Forskrift av 24. august 1999 om justering

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

FORSKRIFT AV 24. AUGUST 1999 OM JUSTERING

Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 24. august 1999 med hjemmel i lov av 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt § 50

Kapittel I – Justervesenet - Organisasjon og tjenesteforhold

§ 1.Justervesenets organisasjon
(1) Justervesenet skal være organisert slik at det ivaretar de pålagte oppgavene ved etablering og vedlikehold av nasjonale normaler og justering.

(2) Etaten ledes av Justerdirektøren, som tilsettes av Kongen 1>.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 14

§ 2.Kvalitetssystemet
Justervesenet skal opprette, vedlikeholde og følge et dokumentert kvalitetssystem som sikrer riktig og rettidig utførelse av dets pålagte oppgaver. Kvalitetssystemet fastsettes av Justerdirektøren. Det skal være basert på allment anerkjente europeiske og internasjonale kvalitetssystemstandarder.

§ 3.Tjenestepersonalets spesielle tjenesteplikter
(1) Justervesenets tjenestepersoner skal i utøvelsen av tjenesten rette seg etter de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om mål og vekt og denne forskrift samt de i medhold av disse fastsatte forskrifter, instrukser, kongelige resolusjoner , vedtak mv.

(2) De er ansvarlig for forskriftsmessig og skånsom oppbevaring og bruk av samt tilsyn med alle normaler, apparater, utstyr og måle- og vektredskaper som på tjenestestedene eller under utførelse av tjenestereiser kommer i deres varetekt.

§ 4.Justerdistriktene 1>
(1) Justerkamre holdes i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. De tilhørende distrikter skal dekke hele landet inkludert Svalbard 2>.
(2) Uvesentlige eller midlertidige endringer i distriktenes inndeling foretas av Justervesenet, som holder departementet løpende underrettet.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 17 annet ledd

2 jf. lov av 17. juli 1925 om Svalbard § 3

Kapittel II - Normaler

§ 5.Definisjoner
I denne forskriften menes med:

- Normal: Gjenstand, måleinstrument, referansemateriale eller målesystem som

brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller én eller flere verdier av en målestørrelse som skal brukes som referanse.

- Nasjonal normal: Normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.

- Grunnenhet: Enhet i SI- systemet 1> som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av de andre, dvs. kan ikke defineres kun ved hjelp av andre enheter.

- Avledet enhet: Enhet i SI- systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.

- Sporbarhet: Egenskap til et måleresultat eller til verdien til en normal der resultatet eller verdien kan relateres til kjente referanser, vanligvis til nasjonale eller internasjonale normaler, gjennom en ubrutt kjede av sammenligninger med angitte måleusikkerheter for alle trinn i kjeden.

- Kalibrering: Måleteknisk sammenligning mellom to måleinstrumenter hvorav den ene tjener som referanse..

1 jf. kgl. res.av 10. juni 1977 om måleenheter, fastsatt i medhold av lov om mål og vekt §1, med senere endringer.

§ 6. Ansvar for etablering og vedlikehold av nasjonale normaler
(1) Justervesenet har ansvaret for etablering og vedlikehold av de nasjonale normaler for SI-grunnenhetene masse (kg) og lengde (m).

(2) Videre har Justervesenet ansvar for etablering og vedlikehold av nødvendig sporbarhet til de andre SI- grunnenhetene 1> : elektrisk strøm (A), temperatur (K), lysstyrke (Cd), tid (s) og stoffmengde (mol).

1 jf. forskrift av 10. juni 1977 om måleenheter med senere endringer.

§ 7.Tilgjengelighet av normaler

Justervesenet skal sørge for å ha de nødvendige normaler for å kunne gjennomføre justeringer samt tilfredsstille norske kunders behov for kalibreringer med sporbarhet til internasjonale SI- enheter 1>.

1 jf. Forskrift av 10. juni 1977 om måleenheter med senere endringer.

§ 8. Vedlikehold og oppbevaring av Justervesenets normaler

(1) Kalibreringsintervallene for Justervesenets normaler og instrumenter skal være fastsatt for å kunne sikre tilstrekkelig nøyaktighet og sporbarhet.

(2) De nasjonale normalene skal oppbevares på en betryggende måte og på et egnet sted.

§ 9.Bruk av depotnormaler

Etter søknad kan Justervesenet, når det finner det formålstjenelig, tillate at private eller offentlige bedrifter for egen regning oppretter depoter med normaler til bruk ved justering, forutsatt at bedriften har betryggende oppbevaringsrutiner og tilstrekkelig kompetanse. Justervesenet fastsetter i slike tilfeller de nærmere bestemmelsene.

Kapittel III - Justervesenets adgang til å nærmere fastsette måle- og vektredskapers justerbarhet

§ 10.Vedtak vedrørende måleredskapers justerbarhet og instruksjonsmyndighet mht. gjennomføringen av justeringen.

(1) Justervesenet fastsetter i form av typegodkjenningsvedtak, hvilke typer måle- og vektredskaper som skal kunne justeres 1>, deres tillatelige feilgrenser (toleranser) 2>, maksimums- og minimumsbelastning ved bruk 3>, og hvilke krav de for øvrig skal tilfredsstille 1> . Slike vedtak kan betegnes som "justerbestemmelser". De kan i tillegg til typegodkjenningen inneholde instrukser til Justervesenets tjenestepersoner vedrørende utførelsen av justeringen av den angjeldende typen redskap. Vedtak som opphever typegodkjenninger eller innskrenker redskapers justerbarhet eller bruksområde, kan kun fattes med samtykke fra departementet. I slike tilfeller skal Justervesenet rykke inn varsel i Norsk lysingsblad senest ett år før de trer i kraft 4> .

(2) Justerdirektøren fastsetter de nærmere bestemmelser om utførelse av justeringer.

1. jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 22 og § 23

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 26

3 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 27

4 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 25

§ 11.Forskriftshjemmel
(1) Justervesenet fastsetter i forskrift de tekniske krav som må oppfylles for at grupper av måle- og vektredskap skal kunne typegodkjennes. Slike forskrifter kan betegnes som "tekniske forskrifter". De kan henvise til internasjonale dokumenter. I slike tilfeller skal avvikende krav som skal gjelde i Norge spesifiseres i forskriftsteksten.

