Elektronisk handel - Statusrapport pr 30. juni 2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Elektronisk handel – statusrapport pr. 30.06.00

Globaliseringen og fremveksten av nettverks- og kunnskapsøkonomien skaper nye rammebetingelser for næringsvirksomhet. Utfordringen er bl.a. å legge til rette for nyskapning på dette området, og gjøre bedriftene i stand til å utvikle nye forretningsmodeller. Anvendelse av IKT og elektronisk handel er særlig viktig i denne sammenheng.

Norge ligger langt framme når det gjelder utbredelse og bruk av IKT. Ca. 2,2 mill. nordmenn tilgang til Internett og nesten 1 million bruker nettet daglig (Kilde: Norsk Gallup). Mer enn to av tre bedrifter har tilgang til Internett. Mobilutbredelsen er på ca. 60% (Kilde: Rapport av 13.04.00 fra interdepartemental arbeidsgruppe om bredbånd). Den årlige Information Society Index fra IDC/World Times rangerer Norge som nr. 4 av 55 land når det gjelder bruk av IT i samfunnet. Bare Sverige, USA og Finland ligger foran Norge.

Det er viktig å utnytte disse mulighetene til økt industriell utvikling og vekst verdiskapning i hele landet. Dette er utgangspunktet i stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift. Meldingens visjon er å bringe Norge i forkant av utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift, gjennom 5 hovedstrategier. Stortinget behandlet meldingen 30.03.00, og det var bred oppslutning om hovedlinjene i meldingen. Dette notatet gir en oversikt over status på viktige områder når det gjelder utviklingen av elektronisk handel i Norge. Arbeidet i Norge er nært knyttet til OECDs og EUs arbeid på området, noe som bl.a. reflekteres i den norske oppfølgingen av eEurope-initiativet. For en oversikt over OECDs arbeid, se www.oecd.org.

1 Det elektroniske markedet

1.1 Det globale e-handelsmarkedet

Det finnes mange forskjellige anslag for vekst i e-handel på verdensbasis. Høsten 1999 anslo eksempelvis Forrester Research at den totale globale e-handelen vil vokse fra 150 milliarder dollar i 1999 til 300 milliarder dollar i 2000. Dette ventes å stige til over 600 milliarder dollar i 2001 og 1000 milliarder dollar i 2002. På det globale markedet er handel mellom bedrifter klart dominerende i forhold til forbrukerhandel. OECD beregnet i 1999 bedriftsmarkedet til å utgjøre 80% av all elektronisk handel, og forbrukermarkedet 20%. Mye tyder også på at omfanget av elektronisk handel mellom foretak øker mer enn e-handel i forbrukermarkedet, slik at bedriftsmarkedets andel av all elektronisk handel blir større over tid.

1.2 E-handel blant norske bedrifter

En undersøkelse fra SSB i 2000 viser at ett av 10 norske foretak med minst 10 sysselsatte og tilgang til internett hadde omsetning fra elektronisk handel i 1999. Omsetningen er imidlertid lav i forhold til foretakenes samlede omsetning i 1999: Under 10% av totalomsetningen for 69% av bedriftene. Kun 8% av bedriftene oppgir at omsetning fra e-handel utgjorde 25% eller mer i 1999. Hittil har bare en mindre andel av bedriftene integrert e-handel i sin forretningsstragei. Omfanget av e-handel er imidlertid økende. Mange bedrifter er i ferd med å legge om til e-handel/elektronisk forretningsdrift, særlig innenfor bank-og finanssektoren.

Blant norske bedrifter med mer enn 5 ansatte har nær halvparten etablert egen hjemmeside. 15% av bedrifter med mer enn 5 ansatte har etablert e-handelsløsninger. Men bare en tredjedel av disse har budsjettert med inntekter fra e-handel de neste 12 måneder. Det er først og fremst bedrifter innenfor service-næringer som budsjetterer med inntekter fra e-handel det kommende året (Norsk Gallup, 2000).

