Distriktsrettet låneordning godkjent av ESA

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) har godkjent den norske distrikstrettede låneordningen.

Distriktsrettet låneordning godkjent av ESA

I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget NOK 500 millioner i lån og NOK 75 millioner til tapsfond for en distriktsrettet låneordning under SND. Formålet med ordningen er å delfinansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet. Onsdag 22 . oktober 2003 ble låneordningen godkjent av EFTAs overvåkningsorgan. Les ESAs vedtak og det norske regelverket for ordningen her.

  • ESAs vedtak (pdf.fil)
  • Det norske regelverket for ordningen følger under.

_____________________________________________________________________________

VEDLEGG

REGELVERK FOR FORVALTNINGEN AV DISTRIKTSRETTET LÅNEORDNING

Dette regelverket er fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) 01.04.03 og gjort gjeldende fra samme dato.

Regelverket gjelder forvaltningen av lån og tapsfond knyttet til distriktsrettet låneordning. Midler til ordningen bevilges over statsbudsjettets kap. 2420, post 56 Tapsfond distriktsrettet ordning og post 96, Lån til distriktsrettet ordning.

  1. FELLESBESTEMMELSER SOM GJELDER FOR SNDS LANDSDEKKENDE ORDNINGER, jf. ”Retningslinjer for SNDs landsdekkende virkemidler”, fastsatt 09.07.02.

1.1 Ved fastsettelsen av låne- og garantiandeler samt låne- og garantivilkår må fondet i sine engasjementer ta hensyn til størrelsen på tapsfondet.

1.2 Standardvilkår for de enkelte virkemidlene fastsettes av styret. Fondet kan også selv stille nærmere vilkår i forbindelse med de enkelte tilsagn.

1.3 Fondet kan ikke yte lån eller stille garantier denominert i utenlandsk valuta.

VEDLEGG

Bestemmelser for distriktsrettet låneordning

2.1 Formålet med låneordningen er å delfinansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet. Lånene kan også nyttes utenfor området om dette bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i distriktene. Prosjektene kan innebære utbygging, modernisering, omstilling (herunder krisestøtte eller støtte til omstrukturering), utvikling eller nyetablering. Det kan også gis toppfinansiering til investeringer i bygg, maskiner og utstyr.

2.2 Det skal legges opp til en prioritering av bedrifter i bransjer som har problemer med å få lånefinansiering i det private markedet.

2.3 Lån under den distriktsrettede låneordningen er en mellomform mellom risikolån og lavrisikolån. Hovedsaklig skal det gis pantelån, men det åpnes også for gjeldsbrevlån.

2.4 Maksimal løpetid på lånene er 10 år.

2.5 SND skal ta opp innlån i statskassen til å finansiere utlånene. SND kan foreta innlån med en valgfri løpetid (inntil 10 år). SND fastsetter rentebetingelser for utlånene ut fra at de skal dekke SNDs lånekostnader (statens innlånsrenter på statspapirer med tilsvarende løpetid og låneprovisjon på 0,4 pst.) og administrasjon av ordningen. Tap skal føres mot tapsfond.

2.6 SND skal ikke gå aktivt inn i priskonkurranse med andre tilbydere etter at bedriften har mottatt et tilbud fra SND.

2.7 Dersom SND anser det som nødvendig for å sikre sine verdier på en best mulig måte, kan det som et ledd i et samlet opplegg blant kreditorene utfra at det skal gjennomføres likebehandling av de største kreditorene, avtales konvertering av lån til aksjekapital.

2.8 Lånetilsagn kan gis innen utgangen av 2004.

  1. BESTEMMELSER FOR TAPSFONDET KNYTTET TIL DISTRIKTSRETTET LÅNEORDNING

3.1 Tapsfondet skal nyttes for å dekke konstaterte tap som SND har i sin portefølje av lån for ovennevnte ordning.

3.2 SND har selv ansvaret for å vurdere tapspotensialet i porteføljen ved at SND må dekke samtlige tap. SND utarbeider i første kvartal 2005 en oversikt over udisponerte tapsfondsmidler, dvs. den del av bevilgningene som ikke er bundet opp i inngåtte tilsagn. SND tilbakefører på dette grunnlag restmidlene til statskassa. Eventuelle gjenstående tapsfondsmidler etter at siste lån er tilbakebetalt og låneordningen avviklet, skal også tilbakeføres til statskassen.

