aksjer til ansatte

8.1.1

Opsjoner på kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, med en anslått verdi inntil 300 000 kroner skal kunne tildeles uten at dette utløser skatteplikt på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skal først skje ved et evt. salg eller innløsning av opsjonen.
Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999 300

Forslaget ble fremmet i Ot.pro. nr. 1 (1999-2000). Stortinget vedtok at grensen for skatteplikt på ervervstidspunktet skulle settes til 600 000 kroner. Endringen fikk virkning fra og med inntektsåret 1999. Fra og med inntektsåret 2000 ble ervervsbeskatningen av ikke-børsnoterte opsjoner generelt avviklet.

8.1.2

Grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.
Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Tiltaket ble gjennomført fra og med inntektsåret 1999.

8.2 Bedre vilkår for overtakelse av familieeide bedrifter

8.2.1

Bunnfradraget i arveavgiften økes med 100 000 kroner til 200 000 kroner. Beløpet for høy sats økes tilsvarende og gjelder fra 500 000 kroner.
Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Tiltaket er gjennomført.

8.2.2

Dokumentavgift som innbetales til staten skal komme til fradrag i arveavgiften for eiendom som overdras i næringsvirksomhet.
Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen vil etter planen tre i kraft fra 1. juli 1999

Gjennomført ved ny § 19 A i arveavgiftsloven, vedtatt 2. juni 1999.

8.2.3

Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. I dette inngår også en vurdering av behov i forbindelse med generasjonsskifte i næringslivet. På bakgrunn av utvalgets arbeid skal det gjøres tilpasninger i arveavgiftsreglene som sikrer at generasjonsskifte i familiebedriftene kan gjennomføres forsvarlig og sikrer kontinuitet i virksomheten.
Ansvar: Finansdepartementet
1999/2000

Utvalget avga sin utredning i NOU 2000:8 "Arveavgift" i 5. mai 2000. Utredningen har vært på høring og gjennomgang av et stort antall høringsuttalelser gjenstår før lovforslaget kan fremmes.

9 Internasjonalisering

9.1.1

Vi vil bruke EIC-nettverket i Norge som en aktiv markedsfører og informasjonstjeneste om de muligheter og plikter EØS-avtalen stiller norske bedrifter overfor. Vi vil derfor styrke nettverket.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte og planlagte aktiviteter
EIC-nettverket gir i dag viktig informasjon om mulighetene innenfor EØS-avtalen og det indre marked. Deres primære målgruppe er mindre bedrifter under 50 ansatte. De siste årene er det gitt en ekstra bevilgning til styrking av EIC-nettverkets internettsider www.eic.no for bedre å sette nettverket i stand til å gi en døgnåpen informasjonstjeneste til bedrifter over hele landet. Internettsidene gir informasjon om næringsrelaterte nyheter, aktuelle tilbud via ulike EU-programmer samt informasjon om EU/EØS- relaterte problemstillinger.

Det norske EIC-nettverket er forankret i Norges deltakelse i EUs flerårige programmet for næringsliv og entreprenørskap 2001-2005 (se tiltak 9.1.2). All informering og koordinering av aktivitetene under programmet er lagt til EIC Øst/Eksportrådet. Nærings- og handelsdepartementet ønsker på denne måten å konsolidere EIC som viktigste informasjonskanal mellom EU og norsk næringsliv.

9.1.2

Vi vil aktivt delta i aktiviteter i regi av EU som kan fremme nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

EØS EFTA-landene har besluttet å delta i EUs nye flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (2000-2005), som etterfølger EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000). Dette innebærer at norske utrednings- og utviklingsmiljø, såkornfond, bedrifter og andre aktuelle aktører kan søke om deltagelse i aktiviteter som iverksettes innenfor programmet. Det nye programmet setter også fokus på politikkutforming gjennom å identifisere god politikk-praksis og gi anbefalinger til programmets deltakerland.

Nærings- og handelsdepartementet har opprettet et programsekretariat som skal ha til oppgave å informere og veilede potensielle interessenter om de muligheter som ligger i programmet. EIC Øst har fått denne oppgaven. Se www.eic.no for mer informasjon.

Nærings- og handelsdepartementet er representert i styringsgruppen for programmet og har gjennom denne anledning til å påvirke innholdet i programmet, samt å knytte kontakter med de enkelte EU-landene og Kommisjonen. Deltagelsen gir nyttige innspill til norsk politikkutforming og god tilgjengelighet til diverse utredninger og sammenlignende studier gjennomført av Kommisjonen. Pr. 1. oktober er Norge engasjert på følgende områder: Entreprenørskap i utdanning, Business Angels, e-handel og IT-kompetanse.

