EWOS AS - fastsettelse av utredningsprogram

Fastsettelse av utredningsprogram etter § 33-4 i plan- og bygningsloven i forbindelse med planer fra EWOS AS om bygging av en fiskefôrfabrikk på industriområdet Valsneset i Bjugn kommune

Vi viser til melding om planer om bygging av fiskefôrfabrikk på Valsneset i Bjugn kommune som ble sendt på høring fra Nærings- og handelsdepartementet 9.1.2003.

Tiltaket omfatter planer om etablering av en fiskefôrfabrikk på industriområdet Valsneset i Bjugn kommune med en investering på ca. 500 mill. kroner. Det legges opp til at anlegget kan gi arbeid til ca. 70 ansatte. Utbyggingen er planlagt gjennomført over en periode på 4 år. Området ligger ca. 15 km. fra kommunesenteret Botngård. Ut fra bedriftens aktivitet vil tiltaket kreve utslippstillatelse etter forurensningsloven og byggetillatelse etter plan- og bygningsloven.

Saksbehandling
Meldingen om det planlagte tiltaket ble sendt på høring fra Nærings- og handelsdepartementet 9.1.2003 og lagt ut til offentlig ettersyn på rådhuset i Bjugn kommune og Valsfjorden Handelssamlag. Offentlig ettersyn ble annonsert i Adresseavisen og Fosna-Folket 20.1.2003. Høringen av meldingen ble avsluttet 3.3.2003.

Da meldingen om tiltaket ble sendt på høring ba Nærings- og handelsdepartementet i høringsbrevet om at høringsinstansene i sine høringsuttalelser begrunner hvordan deres innspill vil ha betydning for senere beslutninger om tiltaket. Departementet viste til at dette ville være sentralt for at uttalelsene skal kunne bli fulgt opp. Høringsinstansene har i liten grad fulgt opp departementets anmodning om å begrunne sine innspill. Dette har vanskeliggjort vurderingen av de mottatte høringsuttalelsene.

Begrunnede uttalelser er sentralt for å få en mest mulig beslutningsrelevant konsekvensutredning. Det er flere sentrale høringsinstanser som ikke har avgitt høringsuttalelse i denne saken.

Høringsuttalelser og vurdering
Landbruksdepartementet har ingen merknader til meldingen. Helsedepartementet viser til kommunehelsetjenesteloven § 1-4, 3. ledd om at helsetjenesten i kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer. Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat og Arbeidsdirektoratet har ingen merknader til meldingen.

Forsvarsdepartementet har ingen konkrete merknader til meldingen eller forslaget til utredningsprogram, men viser til restriksjoner i form av evakueringssone, radarsone og strålesektor i tilknytning til militære anlegg i området (Vågan skytefelt og Valsnes SSSB-anlegg. Blant annet er det en strålesektor fra SSSB-anlegget som går over området der den nye fiskefôrfabrikken planlegges etablert. Forsvarsdepartementet antar at fabrikken ikke vil komme i konflikt med strålesektoren, men at dette må koordineres med Forsvaret når endelig informasjon om eksakt plassering av installasjoner og bygninger (med koordinater) og høydeangivelse foreligger. I denne forbindelse mener Forsvarsdepartementet det er viktig å avklare hvorvidt master/kraner/bygninger vil kunne bryte den omtale strålesektoren og dermed forstyrre Forsvarets signaler. Forsvarsdepartementet forventer at Forsvarets interesser på dette felt vil bli tilfredsstillende ivaretatt gjennom en dialog med militære myndigheter når beslutningen om lokalisering skal tas. På bakgrunn av innspillet fra Forsvarsdepartementet vil Nærings- og handelsdepartementet be tiltakshaver om å holde god kontakt med Forsvaret i den videre detaljplanleggingen av saken.

Direktoratet for sivilt beredskap har kontaktet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som vil gi en uttalelse til meldingen og henviser til denne i forhold til samfunnssikkerhet. Det er ikke mottatt uttalelse fra fylkesmannen i saken. Helsetilsynet har meddelt at de ikke finner å kunne prioritere saken. Riksantikvaren viser til nye retningslinjer for behandling av konsekvensutredningssaker og at uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune vil ivareta kulturminneforvaltningens merknader.

Statens forurensningstilsyn viser til at fylkesmannen er delegert myndighet i saker som angår fiskefôrfabrikker og har oversendt saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som rette instans. Fylkesmannen har imidlertid ikke avgitt uttalelse i saken.

Bjugn kommune viser til at etableringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan for området og at miljøpåvirkninger etableringen vil ha i dette området er svært begrenset. Kommunen ser det foreslåtte utredningsprogrammet som tilstrekkelig for det videre arbeidet med konsekvensutredningen.

Næringslivets Hovedorganisasjon har videresendt saken til NHO Trøndelag for eventuell oppfølging.