  1. STØTTEREGLER

4.1. Generelt

Lån fra denne ordningen vil i utgangspunktet inneholde statsstøtte fordi renten på lånene kun skal dekke innlånskostnader og administrasjonsutgifter og ikke tap. Omfanget av støtte for lån gitt fra ordningen vil være avhengig av differansen mellom utlånsrenten og referanserenten (fastsettes årlig av ESA) og tapsrisikoen. Når støtte stort sett brukes nedover referer dette til støtteelementet rentedifferansen utgjør.

En metode for beregning av støtte fra ordningen er utarbeidet av SND, med utgangspunkt i kap. 12.4. i ESAs State Aid Guidelines.

SND kan ikke kun forholde seg til reglene i kapitlet her, men må også påse at støtte tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler, herunder ESAs retningslinjer.

Reglene for støtte som er beskrevet under punkt 4.1 – 4.6 er i henhold til The EFTA Surveillance Authority`s State Aid Guidelines. En oppdatert versjon av The EFTA Surveillance Authority`s State Aid Guidelines er å finne på EFTAs hjemmeside www.efta.int.

4.1.1. Samlet støtte

Når et prosjekt får offentlig støtte fra mer enn en kilde, må støtten fra de ulike kilder kumuleres slik at den samlede offentlige støtten ikke overskrider de tillatte støttegrenser for de ulike formål. SND må påse at den høyeste av de tillatte støttegrenser ikke overskrides. Søker plikter derfor å oppgi annen støtte gitt til samme prosjekt og samlet bagatellmessig støtte bedriften har mottatt i løpet av de siste tre år. Samlet offentlig støtte fremkommer ved å summere tilskudd, støtteelementer i lån og garantier, og eventuelle andre støtteformer.

4.2. Definisjoner

  1. Brutto tilskuddsekvivalent

Brutto tilskuddsekvivalent (BTE) er et mål på samlet offentlig støtte til prosjektet/bedriften, målt i prosent av standard kostnadsgrunnlag. Standard kostnadsgrunnlag er summen av kostnadene som kan inngå i beregningsgrunnlaget for støtte til de ulike formålene. De maksimale støttesatser som er oppgitt i dette regelverket relaterer seg til BTE.

Se for øvrig kapittel 13 i The EFTA Surveillance Authority`s State Aid Guidelines.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB) er for tiden i henhold til dette regelverket definert ved bedrifter:

  • som har mindre enn 250 ansatte/årsverk ,og
  • enten har en årlig omsetning som ikke overstiger 40 mill. EURO eller har en balanse som ikke overstiger 27 mill. EURO, og
  • er i samsvar med kravet til uavhengighet, dvs. at bedriften ikke er eid med 25% eller mer av kapitalen eller av stemmene av en eller flere bedrifter i et samarbeid som ikke faller inn under denne definisjonen av små bedrifter. Denne grensen kan overskrides dersom bedriften er eid av offentlig investeringsselskap, ventureselskap eller en institusjonell investor under forutsetning av at de ikke utøver kontroll enten enkeltvis eller samlet.

Små bedrifter

Små bedrifter er for tiden definert ved bedrifter:

  • som har mindre enn 50 ansatte, og
  • enten har en årlig omsetning som ikke overstiger 7 mill. EURO eller har en balanse som ikke overstiger 5 mill. EURO, og
  • er i samsvar med kravet til uavhengighet (se definisjon under 2.2.2)

Se for øvrig kapittel 10 i The EFTA Surveillance Authority`s State Aid Guidelines.

