Evaluering av Sikkerhetsforskriften kap. 4 og 5 og Våpenforskriften § 23a

Nærings- og handelsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet viser til Sikkerhetsforskriften[1] kapittel 4 og 5 og Våpenforskriften[2] § 23a. Regelverket stiller krav til norske rederier om hvordan bruk av private væpnede vakter skal skje innenfor ansvarlige juridiske rammer. Regelverket trådte i kraft 1. juli 2011. Samtidig ble det besluttet at regelverket skulle evalueres av Nærings- og handelsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet etter ett år for vurdering av videreføring. I den forbindelse er det ønskelig med tilbakemeldinger fra adressatene om erfaringene med regelverket m.m. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet bes om at tilbakemeldingene sendes samlet til Nærings- og handelsdepartementet ved Terje Hernes Pettersen innen 10. september 2012.

Bakgrunn

Skipsfarten er fortsatt hardt rammet av den svært voldelige piratvirksomheten utenfor kysten av Somalia og i det indiske hav. Dette skjer til tross for passive sikkerhetstiltak (Best Management Practice) implementert av næringen selv, herunder bruk av konvoier, og nærværet av militære styrker i området. Operasjonsområdet til somaliske pirater er på omtrent halvannen gang det europeiske landarealet. I et så stort geografisk område har marinestyrkene begrenset mulighet til å beskytte handelsskipene og mannskapet om bord mot piratangrep. Til tross for det militære nærværet er fortsatt et stort antall piratgrupper aktive på havet. Piratene er også bedre organisert, bedre utstyrt og tyngre bevæpnet enn tidligere. Normal fremgangsmåte er at piratene skyter mot skipet for å få dem til å overgi seg. Flere sjøfolk har mistet livet de siste to årene som følge av piratanslag mot fartøyet eller under fangenskap under svært vanskelige forhold i Somalia.

Antall pirathendelser utenfor Somalia og det indiske hav har økt fra 219 i 2010 til 237 i 2011, samtidig har antall vellykkede piratangrep, dvs. angrep hvor piratene tar kontroll over fartøyet og dets mannskap, sunket fra 49 i 2010 til 28 i 2011. Dette skyldes militært nærvær, implementering av passive sikkerhetstiltak og bruk av private væpnede sikkerhetsstyrker som avskrekkende middel (Årsrapport 2011, ICC-IMB). Samtidig meldes også om en økende trend av grov voldsbruk mot sjøfolk som tas til fange av somaliske pirater (Kvartalsrapport 2012, ICC-IMC). Per 25. juni 2012 er det rapportert om at 13 fartøyer og 185 sjøfolk holdes som gisler i påvente av at løsepenger utbetales (ICC-IMB). Per dags dato er det ikke rapportert om at fartøyer med private væpnede vakter om bord er kapret av somaliske pirater.

Piratvirksomheten utenfor Somalia og i det indiske hav berører også Norge. Årlig passerer omtrent 1000 norskregistrerte eller –kontrollerte fartøyer Adenbukta. Til enhver tid er det omtrent 100 norskregistrerte eller –kontrollerte fartøyer med 250 norske sjøfolk i piratutsatt farvann. Ingen norskregistrerte fartøyer er hittil kapret, men flere har blitt angrepet. Piratvirksomhet utenfor Somalia og i det indiske hav innvirker også på den internasjonale og regionale handelen. Oceans Beyond Piracy har anslått at den somaliske piratvirksomheten koster næringen USD 7 milliarder årlig i økte kostnader. I tillegg kommer regionale tap i form av tapte handels- og investeringsmuligheter, for eksempel som følge av at næringen tilpasser havneanløp til pirataktiviteten.

Internasjonal utvikling

Det er ingen internasjonal bindende regulering av bruk av private væpnede vakter. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) har imidlertid fastsatt flere retningslinjer i tiden før og etter det norske regelverket kom på plass. Kontaktgruppene for bekjempelse av piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia (CGPCS) har bistått i dette arbeidet.