Utslipp til luft
Nasjonalt folkehelseinstitutt (folkehelseinstituttet) viser til at det eneste potensielle problemet de kan se knyttet til utslipp til luft er luktutslipp, men at uønsket lukt antagelig ikke fører til problemer. Folkehelseinstituttet savner likevel en risikovurdering i forhold til luftkonsentrasjonen en vil finne i den nærmeste bebyggelsen. Følgende temaer nevnes: hvordan luktenhetene er beregnet, hvilken type gasser, hvilken grad av plagethet en kan forvente ved 5-10 luktenheter samt hvilke erfaringer en har ved andre tilsvarende fabrikker ved tilsvarende nivåer. De mener også at eventuell plagethet for ansatte ved andre mulige arbeidsplasser i umiddelbar nærhet av fiskefôrfabrikken bør vurderes.

Håvard Eide (berørt part) viser til at det er viktig at det blir satt de samme strenge krav til fiskefôrfabrikken som det ellers blir gjort i EU/Europa og at det bør prioriteres å minimalisere luktproblemene. Fullstendig rensing av luktutslippene nevnes. Eide viser til at konsekvensutredningen må gå i dybden når det gjelder potensielle luktproblemer for beboere i området og at utredningen må detaljutrede lukt også mellom 0 – 5 luktenheter. Aksel Wilmann (berørt part) viser også til luktproblemer som følge av den planlagte etableringen.

Siden forurensningsmyndigheten ikke har avgitt uttalelse i saken, baserer utredningsprogrammet seg på de øvrige uttalelsene og departementets egne vurderinger av utslippsmessige forhold. De høringsinstanser som uttaler seg om utslipp til luft viser til spørsmålet om luktutslipp. Departementet legger derfor opp til at konsekvensutredningen skal inneholde en kvantifisering av samlede utslipp til luft fra fabrikkanlegget, herunder luktutslipp. Dette skal gjøres i pkt. 13.1. Videre skal konsekvenser av utslipp, herunder lukt, for miljø og samfunn vurderes – spesielt i forhold til nabobebyggelsen, jf. pkt. 13.2. Videre skal avbøtende tiltak som følge av luktutslipp vurderes i pkt. 13.3.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til fiskefôrfabrikken er ikke dette et relevant tema å behandle i konsekvensutredningen. Dette fordi kravene vil stilles senere av relevante fagmyndigheter, bl.a. på bakgrunn av de virkningene av tiltaket som konsekvensutredningen har belyst.

Utslipp til sjø
Håvard Eide (berørt part) viser til at det er uklart hvor i sjøen det skal gjøres utslipp. Han mener dette bør foregå på nordvestre side av Valneset i nærheten av det allerede eksisterende septikkanlegget.

Når det gjelder utslipp til sjø fra anlegget vil dette inngå i pkt. 14. Utslippsmengdene skal kvantifiserers og konsekvenser av utslipp skal vurderes. I tillegg skal konsekvensutredningen vise hvor i sjøen utslippene skal skje. Dette skal inngå i pkt. 14.1 og illustreres på kart.

Transport og havneanlegg
Fiskeridepartementet har forelagt saken for Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet og slutter seg til deres merknader. Kystdirektoratet viser til at distriktskontret (Kystverket 3. distrikt) savnet omtale av transportforhold for skip til havneanlegget hvor følgende inngår:

• vurdere forhold knyttet til anleggsfasen når det gjelder alternative tekniske løsninger for utforming av kaier,
• beskrivelse av frekvensen av skipsanløp, liggetid og behovet for ankringsplass,
• behovet for lostjenester som følge av tiltaket og behovet for endret/ny oppmerking, sikringssone eller belysning av farvannene,
• vurdering av om økt skipstrafikk kan være til ulempe for eksisterende virksomhet eller fritidsbåttrafikk samt risiko for ulykker.

Fiskeridirektoratet (Region Trøndelag) mener det bør foretas en kartfestet sammenstilling av all nåværende og planlagt havbruks- og fiskerirelatert virksomhet i området. De mener videre det bør foretas en vurdering av om etableringen av tiltaket vil utelukke eller sette betingelser for annen planlagt aktivitet i området. Fiskeridirektoratet viser til at man bør vurdere om de foreslåtte lokalitetene for dumping av mudringsmassen kan ha uønsket innvirkning på fiskeri- og havbruksrelatert virksomhet. Havforskningsinstituttet (HI) ber om at det redegjøres for betydningen på lokal fauna av masseutfylling i sjøsiden, samt mudring av løsmasser ved kaifronten. HI ber videre om at det redegjøres for valg av utslippsløsning(er) til sjø.