1.3 Forbrukermarkedet

Analyseselskapet Boston Consulting Group anslår at forbrukere i Europa kjøpte varer for 28 mrd. kr. via nettet i 1999, tilsvarende ca. 0,24% av detaljhandelen. Veksten fra 1998 var 200%. I USA utgjorde netthandelen ca. 302 mrd. kr. i 1999, eller 1,2% av den amerikanske detaljhandelen.

I følge MMI og e-forums e-barometer, var det pr. desember 1999 ca. 650.000 nordmenn som har handlet over nettet minst en gang. Totalt kom det ca. 270.000 nye handlende i løpet av 1999. I løpet av år 2000 forventes det at nærmere en million nordmenn har handlet over nettet minst en gang. Tall fra Boston Consulting Group viser at forbrukerrettet e-handel i Norge har økt fra ca. 450 mill. kroner tidlig i 1999 til ca. 1.1 mrd. kr. ved inngangen til år 2000. Norge ligger på 3. plass i Norden, bak Sverige og Finland, men foran Danmark.

1.4 Barrierer

Ovennevnte undersøkelse fra SSB viser at viktige barrierer mot bruk av e-handel er følgende: Usikkerhet ved betalingsformidling, usikkerhet ang. garantier, avtaleinngåelse etc, omkostninger ved intern omstilling, hensynet til nåværende omsetningskanaler og at foretakene mener varene deres ikke er egnet for internettsalg, samt at kundepotensialet er for lite. Bransjeaktører påpeker også at mangel på tilgang til høyhastighets infrastruktur er en viktig barriere for utviklingen av e-handel i Norge.

2 Tillit og tiltro - forbrukervern og personvern

2.1 Angrerettloven

På bakgrunn av EU s fjernsalgsdirektiv, har BFD arbeidet med å revidere angrefristloven og markedsføringsloven. Regjeringen la fram forslag til ny angrerettlov for Stortinget 14.04.00 (Ot.prp.nr. 36 (1999-2000), om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernslag og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)). Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget. Forslaget omfatter både varer og tjenester. Loven skal erstatte angrefristloven av 1972. De viktigste endringene vil være:

  • Lovfestet krav til forhåndsinformasjon og bekreftelse etter avtaleinngåelsen
  • Utvidelse av angrefristen fra 10 til 14 dager
  • Opphevelse av visse tilknyttede kredittavtaler ved bruk av angreretten
  • Mer nyanserte regler for ulike produkter og ulike former for avtaleinngåelse

2.2 Markedsføringsloven

Det elektroniske markedet åpner nye muligheter for markedsføring overfor forbrukere. For å verne forbrukere mot uønskede henvendelser, stiller fjernsalgsdirektivet krav om generell reservasjonsadgang mot markedsføring og "negativt salg", dvs. levering av varer og tjenester uten forutgående bestilling. Direktivet stiller også krav om forhåndsamtykke ved bruk av telefaks og automatisert oppringning, også e-post.

Disse kravene vil gjennomføres i norsk rett dels ved opprettelse av et sentralt reservasjonsregister i medhold av den nye personopplysningsloven (se nedenfor), dels gjennom Regjeringens forslag til revidert markedsføringslov, som ble lagt fram for Stortinget 02.06.00 (Ot. Prp. Nr. 62 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)). Regjeringen forslag inneholder bl.a.:

  • Lovfesting av prinsippet om at markedsføring skal fremstå som markedsføring, slik at det kommersielle budskapet ikke forveksles med redaksjonelt stoff.
  • Forbud mot markedsføring til forbrukere via elektronisk post, telefaks eller tekstmeldinger til mobiltelefon, dersom mottakeren ikke har gitt forhåndssamtykke.

2.3 Lov om behandling av personopplysninger

Den nye personopplysningsloven avløser personregisterloven 9 juni 1978 nr 48. Loven ble vedtatt av Stortinget 07.03.00, jfr. Innst.O.nr.51 (1999-2000). Loven har fått tittelen lov av 14. april nr. 31 om behandling av personopplysninger. Et viktig formål med loven er å møte de utfordringene som informasjonssamfunnet skaper i forhold til personvernet.