(2) Dersom det ikke er fastsatt forskrift om tekniske krav for et godkjenningspliktig redskap, eller det ikke er formålstjenlig å fastsette de tekniske krav i forskrift, fastsettes kravene ved enkeltvedtak.

(3) Når særlige hensyn taler for det, kan Justervesenet i enkelte tilfeller gjøre unntak fra kravene i forskrifter som nevnt i første ledd.

(4) Der hvor ikke spesielle hensyn taler imot det, skal summarisk kunngjøring 1> benyttes >ved kunngjøring av slike forskrifter.

1 jf. Forvaltningsloven § 38 annet ledd.

§ 12.Gjeldende forskrifter mv. - tilgjengelighet for publikum

Justervesenet skal sørge for at de forskrifter samt dokumenter de henviser til og typegodkjenningsvedtak som er fastsatt i medhold av denne forskriften, til enhver tid er allment tilgjengelig. Justervesenet skal på anmodning sende ut kopier av gjeldende bestemmelser, og kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.

Kapittel IV - Om nye redskapstypers godkjenning til justering

§ 13.Søknad om typegodkjenning, offentlig innsyn i typegodkjenningsvedtak
(1) Når en ny type måle- eller vektredskap eller et redskap i ny eller forandret konstruksjon ønskes typegodkjent, må skriftlig søknad sendes til Justervesenet.

(2) Søknaden skal inneholde en beskrivelse av redskapet og være bilagt med en tegning (eller tegninger) av det. Beskrivelsen og tegningene skal være utarbeidet etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justervesenet. Dessuten skal et eksemplar av vedkommende redskap sendes til Justervesenet for undersøkelse.

(3) Redskapet skal framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det. Gjelder søknaden et redskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det sted hvor den i følge søknaden befinner seg, skal undersøkelsen foretas der. Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monteringer og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet forlanger det.
(4) De tegninger og beskrivelser som søkeren har innlevert skal med den begrensning som framgår av femte ledd i denne paragraf, helt eller delvis reproduseres og offentliggjøres i et typegodkjenningsvedtak ("justerbestemmelse") til veiledning for Justervesenets tjenestepersoner og andre interesserte. Kopi av typegodkjenningsvedtak skal på anmodning sendes ut, og Justervesenet kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.
(5) Hvis en søker ønsker at reproduksjonen av de innsendte tegninger ikke blir offentlig tilgjengelig, må dette uttrykkelig nevnes i søknaden. Det må i så fall innleveres en særskilt tegning som inneholder de prinsipielle trekk ved konstruksjonen og som kan offentliggjøres. Denne tegningen må, hvis Justervesenet ser det for nødvendig, ledsages av særskilt beskrivelse.
(6) Etter godkjenning av redskapet til justering besørger Justervesenet, for søkers regning, å framstille de tegninger, illustrasjoner og reproduksjoner som er nødvendige for de publikasjoner som utgis.

§ 14.Fornyet søknad, henleggelse av søknad på grunn av søkers forsømmelse

Når et redskap som er blitt nektet godkjent, senere søkes godkjent på nytt, blir den fornyede søknad å betrakte som en ny søknad. Tilsvarende gjelder for søknader som henlegges på grunn av at søkeren tross anmodning ikke innen en frist av 6 måneder sørger for at redskapet som søkes godkjent kan undersøkes, eller for å skaffe illustrasjoner m.v. til bruk ved framstilling av publikasjonene.

§ 15.Gebyr for typegodkjenning, ikrafttredelse og oppbevaring av godkjenningsdokument

(1) Justervesenet fastsetter de gebyr som skal betales og de kostnader som skal dekkes ved behandling av søknader. Justervesenet har anledning til å fastsette et minimumsgebyr som skal innbetales i forbindelse med innlevering av søknad . Slike gebyr refunderes ikke ved en eventuell avbrytelse av søknadsbehandlingen når årsaken til avbrytelsen ligger hos søkeren. De til enhver tid gjeldende priser for typegodkjenninger holdes tilgjengelig for publikums innsyn på alle justerkamre.

(2) Typegodkjenninger gjelder fra tidspunktet hvor Justervesenet fatter et vedtak om godkjenning.

(3) Brukeren plikter å holde tilgjengelig typegodkjenningsdokumentene for måle- og vektredskaper som er blitt typegodkjent i utlandet, og presentere både godkjennelsespapirer og redskapsbeskrivelser for Justervesenet ved første ettersyn etter at redskapet er tatt i bruk, jf. § 18.

Kapittel V - Revisjonsplikt 1>

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12 og § 32

§ 16.Revisjonsplikt, revisjonsperiode og innskrenket bruksområde
(1) Justerpliktige måle- og vektredskap skal revideres periodisk 1> . Dersom annet ikke er bestemt i henhold til denne paragraf, er revisjonsperioden ett år for væskemålere og tre år for øvrige redskaper.

(2) Følgende typer redskap er unntatt fra revisjonsplikt:

  1. Personvekter
  2. Ikke-automatiske vekter med enkel konstruksjon hvor det ikke er krav til
  3. forutgående typegodkjenning.

  4. Gearolje- og smøreoljemålere med minste tillatte målekvantum opp til og med 0,5

liter.

(3) Justervesenet kan ved forskrift øke revisjonsperioden for grupper av redskaper dersom det er tilstrekkelig dokumentert at økningen er forsvarlig.

(4) Dersom Justervesenet anser det som nødvendig, kan det ved forskrift redusere revisjonsperioden for grupper av redskaper. Slike forskrifter kan kun gis med departementets samtykke.

(5) I de første tre år etter at en ny type redskap er blitt typegodkjent i henhold til § 10, kan Justervesenet fastsette 2 >:

  1. Kortere revisjonsperioder enn de i første ledd fastsatte.
  2. At justeringen skal gjelde på prøve.
  3. Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.
  4. At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder.

