Endring av forskrift om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel - høring

Endring av forskrift om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel - høring

Finansdepartementet har utarbeidet forslag til endring av forskrift om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel. Forslaget sendes nå på høring.

Lov 10. juni 1966 nr. 5 (tolloven) åpner for at tollvesenet kan utferdige forenklet forelegg ved mindre alvorlige tollovertredelser. Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift 24. august 1999 nr. 959 om bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel (heretter forskriften).

Størrelsen på et forenklet forelegg fastsettes ut i fra ulike varegrupper og kvantum i intervaller innen bestemte varegrupper. I tillegg skjer det en automatisk inndragning av de ulovlig innførte varene.

Departementet foreslår å nyansere varegruppen for alkoholholdige drikkevarer i forskriften og å opprette en ny varegruppe for diesel. Inndragningsbestemmelsen foreslås også endret.

Finansdepartementet tar sikte på at forskriftsendringene skal tre i kraft fra 1. september 2001, og ber derfor om at eventuelle merknader er mottatt innen 15. august 2001.

Nærmere om de enkelte forslagene, jf. også vedlagte utkast til forskriftsendring:

1. § 2 Tilfeller som kan avgjøres med forenklet forelegg - ny varegruppe for alkoholholdige drikkevarer med alkoholinnhold fra og med 2,75 til og med 4,75 volumprosent

Et forenklet forelegg ved ulovlig innførsel av en kasse øl, cider o.l. (inntil 10 liter) faller per i dag inn under kategorien alkoholholdig drikk med alkoholinnhold fra og med 2,5 til og med 22 volumprosent, jf. forskriften § 2 bokstav b. Departementet foreslår å splitte dette intervallet i to: fra og med 2,75 til og med 4,75 volumprosent (inntil 50 liter) og fra og med 4,76 til og med 22 volumprosent (inntil 10 liter).

Bakgrunnen for forslaget er en målsetting om at de ulike alkoholholdige drikkevarenes avgiftsbelastning bør gjenspeiles i størrelsen på forelegget, dvs. at størrelsen på boten i størst mulig grad bør reflektere antall avgiftskroner som er forsøkt unndratt. Dette er i dag tilfelle for brennevin, men ikke for øl, cider o.l.

Dette kan illustreres på følgende måte:

Brennevin:

Brennevin blir ved innførselen i dag ilagt en avgift på kr 7,04 pr. volumprosent og liter. Gjennomsnittlig alkoholinnhold i ei flaske brennevin er 39,7 volumprosent, noe som vil medføre en alkoholavgift på kr. 279,49. I tillegg kommer merverdiavgift.

Ulovlig innførsel av inntil 1 liter brennevin medfører nå et forenklet forelegg på kr 300.

Øl:

Øl med en alkoholstyrke på mellom 3,75 og 4,75 volumprosent (pils) blir ved innførselen ilagt en avgift på kr 16,37 pr. liter. Legger man til grunn at en kasse øl inneholder 24 flasker á 0,33 liter (til sammen 8 liter), vil en kasse øl derfor få en alkoholavgift på kr 130,96. I tillegg kommer merverdiavgift.

Ulovlig innførsel av en kasse øl medfører nå et forelegg på kr 1900.

Departementets forslag vil medføre at ulovlig innførsel av en kasse øl resulterer i et forelegg på kr 300 (ølet vil i tillegg bli inndratt).

2. § 2 Tilfeller som kan avgjøres med forenklet forelegg - ny varegruppe for diesel

Departementet foreslår å opprette en egen varegruppe for ulovlig innførsel av drivstoff i forskriften. Bakgrunnen for dette er et behov for en forenkling av reaksjonen ved ulovlig innførsel av diesel utover tax free kvoten. Tax free kvoten er 600 liter, jf. forskrift 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 2 nr. 5.

En ny varegruppe for drivstoff bør deles inn i intervaller som er så vidt store at innholdet ved den enkelte tank-kontroll med rimelighet kan anslås innenfor det aktuelle intervall. Etter departementets oppfatning vil intervaller på 100 liter være hensiktsmessig.

Departementet foreslår videre at den øvre grensen for forenklet forelegg settes til 600 liter. Dette vil i praksis innebære at 600 liter kan innføres lovlig som en del av taxfree-kvoten, og at de neste 600 literne vil medføre forenklet forelegg. (Det ulovlig innførte drivstoff vil i tillegg enten bli inndratt eller ilagt norske avgifter). Har den reisende med seg mer enn 1200 liter, må forholdet anmeldes.

Forslagene til bøtesatser i de enkelte intervallene skal reflektere antall avgiftskroner forsøkt unndratt.

3. § 5 Inndragning - avgiftsplikt ved inndragning av varens verdi (pengeinndragning) i stedet for inndragning av selve varen

Hovedregelen etter forskriften slik den lød i 1983 var at når siktede vedtok et forenklet forelegg, ble den ulovlig innførte varen inndratt. Istedenfor inndragning av selve varen kunne det imidlertid inndras et beløp som tilsvarte varens verdi før avgiften, dersom dette var særlig rimelig av hensyn til siktede eller det var upraktisk for tollvesenet å ta hånd om varen. Siktede ble da gitt et tilbud om å fortolle varen, herunder betale eventuelle norske avgifter.

Dette samsvarte med forslag til ny forskrift som ble sendt på høring våren 1999. På bakgrunn av merknader i høringsrunden ble imidlertid ordlyden endret i lempende retning da forskriften ble vedtatt, slik at eventuell toll og avgifter i dag kun skal innbetales i den utstrekning de overstiger det inndratte beløp. Begrunnelsen for dette var at dersom varen inndras trenger ikke siktede å betale eventuelle avgifter, og det kunne hevdes at siktede ikke bør stilles dårligere dersom han får beholde varen.

Etter departementets oppfatning gir dagens forskrift for gunstige utslag for siktede.

Et eksempel kan belyse dette:

Varen som tas i grensekontrollen har en verdi på kr 100 før norske avgifter. Avgiftsbeløpet ved ulovlig innførsel er kr 300, og også boten i det forenklede forelegget er kr 300. I tillegg til boten skal siktede etter det nye forslaget enten tåle vareinndragning og slippe avgiften, eller beholde varen mot å betale verdiindragning kr 100 samt avgift kr 300. Den samlede strafferettslige reaksjon er økonomisk sett den samme (kr 300 + kr 100), mens avgiftspåslaget på kr 300 avhenger av om siktede faktisk får med seg varen i fortollet stand inn i Norge eller ikke. Dette skaper nøytralitet i forhold til lovlig innførsel med avgifter, gitt at den strafferettslige reaksjon ved smuglingsforsøk skal komme i tillegg til avgiftsbelastningen. Det gjeldende system innebærer derimot i praksis at verdiindragning blir "billigere" enn vareinndragning fordi den siktede (i en viss utstrekning) kan ta med varen inn i Norge uten ordinære avgifter.

Departementet anser at det korrekte må være at i de særlige tilfellene der siktede får beholde varen, bør det betales norske avgifter. Det prinsipielle utgangspunktet bør være at varer som innføres til Norge, skal belastes norske avgifter. Tilbudet til siktede

om å beholde varen mot at varens verdi inndras, bør anses som et tilbud om å fortolle varen på vanlig måte. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen.

Med hilsen

Heidi Heggenes e.f.

fung. avdelingsdirektør

Fredrik Robsahm

førstekonsulent

Vedlegg