Utviklingen av det elektroniske markedet gir nye utfordringer når det gjelder myndighetsregulering. En god kombinasjon av myndighetsregulering og selvregulering blant bransjeaktører vil bli stadig viktigere. Da må næringslivet ta en offensiv holdning til blant annet forbrukervern og personvern. Loven åpner for utvikling av bransjenormer, der bransjeaktører går sammen om å utvikle normer og retningslinjer for god behandling av personopplysninger.

2.4 N-SAFE

Mange forbrukere har vært avventende til handel over Internet blant annet fordi de føler det utrygt å betale varene elektronisk. I 1999 ble det etablert en ny norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE . Ordningen skal gi forbrukerne trygghet for at de nettbutikker som har fått merket følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern, og at betaling kan skje trygt på nettet. N-SAFE vil inngå i et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden som markedsplass for elektronisk handel gjennom etablering av en nordisk nettmerkeordning, Scan-Safe. Prosjektet støttes med midler fra Nordisk Ministerråd.

2.5 OECD retningslinjer for forbrukerbeskyttelse ved elektronisk handel

Norge deltar aktivt i OECDs arbeid på dette området. Ved årsskiftet ble OECD-landene enig om et omfattende sett av retningslinjer for å sikre god forbrukerbeskyttelse ved elektronisk handel. Sentrale spørsmål er markedsføring, god informasjon til forbrukerene, klare og uttømmende avtalevilkår, personvern og rutiner for behandling av klager. Et hovedprinsipp i OECDs anbefaling er at forbrukere som benytter seg av netthandel ikke skal ha dårligere beskyttelse enn ved handel i tradisjonelle butikker.

Retningslinjene vil ligge på ODIN under BFD (bfd.dep.no/norsk/publ/veiledninger).

3 Skatter og avgifter

FIN arbeider med å vurdere dagens regelverk på skatte- og avgiftsområdet, og de økonomiske rammebetingelsene for elektronisk handel for øvrig. Som et ledd i arbeidet, vil Regjeringen fremme forslag til merverdiavgiftsreform for Stortinget. Forslaget vil etter planen bli fremmet i forbindelse med nasjonalbudsjettet høsten 2000.

3.1 Opsjoner

Odelstinget vedtok 08.06.00 at opsjonsinnehavere skal unntas fra skattlegging fra det tidspunkt de inngår opsjonsavtaler. Heretter skal det skattes av fordelen når opsjonene løses inn i aksjer, ikke når de tildeles. Flertallet åpnet for ytterligere lettelser i opsjonsbeskatningen. Regjeringen vil etter Stortingets pålegg legge fram en vurdering av evt. endringer i opsjonsbeskatningen for ytterligere å forsterke opsjoner om virkemiddel i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

3.2 Postens gebyrer for fortolling og ekspedisjon av småpakker fra utlandet

Det er reist kritikk mot Postens praksis fra en rekke hold. På bakgrunn av mistanker om kryssubsidiering har Post- og Teletilsynet bedt Posten om å dokumentere grunnlaget for gebyret. Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen fra Høyre har engasjert seg sterkt i saken, og vurderer å ta saken opp i Stortinget. NHD vurderer Postens gebyrer som uheldig for utvikingen av elektronisk handel i Norge. Som IT-koordineringsdepartement vil NHD følge denne saken nøye, bl.a. når det gjelder oppfølging overfor SD og FIN. NHD vil også støttel Post- og teletilsynets arbeid for å belyse grunnlaget for Postens gebyrer.

4 Tilrettelegge for sikker elektronisk kommunikasjon

4.1 Kartlegging av lovmessige hindringer for elektronisk kommunikasjon

Alle departementer har kartlagt og rapportert inn hvilke lover og regler som krever eller favoriserer papirbasert kommunikasjon. Prosjektledelsen i NHD vil utarbeide en rapport med oversikt over disse i løpet av juni. Arbeid med å vurdere regelendringer starter høsten 2000. Målet er at alle regelendringer skal være gjennomført innen første halvår 2001. Kartleggingsprosjektet representerer et nybrottsarbeid der Norge ligger langt framme. OECD vil også sette i gang et lignende kartleggingsarbeid.

