EMP Innebandy AS

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Vi viser til klage oversendt med brev fra Regnskapsregisterets datert 17. mars 2011. Vedlagt brevet er klage på avslag på krav om dekning av saksomkostninger fra Sebastian F. Philipsson, representert ved advokat Andreas Ekker (klager).

Departementet har mottatt ytterligere informasjon fra klager i brev datert 25. mars 2011 og ytterligere informasjon fra Regnskapsregisteret i e-poster datert 7. april 2011 og 27. mai 2011. Vi viser også til departementets brev datert 29. mars og 5. oktober 2011 om forventet saksbehandlings­tid. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle klagen.

Departementet har kommet til at klager kan få dekket saksomkostningene av rimelighetsgrunner. Den nærmere vurdering følger nedenfor.

Om klagesaken

EMP Innebandy AS ble for regnskapsåret 2008 ilagt forsinkelsesgebyr fordi selskapet sendte inn regnskap til Regnskapsregisteret etter fristen. Klager var eier og styre­medlem i selskapet, men hadde solgt aksjene en tid før selskapet ble ilagt forsinkelsesgebyret. Han søkte derfor om fritak fra solidaransvaret for gebyret.

Regnskapsregisteret avslo søknaden om fritak fra solidaransvar fordi det ikke var sendt inn nødvendig dokumentasjon på at Philipsson ikke var styremedlem i selskapet. I klageomgangen fikk klager medhold etter å ha sendt inn tilstrekkelig dokumentasjon. Han krevde deretter dekning for saksomkostninger i forbindelse med klagen, kroner 14 875 inkl. mva.

Regnskapsregisteret avslo kravet om saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36. Regnskapsregisteret begrunner avslaget med at vilkårene for dekning av saks­omkostninger i bestemmelsen ikke var til stede idet endringen skyldes partens eget forhold. Årsaken var at den etterspurte og nødvendige dokumentasjonen om fratreden som styremedlem i EMP Innebandy AS, ikke var mottatt da Regnskapsregisteret behandlet søknaden om fritak. Dokumentasjonen forelå først under klagebehandlingen. Regnskaps­registeret skriver i avslaget at klagerunden kunne vært unngått dersom klager hadde sendt inn informasjonen som ble etterspurt. Regnskaps­registeret skriver at dette lå utenfor deres kontroll, og at registeret derfor ikke kan dekke klagers saksomkostninger for å få endret det opprinnelige vedtaket.

Klager hevder at dette ikke er forhold utenfor Regnskapsregisterets kontroll. Klager hevder at Regnskapsregisteret har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, og at Regnskapsregisteret ikke har oppfylt denne plikten. Klager mener at Regnskapsregisteret underveis har kommet med nye krav til hvilken dokumentasjon som måtte legges frem for å vise at han hadde fratrådt rollen som styremedlem. Klager påpeker for øvrig at Regnskapsregisterets behandling av saken har vært preget av feil ved både saksbehandlingen og rettsanvendelsen.

Avslaget er påklaget til Nærings- og handelsdepartementet og oversendt med brev 17. mars 2011.

Departementets vurdering

Dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36

Departementet har vurdert kravet om dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.

Forvaltningsloven § 36 lyder:
”Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.”

Utgangspunktet i forvaltningsloven § 36 er at klager skal ha dekket de omkostninger som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, typisk sine advokatutgifter. Dette gjelder imidlertid ikke dersom vedtaket har blitt endret som følge av klagers eget forhold eller forhold som ligger utenfor klagers og Regnskapsregisterets kontroll.

I denne saken sendte klager ikke inn etterspurt dokumentasjon til Regnskapsregisteret. Dette medførte avslag på søknaden om fritak for gebyret. Vedtaket ble endret i partens favør i klageomgangen fordi han på dette tidspunktet sendte inn den nødvendige dokumentasjonen til Regnskapsregisteret. Det er følgelig partens eget forhold som har ført til at vedtaket ble endret. Det følger av loven at parten i slike tilfeller ikke har krav på å få dekket sine saksomkostninger. Departementet avslår dermed å dekke kravet om saksomkostninger i medhold av forvaltningsloven § 36.

Dekning av saksomkostninger av rimelighetsgrunner

Departementet har vurdert om saksomkostningskravet bør dekkes med utgangspunkt i rimelighetsbetraktninger.

Regnskapsregisteret har i sin behandling av saken gjort enkelte feil. Departementet er enig med klager i at Regnskapsregisterets vedtak må forstås som at det bygger vedtaket på regnskapsloven § 8-3, tredje ledd første punktum. Det er teksten i første punktum som blir sitert i vedtaket. Vi er enig i at det er § 8-3, tredje ledd andre punktum som er den korrekte hjemmelen. Det fremgår imidlertid av lovbestemmelsen at det er samme vurderingstema etter første og andre punktum, og Regnskaps­registerets krav om dokumentasjon er korrekt for å behandle søknaden om fritak fra solidaransvar. Departementet mener derfor at det ikke er grunn til å anta at feil lovhenvisning har hatt betydning for vedtakets innhold. Følgelig har ikke dette påvirket gyldigheten av vedtaket truffet av Regnskapsregisteret, jf. forvaltningsloven § 41.

Departementet har videre merket seg at Regnskapsregisteret i sitt brev datert 28. januar 2011 om avslag på kravet om dekning av saksomkostninger, ikke opplyste om klageadgang, klagefrist eller klageinstans iht. kravene i forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Regnskapsregisteret skulle ha opplyst om dette i brevet. Forvaltningen har ansvar for å informere partene om rettighetene etter forvaltningsloven for å sikre at borgerne kan utøve sine rettigheter. I dette tilfellet ble det klaget selv om Regnskapsregisteret ikke hadde opplyst om dette. Dette antar vi har sammenheng med at Philipsson hadde hjelp av advokat. Departementet mener det er kritikkverdig at Regnskapsregisteret ikke opplyste om klageadgang mv. Manglende opplysninger om klageadgang mv. gir imidlertid ikke grunnlag for å statuere at Regnskapsregisterets vedtak om avslag på saksomkostningskravet er ugyldig. Etter vår vurdering kan feilen ikke antas å ha hatt betydning for vedtakets innhold.

Det er på det rene at saksbehandlingstiden i departementet har vært uforholdsmessig lang. Dette skyldes forhold som ligger utenfor klagers kontroll. Vi ser at denne lange saksbehandlingstiden kan ha medført ulempe for klager.

Etter en totalvurdering, der vi legger hovedvekten på den lange saksbehandlingstiden i departementet, har vi kommet til at klager av rimelighetsgrunner kan tilkjennes dekning for sine saksomkostninger.

Departementet dekker i denne saken også renter av rimelighetsgrunner. Rentene er beregnet med den rentesatsen Skatteetaten bruker ved tilbakebetaling av tilgodebeløp og beregnet fra innbetaling av advokatens salærkrav 20. desember 2010, og avrundet til to hele kalenderår.

Vedtak

Dekning av saksomkostningene på kroner 14 875,- inkl. mva. med tillegg av renter kroner 563,-, totalt kroner 15 438,- tilkjennes på rimelighetsgrunnlag. Vi ber om at kontonummer sendes til postmottak@nhd.dep.no, slik at beløpet kan overføres så snart som mulig.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.