(6) Videre kan Justervesenet, når det er nødvendig for bestemte typer redskaper, uten tidsbegrensning fastsette 3> :

a) Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.

b) At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder .

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 24 annet ledd

3 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 23 annet ledd

§ 17.Forfall til revisjon

For justerpliktige måle- og vektredskaper som er undergitt obligatorisk, periodisk revisjon 1> (jf. § 16 første og annet ledd), gjelder følgende om revisjonsperioden:

  1. Redskapet forfaller til revisjon ved Justervesenets ettersyn på stedet, såframt vedkommende tjenesteperson er på ordinær tjenestereise for å foreta serierevisjon og annet ettersyn. Dette gjelder likevel ikke dersom utløpet av redskapets revisjonsfrist (se bokstav c) ligger så langt fram i tiden at bedriften i tråd med Justervesenets rutiner vil få et neste ettersynsbesøk før fristens utløp.
  2. For redskap som blir forprøvet og ikke blir tilbakevist, er justeringen forsatt gyldig inntil Justervesenet kommer til stedet på ekstraordinær seriereise (jf. § 18 første ledd bokstav b).
  3. Rekvirert revisjon: For redskap som ikke er blitt gjenstand for revisjon etter bestemmelsene under bokstav a), skal brukeren begjære revisjon ved revisjonsfristens utløp. Dette tidspunktet fastlegges ut fra revisjonsmerket på redskapet. Når revisjonsmerket har årstallet N og redskapet for eksempel har 3- årlig revisjonsplikt, faller revisjonsfristens utløp sammen med utløpet av kalenderåret N+3.

1 jf.lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12 annet ledd.

§ 18. Ettersyn og tilbakevisning

(1) Justervesenets ettersyn 1 >omfatter all kontroll som utføres på steder hvor justerpliktige måle- og vektredskap er i bruk, blant annet serierevisjon, forprøve og besiktigelse. Om disse gjelder følgende:

  1. Med serierevisjon menes justering av alle revisjonspliktige redskaper på stedet som er forfalt til revisjon.
  2. Forprøve: Redskaper som er forfalt til revisjon, men på grunn av sin størrelse ikke kan justeres under serierevisjon, skal forprøves, dvs. undersøkes så langt det lar seg gjøre med det tilgjengelige utstyret, og gis en foreløpig godkjenning som er gyldig inntil Justervesenet foretar en ekstraordinær seriereise til stedet (jf. § 17 bokstav b).
  3. Besiktigelse: Redskap som ikke er revisjonspliktige (jf. § 16) eller ikke er forfalt til revisjon (jf. § 17) skal kun besiktiges, dvs. undersøkes for synlige feil under ettersynet. Også slike redskap skal tilbakevises dersom det viser seg at de ikke tilfredsstiller gjeldende krav til justerbarhet.

(2) Tilbakevisning: Justervesenet skal tilbakevise redskap som under arbeidet med ettersyn (jf. første ledd) ikke finnes å tilfredsstille forskriftene, dvs. fatte vedtak om at redskapet ikke må brukes videre.

(3) Midlertidig brukstillatelse: Justervesenet kan likevel tillate at tilbakeviste måleredskap midlertidig brukes til justerpliktig formål i inntil én måned dersom de følgende tre betingelser er oppfylt:

  1. Avviket fra de gjeldende krav til målenøyaktighet må ikke være vesentlig.
  2. Redskapet må ikke være forandret eller skadet i en slik grad at det ikke kan justeres.
  3. Brukeren forplikter seg til å sørge for at redskapet blir reparert og til å rekvirere justering innen ovennevnte frist.

1.1.1 (4) På søknad kan Justervesenet forlenge fristen som nevnes i tredje ledd med inntil to måneder. I særlige tilfelle kan Justervesenet innvilge ytterligere forlengelser av fristen.

(5) Dersom redskapet blir reparert og omjustering begjært innenfor fristen som er satt av Justervesenet (jf. tredje og fjerde ledd), kan redskapet brukes til justerpliktig formål inntil det blir justert. Dersom brukeren ikke sørger for at redskapet blir reparert og omjustering begjært innen fristens utløp, må redskapet ikke lenger brukes.

1 jf lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 38 og § 39

Kapittel VI - Merking av undersøkte redskaper

§ 19.Justermerkene

(1) Merkingen skal minst gi informasjon om når redskapet sist ble kontrollert og godkjent av Justervesenet. All merking foretatt av Justervesenet skal inneholde Justervesenets emblem (merke eller logo).

(2) Justervesenet kan gi nærmere instruks om merkenes utforming og anbringelse, samt om bruk av andre merker i spesielle tilfelle. 1>

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 29

§ 20.Merking av tilbakeviste redskaper som skal repareres

(1) I de tilfellene der lov om mål og vekt krever merking og forsegling av tilbakeviste redskaper 1 >(jf. § 18 annet ledd), skal et rødt merke anbringes godt synlig på redskapet, om mulig slik at merket ikke kan fjernes uten at forseglingen brytes. Påtrykket skal inneholde ordet ULOVLIG i godt lesbar skrift.

(2) Dersom Justervesenet finner at et tilbakevist redskap kan brukes midlertidig (jf. § 18 tredje ledd), skal redskapet merkes med et gult merke med påtrykk om at redskapet er gitt en midlertidig brukstillatelse 2>. Tidsrommet skal være angitt på merkingen.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt §§ 33, 39 og 47

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 39, siste ledd

Kapittel VII - Unntak fra justerplikten

§ 21.Salg av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende typer redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav d om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som selges eller holdes til salgs:

  1. Målestokker, linjaler og annet måleverktøy til teknisk bruk.
  2. Skreddermål og målebånd som avviker iøynefallende fra de justerbare mål.
  3. Målebånd av stål på minst 10 meter, inndelte stenger for nivellering og tachymetri samt andre landmålingsinstrumenter.
  4. Måleapparater for vann.
  5. Måleapparater for elektrisitet.
  6. Måleapparater for gass.
  7. Taksametre for kjøretøy.
  8. Kilometertellere på motorkjøretøyer.
  9. Måletanker for brenselolje på minst 1000 liter.
  10. Graderte eller merkede hulmål (målekrus og lignende) som avviker iøynefallende fra de justerbare mål dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  11. Måleglass, byretter, pipetter og liknende apparater til laboratoriebruk.
  12. Måle- og vektredskaper som skal nyttes til analyser i laboratorier og til vitenskapelig bruk dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted. Unntaket omfatter ikke ikke-automatiske vekter som skal benyttes ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier.
  13. Brevvekter og eggvekter.
  14. Husholdningsvekter dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  15. Fjærvekter inntil 20 gram dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  16. Kruttvekter inntil 20 gram.
  17. Personvekter (vekter til veiing av personer) som selges til annet bruk enn på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner. Disse ujusterte vekter må i bruk forsynes med angivelsen Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  18. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn, i den utstrekning redskapen ikke benyttes ved eksport av korn til et annet land som er part i EØS-avtalen.
  19. Måle- og vektredskaper som ikke kan justeres før de er montert på bruksstedet dersom selgeren har forvisset seg om at redskapene er justerbare og sørger for justering så snart de er montert.
  20. Metriske lengdemål hvis konstruksjon iøynefallende avviker fra de som er tillatt til bruk i handel og vandel, samt metriske vedmål.
  21. Febertermometre.
  22. Kvadrantvekter som brukes til bestemmelse av vekten p.r. flateenhet for papir eller papp dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.

§ 22.Unntak i særlige tilfelle

Under særlige omstendigheter kan også andre måle- og vektredskaper selges eller holdes til salgs ujustert forutsatt at selgeren i hvert enkelt tilfelle på forhånd har skaffet seg Justervesenets vedtak om at dette er forsvarlig, og på betingelse av at selgeren overholder de vilkår som Justervesenet fastsetter i vedtaket.

§ 23.Bruk i handel og vandel av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav a om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som brukes i handel og vandel:

  1. Postverkets lengdemål til bruk ved fastsetting av portoen for postpakker.
  2. Klaver med faste eller bevegelige nebb, målebånd av metall eller innvevet metalltråd, målekjeder, målestenger og målestokker som nyttes ved tømmermåling iht. lov om skogbruk og skogsvern av 21. mai 1965 dersom hver måleforenings sjef drar omsorg for at det skjer en effektiv og tilstrekkelig kontroll med riktigheten av de av måleforeningen nyttede måleredskaper. Kontrollen skal skje ved hjelp av justerte kontrollredskaper. Dessuten skal målelagets medlemmer føre daglig kontroll med sine måleredskaper.
  3. Måleredskaper som nyttes ved landmåling dersom redskapenes riktighet kontrolleres av den som utfører landmålingen ved hjelp av justerte redskaper.
  4. Transportkasser med metriske betegnelser for kalk, mørtel og lignende varer i samme prisklasse dersom disse redskapers brukere framviser en av dem innhentet skriftlig erklæring fra Justervesenet om at det samtykker i redskapenes bruk i ujustert stand. De vilkår som måtte være fastsatt i Justervesenets vedtak må overholdes.
  5. Faststående måletanker for brenselolje på minst 1000 liter og tanker som er fastmontert på jernbanevogner.
  6. Måleapparater for vann.
  7. Måleapparater for elektrisitet. Derimot skal normaler og apparater som brukes til kontroll av disse redskaper og som er stasjonært oppstilt på dertil opprettede kontrollstasjoner, være justert. Nærmere forskrifter gis av Justervesenet.
  8. Måleapparater for gass.
  9. Taksametre for kjøretøy.
  10. Kilometertellere for motorkjøretøyer.
  11. Automatiske vekter som nyttes til veiing av sementmasse ved betongfabrikker. Ikke-automatiske vekter som nyttes til samme bruk er derimot justerpliktige.
  12. Automatiske måle- og vektredskaper til framstilling av pakninger dersom målet eller vekten av de framstilte pakninger kontrolleres ved hjelp av justerte måle- eller vektredskaper, som er lovlig anvendbare for de aktuelle pakningsstørrelser og som skal være anbrakt nær det automatiske apparat. Det automatiske apparat skal være forsynt med lett synlig varselskilt om disse betingelser. Vekter, med kapasitet på mer enn 10 kilogram, til framstilling av pakninger av korn og mel er derimot justerpliktige.
  13. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn som Statkorn bruker til å bestemme hektolitermassen på innkjøpt korn.
  14. Telleinnretninger på tellevekter dersom tellevektenes vektsystem er justert etter de gjeldene regler, og hver vekt på et lett synlig sted bærer påskriften: "Telleinnretningen er ikke justert".
  15. Personvekter som ikke brukes på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner dersom disse vekter på et lett synlig sted bærer angivelsen: "Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg".
  16. Utveiningsvekter for biproduktene skummet melk, kjernemelk, grensemelk og myse m.v som nyttes av meieriene til utveiing av produkter som skal returneres til meieriets melkeleverandører.
  17. Vektredskaper i bakerienes arbeidslokaler som bare nyttes til utveiing av deigemner og stoffer for bakingen.
  18. Måleapparater og glass som nyttes ved skjenking og servering av nærings- og nytelsesmidler som melk, saft, øl, vin, brennevin og lignende varer på bevertningssteder.
  19. Metriske vedmål med den innskrenkning som fremgår av § 45 i lov om mål og vekt, og på den betingelse av at både kjøper og selger er enige om å bruke ujusterte mål.
  20. Febertermometre.
  21. Metriske måleredskaper som nyttes ved innenlandsk salg av skurlast og trelast på betingelse av at hver bedrift fører en effektiv kontroll med riktigheten av de nyttede måleredskaper ved hjelp av justerte mål av minst 1 meters lengde, som skal forefinnes i tilstrekkelig antall nær målestedet eller målestedene.

Kapittel VIII - Slutningsbestemmelser

§ 24.Slutningsbestemmelse

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1999. Fra samme dato oppheves forskrift av 24. september 1949 nr. 9197 for Justervesenet.