Det må videre tas høyde for at EU innfører en ny definisjon av små og mellomstore bedrifter i nær framtid.

4.3. Støtte til investeringer

Det kan gis lån til investeringer i forbindelse med:

  • etablering av ny virksomhet
  • til investeringer som bidrar til en vesentlig endring i produktet eller produksjonsprosessen til en eksisterende bedrift, eller
  • utvidelse av eksisterende virksomhet
  • kjøp av eiendomsbelagt informasjon/rettigheter i SMB (kjøp av EDB-systemer/softvare, intellektuelle eiendomslisenser og teknisk know-how)

Investeringene må være aktiverbare i bedriftens regnskap. Det kan gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt utstyr, men det må i slike tilfeller dokumenteres at det ikke tidligere er bevilget offentlig tilskudd til det aktuelle driftsmidlet.

Som grunnlag for fastsetting av beregnings­grunnlaget for investeringsstøtte benyttes anskaffelseskostnader samt eget arbeid planlagt utført av søkeren.

Støtteberettigede kostnader er:

  • bygninger, anlegg, maskiner og grunnlagsinvesteringer.
  • utgifter til anskaffelse av patentrettigheter, lisenser og teknisk kunnskap.
  • støtte til nyinvesteringer og støtte til opprettelse av arbeidsplasser.

Se forøvrig kap. 10.3.2.1, 10.3.2.2 og 25 i The EFTA Surveillance Authority`s State Aid Guidelines.

Tabellen nedenfor viser hvilke maksimale kumulative støttesatser (BTE) som gjelder.

Investeringsstøtte 1For støtte til skipsverft kan det ikke gis over 12,5 % i støtte i A, B og C områdene (”Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til skipsbyggingsindustrien”). I D og E områdene ingen støtte. (BTE)

Geografi

SMB

Store bedrifter

Område A

30 %

25 %

Område B

25 %

20 %

Område C

20 % (25 %) 2Det kan ikke gis høyere støttesatser enn 10 % og 20 % i fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.

10% (15 %)

Investeringsstøtte

-Kun overføring av teknologi

Geografi

Små bedrifter

Mellomstore bedrifter

Område D, E

15%

7,5%

4.4. Krisestøtte og støtte til omstillinger

Det kan gis krisestøtte og støtte til omstruktureringer. Med krisestøtte menes støtte gitt for et begrenset tidsrom (normalt inntil seks måneder) med sikte på å utrede mulighetene for omstrukturering. Krisestøtte kan som hovedregel kun ytes en gang til samme bedrift.

Krisestøtte må bestå av likvide midler i form av lånegarantier eller lån med normal markedsrente. Støtten må begrenses til det som er nødvendig for å opprettholde foretakets virksomhet. Det kan tas hensyn til de særlig forhold som gjelder for SMB.

Med støtte til omstruktureringer menes støtte med sikte på å opprettholde et foretaks virksomhet så lenge at omstruktureringen får virkning. De grunnleggende vilkårene for støtte til omstrukturering er at omstruktureringsplanen må føre til at lønnsomheten gjenopprettes, at støtten står i forhold til omstruktureringens kostnader og nytteverdi, og at det treffes tiltak for i størst mulig grad å veie opp for mulige negative følger for konkurrentene.

Det er utvidet mulighet til å yte støtte til omstruktureringer i det regionalpolitiske støtteområdet og SMB.

Se forøvrig kapittel 16 i The EFTA Surveillance Authority’s State Aid Guidelines. Ved lån til krisestøtte og omstilling skal hver enkelt sak notifiseres.

4.5. Andre typer formål

Det kan også gis lån til følgende formål:

Konsulentbistand og kunnskapsformidling (”myk støtte”) i henhold til kap. 10.3.2.3. i ESAs State Aid Guidelines.

Opplæring i henhold til kap. 18 A i ESAs State Aid Guidelines.

Forskning og utvikling i henhold til kap. 14 i ESAs State Aid Guidelines.