4.2 Direktiv om visse rettslige sider ved elektronisk handel

Direktivet er vedtatt i EU, og vil sannsynligvis bli publisert i løpet av august med 18 måneders implementeringsfrist. NHD har ansvaret for å implementere direktivet i norsk rett. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal arbeide med implementeringen av direktivet. Det er også etablert et uformelt nordisk samarbeid på området.

4.3 Lov om elektronisk signatur

Som oppfølging av EUs direktiv vil Regjeringen legge fram et forslag til lov om elektronisk signatur for Stortinget høsten 2000. Målet er at loven sammen med forskrifter skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Loven vil gi rettsvirkninger for bruk av visse elektroniske signaturer og stiller krav om at det føres tilsyn med utstederne av slike signaturer.

4.4 Kryptering

Utbredelsen av IKT gjør bruk av kryptering stadig mer aktuelt. Kryptering er en prosess hvor informasjon, ved hjelp av en hemmelig nøkkel og aktuell programvare, omformes til en kryptotekst som er utilgjengelig for andre de som har riktig nøkkel. Kryptografiske teknikker kan også brukes til å signere elektroniske dokumenter. Fra et samfunnsperspektiv er kryptering viktig for sikkerheten ved elektronisk handel og kommunikasjon, ikke minst over åpne nett. I justissektoren vil kryptering være et viktig verktøy for å forebygge kriminalitet.

Næringslivet har etterspurt klare retningslinjer når det gjelder myndighetenes holdning og praksis på området, spesielt mht. eksportkontroll av kryptoprodukter og rammebetingelser som legger opp til bred bruk av kryptering i samfunnet. Behovet for en norsk kryptopolitikk er utredet i en rapport av november – 97, i regi av tidl. Rådet for IT-sikkerhet. NHD vil i samarbeid med bl.a. JD utforme en politikk på dette området.

5 Offentlig sektor

5.1 Program for elektronisk handel i offentlige innkjøp

Statens forvaltningstjeneste, Statskjøp har sekretariatsansvaret for programmet (se www.ehandel.dep.no. Innsatsen siste år har vært rettet mot å spre informasjon om programsatsingen i kommunal og statlig sektor, og å etablere en markedsplass for det offentlige. Idegrunnlag for etablering av en elektronisk markedsplass er innhentet fra en rekke kompetansemiljøer. Videre er det etablert et konsept for hvordan en slik markedsplass kan realiseres teknologisk og forretningsmessig.

Arbeidet mot potensielle pilotetater er igangsatt. Funksjonell kravspesifikasjon skal ferdigstilles i løpet av juni. Det tas sikte på å sende ut forespørselpakke til 3-5 kvalifiserte tilbydere i juli, med tilbudsfrist i september. Leverandør vil velges i begynnelsen av oktober, og pilotdrift vil igangsettes fra desember. Første kvartal 2001 brukes til testing og pilotdrift før markedsplassen legges ut for ordinær produksjon i april. Høsten 2000 vil det bli inngått rammeavtaler med leverandører av tjenester som skal bidra til en enklest mulig overgang til e-handel for de involverte etatene.

Fellesforum for elektronisk handel fungerer som leverandørforum for programmet. Det er etablert et sentralt brukerforum, og tatt initiativ til regionale brukerfora i samarbeid med kommunesektorens innkjøpsforum. Det er også etablert et IT-forum i samarbeid med IKT-Norge.