[ Klikk her og skriv innhold i kapittel 1 ]

VEDLEGG

FORSKRIFT AV 24. AUGUST 1999 OM JUSTERING

Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 24. august 1999 med hjemmel i lov av 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt § 50

Kapittel I – Justervesenet - Organisasjon og tjenesteforhold

§ 1.Justervesenets organisasjon
(1) Justervesenet skal være organisert slik at det ivaretar de pålagte oppgavene ved etablering og vedlikehold av nasjonale normaler og justering.

(2) Etaten ledes av Justerdirektøren, som tilsettes av Kongen 1>.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 14

§ 2.Kvalitetssystemet
Justervesenet skal opprette, vedlikeholde og følge et dokumentert kvalitetssystem som sikrer riktig og rettidig utførelse av dets pålagte oppgaver. Kvalitetssystemet fastsettes av Justerdirektøren. Det skal være basert på allment anerkjente europeiske og internasjonale kvalitetssystemstandarder.

§ 3.Tjenestepersonalets spesielle tjenesteplikter
(1) Justervesenets tjenestepersoner skal i utøvelsen av tjenesten rette seg etter de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om mål og vekt og denne forskrift samt de i medhold av disse fastsatte forskrifter, instrukser, kongelige resolusjoner , vedtak mv.

(2) De er ansvarlig for forskriftsmessig og skånsom oppbevaring og bruk av samt tilsyn med alle normaler, apparater, utstyr og måle- og vektredskaper som på tjenestestedene eller under utførelse av tjenestereiser kommer i deres varetekt.

§ 4.Justerdistriktene 1>
(1) Justerkamre holdes i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. De tilhørende distrikter skal dekke hele landet inkludert Svalbard 2>.
(2) Uvesentlige eller midlertidige endringer i distriktenes inndeling foretas av Justervesenet, som holder departementet løpende underrettet.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 17 annet ledd

2 jf. lov av 17. juli 1925 om Svalbard § 3

Kapittel II - Normaler

§ 5.Definisjoner
I denne forskriften menes med:

- Normal: Gjenstand, måleinstrument, referansemateriale eller målesystem som

brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller én eller flere verdier av en målestørrelse som skal brukes som referanse.

- Nasjonal normal: Normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.

- Grunnenhet: Enhet i SI- systemet 1> som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av de andre, dvs. kan ikke defineres kun ved hjelp av andre enheter.

- Avledet enhet: Enhet i SI- systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.

- Sporbarhet: Egenskap til et måleresultat eller til verdien til en normal der resultatet eller verdien kan relateres til kjente referanser, vanligvis til nasjonale eller internasjonale normaler, gjennom en ubrutt kjede av sammenligninger med angitte måleusikkerheter for alle trinn i kjeden.

- Kalibrering: Måleteknisk sammenligning mellom to måleinstrumenter hvorav den ene tjener som referanse..

1 jf. kgl. res.av 10. juni 1977 om måleenheter, fastsatt i medhold av lov om mål og vekt §1, med senere endringer.

§ 6. Ansvar for etablering og vedlikehold av nasjonale normaler
(1) Justervesenet har ansvaret for etablering og vedlikehold av de nasjonale normaler for SI-grunnenhetene masse (kg) og lengde (m).

(2) Videre har Justervesenet ansvar for etablering og vedlikehold av nødvendig sporbarhet til de andre SI- grunnenhetene 1> : elektrisk strøm (A), temperatur (K), lysstyrke (Cd), tid (s) og stoffmengde (mol).

1 jf. forskrift av 10. juni 1977 om måleenheter med senere endringer.

§ 7.Tilgjengelighet av normaler

Justervesenet skal sørge for å ha de nødvendige normaler for å kunne gjennomføre justeringer samt tilfredsstille norske kunders behov for kalibreringer med sporbarhet til internasjonale SI- enheter 1>.

1 jf. Forskrift av 10. juni 1977 om måleenheter med senere endringer.

§ 8. Vedlikehold og oppbevaring av Justervesenets normaler

(1) Kalibreringsintervallene for Justervesenets normaler og instrumenter skal være fastsatt for å kunne sikre tilstrekkelig nøyaktighet og sporbarhet.

(2) De nasjonale normalene skal oppbevares på en betryggende måte og på et egnet sted.

§ 9.Bruk av depotnormaler

Etter søknad kan Justervesenet, når det finner det formålstjenelig, tillate at private eller offentlige bedrifter for egen regning oppretter depoter med normaler til bruk ved justering, forutsatt at bedriften har betryggende oppbevaringsrutiner og tilstrekkelig kompetanse. Justervesenet fastsetter i slike tilfeller de nærmere bestemmelsene.

Kapittel III - Justervesenets adgang til å nærmere fastsette måle- og vektredskapers justerbarhet

§ 10.Vedtak vedrørende måleredskapers justerbarhet og instruksjonsmyndighet mht. gjennomføringen av justeringen.

(1) Justervesenet fastsetter i form av typegodkjenningsvedtak, hvilke typer måle- og vektredskaper som skal kunne justeres 1>, deres tillatelige feilgrenser (toleranser) 2>, maksimums- og minimumsbelastning ved bruk 3>, og hvilke krav de for øvrig skal tilfredsstille 1> . Slike vedtak kan betegnes som "justerbestemmelser". De kan i tillegg til typegodkjenningen inneholde instrukser til Justervesenets tjenestepersoner vedrørende utførelsen av justeringen av den angjeldende typen redskap. Vedtak som opphever typegodkjenninger eller innskrenker redskapers justerbarhet eller bruksområde, kan kun fattes med samtykke fra departementet. I slike tilfeller skal Justervesenet rykke inn varsel i Norsk lysingsblad senest ett år før de trer i kraft 4> .

(2) Justerdirektøren fastsetter de nærmere bestemmelser om utførelse av justeringer.

1. jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 22 og § 23

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 26

3 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 27

4 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 25

§ 11.Forskriftshjemmel
(1) Justervesenet fastsetter i forskrift de tekniske krav som må oppfylles for at grupper av måle- og vektredskap skal kunne typegodkjennes. Slike forskrifter kan betegnes som "tekniske forskrifter". De kan henvise til internasjonale dokumenter. I slike tilfeller skal avvikende krav som skal gjelde i Norge spesifiseres i forskriftsteksten.