  • Skipsbygging i henhold til ”Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til skipsbyggingsindustrien”, vedtatt ved kgl. res. av 19.03.99.
  • ”Sensitive sektorer” i henhold til retningslinjene for regionalstøtte til store investeringsprosjekter (Multisectoral Framework on regional aid for large investment projects – kap 26A i ESAs State Aid Guidelines) som omfatter syntetisk fiberindustri og motvognindustri.

4.6. Sektorer det ikke kan ytes støtte til

Det kan ikke ytes støtte til stålindustrien eller transport.

5. OVERFØRING AV MIDLER TIL SND, BRUK AV KONTI I NORGES BANK

Etter at endelig disposisjonsbrev er sendt, overfører departementet tapsfondsbevilgningen til SNDs fondskonto i Norges Bank.

Fondskontoen skal knyttes til konsernkontoordningen. SND trekker på kontoen etter behov og skal føre regnskap hvor det til enhver tid framgår hva som er bundet opp ved tilsagn og hva som er benyttet til tapsdekning.

6. KRAV TIL INFORMASJON OG KUNNGJØRING

SND er ansvarlig for informasjon om ordningen. Kunngjøring av ordningen må foretas på en slik måte at man når hele målgruppen. Det vises forøvrig til kap. 11 i Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten.

7. KRAV TIL SØKNADSBEHANDLING

Tildeling av lån skjer på basis av søknad. Avgjørelser om tildeling av tilsagn skal være skriftlig dokumentert. Standardvilkår fastsettes av SNDs styre. SND kan også stille nærmere vilkår i forbindelse med de enkelte tilsagn.

Grunnlagsdokumentene for gitte tilsagn skal arkiveres i minst 3 år lett tilgjengelig. I tillegg skal de arkiveres i 10 år i fjernarkiv.

Avslåtte søknader skal meddeles skriftlig. Avslags­brev skal inneholde opplysninger om at det ikke er klageadgang.

I saker hvor tilsagn er gitt, men hvor søkeren ønsker å foreta vesentlige endringer i de opprinnelige planene, må saken forelegges SND før endringene iverksettes.

Det vises forøvrig til kap. 11 i Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten.

8. KLAGEBEHANDLING

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) av 10. februar 1967 gjelder ikke for SNDs forvaltning av den distriktsrettede låneordningen. Vedtak vedrørende ordningen kan derfor ikke påklages.

9. RUTINER FOR REGISTRERING AV TILSAGN I FORHOLD TIL BEVILGNING

SND skal føre oversikt hvor det til enhver tid framgår hva som er omfanget av lånetilsagn, tapsfondsavsetninger og utbetalinger under ordningen. Lånetilsagn skal registreres i et elektronisk hjelpesystem som kan knyttes til reskontroen i økonomisystemet. Det skal være etablert kontroller som sikrer korrekt overføring og oppdatering av reskontroen.

VEDLEGG

10. bortfall av tilsagn som ikke utbetales

Dersom søker ikke kan dokumentere samtlige av de kravene som er satt i tilsagns­brevet innen utgangen av det tredje kalenderåret etter at tilsagnet ble gitt, vil tilsagnet normalt falle bort. SND har adgang til å søke NHD om ytterligere forlengelse av fristen for utbetaling av tilsagn når spesielle forhold tilsier det.

11. VILKÅR OG RUTINER FOR UTBETALING OG REGNSKAPSFØRING

For å sikre en tilfredsstillende internkontroll skal kontroll, attestasjon og anvisning i forbindelse med utbetalinger utføres av andre enn de som har behandlet lånesøknadene.

Før sluttutbetaling kan foretas, må det foreligge revisorattestert regnskap. Regnskapet skal kunne sammenlignes med kostnadsoverslaget. Tilsagn under kr 50.000 kan unntas fra kravet om revisorattestasjon av regnskapet.