9.1.3

Vi vil søke deltakelse i et nytt EU-program som gjennom finansiell støtte skal stimulere til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
I juni 1999 ga Stortinget sin tilslutning til norsk deltagelse i Joint European Venture (JEV) for perioden 1999/2000. Programmet gir finansiell støtte til danning av "joint ventures" mellom små og mellomstore bedrifter i Europa. Stortinget mente deltakelse i dette programmet kunne bidra positivt for norske bedrifter i og med at EU-/EØS-området representerer et viktig marked for norske små og mellomstore bedrifter. JEV inngår nå som del av det nye flerårige programmet for næringsliv og entreprenørskap (se pkt 9.1.2). Kommisjonen har tildelt SND status som norsk finansielt mellomledd for ordningen.

SNDs regionkontorer og EIC-nettverket samarbeider om å markedsføre programmet overfor norske bedrifter. Dette samarbeidet skal utbedres. JEV skal nå slås sammen med et tilsvarende program for Øst-Europa slik at man får muligheten til å inngå joint venture også med de nye søkerlandene. EU-kommisjonen har også varslet at søknadsprosedyrene skal forenkles. Det er Nærings- og handelsdepartementets forventning at disse forbedringene skal medføre at flere norske bedrifter vil få nytte av JEV.

Hittil har det vært levert inn én søknad om støtte til et samarbeidsprosjekt med en engelsk bedrift. Denne har også fått tilslag. Tre nye søknader er under utarbeiding våren 2001.
Det vil være midler til å opprettholde aktivitet under dette programmet til ut 2002.

10 Holdningsskapende arbeid

10.1 Holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning

10.1.1

Vi vil foreta en kartlegging av forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Vår 1999

Iverksatte aktiviteter
Gjennom prosjekt som tilrettelegging av offentlig informasjon, økt datagjenbruk/elektronisk innrapportering, forskriftsdugnad og prosjekt Næringsvennlige kommuner, prioriterer NHD arbeid for etablering av en "effektiv og brukerorientert offentlig forvaltning". Ovennevnte prosjekter har gitt NHD informasjon om aktuelle forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting.

Planlagte aktiviteter
NHD vil fortsatt prioritere gjennomføring av ovennevnte prosjekter, samtidig som erfaringer og kunnskap fra disse prosjektene blir benyttet i innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

10.1.2

Vi vil gjennomgå ulike etaters datainnhenting for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Se rapportering tiltak 3.1.2

10.1.3

Vi vil ta initiativ til utarbeidelse av skreddersydde serviceerklæringer overfor næringsdrivende og etablerere på tvers av statlige etater. Erklæringene vil bli utarbeidet på en slik måte at eventuelle fylkeskommunale og kommunale erklæringer på en enkel måte kan kobles på.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Det er besluttet at alle statlige etater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring. For den enkelte næringsdrivende kan imidlertid dette kunne oppleves som en "jungel" av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte vil bli sett i sammenheng med det arbeid som gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av skreddersydd informasjon og andre informasjonstjenester, bl.a. http://www.bedin.no og "SpørOss" på http://www.brreg.no.

10.1.4

Vi vil via prosjekt Næringsvennlige kommuner etablere, dokumentere og formidle gode eksempler på hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt næringsliv kan forbedre og utvikle eget tjenestetilbud.
Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Prosjektet Næringsvennlige kommuner ble igangsatt juni 1998 og avsluttet oktober 2000. Det har deltatt seks kommuner i prosjektet som har hatt to målsetninger: å bidra til aktiv samhandling mellom kommune og næringsliv, og å forbedre kommunenes tjenesteproduksjon overfor næringslivet. Prosjektet har vist at gode tjenester og aktiv dialog med bedriftene til sammen gir en sunn næringspolitikk.

Erfaringene fra prosjektene ble formidlet under avslutningskonferansen i Oslo i oktober 2000. Det er også utarbeidet fire temahefter.

  • Det første gjengir resultatene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 1998, samt hva kommunene i ettertid har gjort for å gripe tak i de problemstillinger som ble belyst i undersøkelsen
  • Temahefte 2 omhandler samhandlingen mellom kommune og næringsliv
  • Temahefte 3 tar for seg hvordan skape en næringsvennlig kommuneorganisasjon
  • Temahefte 4 går nærmere inn på hvilke utfordringer dette stiller til ledelsen i kommunene. Dette heftet gjengir også intervjuer med en del ledere som har stått sentralt i prosjektet.