(2) Dersom det ikke er fastsatt forskrift om tekniske krav for et godkjenningspliktig redskap, eller det ikke er formålstjenlig å fastsette de tekniske krav i forskrift, fastsettes kravene ved enkeltvedtak.

(3) Når særlige hensyn taler for det, kan Justervesenet i enkelte tilfeller gjøre unntak fra kravene i forskrifter som nevnt i første ledd.

(4) Der hvor ikke spesielle hensyn taler imot det, skal summarisk kunngjøring 1> benyttes >ved kunngjøring av slike forskrifter.

1 jf. Forvaltningsloven § 38 annet ledd.

§ 12.Gjeldende forskrifter mv. - tilgjengelighet for publikum

Justervesenet skal sørge for at de forskrifter samt dokumenter de henviser til og typegodkjenningsvedtak som er fastsatt i medhold av denne forskriften, til enhver tid er allment tilgjengelig. Justervesenet skal på anmodning sende ut kopier av gjeldende bestemmelser, og kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.

Kapittel IV - Om nye redskapstypers godkjenning til justering

§ 13.Søknad om typegodkjenning, offentlig innsyn i typegodkjenningsvedtak
(1) Når en ny type måle- eller vektredskap eller et redskap i ny eller forandret konstruksjon ønskes typegodkjent, må skriftlig søknad sendes til Justervesenet.

(2) Søknaden skal inneholde en beskrivelse av redskapet og være bilagt med en tegning (eller tegninger) av det. Beskrivelsen og tegningene skal være utarbeidet etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justervesenet. Dessuten skal et eksemplar av vedkommende redskap sendes til Justervesenet for undersøkelse.

(3) Redskapet skal framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det. Gjelder søknaden et redskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det sted hvor den i følge søknaden befinner seg, skal undersøkelsen foretas der. Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monteringer og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet forlanger det.
(4) De tegninger og beskrivelser som søkeren har innlevert skal med den begrensning som framgår av femte ledd i denne paragraf, helt eller delvis reproduseres og offentliggjøres i et typegodkjenningsvedtak ("justerbestemmelse") til veiledning for Justervesenets tjenestepersoner og andre interesserte. Kopi av typegodkjenningsvedtak skal på anmodning sendes ut, og Justervesenet kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.
(5) Hvis en søker ønsker at reproduksjonen av de innsendte tegninger ikke blir offentlig tilgjengelig, må dette uttrykkelig nevnes i søknaden. Det må i så fall innleveres en særskilt tegning som inneholder de prinsipielle trekk ved konstruksjonen og som kan offentliggjøres. Denne tegningen må, hvis Justervesenet ser det for nødvendig, ledsages av særskilt beskrivelse.
(6) Etter godkjenning av redskapet til justering besørger Justervesenet, for søkers regning, å framstille de tegninger, illustrasjoner og reproduksjoner som er nødvendige for de publikasjoner som utgis.

§ 14.Fornyet søknad, henleggelse av søknad på grunn av søkers forsømmelse

Når et redskap som er blitt nektet godkjent, senere søkes godkjent på nytt, blir den fornyede søknad å betrakte som en ny søknad. Tilsvarende gjelder for søknader som henlegges på grunn av at søkeren tross anmodning ikke innen en frist av 6 måneder sørger for at redskapet som søkes godkjent kan undersøkes, eller for å skaffe illustrasjoner m.v. til bruk ved framstilling av publikasjonene.

§ 15.Gebyr for typegodkjenning, ikrafttredelse og oppbevaring av godkjenningsdokument

(1) Justervesenet fastsetter de gebyr som skal betales og de kostnader som skal dekkes ved behandling av søknader. Justervesenet har anledning til å fastsette et minimumsgebyr som skal innbetales i forbindelse med innlevering av søknad . Slike gebyr refunderes ikke ved en eventuell avbrytelse av søknadsbehandlingen når årsaken til avbrytelsen ligger hos søkeren. De til enhver tid gjeldende priser for typegodkjenninger holdes tilgjengelig for publikums innsyn på alle justerkamre.

(2) Typegodkjenninger gjelder fra tidspunktet hvor Justervesenet fatter et vedtak om godkjenning.

(3) Brukeren plikter å holde tilgjengelig typegodkjenningsdokumentene for måle- og vektredskaper som er blitt typegodkjent i utlandet, og presentere både godkjennelsespapirer og redskapsbeskrivelser for Justervesenet ved første ettersyn etter at redskapet er tatt i bruk, jf. § 18.

Kapittel V - Revisjonsplikt 1>

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12 og § 32

§ 16.Revisjonsplikt, revisjonsperiode og innskrenket bruksområde
(1) Justerpliktige måle- og vektredskap skal revideres periodisk 1> . Dersom annet ikke er bestemt i henhold til denne paragraf, er revisjonsperioden ett år for væskemålere og tre år for øvrige redskaper.

(2) Følgende typer redskap er unntatt fra revisjonsplikt:

  1. Personvekter
  2. Ikke-automatiske vekter med enkel konstruksjon hvor det ikke er krav til
  3. forutgående typegodkjenning.

  4. Gearolje- og smøreoljemålere med minste tillatte målekvantum opp til og med 0,5

liter.

(3) Justervesenet kan ved forskrift øke revisjonsperioden for grupper av redskaper dersom det er tilstrekkelig dokumentert at økningen er forsvarlig.

(4) Dersom Justervesenet anser det som nødvendig, kan det ved forskrift redusere revisjonsperioden for grupper av redskaper. Slike forskrifter kan kun gis med departementets samtykke.

(5) I de første tre år etter at en ny type redskap er blitt typegodkjent i henhold til § 10, kan Justervesenet fastsette 2 >:

  1. Kortere revisjonsperioder enn de i første ledd fastsatte.
  2. At justeringen skal gjelde på prøve.
  3. Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.
  4. At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder.

