Endringer i skipsarbeidsloven § 4-7

Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) § 4-7.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 11.11.2016

Vår ref.: 16/1964

1. Bakgrunn

1.1 Om MLC-endringene
Det ble vedtatt endringer til ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) 11. juni 2014. Konvensjonsendringene trer i kraft 18. januar 2017 og innebærer nye krav om økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk og økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet. Endringene må gjennomføres i norsk rett og i den forbindelse er det behov for endringer i skipsarbeidsloven § 4-7.

1.1.1 Økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk
Endringene i MLC består blant annet av krav til økonomisk sikkerhet for sjøfolk som har blitt forlatt av rederiet («abandoned»). Dette følger av vedtatte endringer til MLC av 11. juni 2014 standard A2.5.2 – Financial Security. Etter MLC standard A2.5.2, anses en sjømann å være forlatt når rederiet i strid med konvensjonen eller arbeidsavtale unnlater å dekke sjømannens hjemreisekostnader, har forlatt sjømannen uten nødvendig underhold og understøttelse («maintenance and support»), eller på annen måte ensidig og uberettiget har brutt forbindelsen med sjømannen, herunder ved å unnlate å utbetale avtalt lønn i minst to måneder.

Dette innebærer at det i tillegg til gjeldende krav i MLC om rederiets plikt til å sikre hjemreise med underhold i de tilfellene som er listet opp i MLC standard A2.5 om hjemreise, skal stilles sikkerhet for sjøfolk som har blitt urettmessig forlatt av rederiet. En typisk situasjon er at skipet forlates i en havn eller ankret utenfor havneområdet, mens sjøfolkene verken har proviant eller for eksempel olje for å sikre elektrisitet om bord. Derimot anses ikke sjøfolk som forlatt hvis lønn er mottatt, men det er uenighet mellom arbeidsgiveren og den ansatte om for eksempel overtidsbetaling eller annen supplerende godtgjørelse. Når en sjømann har mottatt lønn, vil domstolen måtte avgjøre en eventuell uoverensstemmelse om hvilke supplerende ytelser sjømannen har rett til.

Sikkerhetsstillelsen for forlatte sjøfolk skal dekke grunnleggende behov inntil de er kommet hjem, minst fire måneders utestående lønn og andre påregnelige kostnader, herunder hjemreisekostnader. Etter MLC kan sikkerhetsstillelsen for eksempel være i form av en forsikring eller en garantiordning, som sikrer at det er tilstrekkelig midler til rådighet og som hurtig kan yte bistand til forlatte sjøfolk. Hvis sikkerhetsordningen etableres i annen regi enn et forsikringsselskap, skal den etableres slik at den er uavhengig av rederiet, eller av arbeidsgiveren, hvis denne er en annen enn rederiet.

Det skal være dokumentasjon tilgjengelig om bord, som viser at slik sikkerhet er stilt. Sjøfolkene skal også kunne rette krav om utbetaling direkte til sikkerhetsstilleren. Disse endringene medfører ingen utvidelse av rederiets materielle forpliktelser overfor sjøfolkene, men innebærer blant annet at det skal etableres et økonomisk sikkerhetssystem som skal sikre betaling av utestående lønnskrav mv. for alle sjøfolk som er omfattet av MLC. Kravet om økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk skal inngå i MLC-sertifikatet og vil være gjenstand for kontroll både av flaggstaten og i forbindelse med havnestatskontroll.


1.1.2 Økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet
Videre innebærer MLC-endringene at det skal stilles sikkerhet for sjøfolkenes rettigheter i forbindelse med død eller langvarig uførhet og at det skal finnes dokumentasjon på denne sikkerheten om bord. Dette følger av vedtatte endringer til MLC av 11. juni 2014 standard A4.2.1 nr. 8 til 14 – Shipowners’ liability og standard A4.2.2 – Treatment of contractual claims.

Kravet om økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet skal inngå i MLC-sertifikatet.

 

2. Nasjonal gjennomføring av endringene i MLC

2.1 Økonomisk sikkerhet for forlatte sjøfolk
Det er behov for endringer i norsk regelverk fordi gjeldende krav til økonomisk sikkerhet ikke omfatter sjøfolk som har blitt forlatt. Videre er kravet til økonomisk sikkerhet etter MLC ikke knyttet opp mot konkursåpning i rederiet, i motsetning til norsk regelverk om økonomisk sikkerhet for sjøfolks rettigheter.

For skipsarbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger eller EØS-avtalens trygdeforordning, er det etter skipsarbeidsloven § 4-7 plikt til å stille garanti for bestemte ytelser. Det er videre hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter blant annet om omfang og innhold av garantiene, herunder garantistens og statens regresskrav. Det er gitt to forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen – forskrift 18. februar 2005 nr. 146 om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, og forskrift 18. februar 2005 nr. 145 om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip. Skipsarbeidsloven § 4-7 gir tilstrekkelig hjemmel til å fastsette endringer i disse forskriftene for å gjennomføre MLC-endringene for så vidt gjelder arbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger eller av EØS-avtalens trygdeforordning.

For skipsarbeidstakere som er omfattet av norske trygdeordninger eller av EØS-avtalens trygdeforordning, er det etter gjeldende regler ikke krav om at rederiet skal sørge for garanti for bestemte ytelser. Bakgrunnen for dette er nettopp at disse arbeidstakerne er sikret gjennom nevnte trygdeordninger. Forfalt lønn og hjemreisekostnader er for eksempel dekket av statens lønnsgarantiordning. Lønnsgarantiordningen gjelder imidlertid bare når det er åpnet konkurs i rederiet, jf. lønnsgarantiloven § 1. For å kunne fastsette nærmere regler i forskrift om garanti utenfor insolvenssituasjoner, er det nødvendig å endre skipsarbeidsloven § 4-7 om rederiets garantiplikt. 

2.2 Økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet
Når det gjelder langvarig uførhet og død, anses gjeldende lover (lov om yrkesskadeforsikring, lov om yrkesskadetrygd og folketrygdloven) å dekke kravene som følger av MLC-endringene for så vidt gjelder personer som er omfattet av disse. Ved gjennomføringen av MLC vil utgangspunktet være at det er rederiets plikter som skal reguleres for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser, mens det etter ovennevnte lover er arbeidsgivers plikter som er regulert. Det anses likevel å være tilstrekkelig for gjennomføringen av MLCs krav til en økonomisk sikkerhetsordning for død og langvarig uførhet når arbeidsgiveren etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 har plikt til å tegne forsikring som dekker død og langvarig uførhet. Begrunnelsen er at norsk lovgivning gir en sikkerhet for arbeidstakerne som er likeverdig sammenlignet med den sikkerheten som følger av rederiets plikt til å tegne forsikring etter MLC standard A4.2.1. Blant annet gjelder yrkesskadeforsikringen etter yrkesskadeforsikringsloven direkte til fordel for skadelidte, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 5 første ledd.

 
2.3 Krav om dokumentasjon
MLC krever at det skal være dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen om bord. For arbeidstakere som er omfattet av norske trygdeordninger eller av EØS-avtalens trygdeforordning foreslås det at kravet tas inn i skipsarbeidsloven § 4-7. For arbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger eller av EØS-avtalens trygdeforordning, følger tilsvarende dekning av forskrift (18. februar 2005 nr. 145) om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip. Det vil være nødvendig å endre nevnte forskrift for å gjennomføre MLCs krav til hva som kreves av dokumentasjon på den økonomiske sikkerheten, samt MLCs krav om at dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord.

 

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at en utvidelse av dagens garantiplikt vil medføre økonomiske konsekvenser for rederiene som følge av at eksponeringen for garantistene øker. Kostnadene forventes ikke å bli vesentlige. Endringsforslaget innebærer også noen mindre administrative byrder for rederiene, idet dokumentasjon på garanti skal være tilgjengelig om bord.

 

Med hilsen                                                                         

Gaute Sivertsen (e.f.)
avdelingsdirektør                                                                            
                                                                                           SiljeSkjævesland 
                                                                                            rådgiver 

                                                                                          

                                                      

Forslag til lovendring

Arbeids- og sosialdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
CEFOR
Det norske maskinistforbundet
DNV GL
Fellesforbundet for Sjøfolk
Gard
Kystrederiene
Landsorganisasjonen LO
NHO Sjøfart
Nordisk institutt for sjørett
Norges Rederiforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Skuld

Til toppen