Alle temaheftene er sendt ut til alle kommuner (rådmann og næringssjef), fylkeskommuner og fylkesmenn. Temaheftene er også tilgjengelig på ODIN.

Planlagte aktiviteter
Selv om prosjektet nå er avsluttet, vil det høsten 2001 bli gjennomført en siste brukerundersøkelse for å måle virkningene av de tiltakene de enkelte kommunene har iverksatt.

Prosjektet Næringsvennlige kommuner er med de erfaringer og den lærdom det har gitt, gitt som innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Prosjektet bør dessuten kunne bidra i arbeidet med å forbedre dialogen mellom offentlig og privat sektor.

For å sikre informasjon til interesserte, er det opprettet en egen Internett-side om prosjektet på ODIN ( http://www.odin.dep.no/nhd se under prosjekter i menyen).

10.2 Entreprenørskap som utdanningsmål

10.2.1

Vi vil nedsette en referansegruppe som vil følge opp Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning.
Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
KUF har utarbeidet en intern handlingsplan (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning. Den interne handlingsplanen fokuserer på ulike tiltak for systematisk utvikling og spredning av kompetanse og prosjekter i et samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune, skole og lokalmiljø. Den interne handlingsplanen sikrer med andre ord at Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning følges opp på alle nivå.

10.2.2

Vi vil iverksette tiltak for å fremme entreprenørskap i grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdanningen. Vi vil samarbeide med ulike instanser utenfor skolen for utvikling og spredning. Det vil videre bli fokusert på holdningsskapende arbeid, spesielt innen lærerutdanningen, og det vil bli etablert en nasjonal "ressursbase" for iverksatte prosjekter og undervisningstilbud.
Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Grunnskolen og videregående opplæring
Det treårige FOU-prosjekt: Entreprenørskap på timeplanen (1999 - 2002) i de tre fylkene Nordland, Hedmark og Østfold går nå inn i sitt siste prosjektår. Prosjektet fokuserer på innhold, metoder og organisering i skolen som fremmer entreprenørskap og stimulerer til samarbeid med det lokale kultur-, arbeids- og næringsliv, organisasjoner m.fl. Evalueringskonferansen i september 2001 fokuserte på videreutvikling og spredning som blir satsingsområdene fra år 2002. Det planlegges en sluttkonferanse høsten 2002.

Nordlandsforskning evaluerer prosjektet og har levert tre delrapporter.

Andre sentrale element for å fremme entreprenørskap i opplæring og utdanning, er arbeidet med elevbedrifter/ungdomsbedrifter, utvikling av læremateriell for skolene, inngåelse av partnerskapsavtaler med næringsliv og institusjoner. Alt dette er med på å gjøre skolen mer nyskapende og utfordrende for elevene.

Lærerutdanningen
I de nye rammeplanene for grunnutdanning av lærere fra 1998 er det framhevet at utdanningen må bygge på mål i gjeldende læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring. Mål som på ulike måter kan knyttes til komponenter som inngår i entreprenørskapstankegangen er således lagt inn i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er de enkelte utdanningsinstitusjonene som i lokale fagplaner må konkretisere hvordan lærerstudenter gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring skal arbeide med dette temaet. KUF vil våren 2002 legge frem en ny stortingsmeldning om lærerutdanningene.

Foreløpig har departementet ikke planlagt spesielle sentralstyrte opplegg for entreprenørskap i allmennlærerutdaninngen.

10.2.3

Vi vil kartlegge de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler med sikte på å styrke og videreutvikle tilbudet på dette området.
Ansvar: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
I forbindelse med innleveringen av budsjettforslaget for 2002 har høyskoler og universiteter rapportert om ulike undervisningstiltak som er relevante i nyskapingssammenheng og som kan tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte ny virksomhet.

Oversikten viser at det for mange studier inngår kurs med slike emner, samt at det stadig utvikles nye videreutdanninger med temaet innovasjon og entreprenørskap.

Rapporteringen for 2000 viser også at enkelte høyskoler og universiteter har laget eller er i ferd med å utarbeide egne handlingsplaner/strategiske planer for entreprenørskap, nyskaping og innovasjon. For eksempel angir Norges tekniske-naturvitenskaplige universitet (NTNU) at hensikten med en egen strategisk plan er å få nyskapingselementet inn i ordinær undervisning i alle fag.