Statens vegvesen mener at størrelsen på nyskapt trafikk på vei bør komme frem i konsekvensutredningen samt hvilken innvirkning den vil ha på trafikksikkerhet og miljø. Det vises videre til at riksveien passerer gjennom en del tettbebyggelse der bl.a. riksveien er skolevei uten sikringstiltak i dag og at beboerne kanskje vil føle at økt trafikk medfører trafikksikkerhets- og miljøulemper. Statens vegvesen mener derfor at det vil være nødvendig, i samråd med kommunen, å vurdere behovet for eventuelle avbøtende tiltak hvis en mener at tålegrensen blir nådd.

Departementet er enige med Kystdirektoratet om at konsekvensutredningen skal beskrive frekvensen av skipsanløp, liggetid og behovet for ankringsplass. I tillegg skal behovet for lostjenester angis. Dette skal gjøres i pkt. 22.1. Vi ser det ikke som tiltakshavers oppgave å utrede behovet for endret/ny oppmerking, sikringssone eller belysning av farvannene. Dette er etter vår vurdering en oppgave som myndighetene selv må gjøre, basert på de virkninger av tiltaket som konsekvensutredningen har belyst.

Når det gjelder en vurdering av økt skipstrafikk, herunder risiko for ulykker, slik Kystdirektoratet ber om, skal dette inngå i pkt. 22.3.

Vi er enige med Fiskeridirektoratet (Region Trøndelag) i at konsekvensutredningen skal vise en kartfestet sammenstilling av all nåværende havbruks- og fiskerirelatert virksomhet i området. Dette avgrenses til nærområdet til det planlagte tiltaket og skal inngå i pkt. 23.1. Vi ser det ikke beslutningsrelevant at planlagt virksomhet skal inngå, da det kan være uklart hva et ”planlagt” tiltak er i forhold til muligheten for at planene skal bli realisert. Departementet legger av samme grunn ikke opp til at konsekvensutredningen skal vurdere om tiltaket utelukker eller setter begrensninger for annen planlagt aktivitet i området. Vi legger imidlertid opp til at tiltakets antatte konsekvenser i forhold til pågående havbruks- og fiskerirelatert virksomhet i bedriftens nærområde skal vurderes. Dette skal gjøres i pkt. 23.2. I dette punktet skal også virkninger av eventuell dumping av mudringsmasse inngå slik som Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ber om. Utslippsløsninger til sjø skal inngå i pkt. 14.1.

Når det gjelder spørsmålet om alternative tekniske løsninger for utforming av kaier i anleggsfasen, slik som Kystdirektoratet viser til, skal dette inngå i pkt. 3.

Når det gjelder uttalelsen fra Statens vegvesen legger departementet opp til at størrelsen på nyskapt trafikk på vei skal inngå i pkt. 22.1. Virkning på trafikksikkkerhet og miljø skal vurderes i pkt. 22.3. Vurdering av behovet for avbøtende tiltak skal inngå i pkt. 24.

Støy
Nasjonalt folkehelseinstitutt mener det for driftsfasen, inkludert transport til og fra fabrikken, bør gjøres utredninger med hensyn til den fremtidige støysituasjonen for de nærmeste boliger og eventuelt andre støyømfintlige områder (dag, kveld, natt og maksimalt støynivå natt). De mener videre det er viktig at konsekvensutredningen omfatter beregninger/vurderinger av støynivået i anleggsfasen.

Vi er enige med Nasjonalt folkehelseinstitutt i at støysituasjonen skal inngå i konsekvensutredningen. Utredningen skal angi støynivået i området (nærområdet) i anleggs- og driftsfasen (dag og natt). Dette skal gjøres i pkt. 18.

Andre spørsmål
Aksel Wilmann (berørt part) viser til at det er observert mye rev i området uten at dette er nevnt i rapporten. Det reises videre spørsmål om full økonomisk dekning ved eventuelle skader på sin eiendom som følge av tiltaket og merking av eiendommen på revidert plankart over Valsneset. Wilmann stiler spørsmål om egnet sted for båtbruk. Det vises til at informasjonen som fulgte med meldingen var vanskelig tilgjengelig.

Når det gjelder spørsmålet om økonomisk dekning ved eventuelle skader på eiendom som følge av tiltaket, er dette et spørsmål det ikke er beslutningsrelevant å utrede i konsekvensutredningen. Dette vil være et privatrettslig forhold mellom tiltakshaver og eier av eiendommen som eventuelt berøres.