(6) Videre kan Justervesenet, når det er nødvendig for bestemte typer redskaper, uten tidsbegrensning fastsette 3> :

a) Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.

b) At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder .

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 24 annet ledd

3 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 23 annet ledd

§ 17.Forfall til revisjon

For justerpliktige måle- og vektredskaper som er undergitt obligatorisk, periodisk revisjon 1> (jf. § 16 første og annet ledd), gjelder følgende om revisjonsperioden:

  1. Redskapet forfaller til revisjon ved Justervesenets ettersyn på stedet, såframt vedkommende tjenesteperson er på ordinær tjenestereise for å foreta serierevisjon og annet ettersyn. Dette gjelder likevel ikke dersom utløpet av redskapets revisjonsfrist (se bokstav c) ligger så langt fram i tiden at bedriften i tråd med Justervesenets rutiner vil få et neste ettersynsbesøk før fristens utløp.
  2. For redskap som blir forprøvet og ikke blir tilbakevist, er justeringen forsatt gyldig inntil Justervesenet kommer til stedet på ekstraordinær seriereise (jf. § 18 første ledd bokstav b).
  3. Rekvirert revisjon: For redskap som ikke er blitt gjenstand for revisjon etter bestemmelsene under bokstav a), skal brukeren begjære revisjon ved revisjonsfristens utløp. Dette tidspunktet fastlegges ut fra revisjonsmerket på redskapet. Når revisjonsmerket har årstallet N og redskapet for eksempel har 3- årlig revisjonsplikt, faller revisjonsfristens utløp sammen med utløpet av kalenderåret N+3.

1 jf.lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 12 annet ledd.

§ 18. Ettersyn og tilbakevisning

(1) Justervesenets ettersyn 1 >omfatter all kontroll som utføres på steder hvor justerpliktige måle- og vektredskap er i bruk, blant annet serierevisjon, forprøve og besiktigelse. Om disse gjelder følgende:

  1. Med serierevisjon menes justering av alle revisjonspliktige redskaper på stedet som er forfalt til revisjon.
  2. Forprøve: Redskaper som er forfalt til revisjon, men på grunn av sin størrelse ikke kan justeres under serierevisjon, skal forprøves, dvs. undersøkes så langt det lar seg gjøre med det tilgjengelige utstyret, og gis en foreløpig godkjenning som er gyldig inntil Justervesenet foretar en ekstraordinær seriereise til stedet (jf. § 17 bokstav b).
  3. Besiktigelse: Redskap som ikke er revisjonspliktige (jf. § 16) eller ikke er forfalt til revisjon (jf. § 17) skal kun besiktiges, dvs. undersøkes for synlige feil under ettersynet. Også slike redskap skal tilbakevises dersom det viser seg at de ikke tilfredsstiller gjeldende krav til justerbarhet.

(2) Tilbakevisning: Justervesenet skal tilbakevise redskap som under arbeidet med ettersyn (jf. første ledd) ikke finnes å tilfredsstille forskriftene, dvs. fatte vedtak om at redskapet ikke må brukes videre.

(3) Midlertidig brukstillatelse: Justervesenet kan likevel tillate at tilbakeviste måleredskap midlertidig brukes til justerpliktig formål i inntil én måned dersom de følgende tre betingelser er oppfylt:

  1. Avviket fra de gjeldende krav til målenøyaktighet må ikke være vesentlig.
  2. Redskapet må ikke være forandret eller skadet i en slik grad at det ikke kan justeres.
  3. Brukeren forplikter seg til å sørge for at redskapet blir reparert og til å rekvirere justering innen ovennevnte frist.

1.1.1 (4) På søknad kan Justervesenet forlenge fristen som nevnes i tredje ledd med inntil to måneder. I særlige tilfelle kan Justervesenet innvilge ytterligere forlengelser av fristen.

(5) Dersom redskapet blir reparert og omjustering begjært innenfor fristen som er satt av Justervesenet (jf. tredje og fjerde ledd), kan redskapet brukes til justerpliktig formål inntil det blir justert. Dersom brukeren ikke sørger for at redskapet blir reparert og omjustering begjært innen fristens utløp, må redskapet ikke lenger brukes.

1 jf lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 38 og § 39

Kapittel VI - Merking av undersøkte redskaper

§ 19.Justermerkene

(1) Merkingen skal minst gi informasjon om når redskapet sist ble kontrollert og godkjent av Justervesenet. All merking foretatt av Justervesenet skal inneholde Justervesenets emblem (merke eller logo).

(2) Justervesenet kan gi nærmere instruks om merkenes utforming og anbringelse, samt om bruk av andre merker i spesielle tilfelle. 1>

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 29

§ 20.Merking av tilbakeviste redskaper som skal repareres

(1) I de tilfellene der lov om mål og vekt krever merking og forsegling av tilbakeviste redskaper 1 >(jf. § 18 annet ledd), skal et rødt merke anbringes godt synlig på redskapet, om mulig slik at merket ikke kan fjernes uten at forseglingen brytes. Påtrykket skal inneholde ordet ULOVLIG i godt lesbar skrift.

(2) Dersom Justervesenet finner at et tilbakevist redskap kan brukes midlertidig (jf. § 18 tredje ledd), skal redskapet merkes med et gult merke med påtrykk om at redskapet er gitt en midlertidig brukstillatelse 2>. Tidsrommet skal være angitt på merkingen.

