Forordning om geo-blokkering og diskriminering på bakgrunn avav bosted, etableringssted eller nasjonalitet

Status: Under behandling

Høringsfrist: 15.09.2016

Vår ref.: 16/3178

Europakommisjonen fremmet 25. mai tre forslag for å gjøre grenseoverskridende handel i det marked enklere. Forslagene utgjør den såkalte e-handels pakken og omfatter tiltak for å          

1) styrke forbrukervernsamarbeid

2) bedre grensekryssende forsendelse av pakker samt 

3) tiltak mot ulovlig geo-blokkering og annen form for diskriminering basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet.

 

Nærings og fiskeridepartementet sender med dette Europakommisjonens forslag til forordning om geo-blokkering og diskriminering på bakgrunn av basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet på høring.

Høringsfristen er 15. september 2016.

Informasjon om de tre tiltakene finnes på Europakommisjonen/DG GROW sine hjemmesider: New e-commerce rules to help reap full benefit of Single Market.

Forslaget til forordning om geo-blokkering og diskriminering på bakgrunn av basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet ligger vedlagt i engelsk utgave og finnes også på Europakommisjonens hjemmesider: http://ec.europa.eu/DocsRoom/documents/16742

Nærmere om forslaget til forordning

Nedenfor følger en gjennomgang av hva som reguleres i forordningsforslaget slik departementet har forstått det så langt. Høringsinstansene anmodes å se hen til forordningsforslaget som den originale teksten og som utgangspunktet for sine innspill.

Geo-blokkering er en betegnelse på forskjellsbehandling av internettbrukere basert på deres geografiske tilhørighet.

Hva som reguleres og forordningens virkeområde

Forslaget til forordning regulerer tre bestemte situasjoner:

  1. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i en annen stat enn den kunden har sin bolig eller er etablert
  2. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i den samme staten som kunden har sin bolig eller er etablert, men kunden er statsborger fra en annen EØS-stat.
  3. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i en stat hvor kunden oppholder seg midlertidig uten å ha sin bolig der eller være etablert der.

Forordningens virkeområde er avgrenset på samme måte som tjenestedirektivet. Flere tjenester er dermed unntatt fra forordningens virkeområde. Dette gjelder for eksempel pengespill, audiovisuelle tjenester og vikartjenester.

Forslaget omfatter både levering til forbrukere og næringsdrivende, forutsatt at den næringsdrivende ikke kjøper varen eller tjenesten for videresalg.

Reglene omfatter i tillegg til næringsdrivende som er etablert i EØS-stater, også virksomheter i tredjeland som leverer varer eller tjenester til EØS-stater.

Forbudene mot diskriminering

Forordningen inneholder ulike typer forbud som skal hindre diskriminering.

 

Bestemmelsene om geo-blokkering på nettet forbyr to typer handlinger. Næringsdrivende forbys, for det første, å blokkere eller begrense kunders tilgang til deres nettsider basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende forbys, for det annet, å videresende kunder til deler av nettsiden sin som er særskilt rettet mot kunder med bestemt nasjonalitet eller geografisk tilhørighet, uten at kunden samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å gå tilbake til den delen av nettsiden kunden ble videresendt fra, skal det være mulig. Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten forbyr den næringsdrivende å gi nettbrukere tilgang til nettsiden sin, har den næringsdrivende anledning til å hindre slik tilgang.

 

Næringsdrivende forbys videre å anvende forskjellige alminnelige forretningsvilkår på bakgrunn av kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet ved salg av varer og tjenester i følgende tilfeller:

  1. Når den næringsdrivende selger varer og varen ikke skal leveres over landegrensene av selger eller selgers representant. Det vil være tilfelle når kunder fra andre land selv henter varene eller får dem levert til en adresse i samme stat som selger har sitt tilholdssted.
  2. Når den næringsdrivende leverer "ytelser som leveres elektronisk" og disse tjenestene ikke i hovedsak går ut på å gi tilgang til materiale beskyttet av opphavsrett. "Ytelser som leveres elektronisk" er definert som ytelser som: "leveres via internettet eller et elektronisk net, og hvis egenart gør leveringen deraf hovedsagelig automatiseret, og som kun involverer minimal menneskelig indgriben og ikke har nogen levedygtighed uden informationsteknologi".
  3. Når den næringsdrivende yter tjenester som leveres i tjenesteyters lokaler eller et annet fysisk sted hvor den næringsdrivende opererer, og dette skjer i en annen stat enn der tjenestemottageren er statsborger, har sin bolig eller er etablert. Dette vil for eksempel være reiselivstjenester og kulturarrangementer. Det sentrale er at tjenesten leveres på et bestemt sted som tjenestemottager må reise til.