Lover og forskrifter som er relevante for gjennomføringen av tiltaket
Flere av høringsinstansene har vist til lover og forskrifter som er relevant i forbindelse med realiseringen av det planlagte tiltaket til EWOS AS:

• Kommunehelsetjenesteloven § 1-4, 3. ledd
• Havne- og farvannsloven (tiltak i sjø)
• Forskrift om tiltak for å avgrense og begrense skadevirkningen av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften)
• Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter
• Forskrift av 26. juni 2002 om brannfarlig vare (§ 3-4)

Forelegging av utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet
I samsvar med forskrift om konsekvensutredninger § 7 forela Nærings- og handelsdepartementet 8.4.2003 utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet. I brev av 23.4.2003 meddelte Miljøverndepartementet:

”Miljøverndepartementet har, på bakgrunn av det tilsendte materialet, ingen kommentarer til utkastet til fastsatt utredningsprogram.”

Utredningsprogram for konsekvensutredningen
På bakgrunn av forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen fra EWOS AS i meldingen, høringsuttalelsene og departementets vurderinger har Nærings- og handelsdepartementet fastsatt utredningsprogrammet for konsekvensutredningen.

Innholdet i utredningsprogrammet fremgår av punktene 1-26 og departementets kommentarer til høringsinstansenes uttalelser.

1. Innledning

2. Beskrivelse av tiltaket

3. Lokalisering av anleggene på tomten og utforming av bygningsmassen (illustreres)

4. Begrunnelse for tiltaket

5. Plansituasjonen på området og arealbruk

6. Beskrivelse av teknologi og eventuelle aktuelle alternative tekniske løsninger

6.1 Teknologivurderinger – en vurdering av bruken av best tilgjengelige teknikker (BAT) og hvorvidt dette er lagt til grunn for beregnede utslippsnivåer

6.2 Produksjonsprosess

6.3 Råvarer

6.4 Energibehov og muligheten for energibesparende tiltak

7. 0-alternativet (antatt fremtidig utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres)

8. Tidsplan for gjennomføring av tiltaket og investering

8.1 Investeringer

8.2 Tidsplan

8.3 Byggetrinn

9. Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring

10. Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter

11. Forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og statlige retningslinjer

12. Arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen

13. Utslipp til luft

13.1 Kvantifisering av utslipp fra fabrikkanlegget etter gjennomføring av tiltaket

13.2 Konsekvenser av utslipp på miljø og samfunn, spesielt i forhold til

nabobebyggelsen

13.3 Vurdering av avbøtende tiltak for luktutslipp

14. Utslipp til vann

14.1 Kvantifisering av utslipp til vann etter gjennomføring av tiltaket

14.2 Konsekvenser av utslipp på miljø

15. Beskrivelse av måleprogrammer og oppfølging

16. Vurdering av behovet for overvåkningsprogram for miljø og forslag til program

17. Beskrivelse av mengder og behandling av avfall i anleggs- og driftsfasen

18. Beskrivelse av støynivået i området i anleggs- og driftsfasen, spesielt i forhold til beboere i området, herunder støynivået dag og natt

19. Kraft

19.1 Kraftbehovet ved bedriften som følge av tiltaket

19.2 Muligheten for energisparing

20. Konsekvenser for ulykkesrisiko og beredskap, herunder konsekvenser forsvarets anlegg og transport til sjø

21. Anslag over leveranser til tiltaket i anleggs- og driftsfasen fra lokalt og nasjonalt næringsliv

22. Trafikk

22.1 Nyskapt trafikk på vei og sjø som følge av tiltaket

22.2 Beskrivelse av nåværende kapasitet på det offentlige veinettet

22.3 Vurdering av konsekvenser av økt transport som følge av tiltaket for veisystemet og til sjø

23. Fiskeri

23.1 Sammenstilling (kartfestet) av nåværende havbruks- og fiskerirelatert virksomhet i nærområdet til tiltaket

23.2 Konsekvenser for eksisterende havbruks- og fiskerirelatert virksomhet i bedriftens nærområde ved gjennomføring av tiltaket

24. Vurdering av behovet for avbøtende tiltak

25. Sammenstilling og vurdering av konsekvensene av tiltaket

26. Tiltakshavers anbefaling

Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at konsekvensutredningen for tiltaket gjennomføres i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, jf. plan- og bygningsloven § 33-5.

Dersom EWOS AS ser det hensiktsmessig er Nærings- og handelsdepartementet innstilt på et felles møte for nærmere å se på omfanget av de utredninger som skal gjennomføres og gjøre eventuelle presiseringer og avklaringer av utredningsprogrammet.

Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen vil bli sendt de høringsinstanser som har avgitt uttalelse til meldingen.

Med hilsen

Tron Bamrud (e.f.)
avdelingsdirektør

Einar N. Ruud
seniorrådgiver

Kopi:

Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Arbeidsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Direktoratet for sivilt beredskap
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kystverket 3. distrikt
Norges vassdrags- og energidirektorat
Riksantikvaren
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens vegvesen, Region midt
Bjugn kommune
Næringslivets Hovedorganisasjon
Håvard Eide
Aksel Wilmann
Norsk institutt for by- og regionforskning