1 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt §§ 33, 39 og 47

2 jf. lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt § 39, siste ledd

Kapittel VII - Unntak fra justerplikten

§ 21.Salg av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende typer redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav d om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som selges eller holdes til salgs:

  1. Målestokker, linjaler og annet måleverktøy til teknisk bruk.
  2. Skreddermål og målebånd som avviker iøynefallende fra de justerbare mål.
  3. Målebånd av stål på minst 10 meter, inndelte stenger for nivellering og tachymetri samt andre landmålingsinstrumenter.
  4. Måleapparater for vann.
  5. Måleapparater for elektrisitet.
  6. Måleapparater for gass.
  7. Taksametre for kjøretøy.
  8. Kilometertellere på motorkjøretøyer.
  9. Måletanker for brenselolje på minst 1000 liter.
  10. Graderte eller merkede hulmål (målekrus og lignende) som avviker iøynefallende fra de justerbare mål dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  11. Måleglass, byretter, pipetter og liknende apparater til laboratoriebruk.
  12. Måle- og vektredskaper som skal nyttes til analyser i laboratorier og til vitenskapelig bruk dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted. Unntaket omfatter ikke ikke-automatiske vekter som skal benyttes ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier.
  13. Brevvekter og eggvekter.
  14. Husholdningsvekter dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  15. Fjærvekter inntil 20 gram dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  16. Kruttvekter inntil 20 gram.
  17. Personvekter (vekter til veiing av personer) som selges til annet bruk enn på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner. Disse ujusterte vekter må i bruk forsynes med angivelsen Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
  18. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn, i den utstrekning redskapen ikke benyttes ved eksport av korn til et annet land som er part i EØS-avtalen.
  19. Måle- og vektredskaper som ikke kan justeres før de er montert på bruksstedet dersom selgeren har forvisset seg om at redskapene er justerbare og sørger for justering så snart de er montert.
  20. Metriske lengdemål hvis konstruksjon iøynefallende avviker fra de som er tillatt til bruk i handel og vandel, samt metriske vedmål.
  21. Febertermometre.
  22. Kvadrantvekter som brukes til bestemmelse av vekten p.r. flateenhet for papir eller papp dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.

§ 22.Unntak i særlige tilfelle

Under særlige omstendigheter kan også andre måle- og vektredskaper selges eller holdes til salgs ujustert forutsatt at selgeren i hvert enkelt tilfelle på forhånd har skaffet seg Justervesenets vedtak om at dette er forsvarlig, og på betingelse av at selgeren overholder de vilkår som Justervesenet fastsetter i vedtaket.

§ 23.Bruk i handel og vandel av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav a om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som brukes i handel og vandel:

  1. Postverkets lengdemål til bruk ved fastsetting av portoen for postpakker.
  2. Klaver med faste eller bevegelige nebb, målebånd av metall eller innvevet metalltråd, målekjeder, målestenger og målestokker som nyttes ved tømmermåling iht. lov om skogbruk og skogsvern av 21. mai 1965 dersom hver måleforenings sjef drar omsorg for at det skjer en effektiv og tilstrekkelig kontroll med riktigheten av de av måleforeningen nyttede måleredskaper. Kontrollen skal skje ved hjelp av justerte kontrollredskaper. Dessuten skal målelagets medlemmer føre daglig kontroll med sine måleredskaper.
  3. Måleredskaper som nyttes ved landmåling dersom redskapenes riktighet kontrolleres av den som utfører landmålingen ved hjelp av justerte redskaper.
  4. Transportkasser med metriske betegnelser for kalk, mørtel og lignende varer i samme prisklasse dersom disse redskapers brukere framviser en av dem innhentet skriftlig erklæring fra Justervesenet om at det samtykker i redskapenes bruk i ujustert stand. De vilkår som måtte være fastsatt i Justervesenets vedtak må overholdes.
  5. Faststående måletanker for brenselolje på minst 1000 liter og tanker som er fastmontert på jernbanevogner.
  6. Måleapparater for vann.
  7. Måleapparater for elektrisitet. Derimot skal normaler og apparater som brukes til kontroll av disse redskaper og som er stasjonært oppstilt på dertil opprettede kontrollstasjoner, være justert. Nærmere forskrifter gis av Justervesenet.
  8. Måleapparater for gass.
  9. Taksametre for kjøretøy.
  10. Kilometertellere for motorkjøretøyer.
  11. Automatiske vekter som nyttes til veiing av sementmasse ved betongfabrikker. Ikke-automatiske vekter som nyttes til samme bruk er derimot justerpliktige.
  12. Automatiske måle- og vektredskaper til framstilling av pakninger dersom målet eller vekten av de framstilte pakninger kontrolleres ved hjelp av justerte måle- eller vektredskaper, som er lovlig anvendbare for de aktuelle pakningsstørrelser og som skal være anbrakt nær det automatiske apparat. Det automatiske apparat skal være forsynt med lett synlig varselskilt om disse betingelser. Vekter, med kapasitet på mer enn 10 kilogram, til framstilling av pakninger av korn og mel er derimot justerpliktige.
  13. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn som Statkorn bruker til å bestemme hektolitermassen på innkjøpt korn.
  14. Telleinnretninger på tellevekter dersom tellevektenes vektsystem er justert etter de gjeldene regler, og hver vekt på et lett synlig sted bærer påskriften: "Telleinnretningen er ikke justert".
  15. Personvekter som ikke brukes på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner dersom disse vekter på et lett synlig sted bærer angivelsen: "Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg".
  16. Utveiningsvekter for biproduktene skummet melk, kjernemelk, grensemelk og myse m.v som nyttes av meieriene til utveiing av produkter som skal returneres til meieriets melkeleverandører.
  17. Vektredskaper i bakerienes arbeidslokaler som bare nyttes til utveiing av deigemner og stoffer for bakingen.
  18. Måleapparater og glass som nyttes ved skjenking og servering av nærings- og nytelsesmidler som melk, saft, øl, vin, brennevin og lignende varer på bevertningssteder.
  19. Metriske vedmål med den innskrenkning som fremgår av § 45 i lov om mål og vekt, og på den betingelse av at både kjøper og selger er enige om å bruke ujusterte mål.
  20. Febertermometre.
  21. Metriske måleredskaper som nyttes ved innenlandsk salg av skurlast og trelast på betingelse av at hver bedrift fører en effektiv kontroll med riktigheten av de nyttede måleredskaper ved hjelp av justerte mål av minst 1 meters lengde, som skal forefinnes i tilstrekkelig antall nær målestedet eller målestedene.

Kapittel VIII - Slutningsbestemmelser

§ 24.Slutningsbestemmelse

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1999. Fra samme dato oppheves forskrift av 24. september 1949 nr. 9197 for Justervesenet.