 

Situasjoner hvor en kunde kjøper en vare på nett i en annen EØS-stat for levering i sin egen EØS-stat, ikke omfattes av diskrimineringsforbudet i forslaget. En vanligste formene for e-handel er altså ikke omfattet av forslaget.

Det er foreslått flere unntak fra forbudet mot å benytte forskjellige alminnelige forretningsvilkår:

  • Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten forbyr den næringsdrivende å selge varer eller tjenester til bestemte kunder eller til bestemte områder.
  • Diskrimineringsforbudene omfatter ikke de minste virksomhetene. Dette er definert ved henvisning til EUs MVA regler som fritar noen virksomheter for MVA.
  • Hvor nasjonal rett i samsvar med EØS-retten krever at selgere av bøker tar forskjellig priser avhengig av hvor kunden holder til.

Det siste diskrimineringsforbudet gjelder kortbaserte betalingsløsninger. Næringsdrivende som tilbyr kundene å benytte bestemte betalingsløsninger pålegges å la alle kunder benytte denne betalingsløsningen. Det kan som hovedregel ikke gjøres forskjell basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende beholder frihet til å velge hva slags betalingsløsninger de ønsker å tilby, men dersom de for eksempel tilbyr betaling med VISA kort kan de ikke begrense dette tilbudet til å gjelde VISA kort fra bestemte stater.

Avtaler som forbyr passivt salg er ugyldige

Diskrimineringsforbudene i forordningen kan komme i konflikt med avtaler den næringsdrivende har med sine leverandører om bare å selge til bestemte geografiske områder. Dersom disse avtalene omfatter passivt salg vil de etter forslaget være ugyldige. Det er nødvendig for å sikre at den næringsdrivende kan opptre i henhold til forordning uten misligholde sine kontraktsrettslige forpliktelser. Etter kommisjonens vurdering er forslaget i samsvar med gjeldende konkurranserettslige regler.

Håndheving og bistand til forbrukere

Forslaget inneholder en plikt for EØS-statene til å utpeke organer som kan håndheve forordningens bestemmelser. Disse organene må gis effektive virkemidler og det skal innføres gebyrer for overtredelse av diskrimineringsforbudene. Håndhevingsorganene skal håndtere saker både fra forbrukere og næringsdrivende kunder.

 

Forslaget innebærer også at det skal utpekes organer som kan bistå forbrukere i tvist med næringsdrivende om bestemmelsene i forordningen. Det skal utarbeides standard klageskjema som forbrukere kan benytte til å fremme saker for håndhevingsorganet.

Dersom det er spørsmål knyttet til høringen, vennligst ta kontakt med underdirektør Jørn Petter Kvamme, postmottak@nfd.dep.no

 

 

Med hilsen                                                                        

Marit Schage Andria (e.f.), fung. avdelingsdirektør

Jørn Petter Kvamme, underdirektør

 

Akademikerne

Bedriftsforbundet

Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE)

Datatilsynet

Den norske advokatforening

Den norske dommerforening

Departementene

Det juridiske fakultet UiB

Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB

Det juridiske fakultet UiO

Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO
Det juridiske fakultet UiT

Forbruker Europa

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forbrukertvistutvalget

Finanstilsynet

Finans Norge

Handelshøyskolen BI

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)

Hovedorganisasjonen Virke

Innovasjon Norge

Konkurransetilsynet

Landsorganisasjonen i Norge

Markedsrådet

Nord universitet

Norges Handelshøyskole

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Oslo Economics

Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Universitetet i Agder

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

 

Til toppen