IMO har for det første etablert retningslinjer for flaggstaten vedrørende bruk av private væpnede vaktstyrker om bord fartøyer i piratutsatte farvann samt retningslinjer for rederiet m.m. vedrørende bruk av private væpnede vakter om bord fartøyer i piratutsatte farvann. Retningslinjene vurderes kontinuerlig og de seneste oppdateringene er fra 25. mai i år. Det norske regelverket er basert på IMOs ovennevnte retningslinjer. 

IMO har videre etablert retningslinjer for private vaktselskap som tilbyr privat væpnet vakttjeneste for fartøyer som skal seile gjennom piratutsatt farvann. Disse ble vedtatt av IMO 25. mai i år. Neste steg vil være utvikling av sertifiseringsstandarder slik at vaktselskapene blir sertifisert av en uavhengig instans. De vedtatte retningslinjer for private vaktselskaper vil bli oversendt International Organization for Standardization (ISO), som vil fremlegge utkast til en sertifiseringsstandard til IMO i november 2012. I første halvår 2013 vil trolig de første vaktselskapene bli sertifisert og med det må det legges til grunn at det oppnås en høyere kvalitet blant disse selskapene.

IMO har i tillegg etablert retningslinjer for havne- og kyststater vedrørende bruk av private væpnede vaktstyrker om bord fartøyer i piratutsatt farvann og retningslinjer for hvilke tiltak flaggstaten kan iverksette for å redusere Somalisk piratvirksomhet. Førstnevnte er imidlertid mest aktuell for havne- og kyststater i regionene rundt Somalia og det indiske hav, og sistnevnte er forholdsvis overordnet. Norge arbeider målrettet gjennom flere diplomatiske kanaler for å adressere somalisk piratvirksomhet først og fremst gjennom å stabilisere forholdene i Somalia.

Etter at Norge og Danmark regulerte bruk av private væpnede vakter om bord fartøyer som seiler i piratutsatt farvann har flere land fulgt etter og etablert tilsvarende regelverk som baserer seg på retningslinjene fra IMO. Dette omfatter blant annet Storbritannia, Spania, Malta, USA, Panama, Marshall Islands, Bahamas. I tillegg utreder Sverige, Tyskland og Frankrike muligheten for bruk av private væpnede vakter. Det er anslått at 40 % av transittene gjennom Adenbukta i dag har private væpnede vakter om bord.

Erfaringer

Per 1. juni 2012 har Sjøfartsdirektoratet fått melding om omtrent 200 transitter gjennom Adenbukta hvor private væpnede vakter er benyttet om bord norskregistrerte fartøyer.

I tråd med tidligere beslutning om evaluering av regelverket ber vi om tilbakemelding på erfaringene med regelverket, herunder om regelverket har fungert etter sin hensikt, og om det foreligger behov for justeringer. Det bes særlig om konkrete tilbakemeldinger på følgende:

• Erfaringer med hvordan søknads- og tillatelsesprosedyrene har fungert;
• Tall på hvor mange våpentillatelser som er utstedt, og informasjon om det er gitt dispensasjoner i forhold til våpenloven;
• Tall på antall vaktselskaper som er blitt leid inn, helst også selskapenes navn og nasjonalitet, herunder erfaringer med regelverket knyttet til bruk av norske vaktselskaper;
• Informasjon om rapportering til Sjøfartsdirektoratet om bruk av vakthold, herunder hvordan denne rapporteringen gjennomført og med hvilket innhold. Informasjon om Sjøfartsdirektoratets prosedyrer for å motta informasjonen og om denne er fulgt;
• Informasjon om hvordan våpen oppbevares om bord norske fartøyer;
• Informasjon om antall situasjoner hvor våpen er brukt, herunder hvordan rapportering har foregått og om innholdet i rapporteringen har vært tilfredsstillende. Informasjon om eventuell videre rapportering til politiet; og 
• Informasjon om hvordan politiet har opplevd regelverket – eksempelvis i relasjon til muligheten for å trekke tilbake tillatelser

Med hilsen
Gaute Sivertsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Stig André Kolstad
seniorrådgiver

Norges Røde Kors

Norges Rederiforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Det Norske Maskinistforbund

Norsk Sjømannsforbund

Sjøfartsdirektoratet

Politidirektoratet

Utenriksdepartementet

Forsvarsdepartementet

Den Norske Krigsforsikring for Skib

CEFOR