Tilsagn om lån skal være registrert i reskontro når alle betingelser for utbetaling er opp­fylt. Før registreringen skal alle lånebeløp være atte­stert av fagansvarlig seksjon/ avdeling og anvist, jf. kravene i kap. 2-4 i Funksjonelle krav til økonomi­forvaltningen i staten. Dersom utbetaling er betinget av at søker sender inn nødvendig dokumentasjon eller aksept av vilkår, kan informasjonen registreres i reskontroen først når SND har mottatt slik informasjon, jf. Funksjonelle krav kap. 11.

12. VILKÅR OG RUTINER FOR BEHANDLING AV EVENTUELT FOR MYE UTBETALT LÅN

Dersom det er utbetalt for mye i lån skal dette uten ugrunnet opphold meddeles lånemottaker. Overskytende utover lånebeløpet skal søkes tilbakeført til SND umiddelbart. Tilsagnsbrevet skal være lånemottaker i hende før utbetaling finner sted, slik at lånemottaker selv kan kontrollere at utbetalt beløp er korrekt. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, skal SND vurdere rettslige skritt for å få utbetalt det SND har tilgode.

13. KRAV TIL RAPPORTERING FRA LÅNEMOTTAKER, OPPFØLGING OG KONTROLL

Lånemottaker skal rapportere i forhold til de kravene som framgår av tilsagnsbrevet. SND skal følge opp overfor lånemottaker dersom denne informasjonen er ufullstendig eller ikke innkommer til rett tid og skal foreta hensiktsmessige kontroller av kvaliteten på informasjonen. Kontrolltiltak kan grupperes i følgende hovedalternativer:

  • en generell formalia- og rimelighetskontroll, d.v.s. at rapportene er signert og attestert og at tallmaterialet ikke virker usannsynlig
  • stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelsen av innrapportert informasjon
  • gjennomgang og vurdering av innrapportert informasjon

Kontrollen omfatter også eventuell direkte kontroll ute i bedriftene.

VEDLEGG

14. mulige reaksjonsformer

Dersom lånemottaker oppgir uriktige opplysninger, lånet ikke benyttes­ i henhold til intensjonen med tildelingen eller dersom prosjektet krever mindre kapital enn forutsatt, skal lånet kreves helt eller delvis tilbakebetalt. Slike krav fremmes av SND.

Dersom EFTAs overvåkningsorgan ESA finner at lånet er i strid med EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, kan lånet kreves tilbakebetalt, jf. lov av 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 3 og forskrift av 4. desember 1992 om offentlig støtte § 5. Dersom det utbetalte lånet skal betales tilbake etter disse regler, skal tilbakebetaling skje inkludert renter, fastsatt av departementet, løpende fra den dag da lånet er mottatt og frem til tilbakebetalingstidspunktet.

15. RAPPORTERING FRA SND TIL NHD, OPPFØLGINGSKRITERIER

SND skal rapportere om økonomiske forhold forbundet med ­ordningen til Nærings- og handelsdepartementet to ganger pr. år (års- og halvårs­rapport) og om resultater av ordningen en gang pr. år (årsrapport).

Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp låneordningen i henhold til følgende kriterier:

  • aktivitetsindikator for små og mellomstore bedrifter
  • aktivitetsindikator for nyskaping, omstilling og etablering


Eventuelle andre rapporteringskrav og nærmere retningslinjer for rapporteringen vil framgå av de årlige disposisjonsbrevene. Nærings- og handelsdepartementet skal foreta hensiktsmessige kontroller av kvaliteten på informasjonen i års- og halvårsrapportene. Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

16. OFFENTLIGHET

Offentlighetsloven gjelder for SND. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering kan unntas fra offentlighet. Positive avgjørelser fattet av SND er offentlige.

17. EVALUERING

Nærings- og handelsdepartementet vil sørge for at SND blir evaluert med noen års mellomrom. Det vil da være naturlig at også distriktsrettet låneordning vurderes.

Nærings- og handelsdepartementet 01.04.2003

Jan Solberg,

departementsråd