5.2 Elektronisk innrapportering

Utbredelsen av nettilknytninger og elektronisk handel gir muligheter effektivisering av elektronisk innrapportering og mindre skjemabelasntning for næringslivet. I nært samarbeid med NHD har AAD iverksatt et 3-årig program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI-programmet). Innsatsen har det siste år vært rettet mot å sammenstille resultater knyttet til følgende:

  • Kartlegging av lønns- og personalsystemer i privat sektor
  • Gjennomgang av Oppgaveregisteret
  • Case av register for arbeidsgivere og arbeidstakere

NHD har opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering, som skal finne frem til og igangsette pilotprosjekter. I tillegg fungerer gruppen som en referansegruppe for PEDI-programmet. Norsk EDIPRO har sekretariatsansvaret. Det er etablert et prosjekt der seks bedrifter følges over ett år for å kartlegge belastninger i forhold til rapportering (ELMER-prosjektet).

5.3 Forslag til forskrifter til ny lov om offentlige anskaffelser

Som et ledd i revidering av regelverket på dette området, arbeider NHD med en gjennomgang av forskriftene for å sikre at disse er tilpasset elektronisk handel og kommunikasjon. Det tas sikte på at regelverket skal tre i kraft fra sommeren 2001.

6 Forskning og utvikling, pilotprosjekter

Omfanget av total offentlig satsing på ITK-forskning i Norges Forskningsråd var i 1999 280-300 MNOK. IKT-bransjen fremhever spesielt betydningen av gode forskningsprosjekter med fokus på programvare, multimedia og telekommunikasjon, samt pilotprosjekter som kan bidra til økt utbredelse av e-handel.

Stortingets vedtak om å bringe Norge opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 antas å kreve en to-tredobling av dagens innsats, der IKT-forskningen vil utgjøre en betydelig andel. NHD har bedt Forskningsrådet om å utarbeide en helhetlig strategi for den næringsrettet IKT-forskningen innen 01.08.00. Departementet har fremhevet betydningen av at strategien tar opp i seg behovet for økt forskning og kompetanseoppbygging på ulike aspekter ved elektronisk handel og det elektroniske markedet.

6.1 HSHs forslag om program for elektronisk handel/forretningsutvikling i Norge

Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift, har HSH foreslått et nasjonalt løft på dette området. Målet er å styrke Norges konkurranseevne, lønnsomhet og servicegrad, ved at norsk næringsliv og forvaltning innen 2005 fremstår som internasjonalt ledende i bruk av elektronisk handel og forretningsutvikling. Fokus vil rettes mot små og mellomstore bedrifter. NHD arbeider med oppfølging av forslaget. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett er det bevilget 6 mill. kroner til delfinansiering av et forprosjekt med utgangspunkt i HSHs forslag. Forprosjektet utføres i nært samarbeid med Fellesforum for elektronisk handel (se pkt. 8).

6.2 TAKISAI-prosjektet

Patentstyret har igangsatt et pilotprosjekt for innføring av elektronisk signatur i Patentstyret. Prosjektet skal designe, spesifisere og implementere et system for sikker elektronisk korrespondanse og kommunikasjon over usikrede nett (Internett) mellom Patentstyret og Patentstyrets brukere, i forbindelse med behandling av søknader om industrielle rettigheter. NHD vurderer å støtte prosjektet i forbindelse med oppfølging av SMB-handlingsplanen og arbeidet med e-handel.

7 Infrastruktur

7.1 Mobiltelefoni – systemer og kapasitet

Det er i Norge i dag 4 forskjellige offentlige mobiltelefonsystemer: NMT 450, NMT 900, GSM 900 og DCS 1800 (DCS er et digitalt mobiltelefonsystem basert på GSM-standarden). Veksten på mobilområdet skjer nå i GSM. På bakgrunn av kapasitetsproblemer i GSM-900-systemet, tildelte myndighetene i mars 1998 3 konsesjoner for utbygging av digitale mobilett etter standarden DCS 1800. Telenor Mobil har to analoge nett, NMT 450 og NMT 900, og to digitale nett, i GSM 900. Netcom har et digitalt nett , GSM 900 og er i ferd med å bygge ut DCS 1800. GSM-nettene er tilnærmet landsdekkende i forhold til bosetning, men dekningen varierer noe.

Kapasiten i GSM vil bli utvidet i løpet av 2000-2001, men GSM antas allikevel ikke å kunne dekke fremtidige behov. Det har derfor lenge blitt arbeidet med utvikling av 3. generasjons mobilsystem, UMTS, som fra 2002 vil kunne tilby overføringskapasiteter opptil 2 Mbit/s. Det er tildelt 4 prøvekonsesjoner for testing av UMTS. Regjeringen tar sikte på å tildele UMTS-konsesjoner i løpet av 2000.

7.2 Bredbånd

Økningen i bruk av Internett har ført til et stort behov for økt nettkapasistet i hele OECD-området, og høyhastighetsnett bygges ut i mange land (OECD/DSTI/ICCP/TISP (99)4). I Norge og andre land har Internettbruken ført til en kraftig økning i trafikken i telenettene. Internett står for ca. 33% av trafikken i aksessdelen av telenettet i Norge, og andelen er raskt økende (Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe om bredbånd 13.04.00). Telenor har som mål å kunne levere ADSL til 70% av befolkningen i løpet av 2-3 år. I tillegg vil Kabel-TV aktørene UPC og AlfaNett oppgradere sine nett for å tilby bredbåndskommunikasjon, men dette vil hovedsaklig være et tilbud i de tettest befolkede områdene i sør-Norge.

Det synes rimelig å anta at 70-80% av befolkningen vil få tilbud om bredbåndsaksess i løpet av 2-3 år. Usikkerheten knytter seg til tilgang for resten av landet. Det er en viktig politisk målsetting at hele landet skal få tilgang. En interdepartemental gruppe om bredbånd har lagt fram sine anbefalinger i en rapport av 13.04.00. Regjeringen har etablert et statssekretærutvalg for bredbåndspolitikk, og planlegger å legge fram en handlingsplan for bredbånd i løpet av høsten 2000.

7.3 Telelovgivningen

a. Regelverksgjennomgang

I lys av Review-99 prosessen i EU, har SD igangsatt et arbeid for å revidere rammeverket for telesektoren. Europakommisjonen vil i løpet av juni fremme 5 forslag til direktiver på området. Rammeverket i Norge skal fortsatt ha som formål å sikre allmennhetens interesser, men den sektorpolitiske reguleringen av markedsaktørene skal avvikles ettersom tilstrekkelig konkurranse oppnås i de ulike deler av telemarkedet.

b. Internett sett i forhold til gjeldende teleregulering

SD vil sammen med Post- og teletilsynet foreta en konkret gjennomgang av hvordan telelovgivningen får anvendelse på Internett i forbindelse med ovennevnte regelverksarbeid.

c. Domenenavn

UNINETT v/NORID administrerer i dag .no-domenet i forståelse med Post- og teletilsynet. NORID har utarbeidet forslag til liberalisering av navnepolitikken for dette domenet. Forslaget har vært på offentlig høring, og er nå til behandling i Post- og teletilsynet. PT vil ferdigbehandle det i løpet av første halvår 2000. Deretter skal forslaget oversendes SD for endelig godkjenning. Fra mai 2000 er det foretatt en del-liberalisering av domenenavnpolitikken ved at NORID fjernet begrensninger på registreringen av generelle ord og uttrykk under .no.

8 Fellesforumet for elektronisk handel

Fellesforumet for elektronisk handel ble opprettet høsten 1998. Fellesforumet er besluttet videreført med en mandatperiode til 31.12.2001. Fellesforumet består av 6 interesseorganisasjoner, 4 representanter fra myndigheter og virkemiddelapparatet, samt 6 repesentanter fra næringslivet. Det er ansatt en prosjektleder i NHD, som er sekretariatsansvarlig for forumet. Forumet skal i løpet av første halvår 2000 legge fram en handlingsplan. Viktige innsatsområder vil være SMB/kompetanseutvikling, eksport og internasjonalisering, trygghet på nettet og offentlig sektors rolle.